Savner å være manisk...

[Anonym bruker]

 

Nettopp, og en tilfeldig person på et forum kan heller ikke fortelle HI at hennes familie ikke savner hennes maniske perioder, bare fordi hun selv har et familiemedlem som er bipolar. Hun kan kun snakke for seg selv. Det var hele poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Som var et helt hypotetisk poeng. Det er derfor du tar feil.

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

[Anonym bruker]

Og mitt poeng var vel at familiene deres LIKEVEL ikke savner den perioden, samme hvor deilig det føles å ruse seg. Fordi det for de utenforstående kun dreier seg om bekymring. At jeg selv syns jeg er glad og festlig i fylla innebærer ikke at noen andre syns det samme!

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

 

Og mitt poeng var at du vet ingenting om hva deres familier føler.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

[Anonym bruker]

 

Og mitt poeng var at du vet ingenting om hva deres familier føler.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Eh. Jo. Det er ingen som fryder seg over en av sine kjære som er syk. Spør de som jobber i psykiatrien du...

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

[Anonym bruker]

Som var et helt hypotetisk poeng. Det er derfor du tar feil.

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

 

Hva er hypotetisk med det? Hvordan tar jeg feil? Lyver jeg når jeg sier at jeg savner min manns maniske perioder? Jeg vet selvsagt nå at det ikke er bra for ham og ønsker det ikke tilbake av den grunn, men jeg hadde det faktisk helt topp mens det stod på.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

[Anonym bruker]

 

Hva er hypotetisk med det? Hvordan tar jeg feil? Lyver jeg når jeg sier at jeg savner min manns maniske perioder? Jeg vet selvsagt nå at det ikke er bra for ham og ønsker det ikke tilbake av den grunn, men jeg hadde det faktisk helt topp mens det stod på.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Da er du jo bare slem.

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

[Anonym bruker]

Da er du jo bare slem.

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

 

Fordi? Jeg visste jo ikke at det var sykdom som gjorde det da (han ble medisinert så fort han fikk diagnosen), jeg så bare at han var i godt humør hele tiden og fikk gjort masse. Hvordan skulle jeg kunne oppleve det som noe negativt?

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

[Anonym bruker]

 

Fordi? Jeg visste jo ikke at det var sykdom som gjorde det da (han ble medisinert så fort han fikk diagnosen), jeg så bare at han var i godt humør hele tiden og fikk gjort masse. Hvordan skulle jeg kunne oppleve det som noe negativt?

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Fordi du unner ham å være syk, kanskje? Det er slemt.

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

[Anonym bruker]

Fordi du unner ham å være syk, kanskje? Det er slemt.

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

 

Det er veldig langt fra det jeg har sagt. Du vrir på det jeg skriver for å få det til å passe i det du vil ha frem. Det er du som er slem nå.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

[Anonym bruker]

 

Det er veldig langt fra det jeg har sagt. Du vrir på det jeg skriver for å få det til å passe i det du vil ha frem. Det er du som er slem nå.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Din beskrivelse av mannen er vel gjerne som han var i en hypoman periode. Noe som kanskje betyr at du ikke har opplevd ham som full-blown manic.

 

Hørte jeg "vrir på ting"...?

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

[Anonym bruker]

Din beskrivelse av mannen er vel gjerne som han var i en hypoman periode. Noe som kanskje betyr at du ikke har opplevd ham som full-blown manic.

 

Hørte jeg "vrir på ting"...?

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

 

Vi har vært sammen i 16 år... Du vet at det finnes flere grader av bipolar?

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

[Anonym bruker]

 

Vi har vært sammen i 16 år... Du vet at det finnes flere grader av bipolar?

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Ja, min bror er det også. Og ham har jeg kjent i 40 år.

 

Du vet også at definisjonen på manisk er en annen enn definisjonen på hypoman?

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

[Anonym bruker]

Ja, min bror er det også. Og ham har jeg kjent i 40 år.

 

Du vet også at definisjonen på manisk er en annen enn definisjonen på hypoman?

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

 

Åja da så, da har du sikkert fasiten på hvordan alle bipolares familiemedlemmer opplever deres maniske perioder. Greit, jeg gir meg.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du savner å være manisk når alternativet er som du beskriver, men er du da riktig medisinert?

 

Jeg har to bipolare i min nære familie, min pappa og min svigerinne. Jeg forstår alle synspunktene som kommer frem i denne tråden jeg, å vokse opp med en bipolar far som nekter å ta medisiner har virkelig vært en berg og dalebane. 

Anonymous poster hash: c4a60...b7d

[Anonym bruker]

 

Åja da så, da har du sikkert fasiten på hvordan alle bipolares familiemedlemmer opplever deres maniske perioder. Greit, jeg gir meg.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Det du forteller om din mann er ikke symptomer på manisk periode. Så de erfaringene DU har er erfaringer med noe ANNET enn det som står i trådtittelen. Du kunne like gjerne fortelle om erfaringer fra din manns magesår eller influensa. For det er noe annet - også for de pårørende.

 

Capisce?

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

[Anonym bruker]

Det du forteller om din mann er ikke symptomer på manisk periode. Så de erfaringene DU har er erfaringer med noe ANNET enn det som står i trådtittelen. Du kunne like gjerne fortelle om erfaringer fra din manns magesår eller influensa. For det er noe annet - også for de pårørende.

 

Capisce?

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

 

Det du beskirver er også noe annet enn det HI beskriver. Hun sier hun er bipolar 2, akkurat som min mann. Jeg hevder derimot ikke å vite hvordan det oppleves for hennes familie, det er det du som gjør. Jeg sier tvert imot at vi ikke kan vite det.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

[Anonym bruker]

 

Det du beskirver er også noe annet enn det HI beskriver. Hun sier hun er bipolar 2, akkurat som min mann. Jeg hevder derimot ikke å vite hvordan det oppleves for hennes familie, det er det du som gjør. Jeg sier tvert imot at vi ikke kan vite det.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Jeg beskriver ikke verken bipolar 1 eller 2. Jeg beskriver hvordan det er å være pårørende til en person som har en MANISK episode. