Julen i år

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at julekvalmen min kommer tidligere og tidligere hvert år. Nå med priskrig har det virkelig toppet seg.

 

10 barn dør av sult i Jemen hver dag, og vi fråtser i billig ribbe og kanel.

 

Vi bruker mye tid og penger på å kjøpe gaver til familie som har alt, mens det er fullt av flyktninger som drukner i en desperat kamp i Middelhavet. Og de som kommer seg over, hva er det for et liv som venter dem?

 

Hvert år blir jeg spurt om ønsker til jul, men jeg har jo alt jeg ønsker meg og trenger. Og jeg ønsker meg ikke noe. Det er ikke det at jeg ikke ønsker meg noe spesielt, men jeg vil helst ikke ha flere ting. Jeg har nok.

 

Alle i familiene våre har nok. Nok ting og nok penger. Og jeg hater å kjøpe ting på ei ønske/bestillingsliste, hvor jeg føler hele konseptet med gaver til voksne er bytte av penger.

 

Jeg skulle ønske at jeg kunne ønsket meg noe som ikke kostet noe, men som kanskje kostet tid, et glass med hjemmebrente mandler feks. Men i min familie har ingen tid. De har penger.

 

Jeg har så lyst til å gi alle gave fra røde kors eller liknende i år, sånn gave hvor man printer ut et kort som bekreftelse. Og gjerne sammen med noe symbolsk som hjemmestrikka votter, eller et glass med hjemmelaga fløtekarameller. Men jeg er usikker på hvordan de vil reagere. De forstår meg ikke når jeg sier at jeg virkelig ikke ønsker meg noe til jul, at jeg har alt.

 

Er det andre som føler seg kvalm av kjøpekarusellen i jula?

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

[Anonym bruker]

Ja, jeg har tenkt det samme. Men jeg må innrømme at jeg elsker jul, det er så godt p roe ned med familien. Og spenningen barna opplever er ubetalelig! Jeg syns det beste meg jula er å GI gaver. Jeg går virkelig inn for å finne ting jeg vet mottaker trenger og blir glad for.

 

Men. Hele jula kan gjøres koselig og bra med verdighet og omtanke. Man kan skru ned masse på mengden mat, kaker og godis. Kalender kan faktisk gjøres gratis. Gavene kan være billigere og mer gjennomtenkte (og aller helst arvet/gjenbruk/hjemmelaga). Man kan lære barna om nestekjærlighet, og gjøre noe for andre. Og kanskje hvis man faktisk øvde seg på måtehold og avhold resten av året, så ville jula ikke føles så kvalm, men heller oppleves med den spenningen og gleden vi opplevde da vi var barn.

 

Anonymous poster hash: a6bba...405

[Anonym bruker]

Jepp, det blir jeg. Vi er dessverre i mindretall her inne. "Gavekort" til veldedig formål som du foreslår her ble nedsablet kraftig her på forumet for et par uker siden.

ALLE må vel ønske seg noe må vite og om mor ikke ønsker seg noe vil barn for alltid lære seg at mor ikke er verd en dritt.

 

Anonymous poster hash: d4d1e...f6a

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå deg, men jeg føler ikke jeg fråtser i noe som helst.

 

Vi har helt ok økonomi, og det har familiene våre også, men vi handler ikke en masse ubrukelige ting bare for å handle. Vi handler gaver for 2-300 kroner til hver og da ikke ubrukelig luksus. Har f.eks kjøpt to julegaver i dag, til svigermor kjøpte jeg en god håndkrem for det ønsket hun seg, og til svogeren min kjøpte jeg to små pølser fra den lastebilen med spekepølser på bondens marked. Det er gaver han setter veldig stor pris på for han elsker slike pølsesnabber, og gaven kostet 150 kr.

 

Jeg gir til veldedighet. I dag gav jeg til Røde kors sitt arbeid i Aleppo og tidligere i desember har jeg gitt til Hjelp oss og hjelpe og til Frelsesarmeen.

 

Jeg elsker jul, stemningen, pynten, kosen, tiden med familien. Selv om det er folk i verden som har det fælt betyr ikke det at vi ikke kan kose oss og sette pris på hvor bra vi har det. Det er ikke sånn at vi må sitte med triste ansikter og ikke nyte julefreden fordi det er folk som har det verre enn oss. Vi skal kose oss, ta vare på hverandre, nyte juleferie og julestemning, men selvfølgelig skal vi også ha medfølelse og omtanke for de som ikke er like heldige 

Anonymous poster hash: 88255...efb

[Anonym bruker]

Jepp, det blir jeg. Vi er dessverre i mindretall her inne. "Gavekort" til veldedig formål som du foreslår her ble nedsablet kraftig her på forumet for et par uker siden.

