Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #1 Skrevet 18. desember 2016 Beklager mange innlegg om dette i det siste. Har bare ingen venner jeg kan spørre om råd Osv. Jeg får inntrykk av at dere synes det er ok at han truer med brudd så lenge han har det dårlig i forholdet? Han er ulykkelig...jeg bare føler meg så misforstått. Han valgte å få et barn til med meg. Han har for ikke lenge siden sagt at han elsker meg og familien vår sammen. Han ødelegger så mye med å slenge ut at han ikke synes vi skal være sammen... han sa det fremfor vår 5 åring... hvorfor? Fordi han var irritert for noe jeg sa? Fordi jeg har lagt meg tidlig hver kveld for å orke hverdagen. Fordi lite søvn har gjort meg hårsår og tidvis kvass mot han? Fordi jeg av og til sier dumme ting litt for fort? Hvem gjør ikke det av og til...? Vi har hatt lite sex. Nettop pga tretthet og ganske ny baby. Det skal liksom ikke mer til. Forholdet vårt tåler ikke mer i hans øyne. JEG er feilen. Jeg kan ikke kommunisere. Når jeg prøver å kommunisere ender det med krangel pga han ikke vil forstå når jeg forklarer hvorfor jeg feks ble lei meg/sint over noe. Vi har bygget en familie. TO barn. En Ny!! Hvorfor må ha bryte alt ned med disse ordnene? Hvorfor kan ikke forholdet tåle det? Jeg var redd dette skulle skje. Det har skjedd før...så får det bedre. Jeg elsker denne mannen. Virkelig! For et par uker siden var jeg så lykkelig. Endelig kunne jeg ta igjen det "tapte" fra tiden med usikkerhet når jeg var i perm med første barn. Endelig skal jeg få nyte permisjon og babyen min uten å være lei meg pga han. Tenke på at det kanskje ikke er oss. At han ikke elsker meg. Jeg har grått i hele natt. Ikke sovet og nå er det opp med baby. Vakre nydelige fjeset som bare gliser og er glad. Hvorfor fortjener jeg dette? Jeg vil bare nyte babyen og være lykkelig. Trodde jeg skulle få det, denne gang:( beklager syte innlegg. Dere er nok lei av å lese. Forventer ikke svar. Måtte bare få ut tanker. Føler meg så deprimert.. ønsker KUN å få feile, være svak og dårlig... men allikevel føle meg trygg, elsket... familie. Anonymous poster hash: 6121b...691
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #2 Skrevet 18. desember 2016 Han er jo psykopat i ordets rette forstand. Jeg er selv sammen med en slik en, helt jævlig, vet aldri hva morgendagen bringer. Hvis det er mulig kan kanskje moderator sette oss i kontakt med hverandre? Anonymous poster hash: bdd3b...3e1
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #3 Skrevet 18. desember 2016 Om han er ulykkelig eller ei så er det ikke greit å true. Det er aldri greit å true sin partner uansett hva det er om. Jeg vil anbefale parterapi. - og nei, selvfølgelig er alt ikke din feil. Man er to i et parforhold. Begge må ta ansvar om det skal bli bra. Anonymous poster hash: c12fd...5c0
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #4 Skrevet 18. desember 2016 Send dette du har skrevet i en mail til ham og si han får ta en avgjørelse. Enten gå fra deg eller ALDRI komme med slike trusler igjen. Det ødelegger deg jo. Anonymous poster hash: 59b25...316
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #5 Skrevet 18. desember 2016 Det kan umulig være noen som synes hans oppførsel er grei, i såfall må det være folk som har samme problematiske adferd og som ikke evner å føle medmenneskelighet. Jeg har vært deg hi, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg fikk skylden for problemer som jeg ikke hadde laget. Jeg startet nok 5 prosent av kranglene med min eksmann, men i 100 % av tilfellene måtte jeg krype for han for å få avsluttet krangelen og på en eller annen måte oppnå en overfladisk ro i hjemmet igjen. Jeg har fått så mye kjeft, så mye beskyldninger, så mange trusler om brudd at jeg til slutt trodde alt var min skyld. Til og med under fødselen fikk jeg kjeft og trusler, og jordmor heiv min eksmann ut av fødestuen til slutt. Det her pågikk i ni år før jeg ikke orket mer og brøt, da ble det behov for hjelp av politi mange ganger og advokater har vært inne i forhold til barnet i over syv år. Etter 3 rettsaker (han har anket to ganger), er han tilkjent kun dagsamvær med barnet en gang hver fjortende dag under oppsyn, og barnet har det rimelig bra da hun ikke ønsker samvær i det hele tatt. Jeg har klart å etablere et nytt liv, men får nesten daglig fortsatt sms eller tlf med beskyldninger og trusler om at han skal ta livet av meg. Det er kanskje ikke slik din mann er hi, men han er ikke snill mot deg og mangler empati. Han kommer sannsynligvis ikke til å bli bedre da dette er egenskaper han er født med. Så hi, tenk nøye gjennom hva du vil med livet ditt og livet til dine barn. Skilsmisse skal man ikke ta lett på, men noen ganger er det nødvendig for å etablere et normalt liv. Anonymous poster hash: 1fb27...39f
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #6 Skrevet 18. desember 2016 Neste gang han truer med brudd, tar du han på ordet. Finn fram bagen hans og be han ta valget. Enten pakker han og drar ellers slutter han med truslene sine. Så lenge du ikke responderer på truslene hans kommer han til å fortsette. Anonymous poster hash: 38b98...dff
*Miss Marple* Skrevet 18. desember 2016 #7 Skrevet 18. desember 2016 Han truer med brudd fordi det er en måte han kan kontrollere deg på. Han vet at du er livredd for at han skal gå, og jeg er ganske sikker på at han hadde fått sjokk og blitt livredd om du tok han på ordet. Prøv om du neste gang kan klare å si rolig at hvis det er det han vil, får han bare flytte. Jeg vet at det kan være skummelt, for det kan jo skje at han faktisk gjør det. Men sjansen er stor for at han trekker seg og 'ikke mente det'. Og om han gjennomfører det, er det tross alt bedre i det lange løp. Det er ikke bra sånn som dere har det nå. Du blir helt nedkjørt og han er ikke snill med deg! Lykke til.
Mrs Smith Skrevet 18. desember 2016 #8 Skrevet 18. desember 2016 Skrev svar til deg i det andre innlegget, vet ikke om du leste det. Gidder ikke skrive på nytt
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #9 Skrevet 18. desember 2016 Skrev svar til deg i det andre innlegget, vet ikke om du leste det. Gidder ikke skrive på nytt Jo leste alt. Takk for svar. Måtte bare tømme meg for litt tanker etter en natt med bare gråt og negative tanker. Tenker over alt dere skriver.. er bare så utrolig vanskelig når han er så frem og tilbake...hi Anonymous poster hash: 6121b...691
Mrs Smith Skrevet 18. desember 2016 #10 Skrevet 18. desember 2016 Jo leste alt. Takk for svar. Måtte bare tømme meg for litt tanker etter en natt med bare gråt og negative tanker. Tenker over alt dere skriver.. er bare så utrolig vanskelig når han er så frem og tilbake...hi Anonymous poster hash: 6121b...691 Det skjønner jeg du har behov for. Kom deg bort fra denne mannen , du ser hva han gjør med deg. Klem
Gjest Pusikatt Skrevet 18. desember 2016 #11 Skrevet 18. desember 2016 Vet du hva. Du ønsker forandring. Nå. Men han kan desverre ikke gi deg den forandringen. La ham gå, begynn på nytt igjen for deg selv. Etterhvert dukker det opp en mann som verdsetter deg akkurat slik du er. Hærregud jeg har vært der du er, og kan garantere deg at gresset ER virkelig grønnere på andre siden.
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #12 Skrevet 18. desember 2016 Been there , done that . Min x er psykopat og full av hersketeknikk. Høres ut som mannen din også er det. Jeg var knust når min x gikk fra meg . Nå står jeg fjellstøtt og har det bedre en noen gang . Og ser så godt hvor uverdig livet mitt sammen med han var . Hvor jævlig han behandlet meg. Klarte ikke se det klart når vi var sammen Anonymous poster hash: 0e576...022
Ophiophagus Hannah Skrevet 18. desember 2016 #13 Skrevet 18. desember 2016 Jeg er veldig enig i det Miss Marple skrev; ganske sikker på at dette er en kontrollmekanisme fra hans side. Han bruker det nok mot deg fordi han vet at det sårer deg og han vet at han kan bruke det mot deg. Hvis du virkelig vil være sammen med han, må du sette en stopper for det. Jeg tenker det samme som Marple. Neste gang han truer, så tar du mot til deg og sier at det er greit, hvis det er det han virkelig vil, så kan han dra. Mest sannsynlig så drar han ikke. Men da har du tatt fra han muligheten til å true med dette.
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2016 #14 Skrevet 18. desember 2016 Leste forrige tråden din, og kan ikke huske at noen mente du måtte finne deg i det om han hadde det dårlig i forholdet. I min hukommelse svarte alle/de fleste at du lever i et destruktivt forhold. Mulig jeg ikke husker alt altså, men poenget mitt er at det virker som du har lest og tatt til deg kun det som støtter mannen din. Ikke det som støtter deg. Og det vil jeg si er ganske så symptomatisk for kvinner som lever under terror. Hva vil du med livet ditt? Hvordan mann vil du ha? Orker du å leve slik du gjør nå? Hvor vil du være og hva vil du gjøre om ti år? Finn noen svar på disse spørsmålene, eventuelt hvordan du skal komme deg dit. Mitt råd er å komme deg bort fra denne mannen. Men det er lett for meg å si, og det er du som kjenner helheten - men jeg vil gjerne fortelle deg om mitt forhold med min samboer: Vi elsker hverandre og stoler på hverandre. Vi tørr å være svake foran hverandre og gjøre feil. Når en av oss gjør en feil så støtter vi og forstår hverandre. Om en av oss har en dårlig dag og er kvass, så sier vi ifra også prøver vi å gå varsomt, eventuelt beklager om vi kjefter uten grunn. Om vi har problemer så snakker vi sammen, om ikke annet enn å få lufta tanker. Vi sier daglig til hverandre at vi elsker hverandre og vi er glade for at vi traff hverandre. Hvordan vi gleder oss til resten av livet sammen. Nå er nødvendigvis ikke mitt forhold noe å kopiere, men jeg trur vi har mye sunt på gang. Og grunnen til at jeg skriver dette er for å gi deg litt sammenligningsgrunnlag for hvordan ting kanskje kan være. Det kan være trygt og godt. Det kan være stabilt. Anonymous poster hash: e1531...1a9
Mrs Smith Skrevet 18. desember 2016 #15 Skrevet 18. desember 2016 Leste forrige tråden din, og kan ikke huske at noen mente du måtte finne deg i det om han hadde det dårlig i forholdet. I min hukommelse svarte alle/de fleste at du lever i et destruktivt forhold. Mulig jeg ikke husker alt altså, men poenget mitt er at det virker som du har lest og tatt til deg kun det som støtter mannen din. Ikke det som støtter deg. Og det vil jeg si er ganske så symptomatisk for kvinner som lever under terror. Hva vil du med livet ditt? Hvordan mann vil du ha? Orker du å leve slik du gjør nå? Hvor vil du være og hva vil du gjøre om ti år? Finn noen svar på disse spørsmålene, eventuelt hvordan du skal komme deg dit. Mitt råd er å komme deg bort fra denne mannen. Men det er lett for meg å si, og det er du som kjenner helheten - men jeg vil gjerne fortelle deg om mitt forhold med min samboer: Vi elsker hverandre og stoler på hverandre. Vi tørr å være svake foran hverandre og gjøre feil. Når en av oss gjør en feil så støtter vi og forstår hverandre. Om en av oss har en dårlig dag og er kvass, så sier vi ifra også prøver vi å gå varsomt, eventuelt beklager om vi kjefter uten grunn. Om vi har problemer så snakker vi sammen, om ikke annet enn å få lufta tanker. Vi sier daglig til hverandre at vi elsker hverandre og vi er glade for at vi traff hverandre. Hvordan vi gleder oss til resten av livet sammen. Nå er nødvendigvis ikke mitt forhold noe å kopiere, men jeg trur vi har mye sunt på gang. Og grunnen til at jeg skriver dette er for å gi deg litt sammenligningsgrunnlag for hvordan ting kanskje kan være. Det kan være trygt og godt. Det kan være stabilt. Anonymous poster hash: e1531...1a9 Likes var ved svar som støttet Fvk og å jobbe med forholdet, regner med de var fra Hi. Men det er normalt, hi er sikkert forvirret og greier ikke å se at denne mannen kontrollerer og psyker henne ned. Ellers flott svar di gir.
Mrs Smith Skrevet 18. desember 2016 #16 Skrevet 18. desember 2016 Jeg er veldig enig i det Miss Marple skrev; ganske sikker på at dette er en kontrollmekanisme fra hans side. Han bruker det nok mot deg fordi han vet at det sårer deg og han vet at han kan bruke det mot deg. Hvis du virkelig vil være sammen med han, må du sette en stopper for det. Jeg tenker det samme som Marple. Neste gang han truer, så tar du mot til deg og sier at det er greit, hvis det er det han virkelig vil, så kan han dra. Mest sannsynlig så drar han ikke. Men da har du tatt fra han muligheten til å true med dette. Hun vil ikke ta fra han muligheten til å true. Forholdet vil kanskje bli riktig så bra en lang periode, men så er han mest sannsynlig i samme spor igjen...
shesback Skrevet 18. desember 2016 #17 Skrevet 18. desember 2016 Du ønsker forandring. Nå. Men han kan desverre ikke gi deg den forandringen. La ham gå, begynn på nytt igjen for deg selv. Dette.
Ophiophagus Hannah Skrevet 18. desember 2016 #18 Skrevet 18. desember 2016 Hun vil ikke ta fra han muligheten til å true. Forholdet vil kanskje bli riktig så bra en lang periode, men så er han mest sannsynlig i samme spor igjen... Mulig at du har helt rett. Jeg vet ikke alle detaljer, selvfølgelig. Men hvis det er brudd i seg selv hi er redd for, så tenker jeg at det er lurt og "møte truslene" hans på et vis, og se hva som faktisk skjer - og slik få en endelig avklaring for seg selv om han ønsker å være i forholdet eller ei. Sannsynligvis vil han jo det, han har bare, av en eller annen grunn, behov for at hi skal føle seg dårlig. Og jeg tenker at hvis hi fjerner trusselen om brudd - ved å vise at dette er en tom trussel - så er de mer balanse i forholdet og da kan hun jo begynne å tenke på hva det er hun egentlig vil, og slippe og bekymre seg for å bli forlatt hele tiden. Men kan godt være du har rett, at det bare blir bra for en periode, så er det tilbake i samme spor...
Mrs Smith Skrevet 18. desember 2016 #19 Skrevet 18. desember 2016 Mulig at du har helt rett. Jeg vet ikke alle detaljer, selvfølgelig. Men hvis det er brudd i seg selv hi er redd for, så tenker jeg at det er lurt og "møte truslene" hans på et vis, og se hva som faktisk skjer - og slik få en endelig avklaring for seg selv om han ønsker å være i forholdet eller ei. Sannsynligvis vil han jo det, han har bare, av en eller annen grunn, behov for at hi skal føle seg dårlig. Og jeg tenker at hvis hi fjerner trusselen om brudd - ved å vise at dette er en tom trussel - så er de mer balanse i forholdet og da kan hun jo begynne å tenke på hva det er hun egentlig vil, og slippe og bekymre seg for å bli forlatt hele tiden. Men kan godt være du har rett, at det bare blir bra for en periode, så er det tilbake i samme spor... Du også har rett og ingen forhold eller mennesker er like. Hvem vet hvordan denne mannen er totalt sett, umulig ut fra ett lite innlegg. Men har han typiske psykopatiske trekk så vil han komme tilbake i samme spor igjen etter en stund, det og kanskje mye annet også, er en strategi for å holde henne nede. Been there, bare hos meg var det mye fyskisk vold også. Jeg lever som deg nå, med verdens beste mann og er lykkelig med det. Klem
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2016 #20 Skrevet 19. desember 2016 Du også har rett og ingen forhold eller mennesker er like. Hvem vet hvordan denne mannen er totalt sett, umulig ut fra ett lite innlegg. Men har han typiske psykopatiske trekk så vil han komme tilbake i samme spor igjen etter en stund, det og kanskje mye annet også, er en strategi for å holde henne nede. Been there, bare hos meg var det mye fyskisk vold også. Jeg lever som deg nå, med verdens beste mann og er lykkelig med det. Klem Hjelp meg å si om han har psykopatiske trekk? Kan forklare litt kort: har perioder der han hakker veldig på meg. Tåler ikke ting som han ellers tåler. Vi skulle feks på ferie og jeg sa med litt humor " lurer på hvordan båter klarer å holde seg flytende". Hele resten av ferien " slaktet" han meg. Jeg var dum. Ville lære meg allmennkunnskap slik at det ikke ble flaut for meg?! I selskaper om jeg fikk spørsmål. Alt jeg gjorde og sa var idiotisk. Slike "anfall" kan han få... før han blir snillere eller normal. Alt er min feil. Eks: ting han ser er "feil" hos vårt barn. (Vil ikke alltid sove med en gang, sitte fint med bord Osv. Slenger kommentarer om at dette er meg. Er det noe ødelagt i hjemmet er det meg. Han hakker nesten daglig på ting jeg gjør feil. Jeg er håpløs eller gir faen... noe jeg IKKE gjør. Jeg roter i hans øyne, jeg er ikke klok nok, sporty nok, slank nok. Blir jeg kjepphøy etter en god periode jekker han meg ned med å true. Han tåler dårlig jeg gir beskjed om ting eller er småfrekk med han. Forklarer jeg mine behov og følelser for han, er de alltid feil. Dette er bare noe. Hi Anonymous poster hash: 6121b...691
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2016 #21 Skrevet 19. desember 2016 Hjelp meg å si om han har psykopatiske trekk? Kan forklare litt kort: har perioder der han hakker veldig på meg. Tåler ikke ting som han ellers tåler. Vi skulle feks på ferie og jeg sa med litt humor " lurer på hvordan båter klarer å holde seg flytende". Hele resten av ferien " slaktet" han meg. Jeg var dum. Ville lære meg allmennkunnskap slik at det ikke ble flaut for meg?! I selskaper om jeg fikk spørsmål. Alt jeg gjorde og sa var idiotisk. Slike "anfall" kan han få... før han blir snillere eller normal. Alt er min feil. Eks: ting han ser er "feil" hos vårt barn. (Vil ikke alltid sove med en gang, sitte fint med bord Osv. Slenger kommentarer om at dette er meg. Er det noe ødelagt i hjemmet er det meg. Han hakker nesten daglig på ting jeg gjør feil. Jeg er håpløs eller gir faen... noe jeg IKKE gjør. Jeg roter i hans øyne, jeg er ikke klok nok, sporty nok, slank nok. Blir jeg kjepphøy etter en god periode jekker han meg ned med å true. Han tåler dårlig jeg gir beskjed om ting eller er småfrekk med han. Forklarer jeg mine behov og følelser for han, er de alltid feil. Dette er bare noe. Hi Anonymous poster hash: 6121b...691 Må legge til han drikker mye alkohol. Blir ikke alltid full. Men drikker hver helg. I ferier hver dag. Anonymous poster hash: 6121b...691
Superdolly Skrevet 19. desember 2016 #22 Skrevet 19. desember 2016 Hvorfor er du sammen med ham? Hvorfor velger du, igjen og igjen, en mann som er slem mot deg, som aldri lar noe ligge, som er mest ute etter å trykke deg ned og tråkke på deg?
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2016 #23 Skrevet 19. desember 2016 Hvis du fikk inntrykk av at folk syntes hans oppførsel var begrunnet, da har du feil inntrykk. Anonymous poster hash: 87898...226
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2016 #24 Skrevet 19. desember 2016 Hjelp meg å si om han har psykopatiske trekk? Kan forklare litt kort: har perioder der han hakker veldig på meg. Tåler ikke ting som han ellers tåler. Vi skulle feks på ferie og jeg sa med litt humor " lurer på hvordan båter klarer å holde seg flytende". Hele resten av ferien " slaktet" han meg. Jeg var dum. Ville lære meg allmennkunnskap slik at det ikke ble flaut for meg?! I selskaper om jeg fikk spørsmål. Alt jeg gjorde og sa var idiotisk. Slike "anfall" kan han få... før han blir snillere eller normal. Alt er min feil. Eks: ting han ser er "feil" hos vårt barn. (Vil ikke alltid sove med en gang, sitte fint med bord Osv. Slenger kommentarer om at dette er meg. Er det noe ødelagt i hjemmet er det meg. Han hakker nesten daglig på ting jeg gjør feil. Jeg er håpløs eller gir faen... noe jeg IKKE gjør. Jeg roter i hans øyne, jeg er ikke klok nok, sporty nok, slank nok. Blir jeg kjepphøy etter en god periode jekker han meg ned med å true. Han tåler dårlig jeg gir beskjed om ting eller er småfrekk med han. Forklarer jeg mine behov og følelser for han, er de alltid feil. Dette er bare noe. Hi Anonymous poster hash: 6121b...691 Alt det der er psykopatisk, ja. ABSOLUTT ALT. Ikke vent til han har knust deg. Anonymous poster hash: 87898...226
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2016 #25 Skrevet 19. desember 2016 Jeg blir sliten bare av å lese om forholdet dere har... Se det utenfra: Ville du synes det var greit hvis datteren din ble behandlet slik av partneren? Hvis nei, så gå. Hvis du blir risikerer du at barna dine ender opp i samme type forhold, fordi det er alt de kjenner. Og det selv om de egentlig vet at det ikke er slik et forhold skal være. Så gå, før barna blir mer påvirket enn de allerede er. Anonymous poster hash: 4f44a...2d1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå