Jeg er en sånn som "ingen liker"

[Anonym bruker]

 

Oi, her var det mange fordommer! Har overhodet ikke problemer med å tro på at du har opplevd mye vondt; det gjenspeiler seg helt tydelig i svaret ditt (jeg sikter nå til: "se så flink jeg er, se, jeg får til noe her i livet"-greia )

 

1: Hva vet du om hvilke traumer jeg har opplevd? Ingenting. Du har faktisk ikke et snev av grunnlag for å uttale deg om meg, min helse, min psyke og mitt liv - i det hele tatt. Du bommer fullstendig her!

 

2: Det er usunt å ikke anerkjenne psykdom, jeg tenker i forhold til barna dine. "Jeg har blitt misbrukt, hold kjeft, ikke klag over angsten din". Forsøkt en medmenneskelig tilnærmelse? Tror overhodet ikke på at du er godt likt, de kjenner deg i så fall ikke. Ingen kan like sånne mennesker. Jo, med mindre de er like fordomsfulle, påståelige og bitre selv, da. Like barn leker best.

 

3: Jeg er faktisk den som lytter aller mest til det andre har å si. De som kjenner meg, som liker meg, kommer til meg for å prate om problemer. Hvor skrev jeg at ingen gjør det? Hvor kan du sitere meg på at ingen kommer til meg for å søke råd og trøst?

 

4: Hvor skriver jeg at jeg ikke støtter søsknene mine? Kan du sitere meg på det? At du antar at jeg ikke gjør det, er nok et bevis på dine stygge fordommer mot andre du ikke kjenner. Du bare dikter opp ting, og prøver å være ekkel mot andre. Ingen god egenskap! Ta selvkritikk og slutt med det.

 

5: Jeg smiler hver dag. Jeg klistrer på meg et smil når jeg møter andre foreldre, men jeg tar ikke de lange samtalene. Og jeg ser nok sur ut på veien. Angsten min gjør at jeg er livredd for andre mennesker, og det synes nok på meg. Nå skal jeg forklare deg noe, som du egentlig burde vite som voksent menneske, men jaja.. Én gang i livet må man lære det! Det er nemlig dette: Angst og psykiske problemer er ikke nødvendigvis unnskyldninger for oppførsel. Det er forklaringer på oppførsel. Forstår du forskjellen på forklaringer og unnskyldninger?

 

6: Jeg er vel en av de som absolutt er inneforstått med at ingenting kommer gratis. Hvor skrev jeg at jeg tror at ting kommer gratis? Hvor skrev jeg at jeg har fått, noe som helst, gratis her i livet? Du vet jo overhodet ingenting om hvor hardt jeg jobber, eller har jobbet, for å få det jeg har idag. Det har du ikke noe grunnlag for å uttale deg om; igjen, så ser vi oppdiktede løgner og fordommer fra deg. Takk til deg! Ha en god jul, og forhåpentligvis er nyttårsforsettet ditt at du skal begynne å være hyggelig mot andre mennesker. Også på internett.

 

Anonymous poster hash: 8b732...75d

Var dét virkelig hva du kunne lese ut av innlegget? Er det virkelig, virkelig INGEN VERDENS ting du selv kan gjøre for å få det bittelitt bedre?

 

Sikker på du ikke er litt fornærma og degger litt for særhetene og lidelsene dine?

 

Anonymous poster hash: ce909...813

[Anonym bruker]

 

Jeg tror hun mente å få deg ut av selvmedlidigheten og ut til en verden der folk så deg som den du er? Tough love metode...Men, du føler deg bare angrepet og tar ikke til deg noe som helst. Hva vil du at folk skal si da? Stakkers deg, folk er kjipe og sånn er livet?

 

Anonymous poster hash: 9a110...e46

Tror det må bli konklusjonen, ja...

 

Anonymous poster hash: ce909...813

[Anonym bruker]

 

Oi, her var det mange fordommer! Har overhodet ikke problemer med å tro på at du har opplevd mye vondt; det gjenspeiler seg helt tydelig i svaret ditt (jeg sikter nå til: "se så flink jeg er, se, jeg får til noe her i livet"-greia )

 

1: Hva vet du om hvilke traumer jeg har opplevd? Ingenting. Du har faktisk ikke et snev av grunnlag for å uttale deg om meg, min helse, min psyke og mitt liv - i det hele tatt. Du bommer fullstendig her!

 

2: Det er usunt å ikke anerkjenne psykdom, jeg tenker i forhold til barna dine. "Jeg har blitt misbrukt, hold kjeft, ikke klag over angsten din". Forsøkt en medmenneskelig tilnærmelse? Tror overhodet ikke på at du er godt likt, de kjenner deg i så fall ikke. Ingen kan like sånne mennesker. Jo, med mindre de er like fordomsfulle, påståelige og bitre selv, da. Like barn leker best.

 

3: Jeg er faktisk den som lytter aller mest til det andre har å si. De som kjenner meg, som liker meg, kommer til meg for å prate om problemer. Hvor skrev jeg at ingen gjør det? Hvor kan du sitere meg på at ingen kommer til meg for å søke råd og trøst?

 

4: Hvor skriver jeg at jeg ikke støtter søsknene mine? Kan du sitere meg på det? At du antar at jeg ikke gjør det, er nok et bevis på dine stygge fordommer mot andre du ikke kjenner. Du bare dikter opp ting, og prøver å være ekkel mot andre. Ingen god egenskap! Ta selvkritikk og slutt med det.

 

5: Jeg smiler hver dag. Jeg klistrer på meg et smil når jeg møter andre foreldre, men jeg tar ikke de lange samtalene. Og jeg ser nok sur ut på veien. Angsten min gjør at jeg er livredd for andre mennesker, og det synes nok på meg. Nå skal jeg forklare deg noe, som du egentlig burde vite som voksent menneske, men jaja.. Én gang i livet må man lære det! Det er nemlig dette: Angst og psykiske problemer er ikke nødvendigvis unnskyldninger for oppførsel. Det er forklaringer på oppførsel. Forstår du forskjellen på forklaringer og unnskyldninger?

 

6: Jeg er vel en av de som absolutt er inneforstått med at ingenting kommer gratis. Hvor skrev jeg at jeg tror at ting kommer gratis? Hvor skrev jeg at jeg har fått, noe som helst, gratis her i livet? Du vet jo overhodet ingenting om hvor hardt jeg jobber, eller har jobbet, for å få det jeg har idag. Det har du ikke noe grunnlag for å uttale deg om; igjen, så ser vi oppdiktede løgner og fordommer fra deg. Takk til deg! Ha en god jul, og forhåpentligvis er nyttårsforsettet ditt at du skal begynne å være hyggelig mot andre mennesker. Også på internett.

 

Anonymous poster hash: 8b732...75d

Du fremstår som veldig bitter og med alle piggene ute.

Ikke lett å snu hvordan man ser på verden og få det bedre da.

Tror et stikkord her må bli "det er ikke hvordan du har det men hvordan du tar det". Mener jeg har sett fattige mennesker som har opplevd krig, måttet flykte, blitt mishandlet, mistet alle sine etc. - men som fortsatt klarer å vise glede over enkle små ting som vi andre ser på som selvfølgeligheter.

Tror du må begynne å lete etter edelstener istedenfor gråstein i livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 79a28...694

[savvy]

HI - alt jeg leser ut av innlegget ditt er påskudd og unnskyldninger. "Jeg har opplevd ditt og datt av fæle ting, er feit, ser sur ut uten å ville det, er stresset og sier det jeg mener - og DERFOR liker folk meg ikke!"

 

Vet du hva, jeg har opplevd seksuelt misbruk i 6 år, mobbing i en periode av barndommen, alkoholisert far og rotete, masete skilsmisse, er blitt forlatt mens jeg var gravid og er blitt forlatt og utpsyket da jeg satt med to småbarn, blitt skvisa fra en jobb, har sett mitt eldste barn bli psykotisk og mista den nye mannen min i en dødsulykke.

