Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #26 Skrevet 16. desember 2016 Poenget mitt Hi. Var at datteren din er mer enn sin diagnose. Når man i medisinen behandler pasienter så ser man på diagnosen (eks. benbrudd) og så er det en relativt fast behandlingsmåte som fungerer for alle. Slik er det som regel ikke i psykiatrien. Der er historikken av avgjørende betydning. Men mitt råd til deg uansett er å være varsom med hvor mye krav du stiller til henne. Anonymous poster hash: a3ed0...b88 Viktig, men ikke nødvendigvis "avgjørende". Og behandlerne går inn i feltet med generelle tiltak først uansett, de gjør det de ville ha gjort med en annen depresjon, så lenge der ikke foreligger en spesifikk diagnose ("posttraumatisk depresjon", "bipolar personlighetsforstyrrelse" osv vil selvsagt kalle på ulike valg mht medisiner og andre behandlingsformer, men bare "depresjon" kaller på behandling mot depresjon.) Anonymous poster hash: 5373e...157
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #27 Skrevet 16. desember 2016 Se film til hun sovner? Synes det høres ut som en underlig strategi. Trener hun? Anonymous poster hash: dd4ff...70e Du har kanskje ikke hatt depresjon selv,men å se på film/tv får deg på andre tanker. Jeg må se litt på tlf før jeg legger meg,med blå lys filter , for å få tankene bort fra bilulykke. Har blitt frisk av traumepsykolog, men greit å bli distrahert Anonymous poster hash: bc07f...177
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #28 Skrevet 16. desember 2016 Trening er blant de ting som faktisk har dokumentert effekt på depresjon. Så det er neppe synsing. Å se film til man sovner er heller ikke uproblematisk. For oss voksne er det én ting, vi faller sikkert alle i søvn foran tv-n av og til. Men for barn er det noe annet. Tv og annen skjermbasert underholdning endrer barnas hjernebølger og gjør dem mer oppspilte og våkne. De bør ha en "karantenetid" på minst en time fra de ser film til de skal sove. Anonymous poster hash: 5373e...157 Hvordan skal hun få "karantene-tid" fra tankekjøret mente du? Poenget mitt er at det kan virke som om du aldri har stått i situasjonen selv. At når man har et barn som sliter med tankekjør, som er deprimert, har dårlig selvregulering og ikke klarer å sovne fordi man tenker vonde tanker, gråter, har angst eller er nummen i kroppen av depresjon, så er det viktigste å få slippe tankekjøret og få sovnet. Mange får hjelp i å lese noe, se en film eller surfe litt på sengekanten for å få sovne uten tankekjør. Forskningen du viser til, er vel og bra, men den bør ikke følges slavisk på noe som helst vis. Den gir bare en pekepinn på at hos friske, normale barn aktiveres hjernen som kan gjøre innsovningen litt lengre. Er for øvrig helt enig med deg i at trening er god medisin for depresjon. Anonymous poster hash: d83fc...ee3
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #29 Skrevet 16. desember 2016 Jeg fikk ptsd i tenårene. Angsten, tankene, og den generelle følelsen av tunghet var grusom. Det er så lett for oss voksne å slenge ut generelle råd i øst og vest om hva man burde gjøre, mens det er helt umulig for oss å vite hva som fungerer. Jeg måtte på sovemedisin. Døgnet mitt ble snudd opp ned til det punktet at jeg ikke fikk sove før jeg var helt utslitt. Sovemedisin gir dessverre en hangover, og gjør at hele dagen virker uvirkelig. Det er også vanskelig med matlysten og tiltaksfølelse når man har en evigvarende zombiefølelse. Det ble bedre da jeg begynte å lese. Las den samme bokserien om og om og om igjen. Den ga trygghet og virkelighetsflukt. Sovemedisinen ble kuttet ut, og selv om jeg ofte lå lengre og leste ble dagene mindre sløve. Da fikk jeg gått litt turer og begynt med håndarbeid (for å få ut nervøs energi). Mamma er sykepleier med bakgrunn i psykiatrien, og fant en balanse. Hun lagde ikke maten på dagtid, men hadde alltid frukt, yoghurt og nøtter tilgjengelig. Jeg ble sykemeldt, siden det var såpass umulig for meg å i det hele tatt konsentrere meg, og jeg søkte i den verste perioden om å få bli innlagt fordi jeg var så redd for å være en belastning, men fikk panikkangst for å måtte være borte i månedsvis. Jeg ble til slutt frisk. Men tålte veldig dårlig krav i den perioden. Det er vanskelig å dømme når en person holder på å bli bedre eller om det faktisk er bra, for i oppbyggingsfasen skal det så lite til for å rive korthuset. Det beste er å på en forsiktig måte legge til rette for at hun skal mestre selv, men det er hi og datteren med hjelp av helsepersonell som kan finne den balansen. Anonymous poster hash: 1ddaa...11a
Merdee Skrevet 16. desember 2016 #30 Skrevet 16. desember 2016 Det er faktisk ikke så dumt hvis alternativet er sovetabletter eller null søvn. Jeg ble selv voldtatt som ung. Det begynte med sterk angst og utviklet seg videre til depresjon. Verst var det ved leggetid. Da kom tankene og jeg gjenoppleve det grusomme. Sterke sovetabl. Hjalp ikke. Det som hjalp var å lese spennende bøker på senga. Då var det boken som opptok tankene min da jeg stuptrøtt la boka fra meg. Til hi. Snakk med psykologen igjen. Hun kjenner jenta og vet bedre hva som er best for jenta. Det er så mange feller å gå i. Anonymous poster hash: 51b8c...a73 Du hadde PSTD antar jeg? Bøker og tegneserier anbefales forresten gjerne på sengekanten uansett type søvnproblemer fordi de opptar tankene og på samme tid virker beroligende.
Merdee Skrevet 16. desember 2016 #31 Skrevet 16. desember 2016 Du har kanskje ikke hatt depresjon selv,men å se på film/tv får deg på andre tanker. Jeg må se litt på tlf før jeg legger meg,med blå lys filter , for å få tankene bort fra bilulykke. Har blitt frisk av traumepsykolog, men greit å bli distrahert Anonymous poster hash: bc07f...177 PSTD og depresjon er to ulike ting.
Merdee Skrevet 16. desember 2016 #32 Skrevet 16. desember 2016 Men du har vel ikke peiling og bare synser i vei. Anonymous poster hash: d83fc...ee3 Deg om det.
Merdee Skrevet 16. desember 2016 #33 Skrevet 16. desember 2016 (endret) Trening er blant de ting som faktisk har dokumentert effekt på depresjon. Så det er neppe synsing. Å se film til man sovner er heller ikke uproblematisk. For oss voksne er det én ting, vi faller sikkert alle i søvn foran tv-n av og til. Men for barn er det noe annet. Tv og annen skjermbasert underholdning endrer barnas hjernebølger og gjør dem mer oppspilte og våkne. De bør ha en "karantenetid" på minst en time fra de ser film til de skal sove. Anonymous poster hash: 5373e...157 Nettopp mitt poeng også. Takk. Endret 16. desember 2016 av Winterlady.
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #34 Skrevet 16. desember 2016 Jeg har en 13-åring som sliter med angst og vipper litt inn i depresjon iblant. Og en 14-åring som må ha noe slags depresjon. Felles for dem begge er at de takler krav utrolig dårlig. De får ganske mye hjelp begge to, og sliter når noe butter imot. Men felles for dem begge er også at de tar ansvar de dagene de klarer det. Noen vil nok bruke psykdommen for å slippe unna ansvar og flyte videre på det, men ikke alle. Jeg ser at 13-åringen spesielt vokser på det de gangene han klarer å ordne seg mat selv etc. Også er det viktig å ikke la dem dette sammen når de ikke klarer det. Det er en vanskelig balansegang mellom å ta ansvaret fra dem og å gi dem nok av det. 14-åringen har forresten fått legge seg senere i en tid nå, fordi hun uansett ikke sovner til en bra tid, og blir bare liggende alene og trist hvis hun sendes i seng til det som burde være riktig tid. Jeg ser at det med film kan være en god idè, men det er sikkert også riktig å ikke sluke det forslaget rått. Man kan selvsagt prøve seg frem med feks bok i stedet, men det kan være fryktelig vanskelig å konsentrere seg om en bok når man sliter. Både fordi tankene lett forsvinner fra en bok, og fordi det kan være ekstra vanskelig å konsentrere seg. Derfor tror jeg bok ofte ikke fungerer. Anonymous poster hash: 4eb2b...9f6
Merdee Skrevet 16. desember 2016 #35 Skrevet 16. desember 2016 (endret) Ja vel. Men da foreslår jeg egentlig at du leser det jeg skrev en gang til. For jeg skrev at det jeg mente var på generelt grunnlag og at det var vanskelig å mene noe, siden vi ikke vet noe om historien. Likevel er det ofte slik (men altså ikke alltid) at depresjon blant barn er koblet opp til en stresskomponent (som i og for seg heller ikke trenger være et traume. Det kan også være noe "lite" som tap av en venn, flytting, el.). Og at denne stresskomponenten i tillegg til depresjonen utløser en rekke tap som barnet kan ha behov for å sørge over. Men som sagt er dette generell prat. Anonymous poster hash: a3ed0...b88 Genetisk disponerthet for depresjon vil gjerne vise seg i tenårene, og det vil ikke alltid være utløsende stressfaktorer, selv om det kan være det for noen. De dette gjelder vil gjerne vite og føle at de har alle forutsetningene på plass for å være lykkelig, og dermed slite både med depresjonen og med dårlig samvittighet ovenfor alle rundt seg fordi de er deprimert "uten grunn". Endret 16. desember 2016 av Winterlady.
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #36 Skrevet 16. desember 2016 Hvordan skal hun få "karantene-tid" fra tankekjøret mente du? Poenget mitt er at det kan virke som om du aldri har stått i situasjonen selv. At når man har et barn som sliter med tankekjør, som er deprimert, har dårlig selvregulering og ikke klarer å sovne fordi man tenker vonde tanker, gråter, har angst eller er nummen i kroppen av depresjon, så er det viktigste å få slippe tankekjøret og få sovnet. Mange får hjelp i å lese noe, se en film eller surfe litt på sengekanten for å få sovne uten tankekjør. Forskningen du viser til, er vel og bra, men den bør ikke følges slavisk på noe som helst vis. Den gir bare en pekepinn på at hos friske, normale barn aktiveres hjernen som kan gjøre innsovningen litt lengre. Er for øvrig helt enig med deg i at trening er god medisin for depresjon. Anonymous poster hash: d83fc...ee3 Jeg har stått i situasjonen selv. Min tenåring var innlagt i flere måneder i fjor. Og hans bruk av bl a data, mobil og film ble sterkt begrenset. Blålysfilter er bra, da. Anonymous poster hash: 5373e...157
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #37 Skrevet 16. desember 2016 Jeg har stått i situasjonen selv. Min tenåring var innlagt i flere måneder i fjor. Og hans bruk av bl a data, mobil og film ble sterkt begrenset. Blålysfilter er bra, da. Anonymous poster hash: 5373e...157 Presisering; hans bruk ble begrenset av sykehuset. Legen og behandlingsteamet hans avgjorde at den typen påvirkning ikke var ok for ham mens han var syk. I mange uker fikk han ikke se verken tv eller noe annet. Anonymous poster hash: 5373e...157
Merdee Skrevet 16. desember 2016 #38 Skrevet 16. desember 2016 (endret) Jeg har en 13-åring som sliter med angst og vipper litt inn i depresjon iblant. Og en 14-åring som må ha noe slags depresjon. Felles for dem begge er at de takler krav utrolig dårlig. De får ganske mye hjelp begge to, og sliter når noe butter imot. Men felles for dem begge er også at de tar ansvar de dagene de klarer det. Noen vil nok bruke psykdommen for å slippe unna ansvar og flyte videre på det, men ikke alle. Jeg ser at 13-åringen spesielt vokser på det de gangene han klarer å ordne seg mat selv etc. Også er det viktig å ikke la dem dette sammen når de ikke klarer det. Det er en vanskelig balansegang mellom å ta ansvaret fra dem og å gi dem nok av det. 14-åringen har forresten fått legge seg senere i en tid nå, fordi hun uansett ikke sovner til en bra tid, og blir bare liggende alene og trist hvis hun sendes i seng til det som burde være riktig tid. Jeg ser at det med film kan være en god idè, men det er sikkert også riktig å ikke sluke det forslaget rått. Man kan selvsagt prøve seg frem med feks bok i stedet, men det kan være fryktelig vanskelig å konsentrere seg om en bok når man sliter. Både fordi tankene lett forsvinner fra en bok, og fordi det kan være ekstra vanskelig å konsentrere seg. Derfor tror jeg bok ofte ikke fungerer. Anonymous poster hash: 4eb2b...9f6 Bøker kan nok være vanskelig å konsentrere seg om for en del. Men tegneserier eller meditative fargeleggingsbøker kan nok være en alternativ ide? De krever ikke mye kognitivt, men kan gjøre at man glemmer alt annet for en kort stund, og er samtidig beroligende. Endret 16. desember 2016 av Winterlady.
