Kompis og kompanjong av mannen liker meg ikke.

[Anonym bruker]

kan kona være sjalu på deg? Ville uansett snakket med han!

Anonymous poster hash: 5efce...3fe

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg tror jeg bare får konfrontere han og spørre hva problemet er.

Er bare redd for å "skade" samarbeidet med mannen og dermed skade bedriften.

Hadde ikke de drevet firma sammen, som endelig går så det suser så hadde jeg ikke følt så mye på dette.

Det er ikke så enkelt når det er mye penger involvert i dette.

Sikkert lett å sitte utenfor og si at han kan dra til helvete.

Det er mange års hardt arbeid som endelig gir avkastning her.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Ja, jeg synes du bare skal snakke med han. Det er måten man gjør det på, som teller ;-) Ta det opp på en rolig og saklig måte.

[Anonym bruker]

Han har selv familie.

Har vært inne på tanken om at han er irritert på at mannen er mer opptatt med familie.

Jeg vet han og kona hadde en "krise" i ekteskapet for en tid tilbake, men at det ordnet seg. Bare hørt det fra mannen så vet ikke hva krisen var.

 

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

 

Kanskje kona blir sjalu hvis han snakker med deg? Eller at en av dem eller begge tror at du flørter med ham?

Alt dette blir jo bare gjetninger, jeg ville spurt ham på en forsiktig måte uten mannen til stede. (Siden det er viktig for deg å ikke ødelegge for forholdet mellom dem.)

 

Anonymous poster hash: 424b5...0fe

[Anonym bruker]

 

Noen mennesker er veldig hårsåre, og det kan jo være noe som er sagt på fleip som han tok veldig tungt. Kanskje han tror HI fornærmet ham med vilje, og så lenge hun ikke har gått tilbake på hva hun enn måtte ha sagt, så regner han med at hun fortsatt mener dette og at de derfor ikke har noe mer å snakke om.

 

Eller, siden han var så opptatt av babyen under svangerskapet, kanskje han er fornærmet fordi han føler han ikke får være involvert nok i babyen? (Ettersom han er som en bror for mannen...)

 

Jeg vet jo ikke, men det høres virkelig ut som han er fornærmet siden han har endret seg sånn. Grunnen kan man jo bare spekulere i... eller spørre ham om.

 

Anonymous poster hash: 424b5...0fe

Eller man kan la være å spørre, fordi grunnen er uvesentlig? At andre oppfører seg dårlig er ikke noe man skal gå rundt og finne grunner til. Det er den aktuelle personens valg om å oppføre seg dårlig som er den egentlige grunnen, samme hva som måtte være påskuddet for å ta et slikt valg.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Selvsagt er det dét. Bare ubehagelig å være den personen som kan skape splid.

Selvsagt er det kompisen som er den "skyldige" her siden han oppfører seg slik istede for å ta opp hva som er problemet.

Likevel føles det problematisk for meg da.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Hør på deg selv, da!

Det er jo HAN som skaper spliden når han bevisst driter ut kona til kompisen!

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Hør på deg selv, da!

Det er jo HAN som skaper spliden når han bevisst driter ut kona til kompisen!

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

Leste du alt jeg skrev egentlig?

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

Leste du alt jeg skrev egentlig?

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Ja.

 

Og det virket fremmed på meg. Men folk er forskjellige. Noen mer eager to please enn andre.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Jeg tror det er en person som har en del hat og sinne i seg..som lar det gå ut over dem som er snille nok til å ta i mot.

 

Anonymous poster hash: c587d...6b0

[Anonym bruker]

Eller man kan la være å spørre, fordi grunnen er uvesentlig? At andre oppfører seg dårlig er ikke noe man skal gå rundt og finne grunner til. Det er den aktuelle personens valg om å oppføre seg dårlig som er den egentlige grunnen, samme hva som måtte være påskuddet for å ta et slikt valg.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

 

Nå virker det ikke som HI synes grunnen er uvesentlig da, det høres ut som hun gjerne vil finne ut av dette.

 

Anonymous poster hash: 424b5...0fe

[Anonym bruker]

Jeg skal spørre han ved neste anledning.

Om jeg har fornærmet han.

Jeg gidder ikke gå rundt grøten så jeg tenker det beste er et direkte spørsmål.

Jeg er faktisk ikke en person som er opptatt av å bli likt av alle.

Som jeg sa er denne situasjonen spesiell.

Potensielt kan han bli rasende (oppførselen hans viser jo at han ikke er helt normal) og jeg er redd dette kan gå utover mannen min.

Han er verdens snilleste og jeg ønsker ikke at han skal få den samme dritten fra denne mannen som meg.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Fru vims]

Høres ut som en uhøflig dust. Kanskje han bare er sånn.

[Gjest 5 andre]

Kan mannen din ved en anledning ha luftet ut frustrasjon over deg, slik at han "forsvarer" mannen din?

 

Uansett gjør du lurt i å prate med ham. Kan jo ikke fortsette slik...

[Anonym bruker]

Kan mannen din ved en anledning ha luftet ut frustrasjon over deg, slik at han "forsvarer" mannen din?

 

Uansett gjør du lurt i å prate med ham. Kan jo ikke fortsette slik...

Det kan han selvsagt, men vi har et harmonisk ekteskap uten noen konflikter. Kan ikke skjønne at de små diskusjonene som har vært skal gjøre at han skal hate meg.

Vi krangler jo aldri og uenigheter blir vi alltid enige om til slutt.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

Behandle ham som luft

Anonymous poster hash: 755e6...905

[Anonym bruker]

Ja, det er sikkert viktigere for mannen din enn at du har det bra.

 

 

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

Å, så kort!

 

Anonymous poster hash: f35de...173

[Miss Chocolate]

Tviler på at det er du som er problemet. Bare å overse.

[Anonym bruker]

Spør han.

 

Anonymous poster hash: 933da...a4f

[Anonym bruker]

Gjør deg litt liten og si at det sårer deg. Vis han at du syns det er trist og at du ikke vil ha det sånn. Bare si rett ut hvordan du har det. Om han da fortsatt ikke gir seg så er det noe galt med han. Tipper han er betatt av deg og at dette er en forsvarsmekanisme. Spiller ingen rolle om han er gift, man kan bli meget forelsket likevel !!

 

Anonymous poster hash: c2a2e...bf3

[Anonym bruker]

Det er så leit og jeg vet ikke hva jeg har gjort galt.

Jeg er en helt normal dame uten radikale meninger, jeg har lett for å småprate med folk og i jobb blir jeg sett på som en blid og imøtekommende person.

I starten hadde han og jeg en grei tone. Da jeg gikk gravid med minstemann var han veldig hyggelig og opptatt av den lille i magen min og min helse. Han gav meg komplimenter for at jeg så flott ut og var veldig hyggelig.

Så gradvis virker det som han ikke kan fordra meg. Når mannen er tilstede er han hyggelig. Blir han og jeg på tomannshånd og jeg kommer med en generell kommentar, som feks at hunden hans er en flott og trivelig hund så kan han si - bikkja er vel faen meg som alle andre hunder.

Eller han bare går midt i en samtale uten å svare meg. Jeg merker liksom at han synes det er ubehagelig å prate med meg.

Jeg har forsøkt å komme på om jeg har sagt eller gjort noe dumt men kommer ikke på noe.

Synes det er så leit for han er en hyggelig og godt likt fyr, han liker bare ikke meg lengre.

Har ikke sagt noe til mannen og nå trekker jeg meg unna alle situasjoner der det er mulig han og jeg må prate sammen.

Dette blir så vanskelig da vi naturlig nok må omgås litt når de jobber sammen.

Forslag til hva jeg skal gjøre?

Bare spørre han om jeg har fornærmet han og si unnskyld for det jeg eventuelt har gjort?

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Er det som i love actually der han fyren blir forelsket i kompisens kone og derfor alltid er frekk med henne for å late som han ikke liker henne?

 

Anonymous poster hash: fb4f0...034