Dro ikke på foreldrefrokost

[Anonym bruker]

Det er vel ikke helt uvanlig å begynne på skole, og bo i nærmiljøet med barn en har gått i barnehage med så det å bli litt kjent med andre foreldre i løpet av de årene tenker jeg kan være lurt.

 

 

Anonymous poster hash: 16465...9d6

Nå har jeg hatt tre barn i barnehage (to ulike bhg) og deretter i skole, over en periode på 18 år.

 

Av de foreldrene som hadde barn samtidig som meg i barnehagen, er det - hold deg fast - kun ETT barn i eldstes klasse og ETT i yngstes klasse som har fulgt oss hele veien. Dermed hadde jeg ikke behøvd å bli kjent med de 140 andre foreldrene og steforeldrene til de 60 øvrige barna. Hadde holdt å kjenne 4 personer. Bare tidheft å jobbe med relasjonene til de øvrige.

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

[Anonym bruker]

Det er vel ikke helt uvanlig å begynne på skole, og bo i nærmiljøet med barn en har gått i barnehage med så det å bli litt kjent med andre foreldre i løpet av de årene tenker jeg kan være lurt.

 

 

Anonymous poster hash: 16465...9d6

Jeg har også tre barn som en annen her. Og INGEN fra barnehagen går på samme skole som mine. De mistet kontakt rett etter barnehagen. De beste vennene sine har de gjennom idretten og i klassen nå.

Jeg gikk forøvrig ikke glipp av noe mens de gikk i barnehagen. Men skulle ønske jeg hadde droppet flere ting. Det hadde ikke spilt noen verdens rolle hverken for barna eller meg. Det er altfor mange arrangementer i løpet av et år. Og det går fra koselig til stressende jo flere barn en har. Løp fra et arrangement til et annet etter jobb. Ofte havnet de jo på samme dag.

Jeg synes det er en uting! Hadde holdt med ett arrangement pr. år.

 

Anonymous poster hash: 4f227...fe6

[Anonym bruker]

 

Synes det er helt innafor å droppe slike ting med en toåring. Barnet ble uansett ikke lebert før arrangementet var ferdig.

 

Synes det var trist da vi var i barnehagen på luciafrokost kl 0800 i dag, og foreldrene til noen barn ikke var tilstede.....Vi kunne se at barna var kjempelei seg over å ikke ha noen der

 

Anonymous poster hash: b9ac8...57a

Husk at noen må faktisk jobbe. Og ikke alle har yrker hvor man kan ta seg fri. Kan og være krise på jobben den dagen. Tror du ikke foreldrene syntes det var like trist og hadde dårlig samvittighet. Ja fortsatt trist for barna, men her hørtes det ut som at du trodde foreldrene gjorde det med vilje. Mest sannsynligvis ikke.

 

Anonymous poster hash: b3b30...30b

[smurfis]

Foreldrefrokost i bhg i dag fra kl 0730-0900, etterfulgt av Luciatog. Vi dro ikke med 2-åringen vår på frokosten siden barnet ikke våkner før i 08-tiden. Vi hadde fri fra jobb i dag, men mye forberedelser fram mot jul. Jeg ser ikke hensikten med å vekke barnet tidligere enn det er klar for å stå opp når vi ikke må. Jeg unngår stress det jeg kan. Vi leverte henne i bhg kl 0930.

Er det ikke innafor å droppe dette?

Hadde barnet vært eldre ville det selvfølgelig vært annerledes

 

Anonymous poster hash: 409bb...a86

 

Helt innafor. Om barnet hadde vært eldre hadde det, som du jo sier, stilt seg annerledes.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er utrolig trist prioritering. Håper du engasjerer deg i de andre foreldrene på annet vis, så dere ikke havner utenfor.

 

Anonymous poster hash: 900b2...671

Hva mener du med å havne utenfor? Jeg snakker med foreldre når jeg bringer/henter til bhg. Vi var med på en jubileumsfest i sommer. Det er ikke slik at vi MÅ delta på alt. Det blir selvfølgelig annerledes når barnet blir eldre

 

Anonymous poster hash: 409bb...a86

[Anonym bruker]

Du overdramatiserer litt nå eller? Det skader ikke barna at mor og far ikke kan komme på absolutt alt. Sånn er livet.

Folk jobber, har kanskje utfordringer eller flere barn som skal følges opp. Stoler på at de ansatte tar seg ekstra av de barna mens arrangementet varer. Jeg synes det er å overdramatisere situasjonen slik du fremstiller den. Vent til du får et par unger selv, bytter jobb eller går gjennom et brudd. Kanskje det er et arrangement du plutselig ikke kan komme på. Det betyr ikke at man er dårlige foreldre av den grunn.

 

 

Anonymous poster hash: 4f227...fe6

jeg har et par unger....derav har jeg deltatt på mengder av arrangement hvor slike situasjoner har oppstått, med skuffede gråtende barn. Jeg har også en del jobbytter bak meg og et (kort) liv som aleneforelder, og gjett hva? Det har ALLTID vært noen på mine barns arrangementer og foreldremøter. Det handler om å prioritere!

 

Verst er det i barnehagen, for på barneskolen finner gjerne ungene sammen og henger ikke så mye ut med foreldrene sine. Nei jeg vil ikke si at jeg overdramatiserer. Det er engang slik at noen folk må jobbe, men de bør være klar over hvilke konsekvenser det får for ungene å ikke delta på slike ting. Derfor synes jeg at HI heller lot være å levere var en fin måte å løse det på.

 

Man er ikke en dårlig forelder, men man mangler klart prioriteringevne når man leverer et barn i forkant av et arrangement og lar være å stille på tross av mulighet.

 

Anonymous poster hash: b9ac8...57a

[Anonym bruker]

Jeg har to barn som går i forskjellige avdelinger i BHG, og to barn som går på skolen. I desember er det plutselig masse forskjellig: Lucia-frokost, foreldresamtaler i både skole og BHG, foreldrekaffe ikke for hele barnehagen, men avdelingsvis, juleavslutning, mørketidsfest og så videre. Hvis jeg var med på alt som er der, ville jeg ha mistet jobben på grunn av skulk - ingen har råd til å avse 4-5 timer av sin arbeidstid hver uke i hele desember.

Anonymous poster hash: 2c0c4...53e

[Anonym bruker]

Hva mener du med å havne utenfor? Jeg snakker med foreldre når jeg bringer/henter til bhg. Vi var med på en jubileumsfest i sommer. Det er ikke slik at vi MÅ delta på alt. Det blir selvfølgelig annerledes når barnet blir eldre

 

Anonymous poster hash: 409bb...a86

 

Hvorfor skal man engasjere seg i de andre foreldrene? Vi har en stor barnehage, og mine barn går i to forskjellige avdelinger, pluss to barn på skole. Mannen har stor familie, barna driver med fritidsaktiviteter, vi har vennekrets - hvor i all verden skal jeg få tid til å engasjere meg i alle foreldre i barnehagen til barna mine, og ikke minst, HVORFOR?

 

Anonymous poster hash: 2c0c4...53e

[Anonym bruker]

 

jeg har et par unger....derav har jeg deltatt på mengder av arrangement hvor slike situasjoner har oppstått, med skuffede gråtende barn. Jeg har også en del jobbytter bak meg og et (kort) liv som aleneforelder, og gjett hva? Det har ALLTID vært noen på mine barns arrangementer og foreldremøter. Det handler om å prioritere!

 

Verst er det i barnehagen, for på barneskolen finner gjerne ungene sammen og henger ikke så mye ut med foreldrene sine. Nei jeg vil ikke si at jeg overdramatiserer. Det er engang slik at noen folk må jobbe, men de bør være klar over hvilke konsekvenser det får for ungene å ikke delta på slike ting. Derfor synes jeg at HI heller lot være å levere var en fin måte å løse det på.

 

Man er ikke en dårlig forelder, men man mangler klart prioriteringevne når man leverer et barn i forkant av et arrangement og lar være å stille på tross av mulighet.

 

Anonymous poster hash: b9ac8...57a

Hører du hva du selv sier nå? "Lar vær å stille på tross av mulighet"!

 

Vet du hva, de som har mulighet til å være hjemme med ungene sine, de søker sikkert ikke barnehageplass heller. Barnehagen er et sted barna er fordi mor og far har en jobb de må være på. Hva ville du si hvis du lå på operasjonsbordet og fikk operasjonen avlyst fordi kirurgen skulle spise tørre lussekatter og drikke kaffe i barnehagen?

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

[Anonym bruker]

 

Hvorfor skal man engasjere seg i de andre foreldrene? Vi har en stor barnehage, og mine barn går i to forskjellige avdelinger, pluss to barn på skole. Mannen har stor familie, barna driver med fritidsaktiviteter, vi har vennekrets - hvor i all verden skal jeg få tid til å engasjere meg i alle foreldre i barnehagen til barna mine, og ikke minst, HVORFOR?

 

Anonymous poster hash: 2c0c4...53e

Det der er en av de hellige kyrne på dib, altså. Å ikke bli venninne med (tilfeldige) folk som fikk barn i samme kalenderår er jevngodt med å denge ungene sine med spett hver tirsdag og fredag. Er du ikke venn med foreldrene til barna i ditt barns klasse, da har du sviktet ditt avkom grovt. For tenk, hvor viktig det er å holde kontakten med dem, du behøver ikke prioritere eget nettverk så lenge du har BARNAS nettverk! Du er jo ikke individ når du er blitt mor! Da er du utelukkende et verktøy for ditt barn. Barnas venner skal definere hvem som er dine venner, sier seg sjøl....

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

[Anonym bruker]

Det der er en av de hellige kyrne på dib, altså. Å ikke bli venninne med (tilfeldige) folk som fikk barn i samme kalenderår er jevngodt med å denge ungene sine med spett hver tirsdag og fredag. Er du ikke venn med foreldrene til barna i ditt barns klasse, da har du sviktet ditt avkom grovt. For tenk, hvor viktig det er å holde kontakten med dem, du behøver ikke prioritere eget nettverk så lenge du har BARNAS nettverk! Du er jo ikke individ når du er blitt mor! Da er du utelukkende et verktøy for ditt barn. Barnas venner skal definere hvem som er dine venner, sier seg sjøl....

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

 

 

Og hvis de andre foreldre ikke har tid, kapasitet eller lyst til å bli kjent med deg, skal de tvinges. For man SKAL omgås andre foreldre i barnehagen altså... Da ville jeg ha hatt "obligatorisk" vennekrets bestående av over 100 stk, inkludert foreldre i begge avdelingene i barnehagen og i begge klassene på skolen. Uff.

 

Anonymous poster hash: 2c0c4...53e

[Anonym bruker]

 

Og hvis de andre foreldre ikke har tid, kapasitet eller lyst til å bli kjent med deg, skal de tvinges. For man SKAL omgås andre foreldre i barnehagen altså... Da ville jeg ha hatt "obligatorisk" vennekrets bestående av over 100 stk, inkludert foreldre i begge avdelingene i barnehagen og i begge klassene på skolen. Uff.

 

Anonymous poster hash: 2c0c4...53e

Ja. - akkurat som da vi selv gikk på skolen og måtte forholde oss til alle i klassen og på trinnet, samme hvor lite man hadde til felles med dem. Stuck i et gitt årskull!

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

[Anonym bruker]

 

jeg har et par unger....derav har jeg deltatt på mengder av arrangement hvor slike situasjoner har oppstått, med skuffede gråtende barn. Jeg har også en del jobbytter bak meg og et (kort) liv som aleneforelder, og gjett hva? Det har ALLTID vært noen på mine barns arrangementer og foreldremøter. Det handler om å prioritere!

 

Verst er det i barnehagen, for på barneskolen finner gjerne ungene sammen og henger ikke så mye ut med foreldrene sine. Nei jeg vil ikke si at jeg overdramatiserer. Det er engang slik at noen folk må jobbe, men de bør være klar over hvilke konsekvenser det får for ungene å ikke delta på slike ting. Derfor synes jeg at HI heller lot være å levere var en fin måte å løse det på.

 

Man er ikke en dårlig forelder, men man mangler klart prioriteringevne når man leverer et barn i forkant av et arrangement og lar være å stille på tross av mulighet.

 

Anonymous poster hash: b9ac8...57a

Men hva vet du om folks muligheter? Jobbsituasjon eller annet som har dukket opp?

 

 

Anonymous poster hash: 4f227...fe6

[Anonym bruker]

Helt innafor å ikke delta, det er jo valgfritt.

 

Jeg kommer derimot til å strekke meg i det lengste for å delta på alt. Kom som en av de siste foreldrene når det var FN-dag, og det ansiktsuttrykket til poden og noen andre barn som ventet i døra på sine foreldre. Uff, får vondt i magen av å tenke på det. Hadde vært fryktelig vondt for han om jeg ikke dukket opp. Alle de andre foreldrene var jo der. Han er 3 år forresten. Syns fryktelig synd på de barna som ikke hadde noen der, de var tydelig triste og lei seg. Om jeg/vi ikke har mulighet en gang kommer jeg til å spørre besteforeldre eller onkler om de kan stille opp. Evt må barna hjem og ikke delta.

 

Anonymous poster hash: bbdf9...b60

[Anonym bruker]

Helt innafor å ikke delta, det er jo valgfritt.

 

Jeg kommer derimot til å strekke meg i det lengste for å delta på alt. Kom som en av de siste foreldrene når det var FN-dag, og det ansiktsuttrykket til poden og noen andre barn som ventet i døra på sine foreldre. Uff, får vondt i magen av å tenke på det. Hadde vært fryktelig vondt for han om jeg ikke dukket opp. Alle de andre foreldrene var jo der. Han er 3 år forresten. Syns fryktelig synd på de barna som ikke hadde noen der, de var tydelig triste og lei seg. Om jeg/vi ikke har mulighet en gang kommer jeg til å spørre besteforeldre eller onkler om de kan stille opp. Evt må barna hjem og ikke delta.

 

Anonymous poster hash: bbdf9...b60

Herregud. Barnehagen konstruerer en situasjon som er så opphausset at barnet må få fri hele dagen hvis det ikke kan få besøk av mor? Vet ikke folk i din barnehage at du jobber?

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

[Anonym bruker]

Ja. - akkurat som da vi selv gikk på skolen og måtte forholde oss til alle i klassen og på trinnet, samme hvor lite man hadde til felles med dem. Stuck i et gitt årskull!

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

 

 

Nå måtte dere ikke forholde dere til de andre på fritiden, men kun i skoletiden. På samme måte som jeg må forholde meg til ledelse, kollegaer og andre på jobb. Du var heller ikke forpliktet til å ENGASJERE deg i dine skolekompiser, så lenge du behandlet dem OK og samarbeidet med dem i timen. Her på DiB forutsettes det at man blir venninner med andre mødre i barnehagen og at det er obligatorisk. Det arrangeres "mammakvelder" med ost og vin (noe så kleint), er du ikke med på noe sosialt med andre foreldre så er du dårlig mor. Jeg har vært på sånne foreldrefrokoster og diverse før, ender opp med at jeg sitter i et hjørne for meg selv mens andre snakker sammen. Jeg er innflytter, og de andre foreldrene bor nært hverandre og har en etablert "klikk". Gidder ikke å være med på noe sånt flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 2c0c4...53e

[Anonym bruker]

Hører du hva du selv sier nå? "Lar vær å stille på tross av mulighet"!

 

Vet du hva, de som har mulighet til å være hjemme med ungene sine, de søker sikkert ikke barnehageplass heller. Barnehagen er et sted barna er fordi mor og far har en jobb de må være på. Hva ville du si hvis du lå på operasjonsbordet og fikk operasjonen avlyst fordi kirurgen skulle spise tørre lussekatter og drikke kaffe i barnehagen?

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

alvorlig talt...de foreldrene jeg referer til opp igjennom har vært 1. studenter, 2 mødre/fedre i permisjon eller 3.innvandrerforeldre jeg VET ikke har jobb. Disse lar være å stille på tross av mulighet, Det er muligens grunner til hvorfor..sosial angst eller gud-vet-hva, men det er IKKE at de skal operere ut kreftsvulster altså. Og vet du hva? Min venninne som jobber som lege på et av Norges største sykehus forteller at i sykehusbarnehagen stiller legeforeldrene stort sett ALLTID opp! Så det du kommer med en er fullstendig konstruert problemstilling uten rot i virkeligheten.

 

Du må gjerne tro at det ikke har betydning for barna at foreldrene ikke stiller på slike arrangementer, men all min emperi tilsier at de faktisk blir preget av dette, i hvert fall i øyeblikket. Jeg forstår ikke at foreldre i større grad priorieterer å delta på slike ting, med tanke på hvor trist barna fremstår å være...men det er kanskje greit når man slipper å se barna i øynene men kan haste til jobben of slippe den kleine sosialiseringen over utvanna kaffe og tørre lussekatter. Jeg for min del er glad jeg tok meg tid fra min særdeles viktige jobb for å kunne se min datter synge i luciakor, for det betød mye for henne - og mye for meg!

 

Anonymous poster hash: b9ac8...57a

[Anonym bruker]

Herregud. Barnehagen konstruerer en situasjon som er så opphausset at barnet må få fri hele dagen hvis det ikke kan få besøk av mor? Vet ikke folk i din barnehage at du jobber?

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

Er det de ansatte sin feil at hun føler seg pliktig til å gå?

 

Anonymous poster hash: 34323...94e

[Anonym bruker]

 

alvorlig talt...de foreldrene jeg referer til opp igjennom har vært 1. studenter, 2 mødre/fedre i permisjon eller 3.innvandrerforeldre jeg VET ikke har jobb. Disse lar være å stille på tross av mulighet, Det er muligens grunner til hvorfor..sosial angst eller gud-vet-hva, men det er IKKE at de skal operere ut kreftsvulster altså. Og vet du hva? Min venninne som jobber som lege på et av Norges største sykehus forteller at i sykehusbarnehagen stiller legeforeldrene stort sett ALLTID opp! Så det du kommer med en er fullstendig konstruert problemstilling uten rot i virkeligheten.

 

Du må gjerne tro at det ikke har betydning for barna at foreldrene ikke stiller på slike arrangementer, men all min emperi tilsier at de faktisk blir preget av dette, i hvert fall i øyeblikket. Jeg forstår ikke at foreldre i større grad priorieterer å delta på slike ting, med tanke på hvor trist barna fremstår å være...men det er kanskje greit når man slipper å se barna i øynene men kan haste til jobben of slippe den kleine sosialiseringen over utvanna kaffe og tørre lussekatter. Jeg for min del er glad jeg tok meg tid fra min særdeles viktige jobb for å kunne se min datter synge i luciakor, for det betød mye for henne - og mye for meg!

 

Anonymous poster hash: b9ac8...57a

Du sier de haster til jobben, men alle tre kategoriene du lister opp er mennesker uten jobb?

 

Anonymous poster hash: cf10b...eca

[Anonym bruker]

Deltakelse på slike arrangementer henger sammen med sosial status spør du meg. Og de som er sosiale ressurser i barnehage/skole.

 

Tror det er høy korrelasjon mellom de foreldre som dropper slikt og de foreldre som ikke bidrar på 17. Mai, fotballkamper etc.

 

Det finnes selvsagt unntak..men jeg ser gjennomgående at de mest populære ungene har engasjerte foreldre

 

Anonymous poster hash: 6a562...e8d

[Anonym bruker]

Du overdramatiserer litt nå eller? Det skader ikke barna at mor og far ikke kan komme på absolutt alt. Sånn er livet.

Folk jobber, har kanskje utfordringer eller flere barn som skal følges opp. Stoler på at de ansatte tar seg ekstra av de barna mens arrangementet varer. Jeg synes det er å overdramatisere situasjonen slik du fremstiller den. Vent til du får et par unger selv, bytter jobb eller går gjennom et brudd. Kanskje det er et arrangement du plutselig ikke kan komme på. Det betyr ikke at man er dårlige foreldre av den grunn.

 

 

Anonymous poster hash: 4f227...fe6

Det finnes nok mange gode grunner som du lister opp, men det er dessverre slik at små barn ikke forstår disse grunnene.

 

Jeg er heldig å greier og ordne meg fri noen timer fra jobben.Men jeg har merket meg at de er ofte de samme barna som er dypt fortvilet hvert arrangement. Jeg syns på ingen måte personen overdranatiserer!

 

Personlig syns jeg det er en uting at barnehagen arrangerer så mange slike arrangementer. Det sier seg selv at alle ikke kan komme og dermed blir det flere triste barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55a55...632

[Anonym bruker]

Til nå syv år med barnehager, avdelinger, arrangementer og tre barn. Har enda til gode å se noen være hysteriske fordi mamma eller pappa ikke er der. Ved å ha nettverk i barnehagen kan man for eksempel fortelle ungene at "i dag skal du få være sammen med "navnet på bestevennen" og foreldrene mens det er lucia."

 

Anonymous poster hash: 881d2...762

[Anonym bruker]

 

Nå måtte dere ikke forholde dere til de andre på fritiden, men kun i skoletiden. På samme måte som jeg må forholde meg til ledelse, kollegaer og andre på jobb. Du var heller ikke forpliktet til å ENGASJERE deg i dine skolekompiser, så lenge du behandlet dem OK og samarbeidet med dem i timen. Her på DiB forutsettes det at man blir venninner med andre mødre i barnehagen og at det er obligatorisk. Det arrangeres "mammakvelder" med ost og vin (noe så kleint), er du ikke med på noe sosialt med andre foreldre så er du dårlig mor. Jeg har vært på sånne foreldrefrokoster og diverse før, ender opp med at jeg sitter i et hjørne for meg selv mens andre snakker sammen. Jeg er innflytter, og de andre foreldrene bor nært hverandre og har en etablert "klikk". Gidder ikke å være med på noe sånt flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 2c0c4...53e

Forstår deg godt selv om jeg ikke er innflytter.

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b

[Anonym bruker]

Deltakelse på slike arrangementer henger sammen med sosial status spør du meg. Og de som er sosiale ressurser i barnehage/skole.

 

Tror det er høy korrelasjon mellom de foreldre som dropper slikt og de foreldre som ikke bidrar på 17. Mai, fotballkamper etc.

 

Det finnes selvsagt unntak..men jeg ser gjennomgående at de mest populære ungene har engasjerte foreldre

 

Anonymous poster hash: 6a562...e8d

Oj, svogerforskning på høyt nivå.

 

Jeg syns vel heller at de som renner mest på foreldrefrokoster, og som i størst grad lever gjennom sine barn stort sett er de mest tragiske foreldrene. Uten jobb, uten eget nettverk osv.

 

Anonymous poster hash: 31e35...21b