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #39 Skrevet 16. desember 2016 Presisering; hans bruk ble begrenset av sykehuset. Legen og behandlingsteamet hans avgjorde at den typen påvirkning ikke var ok for ham mens han var syk. I mange uker fikk han ikke se verken tv eller noe annet. Anonymous poster hash: 5373e...157 Men da var det nettopp et behandlingsteam som avgjorde. Her har faktisk en behandler komt med råd, og det er nettopp behandlerens råd som du vil se bort fra fordi din sønn fikk andre råd. Det er veldig bra din sønn fikk individtilpasset hjelp, men vi skal ikke så tvil om helsehjelpen fordi ikke alle får samme råd. Hi bør holde seg til råd fra hennes datters behandlere. Anonymous poster hash: 1ddaa...11a
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #40 Skrevet 16. desember 2016 Presisering; hans bruk ble begrenset av sykehuset. Legen og behandlingsteamet hans avgjorde at den typen påvirkning ikke var ok for ham mens han var syk. I mange uker fikk han ikke se verken tv eller noe annet. Anonymous poster hash: 5373e...157 Jeg skjønner. Leit å høre at sønnen din var så dårlig. Det er jo som oftest en klinisk vurdering av symptomtrykk og reaksjon på ulike stimuli, og så lenge ikke HI utdyper hva hun mener med "prinsesse på rød løper" er det vanskelig å mene så mye, egentlig. Men men, fint innspill du hadde Anonymous poster hash: d83fc...ee3
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #41 Skrevet 16. desember 2016 Men da var det nettopp et behandlingsteam som avgjorde. Her har faktisk en behandler komt med råd, og det er nettopp behandlerens råd som du vil se bort fra fordi din sønn fikk andre råd. Det er veldig bra din sønn fikk individtilpasset hjelp, men vi skal ikke så tvil om helsehjelpen fordi ikke alle får samme råd. Hi bør holde seg til råd fra hennes datters behandlere. Anonymous poster hash: 1ddaa...11a Ikke uenig i det. Men det endrer ikke på at forskningen om barns søvnmønster etter skjermbruk taler sitt tydelige språk: det fremmer ikke søvn generelt. Og man må jo anta at det er et mål å sove godt. Anonymous poster hash: 5373e...157
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #42 Skrevet 16. desember 2016 Ikke uenig i det. Men det endrer ikke på at forskningen om barns søvnmønster etter skjermbruk taler sitt tydelige språk: det fremmer ikke søvn generelt. Og man må jo anta at det er et mål å sove godt. Anonymous poster hash: 5373e...157 Det er ikke bra for søvnmønsteret å ikke få sove heller Anonymous poster hash: 99a69...fa1
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #43 Skrevet 16. desember 2016 Oj, her har det kommet mange svar av alle typer. Takk for tilbakemelding fra dere alle. Jenta ble mobbet. Bevist fryst ut av medelever, gjorde inntrykk at hun kunne sitte med dem for så fant de et bord for 3 og hun måtte sette seg alene, satte seg bakerst i bussen med inntrykk av at hun kunne være med de også lot være å la henne få plass så hun måtte sitte alene. Mange slike episoder. Hun begynte etterhvert å hate seg selv, begynte med selvskading, har ekstremt lavt selvbilde. Blir medisinert og går til psykolog. Har hatt denne behandlingen i 3 mnd, tidligere sporadisk samtale terapi som ikke ga ønskelig resultater. 2.mnd med medisiner, hun ble noe løftet opp men vonde tanker om seg selv og katastrofe tanker er der enda. Hun har begynt å ta det som en selvfølge at mamma rydder opp klærene jeg slenger i fra meg, mamma tar sminken min på badet og rydder den vekk, oppdager jeg at tlf som er ment for å ha musikk lyser med tastelyder kl 00 så "bruker" hun depresjonen som unnskyldning. Skole er en ukentlig kamp, der også bruker hun depresjon som at hun vil ikke dra. Alt er en kamp for henne men samtidig mener jeg at hun må ha noen få oppgaver,fks som egen rydding etter seg selv. HI Anonymous poster hash: 64907...205
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #44 Skrevet 16. desember 2016 Prøvde å ta livet mitt når jeg var tenåring, er enig med psykologen. Jeg drømte meg vekk i filmer, uten de hadde jeg aldri klart å klatre veien opp igjen. Kjærlighet, omsorg er det hun trenger nå. Spesielt hvis hun viser seg fra sin verste side. Har enda dårlig samvittighet for min oppførsel mot min mor, men hun holdt ut uansett hva jeg gjorde eller sa. Vi har et sterkt og godt forhold i dag. Men den gangen når alt var mørkt og jeg så ikke vitsen å leve, vokse opp bare for å jobbe og betale regninger. Da var hun der når jeg trengte det som mest. Dette er ikke tiden for mas om å hjelpe til, kreve at hun deltar eller bidrar. Du kan gjøre motstanden og de mørke følelsene sterkere da. Anonymous poster hash: 4cda0...d7a
Iiiiik Skrevet 16. desember 2016 #45 Skrevet 16. desember 2016 Trening er blant de ting som faktisk har dokumentert effekt på depresjon. Så det er neppe synsing. Å se film til man sovner er heller ikke uproblematisk. For oss voksne er det én ting, vi faller sikkert alle i søvn foran tv-n av og til. Men for barn er det noe annet. Tv og annen skjermbasert underholdning endrer barnas hjernebølger og gjør dem mer oppspilte og våkne. De bør ha en "karantenetid" på minst en time fra de ser film til de skal sove. Anonymous poster hash: 5373e...157 Det er vel ikke slik at barn og ungdom har en annen nevrobiologisk fungering enn voksne? Det generelle søvnhygieniske rådet både for voksne og barn som har søvnvansker, er å ikke være foran en skjerm den siste timen før man legger seg. Men samtidig er det slik at dette rådet ikke treffer alle, og at det også kan være andre grunner til å gi råd om TV for å stoppe tankekjør og negative selvinstruksjoner. Når det gjelder selve spørsmålet ditt, HI, så tenker jeg at det er lett å ende opp med primadonnanykker når man har vært syk. I den depressive væremåten ligger det jo ofte en tiltaksløshet, og en manglende evne til å kjenne at dette orker jeg kanskje. Når man da som mamma ser det, samt har fått et råd om å ikke kreve for mye - da blir det vanskelig å kreve noe av barnet sitt. Foreldre til somatisk syke barn beskriver jo også ofte noe av det samme. De vet ikke hva de kan kreve, og de synes det er vanskelig å signalisere normalforventninger til et barn det er synd på. Jeg råder deg til å be om en samtale hos psykologen med dette som tema - hvordan kan du vite hva hun orker, hva skyldes depresjonen og hva skyldes det at hun tross alt er tenåring, hvordan kan du vite når hun kan presses, og hvor mye ansvar kan hun selv ta for å gi ordentlige beskjeder om hva som er reelt umulig for henne der og da.
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #46 Skrevet 16. desember 2016 Nei, jeg sier ikke hun bare må ta seg sammen. Jeg sier hun må ha noe å se frem til, noe som kan hjelpe henne utav situasjonen. Inaktivitet og følelsen av ubrukelighet om alt blir gjort for deg er ikke konstruktivt og mestringsfølelse er viktig. Hun er i tillegg tenåring, hvilken tenåring vil gi opp fri flyt av tv, ingen plikter osv? Jeg gikk også til psykolog som tenåring og ville glatt brukt mine psykiske problemer som krykke lenge etter jeg var bedre, bare for å beholde samme godene Anonymous poster hash: 74c21...55c Samme her.. i tillegg manipulerte jeg min til å tro at jeg var verre enn jeg var. Anonymous poster hash: df85f...483
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #47 Skrevet 16. desember 2016 Det er vel ikke slik at barn og ungdom har en annen nevrobiologisk fungering enn voksne? Isolert sett: jo. Anonymous poster hash: 5373e...157
Yellow Brick Road Skrevet 16. desember 2016 #48 Skrevet 16. desember 2016 Jeg tror at jeg ville ha vært mer opptatt av at jenta skal bli bedre av angsten enn at hun blir en primadonna for en periode. Min strategi i livet, sånn generelt, er å ta det viktigste først og når tiden er inne, har jeg lagt en plan for neste steg. 3 måneder er ikke lenge, og du har ei jente som har blitt mobbet og plaget i lang tid, det tar det tid å bygge opp igjen. Jeg tror at jeg ville ha brukt mer energi på å finne gode stunder og positive oppbyggende ting enn på at hun skal ha plikter. "Pliktene" ville jeg nok heller ha latt være ting som å får henne ut, om det så bare er for å gå en tur på en hyggelig plass eller finne en treningsform eller en hobby eller noe annet som bygger henne opp igjen. Bruker hun telefonen til andre ting enn å høre musikk på kvelden, så finnes det andre måter å høre musikk på. De "gammeldagse" metodene fungerer ennå... Er det du som er redd for at hun skal bli altfor bortskjemt, eller er det andre som mener det? Om det er det siste, ikke hør på dem. Det gjør ingenting om hun blir det nå, det som gjør noe er om du lar henne forbli det for all framtid. Jeg har også vært gjennom en depresjon og det var forferdelig å føle (og mene også) at jeg burde gjøre ting i huset, burde rydde, burde vaske, burde gå ut å handle - og så orket jeg rett og slett ikke å reise meg opp å gjøre det. Men min fantastiske svigermor lærte sin sønn at i stede for å klage på at jeg ikke gjorde ting, så skulle han vise at han ble glad når jeg hadde gjort noe. Ikke fordi det betydde at han ikke trengte å gjøre det, men fordi han var glad for at jeg hadde orket. (At det var svigermor som stod bak, fikk jeg ikke vite før jeg var meg selv igjen) Jeg synes at du skal gi deg selv og jenta litt tid, konsentrere deg om det viktigste - nemlig at hun blir bra, så kan du f.eks bestemme deg for at du gir henne en viss tid før du igjen vurderer om det er tid for et nytt steg. Men HI, jeg ble trist da du skrev at hun bruker depresjonen for å slippe å gå på skolen. Hun bruker den ikke, hun har den. Skolevegring er alvorlig så vær mer glad for de dagene hun klarer å gå enn de dagene hun ikke gjør det. Og dere som kverulerer på om det er lurt å se film eller ikke - det vet vel jentas behandler mer om enn dere. Og selv om skjermbruk kan gi dårligere søvn, så er kanskje ikke valgene her god eller dårlig søvn, men dårlig søvn eller minimalt med søvn. Og da vet jeg hva jeg ville ha valgt.
Iiiiik Skrevet 16. desember 2016 #49 Skrevet 16. desember 2016 Isolert sett: jo. Anonymous poster hash: 5373e...157 Det må du gjerne gi meg noen referanser på. Det er klart nervesystemet er mer umodent hos et barn enn hos en voksen, og det er også klart at barn er mer uregulerte enn voksne, men jeg trodde da ikke det var en kvalitativ forskjell mellom barn og voksne.
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2016 #50 Skrevet 16. desember 2016 Det må du gjerne gi meg noen referanser på. Det er klart nervesystemet er mer umodent hos et barn enn hos en voksen, og det er også klart at barn er mer uregulerte enn voksne, men jeg trodde da ikke det var en kvalitativ forskjell mellom barn og voksne. Ja, da må jeg leite. Det sto på trykk for noen år siden, men det var i en papiravis, så jeg har ingen link. Det har ikke veldig stor relevans for jenta i tråden her, som det ser ut, men jeg kan jo referere det jeg husker. Jeg la merke til det fordi jeg også registrerte det samme his barna mine. Funnene handlet om at hjerneaktiviteten ble målt hos barn mens de så tv, og hos voksne. Det ble registrert at mens voksne slappet av og ble mer passive (lav aktivitet), jobbet barnas hjerner på høygir. Selve det å se tv endret aktiviteten inne i hjernen. Det forklarer hvorfor voksne faller i søvn foran tv, mens barn oftere er "gira" en stund etterpå. Anonymous poster hash: 5373e...157
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå