Kompis og kompanjong av mannen liker meg ikke.

[Anonym bruker]

Det er så leit og jeg vet ikke hva jeg har gjort galt.

Jeg er en helt normal dame uten radikale meninger, jeg har lett for å småprate med folk og i jobb blir jeg sett på som en blid og imøtekommende person.

I starten hadde han og jeg en grei tone. Da jeg gikk gravid med minstemann var han veldig hyggelig og opptatt av den lille i magen min og min helse. Han gav meg komplimenter for at jeg så flott ut og var veldig hyggelig.

Så gradvis virker det som han ikke kan fordra meg. Når mannen er tilstede er han hyggelig. Blir han og jeg på tomannshånd og jeg kommer med en generell kommentar, som feks at hunden hans er en flott og trivelig hund så kan han si - bikkja er vel faen meg som alle andre hunder.

Eller han bare går midt i en samtale uten å svare meg. Jeg merker liksom at han synes det er ubehagelig å prate med meg.

Jeg har forsøkt å komme på om jeg har sagt eller gjort noe dumt men kommer ikke på noe.

Synes det er så leit for han er en hyggelig og godt likt fyr, han liker bare ikke meg lengre.

Har ikke sagt noe til mannen og nå trekker jeg meg unna alle situasjoner der det er mulig han og jeg må prate sammen.

Dette blir så vanskelig da vi naturlig nok må omgås litt når de jobber sammen.

Forslag til hva jeg skal gjøre?

Bare spørre han om jeg har fornærmet han og si unnskyld for det jeg eventuelt har gjort?

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

MÅ du ha kontakt med ham? Hvorfor er du på tomannshånd med den smiskende idioten? DU skal da ikke ta jobben med å fikse deres forhold.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

MÅ du ha kontakt med ham? Hvorfor er du på tomannshånd med den smiskende idioten? DU skal da ikke ta jobben med å fikse deres forhold.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

De driver et firma sammen og kontakt er ikke mulig å unngå helt.

Jeg unngår det jeg kan men jeg hjelper litt til i firmaet og da treffer jeg han naturlig nok.

Jeg bare skjønner ikke den helomvendingen. Han virket å like meg tidligere.

Har lurt på om det er sjalusi eller irritasjon fordi vi nå har to barn og mannen min ikke er like tilgjengelig alltid, men det er jo tåpelig da han er like bundet selv med familie og barn.

HI

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

De driver et firma sammen og kontakt er ikke mulig å unngå helt.

Jeg unngår det jeg kan men jeg hjelper litt til i firmaet og da treffer jeg han naturlig nok.

Jeg bare skjønner ikke den helomvendingen. Han virket å like meg tidligere.

Har lurt på om det er sjalusi eller irritasjon fordi vi nå har to barn og mannen min ikke er like tilgjengelig alltid, men det er jo tåpelig da han er like bundet selv med familie og barn.

HI

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Give him the silent treatment. Ikke snakk hvis dere blir alene i rommet.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Give him the silent treatment. Ikke snakk hvis dere blir alene i rommet.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

Jeg har gjort det i det siste.

Det er skikkelig ubehagelig. Kjenner jeg er litt redd han. Ikke at han skal gjøre meg noe. Er redd han skal si noe skikkelig stygt så jeg begynner å grine.

Jeg er faktisk en snill person og skjønner ikke hvorfor han føler så avsky.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

Tipper han er forelsket i deg.

Du husker vel han i Love, Actually som var hemmelig forelsket i kjæresten til bestevennen?

 

Anonymous poster hash: 31cec...a75

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det i det siste.

Det er skikkelig ubehagelig. Kjenner jeg er litt redd han. Ikke at han skal gjøre meg noe. Er redd han skal si noe skikkelig stygt så jeg begynner å grine.

Jeg er faktisk en snill person og skjønner ikke hvorfor han føler så avsky.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Hvorfor skal en snill person tillate en sånn dust å mene noe om henne? Hvorfor skal hans mening telle? Hva slags respekt er det du har for ham som gir ham definisjonsmakt over deg?

 

Jeg kan ikke la idioters standpunkter og vurderinger være tellende i mitt liv. Det trenger ikke du heller. Folks meninger gjelds bare i den grad du har respekt for vedkommendes vurdering.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Høres ut som du har fornærmet ham på en eller annen måte.. Kanskje kommet med en kommentar som du ikke tenkte over, men som gikk inn på ham.

Anonymous poster hash: 424b5...0fe

[Anonym bruker]

Det er så leit og jeg vet ikke hva jeg har gjort galt.

Jeg er en helt normal dame uten radikale meninger, jeg har lett for å småprate med folk og i jobb blir jeg sett på som en blid og imøtekommende person.

I starten hadde han og jeg en grei tone. Da jeg gikk gravid med minstemann var han veldig hyggelig og opptatt av den lille i magen min og min helse. Han gav meg komplimenter for at jeg så flott ut og var veldig hyggelig.

Så gradvis virker det som han ikke kan fordra meg. Når mannen er tilstede er han hyggelig. Blir han og jeg på tomannshånd og jeg kommer med en generell kommentar, som feks at hunden hans er en flott og trivelig hund så kan han si - bikkja er vel faen meg som alle andre hunder.

Eller han bare går midt i en samtale uten å svare meg. Jeg merker liksom at han synes det er ubehagelig å prate med meg.

Jeg har forsøkt å komme på om jeg har sagt eller gjort noe dumt men kommer ikke på noe.

Synes det er så leit for han er en hyggelig og godt likt fyr, han liker bare ikke meg lengre.

Har ikke sagt noe til mannen og nå trekker jeg meg unna alle situasjoner der det er mulig han og jeg må prate sammen.

Dette blir så vanskelig da vi naturlig nok må omgås litt når de jobber sammen.

Forslag til hva jeg skal gjøre?

Bare spørre han om jeg har fornærmet han og si unnskyld for det jeg eventuelt har gjort?

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Hvis han virkelig svarer "bikkja er faen meg en normal bikkje" når du gir den et kompliment, så tenker jeg at dette ikke har noe som helst med deg å gjøre. Her er det noe galt i topplokket hos han.

 

Når det er sagt virker du jo i overkant opptatt av at folk skal like deg da. Hvorfor det egentlig?

 

Anonymous poster hash: d7aea...3a2

[Anonym bruker]

 

Høres ut som du har fornærmet ham på en eller annen måte.. Kanskje kommet med en kommentar som du ikke tenkte over, men som gikk inn på ham.

 

Anonymous poster hash: 424b5...0fe

Og derfor sitter han og bitcher i ukesvis... ? Ulogisk.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Hi, for Guds skyld ikke hør på de som sier at du nok har fornærmet han eller at hsn kanskje er forelsket i deg. Voksne, oppegående folk oppfører seg ikke sånn når de er forelsket og de banner ikke til folk som gir helt greie komplimenter.

 

Anonymous poster hash: d7aea...3a2

[Anonym bruker]

Tviler på at han er forelsket i meg. Han er gift.

Jeg er ikke spesielt opptatt av at folk skal like meg men når han er min manns forretningspartner og plutselig endrer seg så blir det ubehagelig.

Vil ikke involvere mannen i dette da han er avhengig av å ha et godt forhold til han.

Hadde det vært hvem som helst annen hadde jeg ikke tatt det innover meg. Denne mannen blir jo på en måte som utvidet familie.

HI

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

Tviler på at han er forelsket i meg. Han er gift.

Jeg er ikke spesielt opptatt av at folk skal like meg men når han er min manns forretningspartner og plutselig endrer seg så blir det ubehagelig.

Vil ikke involvere mannen i dette da han er avhengig av å ha et godt forhold til han.

Hadde det vært hvem som helst annen hadde jeg ikke tatt det innover meg. Denne mannen blir jo på en måte som utvidet familie.

HI

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Du må bare begrense kontakten alt du kan. Og slutt å se på ham som "utvidet familie", herregud! De er jobbkolleger! Ikke brødre!

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Du må bare begrense kontakten alt du kan. Og slutt å se på ham som "utvidet familie", herregud! De er jobbkolleger! Ikke brødre!

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

De ER som brødre. Og bedriften eier de sammen. Det er litt som en familiebedrift. Det går veldig bra for de. Jeg er redd for å skade samarbeidet om jeg sier noe til mannen, samtidig orker jeg ikke ha noe med han å gjøre. Og skal jeg unngå han helt må jeg si det til mannen.

HI

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg ville uten tvil ha spurt han rett ut hva som var årsaken til denne personlighetsforandringen. Da må han fronte deg. Hvis ikke, blir det uansett han som sitter med jokeren her. Du sier jo dermed at du ser hvordan han er imot deg, og at du synes det er merkelig. Dersom han ikke vil svare, blir det jo bare dummere for han. Du kommer bare styrket ut av det.

[Anonym bruker]

De ER som brødre. Og bedriften eier de sammen. Det er litt som en familiebedrift. Det går veldig bra for de. Jeg er redd for å skade samarbeidet om jeg sier noe til mannen, samtidig orker jeg ikke ha noe med han å gjøre. Og skal jeg unngå han helt må jeg si det til mannen.

HI

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Jaja. Du vil jo heller ha dette problemet enn et annet problem. Så da kan vi ikke hjelpe deg.

 

Bare én ting: hvilken relasjon tror du er viktigst for din mann? Den han har til deg, eller den han har til tullingen?

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Jeg ville uten tvil ha spurt han rett ut hva som var årsaken til denne personlighetsforandringen. Da må han fronte deg. Hvis ikke, blir det uansett han som sitter med jokeren her. Du sier jo dermed at du ser hvordan han er imot deg, og at du synes det er merkelig. Dersom han ikke vil svare, blir det jo bare dummere for han. Du kommer bare styrket ut av det.

Jeg tror jeg bare får konfrontere han og spørre hva problemet er.

Er bare redd for å "skade" samarbeidet med mannen og dermed skade bedriften.

Hadde ikke de drevet firma sammen, som endelig går så det suser så hadde jeg ikke følt så mye på dette.

Det er ikke så enkelt når det er mye penger involvert i dette.

Sikkert lett å sitte utenfor og si at han kan dra til helvete.

Det er mange års hardt arbeid som endelig gir avkastning her.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

Har du prøvd å ta det opp med ham? Si at du føler kjemien mellom dere har forandret seg og at du har bekymringer rundt dette?

 

Anonymous poster hash: c0ca5...91f

[the amazing spidermamma]

Jeg tror at jeg hadde konfrontert ham neste gang han var ekkel mot deg.

 

Du trenger jo ikke å lage noen stor sak, men si noe sånt som 'du, det var en kompliment, ikke en fornærmelse', 'har jeg sagt noe galt nå, siden du reagerer sånn?' evt 'oida. Sliten i dag?' - noe som sender ansvaret tilbake til ham, hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Evt bruke litt humor hvis det passer for deg. Si ifra at han bør skjerpe seg, uten å si det direkte.

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg bare får konfrontere han og spørre hva problemet er.

Er bare redd for å "skade" samarbeidet med mannen og dermed skade bedriften.

Hadde ikke de drevet firma sammen, som endelig går så det suser så hadde jeg ikke følt så mye på dette.

Det er ikke så enkelt når det er mye penger involvert i dette.

Sikkert lett å sitte utenfor og si at han kan dra til helvete.

Det er mange års hardt arbeid som endelig gir avkastning her.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

Ja, det er sikkert viktigere for mannen din enn at du har det bra.

 

 

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

[Anonym bruker]

Ja, det er sikkert viktigere for mannen din enn at du har det bra.

 

 

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

Selvsagt er det dét. Bare ubehagelig å være den personen som kan skape splid.

Selvsagt er det kompisen som er den "skyldige" her siden han oppfører seg slik istede for å ta opp hva som er problemet.

Likevel føles det problematisk for meg da.

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

Og derfor sitter han og bitcher i ukesvis... ? Ulogisk.

 

Anonymous poster hash: d6e7f...ae8

 

Noen mennesker er veldig hårsåre, og det kan jo være noe som er sagt på fleip som han tok veldig tungt. Kanskje han tror HI fornærmet ham med vilje, og så lenge hun ikke har gått tilbake på hva hun enn måtte ha sagt, så regner han med at hun fortsatt mener dette og at de derfor ikke har noe mer å snakke om.

 

Eller, siden han var så opptatt av babyen under svangerskapet, kanskje han er fornærmet fordi han føler han ikke får være involvert nok i babyen? (Ettersom han er som en bror for mannen...)

 

Jeg vet jo ikke, men det høres virkelig ut som han er fornærmet siden han har endret seg sånn. Grunnen kan man jo bare spekulere i... eller spørre ham om.

 

Anonymous poster hash: 424b5...0fe

[the amazing spidermamma]

Det kan jo ganske enkelt være at han er misunnelig på hvordan dere har det, og at dere har en familie (har han det selv?), kanskje han også er sjalu fordi mannen din plutselig må prioritere litt annerledes pga at dere har fått barn - det er jo på en måte 'din skyld', så da er det deg han er sur på?

[Anonym bruker]

Det kan jo ganske enkelt være at han er misunnelig på hvordan dere har det, og at dere har en familie (har han det selv?), kanskje han også er sjalu fordi mannen din plutselig må prioritere litt annerledes pga at dere har fått barn - det er jo på en måte 'din skyld', så da er det deg han er sur på?

Han har selv familie.

Har vært inne på tanken om at han er irritert på at mannen er mer opptatt med familie.

Jeg vet han og kona hadde en "krise" i ekteskapet for en tid tilbake, men at det ordnet seg. Bare hørt det fra mannen så vet ikke hva krisen var.

 

 

Anonymous poster hash: 2d190...d82

[Anonym bruker]

Jeg hadde en kollega som hadde to veldig ulike sider. Ene var smørblid og superhyggelig..og andre var dritsur. Jeg tror egentlig han var møkklei av jobben og alt mulig. Men av og til tok han på seg denne blide masken og var supersjarmerende.

Han var også ekstremt morgengretten. Det var ikke folkene rundt ham som var problemet.

 

Anonymous poster hash: c587d...6b0