Jeg har knust mannen min

[Daquiry]

Og nå går han, er jeg redd for 😩. Lirte av meg en haug med dritt som har bygget seg opp over tid, og nå ser det ut til at det er over. Jeg har sagt unnskyld mange mange ganger, har grått, bedt og tryglet. Får noen få tegn på kjærlighet, men han er ellers avvisende og kald. Skulle så gjerne ha alt usagt!!! Har vært mye i dette forholdet, men ikke så ille som dette. Jeg er så lei meg og aner ikke hva jeg skal gjøre. 😞😞😞

[Anonym bruker]

Har du  vært helt urimelig, legg deg helt flat og kom med konstruktive forslag til hvordan dere kan prøve å jobbe med forholdet.

Har dere barn sammen kan det være en inngangsport at dere går i parterapi nå for å gjøre kommunikasjon ved et ev. brudd bedre.

 

Dere har tydeligvis slitt i forholdet over tid, og det virker som om du har gått i en slags felle. Når man lar ting gå og bygge seg opp, da er det fare for at det til slutt kommer ut på feil måte. Legg deg flat for det du har gjort feil, men få frem at dere er to i forholdet som har gjort ting på en lite optimal måte.

Om dere egentlig ønsker å bevare forholdet kan utbruddet ditt være det som skulle til for at dere tar ordentlig tak i forholdet.

Foreslå at du ringer familievernkontoret i morgen - eller privat parterapeut om dere har mulighet og det er lang ventetid på fvk.

 

Det tar tid å få tilbake tillit etter å ha blitt så såret som mannen din nå er blitt. Det at du får noen få tegn på kjærlighet kan være et godt tegn, men jeg tror du må fortelle mannen at du ser at du såret ham, at du skulle ønske du ikke hadde gjort det, og at du håper dere kan finne tilbake til hverandre. Prøv å få frem at det du gjorde er et symptom på det som dere ikke har tatt tak i tidligere i forholdet, og at nå har dere muligheten til å virkelig rydde opp. Det blir sikkert ikke lett, men om følelsene er der så kan det være verdt det for begge to.

 

Og om det er slik at forholdet ikke kan reddes. Slikk sårene dine, ta med deg lærdommen du har fått ut av forholdet, finn ut hva du kunne gjort anderledes, finn ut av hva det var med funksjonen mellom deg og mannen som ikke fungerte slik at du vet hva du skal unngå neste gang og hva som fungerte.

 

Klem til deg <3

Anonymous poster hash: a3ce1...fba

[Daquiry]

Tusen takk for et konstruktiv svar! Det setter jeg stor pris på.

 

Vi hadde akkurat begynt i parterapi når det smalt, så jeg kan bare krysse fingrene om at han vil fortsette.

 

Jeg har lagt meg flat, jeg har gjort og gjør alt jeg kan for å vise at jeg angrer.

 

Jeg lar han være i fred, vil ikke presse han. Vi har barn sammen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for et konstruktiv svar! Det setter jeg stor pris på.

 

Vi hadde akkurat begynt i parterapi når det smalt, så jeg kan bare krysse fingrene om at han vil fortsette.

 

Jeg har lagt meg flat, jeg har gjort og gjør alt jeg kan for å vise at jeg angrer.

 

Jeg lar han være i fred, vil ikke presse han. Vi har barn sammen.

 

Jeg kan ikke nok om slikt, men min umiddelbare tanke er at kanskje er det en naturlig årsak til at "det smalt" rett etter dere hadde begynt i terapi. Dere har tydeligvis slitt over tid, og da går man med mye stress inni seg. Når man begynner i terapi slapper man kanskje litt mer av, og da tror jeg slike glipper kommer. Kanskje også fordi det på et vis føles tryggere fordi dere nå ikke kjemper alene, men har en profesjonell terapeut som skal hjelpe dere?

 

Det at dere går i terapi er jo supert, da har dere i hvert fall ikke noen lang ventetid foran dere.

Kanskje du i morgen kan ringe terapeuten dere går til og fortelle kort hva som skjedde og spørre om dere kan få fremskyndet neste time (hvis den er litt opp og frem)? Da viser du mannen også at du prøver å jobbe seriøst med forholdet tross glippen.

 

Anonymous poster hash: a3ce1...fba

[Daquiry]

Takk igjen! Har nå fått snakket sammen, han vil ikke flytte, men mener at forholdet vårt ikke kan berges. Så han skal ikke være med å feire jul med min familie, så jeg anser dette for begynnelsen på slutten.

[Anonym bruker]

Takk igjen! Har nå fått snakket sammen, han vil ikke flytte, men mener at forholdet vårt ikke kan berges. Så han skal ikke være med å feire jul med min familie, så jeg anser dette for begynnelsen på slutten.

 

Uff, trist når det blir slik. Er det en mulighet at dere er sammen uten din familie i julen, kanskje det er lettere for ham å takle? Og kanskje det kan gjøre noe med forholdet?

 

Ring uansett til terapeuten i morgen og fortell hva som har skjedd og se om dere får rask time der.

 

Anonymous poster hash: a3ce1...fba

[Anonym bruker]

Hei.

Føler med deg. Vi har hatt en lignende historie. Min mann var vaklende på hva han ville og visste ikke om vi skulle prøve eller gå fra hverandre. Jeg levde i et slags ingenmannsland i nesten 1 år. Det var ikke trivelig. Endte med at jeg ville separeres, noe vi var for en stund. Da gikk det opp for oss begge at dette ikke var det vi ville eller var det beste for oss og barna. Vi er nå sammen igjen.

Jeg hadde ikke klart å leve i den uvissheten og bare vente på at nå går han eller går han snart. 

Jeg tenker at alle forhold hvor en ønsker redning kan reddes. Det bestemmer vi oss for helt selv, dersom han vil, får an det til. Kanskje han trenger litt perspektiv og kanskje skulle flyttet ut?

 

Anonymous poster hash: 12771...3d4

[Daquiry]

Jeg har to barn utenom, så jeg må feire med min familie. Vi skal egentlig til hans familie på lørdag, antar at han drar alene. Samt at vi skal ha juleverksted på søndag med ungene og venner.

 

Terapeuten skal ringe meg i morgen, så får vi høre hva hun sier. Vi har time på mandag.

[Anonym bruker]

Jeg har to barn utenom, så jeg må feire med min familie. Vi skal egentlig til hans familie på lørdag, antar at han drar alene. Samt at vi skal ha juleverksted på søndag med ungene og venner.

Terapeuten skal ringe meg i morgen, så får vi høre hva hun sier. Vi har time på mandag.

Du må jo ikke feire med din familie bare fordi du har to fra før? Hva med å feire dere seks sammen da?

 

Anonymous poster hash: 2f5a0...34c

[Anonym bruker]

Ai ai, så kjipt! Du skriver at du har knust mannen din. Hva mener du med det? Håper det løser seg!

Anonymous poster hash: 4f5ee...4ad

[Marriet]

Han vil ikke flytte men mener forholdet ikke kan reddes, mener han sa at du skal flytte? Eller at dere skal bo sammen, bare ikke være kjærester lenger? Jeg håper bare ikke tilfelle er at han straffer deg med slike type utsagn og at han holder deg på gress til det bare MÅ gå galt. Du har det allerede veldig vondt utifra hva jeg kan forstå. Håper han er snill med deg til tross for at han er såret og eller bitter. Og at han ikke utnytter situasjonen for å påføre deg mer lidelse. Det fører ingenting godt med seg for noen av dere.

[Anonym bruker]

Og nå går han, er jeg redd for 😩. Lirte av meg en haug med dritt som har bygget seg opp over tid, og nå ser det ut til at det er over. Jeg har sagt unnskyld mange mange ganger, har grått, bedt og tryglet. Får noen få tegn på kjærlighet, men han er ellers avvisende og kald. Skulle så gjerne ha alt usagt!!! Har vært mye i dette forholdet, men ikke så ille som dette. Jeg er så lei meg og aner ikke hva jeg skal gjøre. 😞😞😞

Jeg tenker at deres forhold ikke er liv lags uansett når det er helt uten seksuell intimitet. Med mindre mannne din er aseksuell så skjønner jeg ikke hvorfor man skulle ønske å leve i sølibat resten av livet med en dame man åpenbart ikke har det bra med på andre plan heller.

Sex er 20% av et forhold når det fungerer og 90% av et forhold når det kkke fungerer.

 

Anonymous poster hash: 7ea28...4a1

[Anonym bruker]

 

Hei.

Føler med deg. Vi har hatt en lignende historie. Min mann var vaklende på hva han ville og visste ikke om vi skulle prøve eller gå fra hverandre. Jeg levde i et slags ingenmannsland i nesten 1 år. Det var ikke trivelig. Endte med at jeg ville separeres, noe vi var for en stund. Da gikk det opp for oss begge at dette ikke var det vi ville eller var det beste for oss og barna. Vi er nå sammen igjen.

Jeg hadde ikke klart å leve i den uvissheten og bare vente på at nå går han eller går han snart.

Jeg tenker at alle forhold hvor en ønsker redning kan reddes. Det bestemmer vi oss for helt selv, dersom han vil, får an det til. Kanskje han trenger litt perspektiv og kanskje skulle flyttet ut?

 

 

Anonymous poster hash: 12771...3d4

Er enig i at alle forhold kan reddes som man ønsker å redde, får følelsen av at mannen din enten er litt halvhjertet/allerede står med en fot utenfor forholdet, eller at han er litt "dramaqueen".

Mannen og jeg har hatt noen heftige utblåsninger men er aldri usikker på hvor jeg har han. Det synes jeg ikke man skal være i et sunt forhold, da er det noe feil med maktbalansen mellom dere.

Har levd i et forhold før der jeg hele tiden var usikker på hvor jeg hadde mannen, hvor han måtte ta "timeouts" og ble usikker på "oss" dersom jeg hadde en utblåsning (som egentlig bare handlet om at jeg for en gangs skyld så min mening). Når jeg ser tilbake ser jeg tydelig at han satt med makten til å definere hvordan ting skulle være, og at jeg måtte undertrykke mye av egne behov og personlighet, men fremdeles ikke var bra nok.

 

Sier ikke at dette nødvendigvis er saken hos dere, men får litt slike vibber. Du skal isåfall ha gjort noe rimelig ødeleggende, dersom det skal rettferdiggjøre at han setter sluttstrek uten å ville snakke mer om saken sånn uten videre.

 

Anonymous poster hash: c1773...86c

[Daquiry]

Vel, kvelden endte med at vi kysset lenge, han kalte meg en "dumming" og vi lo litt..og jeg fikk et kyss når han gikk på jobb. Så jeg tar det som et lite tegn på at det kanskje kan bli bedre etterhvert....litt om litt....

[Superdolly]

Godt å høre at det går litt bedre nå, Daquiry. De sier at alt som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Og hvis dette ikke dreper forholdet deres, så kanskje dere som par blir sterkere av det.

 

Sender en oppmuntringsklem til deg.

[Anonym bruker]

Hvis han sier at forholdet ikke kan reddes, men han fortsatt vil bo sammen, hadde jeg flyttet med en gang. Dette er da en mann som har kona på gress fordi han synes det er skummelt å bo alene - og stikker med en gang han får noen å flytte inn til. Jeg bor også med en mann som ikke vil ha sex i det hele tatt - altså sånn som din - slike forhold er ikke liv laga så lenge den ene partneren har vanlig sexlyst, og den andre ønsker å leve i sølibat. Det går bare ikke i lengden. Du er pen ung dame som fortjener å ha det bra, ikke leve i kompisforhold med far til ditt barn.

Anonymous poster hash: 36692...124

[sug lut]

Fint å høre at det kjennes litt bedre ut, Daquiry, og at det er noen gode følelser igjen mellom dere.

[Daquiry]

Takk! Og til deg som maser om sex, dette har ikke noe med sex å gjøre! Den kommer tilbake når tilliten er tilbake.

[Marriet]

Ønsker dere to lykke til. Håper ikke det blir langdrygt.

[Anonym bruker]

Takk! Og til deg som maser om sex, dette har ikke noe med sex å gjøre! Den kommer tilbake når tilliten er tilbake.

Du har jo skrevet i tidligere innlegg at dere aldri har sex og tanken byr deg imot. Og nå sier du at sexen vil komme nå tillitten er tilbake?

 

Anonymous poster hash: 7ea28...4a1

[Anonym bruker]

Takk! Og til deg som maser om sex, dette har ikke noe med sex å gjøre! Den kommer tilbake når tilliten er tilbake.

 

 

Jeg MASER virkelig ikke, jeg har skrevet ETT (!) svar! Ser at du har skrevet tidligere at du ikke ønsker å ha noe som helst sex med din mann og tanken på det byr deg imot. Så skriver du at sexen kan komme tilbake når tilliten gjenopprettes, altså stiller vilkår for å gjenopprette sexlivet - ikke når du får lyst på det, men når han "fortjener" å få sex igjen. Så reagerer du på EN kommentar med at man maser? Det ser ut som sex vekker veldig dårlige assosiasjoner hos deg. Sexen kommer ikke tilbake av seg selv hvis man hater sex, dette må jobbes med. Og tilbakeholde sex for å redde forholdet er i hvert fall helt feil middel. Din mann sier allerede at forholdet ikke kan reddes, men at han ikke ønsker å flytte ut - likevel vil du tilbakeholde sexen totalt helt til han fortjener den igjen. Det er den rette oppskriften på samlivsbrudd - jeg hadde ikke orket å leve med en partner som "ga" meg sex når jeg fortjente det og holdt den tilbake for å få viljen sin eller straffe meg. Det gjør ikke voksne mennesker i seriøse forhold, altså bruker sex som pressmiddel.

 

Anonymous poster hash: 36692...124

[Anonym bruker]

 

Jeg MASER virkelig ikke, jeg har skrevet ETT (!) svar! Ser at du har skrevet tidligere at du ikke ønsker å ha noe som helst sex med din mann og tanken på det byr deg imot. Så skriver du at sexen kan komme tilbake når tilliten gjenopprettes, altså stiller vilkår for å gjenopprette sexlivet - ikke når du får lyst på det, men når han "fortjener" å få sex igjen. Så reagerer du på EN kommentar med at man maser? Det ser ut som sex vekker veldig dårlige assosiasjoner hos deg. Sexen kommer ikke tilbake av seg selv hvis man hater sex, dette må jobbes med. Og tilbakeholde sex for å redde forholdet er i hvert fall helt feil middel. Din mann sier allerede at forholdet ikke kan reddes, men at han ikke ønsker å flytte ut - likevel vil du tilbakeholde sexen totalt helt til han fortjener den igjen. Det er den rette oppskriften på samlivsbrudd - jeg hadde ikke orket å leve med en partner som "ga" meg sex når jeg fortjente det og holdt den tilbake for å få viljen sin eller straffe meg. Det gjør ikke voksne mennesker i seriøse forhold, altså bruker sex som pressmiddel.

 

Anonymous poster hash: 36692...124

Dette 👆🏻

 

Anonymous poster hash: 7ea28...4a1

[Anonym bruker]

 

Jeg MASER virkelig ikke, jeg har skrevet ETT (!) svar! Ser at du har skrevet tidligere at du ikke ønsker å ha noe som helst sex med din mann og tanken på det byr deg imot. Så skriver du at sexen kan komme tilbake når tilliten gjenopprettes, altså stiller vilkår for å gjenopprette sexlivet - ikke når du får lyst på det, men når han "fortjener" å få sex igjen. Så reagerer du på EN kommentar med at man maser? Det ser ut som sex vekker veldig dårlige assosiasjoner hos deg. Sexen kommer ikke tilbake av seg selv hvis man hater sex, dette må jobbes med. Og tilbakeholde sex for å redde forholdet er i hvert fall helt feil middel. Din mann sier allerede at forholdet ikke kan reddes, men at han ikke ønsker å flytte ut - likevel vil du tilbakeholde sexen totalt helt til han fortjener den igjen. Det er den rette oppskriften på samlivsbrudd - jeg hadde ikke orket å leve med en partner som "ga" meg sex når jeg fortjente det og holdt den tilbake for å få viljen sin eller straffe meg. Det gjør ikke voksne mennesker i seriøse forhold, altså bruker sex som pressmiddel.

 

Anonymous poster hash: 36692...124

Nå har ikke jeg så mye bakgrunnsinfo som det virker som du har, men er det ikke naturlig at tilliten må være på plass før sex? Etter et tillitsbrudd som feks utroskap er jo ikke sex det første man tenker på, men heller å få på plass tilliten igjen.

 

Anonymous poster hash: 269d9...151

[Twintipp og himmelblå]

Beklager og måtte break the ice her, men is this love?

Gjør han deg sterk og får frem det beste i deg?

Vi mennesker blir fort avhengig av andre og andre mekanismer enn kjærlighet kan holde par sammen.

Får bare en ullen følelse her...

 

Klem til deg❤️

[Daquiry]

Det har skjedd mye siden det innlegget om sexen. Det tok seg kraftig opp, så det har ikke noe med dette å gjøre.