ALLE må vel ønske seg noe må vite og om mor ikke ønsker seg noe vil barn for alltid lære seg at mor ikke er verd en dritt.

 

Anonymous poster hash: d4d1e...f6a

Alle var enige i at det er fint å gi til veldedighet, men da skal du gjøre det i eget navn og ikke i andres. Det ble sagt gjentatte ganger i den tråden, kjøp symbolske gaver til familien og si at du har valgt å gi mer penger til veldedighet i år, de fleste vil synes det er helt greit. Men å gi en geit i noen andre sitt navn er bare teit, da er det bedre å kutte ut gaver.

 

Anonymous poster hash: 88255...efb

[Anonym bruker]

Her har vi sluttet å kjøpe til voksner for 6 år siden, istedenfor gir vi en stor sum til diverse vededelighetsformål.

 

Og den første uka i desember er ungene med oss og velger ut julegaver til vanskeligstilte familier her vi bor. Adventskalender her i huset er så enkel som røde hjerte med morsomme tekster bakom.

 

Både mannen og jeg tjener godt, og kunne kjøpe det meste, men for oss betyr kvalitetstid med familien er langt viktigere enn gaver og ting. I år som tidligere, har vi spandert flybillett til både min lillebror og hans yngre søsken ( studenter hele gjengen) hjem til jul. Og på julaften samles alle på begge side, som ønsker å feire jul i lag med oss, hos oss. Gleder meg kjempe masse til å tilbringe julehøytiden med familien og gode venner

 

Anonymous poster hash: cdb2e...7cb

[Anonym bruker]

Jeg føler kanskje jeg må utdype litt. Jeg elsker julen på barnas vegne. Det å vente sammen med dem, bake, synge osv osv.

 

Jeg er også svært glad i å finne gaver til de som ikke er voksne enda i slekta. Til nevøer og nieser, de være seg 4 år, eller studenter.

 

Vi fråtser heller ikke i mat, men spiser julemat slik vi alltid har gjort det. Barna har pakkekalender bestående av truser og sokker og hårklemmer og lørdagsgodt osv.

 

Det er de pakkene til våre voksne søsken og ektefeller jeg sliter med. Det er liksom de som tipper lasset. Både det å gi, og det å få. Og det er der jeg ønsker å skjerpe inn. Jeg har så inderlig lyst til å droppe å kjøpe noe til disse 8 menneskene som tjener veldig godt, og har alt de trenger. Det blir liksom penger brukt bare på "tøys", og selv om jeg kanskje ikke gir så mye, så blir det penger av 8x300 eller 8×500. Det er 2400-4000kr som kunne ha kommet noen andre til gode. Som kunne betydd noe.

 

Og jeg har ikke lyst på gaver fra dem. Jeg vil heller har de bruker pengene på andre ting.

De gir også så mye til mine barn. Det er ikke det at jeg er utakknemlig, men barna mine trenger ikke å få gaver fra tilsammen 12 par (tanter/onkler, besteforeldre, oldeforeldre og grandtanter/onkler!), som alle ligger på en tusenlapp i pris. Jeg synes det er helt hinsides at min 2åring får gaver for over 10.000kr til jul.

Han hadde blitt overlykkelig for én gravemaskin.

 

Jeg ønsker ikke å høres utakknemlig ut. Jeg elsker at barna mine har mye familie som bryr seg. Virkelig.

Jeg bare merker så innmari godt at folk har fått mye mer penger i hendene de siste 10-20 åra, og alle vil gi "den spesielle gaven".

 

Og folk blir så snurt om jeg orøver å formidle at kanskje vi skal tone det ned. For de mener da at det kan jo gjelde for alle andre enn seg.

 

Og vi ender opp med huset fullt av leker og ting til oss som vi ikke trenger. Og handelsstanden har tjent ekstra mye penger, som burde gått til noen andre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

[Anonym bruker]

Kvalm av kjøpekarusellen.Vi har hoppet av den .Kjøper gaver som ligger på ca.100-200 kr.Kun til de voksne-baran får selvfølgelig  mye dyrere gaver-Men til de voksne kjøper jeg sokker,såpestykket,kaffe.bare helt enkle å billige ting.ikke noe press.DEILIG

Anonymous poster hash: 8740e...281

[Anonym bruker]

Forslag til løsning for neste år:

Ikke kjøp noen ing til deg selv eller huset hele året, ikke en ruse eller en slikkepott en gang. I steden bruker du alle de pengene på røde kors eller andre du ønsker å støtte. Da vil du ha noe å ønske deg og du kan glede deg over gavene på julaften med god samvittighet. Slektningene dine vil få gleden av å gi deg gaver og organisasjonene får penger.

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

[sug lut]

Smart tanke over her. Men det er vel lettere å få vondt i velstanden i desember, da føler man seg jo i tillegg hakket hevet over alle andre. Men nøden i verden er altså den samme året rundt.

[Anonym bruker]

Forslag til løsning for neste år:

Ikke kjøp noen ing til deg selv eller huset hele året, ikke en ruse eller en slikkepott en gang. I steden bruker du alle de pengene på røde kors eller andre du ønsker å støtte. Da vil du ha noe å ønske deg og du kan glede deg over gavene på julaften med god samvittighet. Slektningene dine vil få gleden av å gi deg gaver og organisasjonene får penger.

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

Det stemmer jeg og for. Men tviler på om det slår an hos hi

 

Anonymous poster hash: 7e1ec...b66

[Anonym bruker]

 

Det stemmer jeg og for. Men tviler på om det slår an hos hi

 

Anonymous poster hash: 7e1ec...b66

Hvorfor tviler du på det?

 

Anonymous poster hash: 10a1a...6cf

[Anonym bruker]

Forslag til løsning for neste år:

Ikke kjøp noen ing til deg selv eller huset hele året, ikke en ruse eller en slikkepott en gang. I steden bruker du alle de pengene på røde kors eller andre du ønsker å støtte. Da vil du ha noe å ønske deg og du kan glede deg over gavene på julaften med god samvittighet. Slektningene dine vil få gleden av å gi deg gaver og organisasjonene får penger.

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

Sånn gjør vi det 😊

 

 

Anonymous poster hash: 170e8...fa0

[Anonym bruker]

Forslag til løsning for neste år:

Ikke kjøp noen ing til deg selv eller huset hele året, ikke en ruse eller en slikkepott en gang. I steden bruker du alle de pengene på røde kors eller andre du ønsker å støtte. Da vil du ha noe å ønske deg og du kan glede deg over gavene på julaften med god samvittighet. Slektningene dine vil få gleden av å gi deg gaver og organisasjonene får penger.

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

Men jeg kjøper meg jo aldri noe. Det jeg har funker gull. Så mange ting trenger jeg ikke å erstatte i løpet av ett år.

Kjøper dere ting til dere selv og huset til stadighet?

 

Jeg handlet jo da vi etablerte oss, og da vi flyttet. Men etter det har jeg knapt kjøpt en ting. Utenom mat og klær til voksende barn selvfølgelig.

 

Jeg har ikke behov for å kjøpe meg ting. Eller klær så lenge de jeg har funker.

 

Jeg prøver å tenke etter. Og det nærmeste jeg kommer å ha kjøpt av ting er en ny ostehøvel som jeg kjøpte i fjor.

 

Jeg er ikke gjerrig. Jeg har bare ikke behov for å kjøpe noe.

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

[Anonym bruker]

Smart tanke over her. Men det er vel lettere å få vondt i velstanden i desember, da føler man seg jo i tillegg hakket hevet over alle andre. Men nøden i verden er altså den samme året rundt.

Jeg vet inderlig vel at nøden er lik året rundt. Og jeg gir temmelig ofte, både fast og sporadisk.

 

Men forskjellene blir groteskt tydelige når vi bruker flere tusen på gaver til folk som ikke trenger noe.

 

Og ikke minst når du ser folk i butikken som krangler over rødkål til ei krone.

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

[Anonym bruker]

Men jeg kjøper meg jo aldri noe. Det jeg har funker gull. Så mange ting trenger jeg ikke å erstatte i løpet av ett år.

Kjøper dere ting til dere selv og huset til stadighet?

 

Jeg handlet jo da vi etablerte oss, og da vi flyttet. Men etter det har jeg knapt kjøpt en ting. Utenom mat og klær til voksende barn selvfølgelig.

 

Jeg har ikke behov for å kjøpe meg ting. Eller klær så lenge de jeg har funker.

 

Jeg prøver å tenke etter. Og det nærmeste jeg kommer å ha kjøpt av ting er en ny ostehøvel som jeg kjøpte i fjor.

 

Jeg er ikke gjerrig. Jeg har bare ikke behov for å kjøpe noe.

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

 

Men du må vel ha nye klær av og til du også? Jeg tenker som deg, har ikke behov for nytt så lenge det jeg har funker. Men i år har jeg lang ønskeliste, som stort sett består av forskjellige klesplagg, fordi det meste av det jeg har er i ferd med å falle fra hverandre. Klær varer jo ikke evig.

 

De årene jeg ikke trenger noe pleier jeg å ønske meg såkalte verdensgaver. Folk vil jo gjerne gi meg noe, og da får de mulighet til det uten at jeg må fylle opp huset med ting jeg ikke trenger. Så blir alle fornøyde.

 

Anonymous poster hash: 3f950...3d7

[Anonym bruker]

Jepp, det blir jeg. Vi er dessverre i mindretall her inne. "Gavekort" til veldedig formål som du foreslår her ble nedsablet kraftig her på forumet for et par uker siden.

ALLE må vel ønske seg noe må vite og om mor ikke ønsker seg noe vil barn for alltid lære seg at mor ikke er verd en dritt.

 

Anonymous poster hash: d4d1e...f6a

Det er også mitt inntrykk. Og jeg har ikke ønsket meg noe på flere år... Julekvalmen har vært der siden 2005, tror jeg!

 

Anonymous poster hash: 915b2...06d

[Anonym bruker]

Jeg føler kanskje jeg må utdype litt. Jeg elsker julen på barnas vegne. Det å vente sammen med dem, bake, synge osv osv.

 

Jeg er også svært glad i å finne gaver til de som ikke er voksne enda i slekta. Til nevøer og nieser, de være seg 4 år, eller studenter.

 

Vi fråtser heller ikke i mat, men spiser julemat slik vi alltid har gjort det. Barna har pakkekalender bestående av truser og sokker og hårklemmer og lørdagsgodt osv.

 

Det er de pakkene til våre voksne søsken og ektefeller jeg sliter med. Det er liksom de som tipper lasset. Både det å gi, og det å få. Og det er der jeg ønsker å skjerpe inn. Jeg har så inderlig lyst til å droppe å kjøpe noe til disse 8 menneskene som tjener veldig godt, og har alt de trenger. Det blir liksom penger brukt bare på "tøys", og selv om jeg kanskje ikke gir så mye, så blir det penger av 8x300 eller 8×500. Det er 2400-4000kr som kunne ha kommet noen andre til gode. Som kunne betydd noe.

 

Og jeg har ikke lyst på gaver fra dem. Jeg vil heller har de bruker pengene på andre ting.

De gir også så mye til mine barn. Det er ikke det at jeg er utakknemlig, men barna mine trenger ikke å få gaver fra tilsammen 12 par (tanter/onkler, besteforeldre, oldeforeldre og grandtanter/onkler!), som alle ligger på en tusenlapp i pris. Jeg synes det er helt hinsides at min 2åring får gaver for over 10.000kr til jul.

Han hadde blitt overlykkelig for én gravemaskin.

 

Jeg ønsker ikke å høres utakknemlig ut. Jeg elsker at barna mine har mye familie som bryr seg. Virkelig.

Jeg bare merker så innmari godt at folk har fått mye mer penger i hendene de siste 10-20 åra, og alle vil gi "den spesielle gaven".

 

Og folk blir så snurt om jeg orøver å formidle at kanskje vi skal tone det ned. For de mener da at det kan jo gjelde for alle andre enn seg.

 

Og vi ender opp med huset fullt av leker og ting til oss som vi ikke trenger. Og handelsstanden har tjent ekstra mye penger, som burde gått til noen andre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

SÅ enig!

Jula er magisk - også uten det syke forbruket.

 

Anonymous poster hash: 915b2...06d

[Anonym bruker]

Men jeg kjøper meg jo aldri noe. Det jeg har funker gull. Så mange ting trenger jeg ikke å erstatte i løpet av ett år.

Kjøper dere ting til dere selv og huset til stadighet?

 

Jeg handlet jo da vi etablerte oss, og da vi flyttet. Men etter det har jeg knapt kjøpt en ting. Utenom mat og klær til voksende barn selvfølgelig.

 

Jeg har ikke behov for å kjøpe meg ting. Eller klær så lenge de jeg har funker.

 

Jeg prøver å tenke etter. Og det nærmeste jeg kommer å ha kjøpt av ting er en ny ostehøvel som jeg kjøpte i fjor.

 

Jeg er ikke gjerrig. Jeg har bare ikke behov for å kjøpe noe.

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

Jeg klarer ikke helt å tro på at du ikke kjøper noen ting. Sokker og truser slites ut. Det blir slutt på fuktighetskremen. Glass knuses. Man trenger fler opptenningsbriketter. Fm-radioen må byttes ut med dab.

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke helt å tro på at du ikke kjøper noen ting. Sokker og truser slites ut. Det blir slutt på fuktighetskremen. Glass knuses. Man trenger fler opptenningsbriketter. Fm-radioen må byttes ut med dab.

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

Jeg er ikke HI, men jeg har det omtrent som henne.

 

For å være konkret: mitt eldste par truser er fra 2004. Ja, de slites, men veldig mye tøy kastes lenge før det er utslitt, bare fordi det er blitt umoderne. Truser kastes vel ofte fordi de er blitt sjaskete eller misfarget av hyppig vask. Men det er ikke grunn god nok for meg.

 

Fuktighetskrem bruker jeg omtrent ikke, har veldig "god hud". Kan ta flere år å bruke opp en krukke.

 

Mine og samboerens samlede beholdning av drikkeglass (både melkeglass, vinglass og andre) er så stor at jeg ville måtte slå ting i stykker ukentlig i et helt år før jeg ble i beit.

 

Opptenningsbriketter - ja, jeg klarer kanskje å svi av en sånn flat pakke på en vinter, selv om jeg vanligvis syns en melkepakke med noen aviser i funker bedre. Men ser du seriøst fir deg at svigermor ville ha pakket inn noen tennbriketter og lagt under treet?

 

FM-radioen: ja, den i bilen vil kanskje måtte byttes ut. Men ikke ennå. Jeg er i tenkeboksen. For lokalradioene bruker FM-nettet, og det er dem jeg hører på når jeg kjører. Inne i huset har jeg ikke radio, jeg bruker radiofunksjonen på tv, der NRK sender sonen radiokanaler over fjernsynet. Skal se om den blir borte først. I så fall kan jeg ønske meg radio til neste jul.

 

Jada, jeg kjøper sokker. Og et er minst 35 år siden jeg sist fikk et par sokker i julegave, så jeg tror ikke jeg avskjærer mine familier fra en stor glede ved at jeg to ganger i året rasker ned meg et par til 19,90 på Coop. Gir du vanlige forbruksvarer i julegave? Kneipp, bind og pulverkaffe, liksom? Jeg syns det ville være MYE mer merkelig enn å få ei geit i Nepal!

 

 

Anonymous poster hash: 915b2...06d

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke helt å tro på at du ikke kjøper noen ting. Sokker og truser slites ut. Det blir slutt på fuktighetskremen. Glass knuses. Man trenger fler opptenningsbriketter. Fm-radioen må byttes ut med dab.

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

Selvfølgelig kjøper jeg meg sokker og truser og tannkrem ved behov.

 

Tannkrem er det nå temmelig ofte behov for. Men trusene mine overlever et år i skapet. Ja, jeg må nok kjøpe noen nye neste år, men jeg skjønner ikke helt hva det har med mitt syn på julens overforbruk å gjøre?

 

Dabradio har vi hatt i 7 år, og den duger enda. Glass har vi plenty av, så det er ikke behov for nyinnkjøp før det ryker 10 til.

 

Bruker ikke tennbrikketter, men ser på fyrstikker som en forbruksvare. På samme måte som smørpakken. Eller fuktighetskremen. Eller bleier.

 

Selvfølgelig handler jeg. Hva tror du vi lever av? Korn fra hagen og kua på båsen?

 

Prøver du å være kverulerende, eller skjønner du faktisk ikke hva jeg mener?

Det er helt i orden begge deler, men det er greit å vite hva man diskuterer mot..

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at julekvalmen min kommer tidligere og tidligere hvert år. Nå med priskrig har det virkelig toppet seg.

 

10 barn dør av sult i Jemen hver dag, og vi fråtser i billig ribbe og kanel.

 

Vi bruker mye tid og penger på å kjøpe gaver til familie som har alt, mens det er fullt av flyktninger som drukner i en desperat kamp i Middelhavet. Og de som kommer seg over, hva er det for et liv som venter dem?

 

Hvert år blir jeg spurt om ønsker til jul, men jeg har jo alt jeg ønsker meg og trenger. Og jeg ønsker meg ikke noe. Det er ikke det at jeg ikke ønsker meg noe spesielt, men jeg vil helst ikke ha flere ting. Jeg har nok.

 

Alle i familiene våre har nok. Nok ting og nok penger. Og jeg hater å kjøpe ting på ei ønske/bestillingsliste, hvor jeg føler hele konseptet med gaver til voksne er bytte av penger.

 

Jeg skulle ønske at jeg kunne ønsket meg noe som ikke kostet noe, men som kanskje kostet tid, et glass med hjemmebrente mandler feks. Men i min familie har ingen tid. De har penger.

 

Jeg har så lyst til å gi alle gave fra røde kors eller liknende i år, sånn gave hvor man printer ut et kort som bekreftelse. Og gjerne sammen med noe symbolsk som hjemmestrikka votter, eller et glass med hjemmelaga fløtekarameller. Men jeg er usikker på hvordan de vil reagere. De forstår meg ikke når jeg sier at jeg virkelig ikke ønsker meg noe til jul, at jeg har alt.

 

Er det andre som føler seg kvalm av kjøpekarusellen i jula?

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

Jeg forstår så inderlig godt hva du mener

 

Vi har i år blitt enige om å kutte en del gaver. Kjøper kun til våre foreldre, våre barn og tante/onkelunger. De pengene vi normalt ville ha brukt på gaver, har vi donert til "dråpen i havet". Tillegg selv, ønsker jeg meg donasjoner til samme foreningen.

 

Anonymous poster hash: 63b39...dae

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kjøper jeg meg sokker og truser og tannkrem ved behov.

 

Tannkrem er det nå temmelig ofte behov for. Men trusene mine overlever et år i skapet. Ja, jeg må nok kjøpe noen nye neste år, men jeg skjønner ikke helt hva det har med mitt syn på julens overforbruk å gjøre?

 

Dabradio har vi hatt i 7 år, og den duger enda. Glass har vi plenty av, så det er ikke behov for nyinnkjøp før det ryker 10 til.

 

Bruker ikke tennbrikketter, men ser på fyrstikker som en forbruksvare. På samme måte som smørpakken. Eller fuktighetskremen. Eller bleier.

 

Selvfølgelig handler jeg. Hva tror du vi lever av? Korn fra hagen og kua på båsen?

 

Prøver du å være kverulerende, eller skjønner du faktisk ikke hva jeg mener?

Det er helt i orden begge deler, men det er greit å vite hva man diskuterer mot..

 

Anonymous poster hash: be21a...d72

Saken er at jeg ikke kjenner noen som ikke kjøper seg noe nytt innimellom. De fleste av oss opplever at ting går i stykker og blir utslitt. Jeg bruker også de fleste klærne mine til de er utslitt, men jeg bytter likevel ut noen plagg i året.

 

I tillegg synes mange det er hyggelig å få opplevelser som restaurantbransjen, Kinobiletter, en tur i operaen eller på hopprenn.

 

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

[Anonym bruker]

Saken er at jeg ikke kjenner noen som ikke kjøper seg noe nytt innimellom. De fleste av oss opplever at ting går i stykker og blir utslitt. Jeg bruker også de fleste klærne mine til de er utslitt, men jeg bytter likevel ut noen plagg i året.

 

I tillegg synes mange det er hyggelig å få opplevelser som restaurantbransjen, Kinobiletter, en tur i operaen eller på hopprenn.

 

 

Anonymous poster hash: f10e0...b42

Opplevelser er noe helt annet enn forbruk. Så jeg vil mye heller i operaen enn å få en Käler-vase (eller hva det nå er som er pop for tida.)

 

Anonymous poster hash: 915b2...06d

[Anonym bruker]

Men hvorfor må det være enten eller?

Jeg elsker jula, god mat, tid med venner og familie, gaver, det å bruke tid på å finne en gave med tanke bak til mine nærmeste, og ja, jeg liker å motta gaver. Vi spiser julemat, og marsipan, pynter juletreet og bruker litt mer penger enn ellers i året.

 

Likevel gir jeg til veldedighet, bruker tid på på frivillig arbeid og vanskeligstilte ellers i året. Jeg åpner dørene for de som måtte ønske det, snakker med fremmede på gata, tar meg meg barna på integreringsdrokoster i kommunen osv.

 

Det må være lov å sette pris på jula og det faktum at man er så heldig at man kan det, uten å bli kvalm av styret. Det hjelper ikke noen at jeg sutrer og klager over at jeg har mulighet til å kjøpe gaver til barn, venner og familie.

 

Anonymous poster hash: 293d8...a9a