 

Og vet du hva? Jeg smiler likevel jeg! For jeg har ingen unnskyldning for å se sur ut. Jeg er stressa hver dag fordi jeg er aleine med barna, men det er ingen unnskyldning for å ikke si hei. Jeg er 90 kilo, men det hindrer meg ikke i å sminke meg ok og kle meg fint (nok). Jeg er ofte redd, mest i trafikken, men jeg jobber likevel for å holde frykten fra livet hver dag. Jeg har aldri hatt mine søsken med på kino, men jeg er lojal mot dem likevel og de støtter deg til meg hvis det skulle være. Jeg sier min mening om alt, men jeg lar likevel samtalepartneren føle at han også blir hørt.

 

Og jeg er en sånn person som ALLE liker. I alle fall ser jeg bare vennlighet og møter smil og hygge rundt meg. Så slutt å skylde på din triste fortid, kutt ut påskuddene og de dumme "forklaringene" du trøster deg med, og begynn å være en person folk kan ha glede av å møte. Tørk av deg bitch-fjeset og tving på deg et smil. Vis at du liker andre, så de føler seg møtt og sett. Trodde du noe kom gratis her i verden? I alle fall ikke vennskap og popularitet. Det må du bygge selv. Start i dag!!

 

Anonymous poster hash: ce909...813

Ikke ALLE liker deg nei. Dette var et meget usympatisk innlegg. Mon tro om du ser det selv ? Finnes så mange måter å si ting på. Dette var ikke en av de.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er en veldig sårbar person og at det ikke er lett å forandre seg. Men, om du begynner å gjøre små forandringer i dag vil det få effekt etterhvert.

Jeg synes ordtaket: "You are what you continuosly do" er veldig bra. Det gir rom for å lage de forandringene du vil hos deg selv ved å lage nye vaner, rett og slett.

Prøv å ikke være hårsår og gå til angrep når noen prøver å gi råd. Husk at ingen kjenner deg så godt som du gjør selv, men at det kan være noe av det som blir sagt som du kan ta med deg videre, kanskje med noen justeringer som du selv finner ut av.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9a110...e46

[Anonym bruker]

Ikke ALLE liker deg nei. Dette var et meget usympatisk innlegg. Mon tro om du ser det selv ? Finnes så mange måter å si ting på. Dette var ikke en av de.

 

 

Må signere dette. Det finnes ikke et menneske i verden som absolutt ALLE liker. Til og med Mor Therese hadde sine "haters". Hvis man selv mener at alle liker en, så mangler man selvinnsikt så det hyler etter. Man fremstår i hvert fall som høy på seg selv.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

[Anonym bruker]

 

Må signere dette. Det finnes ikke et menneske i verden som absolutt ALLE liker. Til og med Mor Therese hadde sine "haters". Hvis man selv mener at alle liker en, så mangler man selvinnsikt så det hyler etter. Man fremstår i hvert fall som høy på seg selv.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

Mor Theresa var faktisk ikke så ålreit. Ville ikke lindre smerte, rense sår osv. fordi lidelse er en vei til Gud. Hun har fått et ettermæle som ikke gir et riktig bilde av hvordan hun behandlet pasientene sine.

 

Anonymous poster hash: ec2f5...566

[Anonym bruker]

Mor Theresa var faktisk ikke så ålreit. Ville ikke lindre smerte, rense sår osv. fordi lidelse er en vei til Gud. Hun har fått et ettermæle som ikke gir et riktig bilde av hvordan hun behandlet pasientene sine.

 

Anonymous poster hash: ec2f5...566

 

 

Du misset mitt poeng. Til og med en person hvis navn brukes som benevnelse på "en snill og selvoppofrende person" har gjort ting folk ikke likte. Det er umulig å få absolutt alle å like deg, siden mennesker (heldigvis) er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

[Anonym bruker]

Hi

 

Jeg lurer litt på hva du vil med innlegget ditt? Vil du ha tips og triks til å bli mer likanes? Alt som blir sagt her svarer du "Har prøvd - funker ikke". Samtidig som du mener at folk liker deg mindre på 85 kilo enn på 50 - noe jeg kun kan anta er din tolkning av ting, og ikke fakta. Sjøl veier jeg 15 kilo mer enn deg og er ei likanes dame! Så, om du føler på dine 85 kilo og så tolker alle andre dithen at de ikke liker deg pga det så kan det hende du har flere vrengbilder av ting. 

 

Har lest litt i denne tråden og oppfatter deg litt sånn som en person som anser dine egne tolkninger både av deg selv og andre som etablerte sannheter det ikke finnes noen nyanser i, og som det iallefall ikke finnes noen løsninger på! Sånne mennesker er ikke så likanes selv om de smiler aldri så mye. (Men det er kun min oppfattning av deg gjennom tråden - er fullstendig åpen for at jeg kan ta feil her!). 

 

Har ikke noen gode råd til deg. Har f.eks en søster som har få venner og ikke er likanes selv om det vanskelig å sette fingern på hvorfor - hun gjør i utgangspunktet ikke noe direkte galt. Det er bare noe i hennes væremåte som ikke er varmt og inkluderende. 

Men, når du skrev denne tråden - hva ville du? Ha sympati ,trøst og lykkeønskninger, eller råd og tips til å bli en som folk liker? 

Anonymous poster hash: 7255e...262

[Anonym bruker]

 

Hi

 

Jeg lurer litt på hva du vil med innlegget ditt? Vil du ha tips og triks til å bli mer likanes? Alt som blir sagt her svarer du "Har prøvd - funker ikke". Samtidig som du mener at folk liker deg mindre på 85 kilo enn på 50 - noe jeg kun kan anta er din tolkning av ting, og ikke fakta. Sjøl veier jeg 15 kilo mer enn deg og er ei likanes dame! Så, om du føler på dine 85 kilo og så tolker alle andre dithen at de ikke liker deg pga det så kan det hende du har flere vrengbilder av ting. 

 

Har lest litt i denne tråden og oppfatter deg litt sånn som en person som anser dine egne tolkninger både av deg selv og andre som etablerte sannheter det ikke finnes noen nyanser i, og som det iallefall ikke finnes noen løsninger på! Sånne mennesker er ikke så likanes selv om de smiler aldri så mye. (Men det er kun min oppfattning av deg gjennom tråden - er fullstendig åpen for at jeg kan ta feil her!). 

 

Har ikke noen gode råd til deg. Har f.eks en søster som har få venner og ikke er likanes selv om det vanskelig å sette fingern på hvorfor - hun gjør i utgangspunktet ikke noe direkte galt. Det er bare noe i hennes væremåte som ikke er varmt og inkluderende. 

 

Men, når du skrev denne tråden - hva ville du? Ha sympati ,trøst og lykkeønskninger, eller råd og tips til å bli en som folk liker? 

 

Anonymous poster hash: 7255e...262

 

 

Det finnes faktisk ganske mye forskning og statistikk på at pene mennesker generelt er bedre likt, har lettere å finne venner, tjener mer og er mer suksessrike. Selv om det ikke er en unnskyldning for å ikke gjøre noe for å bli bedre likt, så er det et snev av sannhet i det. Jeg er for øvrig som din søster - til og med folk som det er naturlig å spørre HVA jeg gjør galt, klarer ikke å sette fingeren på det og sier bare at jeg har en rar væremåte uten å utdype det. Da er det så å si umulig å gjøre noe med situasjonen, når man ikke vet hva folk konkret reagerer på og hva man må endre ved seg selv.  

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

[Anonym bruker]

 

Det finnes faktisk ganske mye forskning og statistikk på at pene mennesker generelt er bedre likt, har lettere å finne venner, tjener mer og er mer suksessrike. Selv om det ikke er en unnskyldning for å ikke gjøre noe for å bli bedre likt, så er det et snev av sannhet i det. Jeg er for øvrig som din søster - til og med folk som det er naturlig å spørre HVA jeg gjør galt, klarer ikke å sette fingeren på det og sier bare at jeg har en rar væremåte uten å utdype det. Da er det så å si umulig å gjøre noe med situasjonen, når man ikke vet hva folk konkret reagerer på og hva man må endre ved seg selv.  

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

 

Kjenner mange vannvittig pene mennesker på 85 kilo. På 100 også. Veit tilogmed om noen tynne mennesker som er stygge! Men, kjenner ingen stygge mennesker som har blitt pene av å slanke seg, ei heller pene mennesker som er blitt stygge av å veie 85 kilo. 

 

Men ja, finnes også forskning på at bildepene gatebarn får bedre hjelp av hjelpearbeidere av type slumsøstre etc i India/Brasil etc. Så at utseende kan slå ut på forskning og statistikk er jeg inneforstått med. Men at HI gikk fra å være en yndig from skjønnhet til å bli så stygg av at "ingen" liker henne eller faktisk oppfører seg annerledes mot henne har jeg vanskelig for å tru. Dermed så trur jeg at denne annerledesheten er noe HI tolker og oppfatter uten særlig rot i virkeligheten, med mindre kiloene også førte til personelighetesforandring.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7255e...262

[Anonym bruker]

 

Kjenner mange vannvittig pene mennesker på 85 kilo. På 100 også. Veit tilogmed om noen tynne mennesker som er stygge! Men, kjenner ingen stygge mennesker som har blitt pene av å slanke seg, ei heller pene mennesker som er blitt stygge av å veie 85 kilo. 

 

Men ja, finnes også forskning på at bildepene gatebarn får bedre hjelp av hjelpearbeidere av type slumsøstre etc i India/Brasil etc. Så at utseende kan slå ut på forskning og statistikk er jeg inneforstått med. Men at HI gikk fra å være en yndig from skjønnhet til å bli så stygg av at "ingen" liker henne eller faktisk oppfører seg annerledes mot henne har jeg vanskelig for å tru. Dermed så trur jeg at denne annerledesheten er noe HI tolker og oppfatter uten særlig rot i virkeligheten, med mindre kiloene også førte til personelighetesforandring.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7255e...262

 

 

 

Enig med deg i mye, men joda, man endrer seg mye utseendemessig hvis man legger på seg 35 kilo. Man får masse valker, dobbelthake, måneansikt, noe som overhode ikke er pent. De fleste pene store mennesker ser bedre ut når de slanker seg. Uten at det er noe unnskyldning for HI.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

[Mostly Harmless]

Kan det være angsten din lurer deg til å tro at folk misliker deg mer enn de egentlig gjør? Du skriver jo at de som kjenner deg også liker deg. Er problemet rett og slett at du kjenner for få?

 

Jeg heller til å tro at de fleste ikke aktivt misliker deg, men at du blir litt perifer for dem. Hvis du ikke småprater i gangene eller inviterer til noe sosialt, er det nok ikke så mange som reagerer på det, men de regner heller ikke med deg fordi de ikke kjenner deg overhodet.

 

Hvis du finner noen arenaer der angsten tillater deg å prate med nye mennesker, vil du kanskje oppdage at de fleste er villige til å se forbi "resting bitch-face" og overvekt. Å få nye venner i voksen alder er en utfordring for mange, men foreldrene til barnas venner kan være gode kandidater.

[Anonym bruker]

Ikke ALLE liker deg nei. Dette var et meget usympatisk innlegg. Mon tro om du ser det selv ? Finnes så mange måter å si ting på. Dette var ikke en av de.

Det er ikke så viktig om ALLE liker meg. Der er tross alt 7 milliarder på kloden, så det trenger vi ikke prøve på.

 

Jeg vet bare at jeg har mange venner, lojale venner, nære venner, jeg vet at jeg også lett får nye venner, og at folk ofte karakteriserer meg som positiv allerede etter første møte. Jeg vet at jeg også har vært igjennom tilsvarende prøvelser som HI, har vært angstpasient og er også feit.

 

Da må det faktisk være lov å prøve å identifisere hva som er ULIKHETENE mellom oss to. Vi har mye som er likt, men hvis de tingene ikke hindrer meg i å få venner, er det neppe akkurat de tingene som hindrer HI heller. Da må det faktisk være noe annet.

 

Og om det skyldes flaks eller et spesielt talent hos meg, så er det uansett ikke sånn at angst, vond fortid eller overvekt dømmer et menneske til evig venneløshet. Jeg er beviset på det. Så hva gjør jeg i tillegg? Hva er det som funker? Det er neppe at jeg har en kroppslukt som minner om roser.

 

Så jeg innbiller meg at det er min glade væremåte, min interesse for andre og kanskje min ærlighet. Men den er selvsagt ubehagelig hvis man helst vil høre "du har rett, dette er ikke din skyld, det er skjebnen."

 

Klart det går an å lulle seg inn i det, men da kommer det i alle fall ingen endringer!

 

Anonymous poster hash: ce909...813

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene men jeg kjenner meg igjen. Når jeg gikk på ungdomsskolen så hadde jeg sosial angst (det begynte tidligere) og generell angst. Hadde vært et mobbeoffer og hatet livet mitt. Jeg var ikke sur men ble sett på som den sure fordi jeg ikke smilte hele tiden fordi jeg var deprimert. Jeg var veldig negativ til alt og fremtiden. Men samtidig så skjulte jeg det blant venner så de oppfattet meg ikke sånn. Men jeg var "hun sure" blant mange andre.

 

Jeg ble så lei av det og meg selv at når jeg flyttet for å studere så bestemte jeg meg for at "jeg var død" og en ny meg skulle begynne på universitetet. Ingen av mine venner var i den byen uansett. Og det hjalp meg veldig! Jeg ble mye met positiv og etterhvert forsvant faktisk angsten. Lang historie.

 

Du kan nok neppe bare flytte, og man er forskjellige. Men prøv å være mer positiv! Jeg vet godt at det er vanskelig men prøv. For din skyld men også for din mann og barn! Om det er vanskelig så kom deg til en psykolog, det er ingen skam ❤ Jeg venter selv på time hos psykolog nå pga noe traumatisk som har skjedd.

 

Anonymous poster hash: 1b013...82f

[Anonym bruker]

Det er ikke så viktig om ALLE liker meg. Der er tross alt 7 milliarder på kloden, så det trenger vi ikke prøve på.

 

Jeg vet bare at jeg har mange venner, lojale venner, nære venner, jeg vet at jeg også lett får nye venner, og at folk ofte karakteriserer meg som positiv allerede etter første møte. Jeg vet at jeg også har vært igjennom tilsvarende prøvelser som HI, har vært angstpasient og er også feit.

 

Da må det faktisk være lov å prøve å identifisere hva som er ULIKHETENE mellom oss to. Vi har mye som er likt, men hvis de tingene ikke hindrer meg i å få venner, er det neppe akkurat de tingene som hindrer HI heller. Da må det faktisk være noe annet.

 

Og om det skyldes flaks eller et spesielt talent hos meg, så er det uansett ikke sånn at angst, vond fortid eller overvekt dømmer et menneske til evig venneløshet. Jeg er beviset på det. Så hva gjør jeg i tillegg? Hva er det som funker? Det er neppe at jeg har en kroppslukt som minner om roser.

 

Så jeg innbiller meg at det er min glade væremåte, min interesse for andre og kanskje min ærlighet. Men den er selvsagt ubehagelig hvis man helst vil høre "du har rett, dette er ikke din skyld, det er skjebnen."

 

Klart det går an å lulle seg inn i det, men da kommer det i alle fall ingen endringer!

 

Anonymous poster hash: ce909...813

 

 

Det er langt fra å si at man er positiv og har lett for å få venner, til å proklamere at ALLE liker deg. Sistnevnte er uhemmet skryt og vitner om utrolig liten selvinnsikt.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

[Anonym bruker]

 

Det er langt fra å si at man er positiv og har lett for å få venner, til å proklamere at ALLE liker deg. Sistnevnte er uhemmet skryt og vitner om utrolig liten selvinnsikt.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

 

 

Gjorde det så vondt for deg at noen faktisk går rundt med en følelse av å være universelt likt, altså? Er det så trangt i livet ditt?

 

Anonymous poster hash: f987c...d26

[Anonym bruker]

 

Gjorde det så vondt for deg at noen faktisk går rundt med en følelse av å være universelt likt, altså? Er det så trangt i livet ditt?

 

Anonymous poster hash: f987c...d26

 

 

 

Neida, men slike folk fremstår som selvgode og høye på seg selv. Ikke en positiv egenskap akkurat. En som alle liker trenger ikke å skrike om det. Det går an å være ydmyk og si at man har mange venner, er lett å like og har lett for å få venner. Folk som har gått gjennom mye vondt og går med nesa i sky fordi de har klart å komme seg, og mener at alle liker dem og de som ikke klarer det ikke er flinke nok, virker for meg uspiselige.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

[Anonym bruker]

 

Neida, men slike folk fremstår som selvgode og høye på seg selv. Ikke en positiv egenskap akkurat. En som alle liker trenger ikke å skrike om det. Det går an å være ydmyk og si at man har mange venner, er lett å like og har lett for å få venner. Folk som har gått gjennom mye vondt og går med nesa i sky fordi de har klart å komme seg, og mener at alle liker dem og de som ikke klarer det ikke er flinke nok, virker for meg uspiselige.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

 

 

Så da var det viktig for deg å jekke henne ned? Hun hadde det for bra med seg selv?

 

Anonymous poster hash: f987c...d26

[Anonym bruker]

 

Det er langt fra å si at man er positiv og har lett for å få venner, til å proklamere at ALLE liker deg. Sistnevnte er uhemmet skryt og vitner om utrolig liten selvinnsikt.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

Jeg råder deg til å ikke bruke så mye tid på å kverulere og lete etter feil hos andre (og deg selv).

Begynn å bruke tid og energi på å lete etter positive ting hos deg selv og andre, og løft frem positive små hverdagshendelser hver dag ("der smilte moren til Lars til meg når vi møttes i garderoben").

Gjør underverker for humør og selvtillit, jeg lover.

 

Anonymous poster hash: 79a28...694

[Anonym bruker]

 

Det er langt fra å si at man er positiv og har lett for å få venner, til å proklamere at ALLE liker deg. Sistnevnte er uhemmet skryt og vitner om utrolig liten selvinnsikt.

 

Anonymous poster hash: 08fb4...54a

Jaja. Da sier vi det sånn. Jeg tror heller ikke HI mente at alle 7 milliardene misliker henne, heller. Det er bare en talemåte.

 

Anonymous poster hash: ce909...813

[Anonym bruker]

 

Så da var det viktig for deg å jekke henne ned? Hun hadde det for bra med seg selv?

 

Anonymous poster hash: f987c...d26

Spiller ingen rolle, man kan ikke ødelegge for lykkelige mennesker 😄 Å si høyt at man er glad og godt likt trykker tydeligvis på noens knapper, men de som eier knappene har det jo verst selv...

 

Anonymous poster hash: ce909...813

[Anonym bruker]

Spiller ingen rolle, man kan ikke ødelegge for lykkelige mennesker Å si høyt at man er glad og godt likt trykker tydeligvis på noens knapper, men de som eier knappene har det jo verst selv...

 

Anonymous poster hash: ce909...813

 

Det er jo grunn god nok til å si det ofte og offentlig .

 

Anonymous poster hash: f987c...d26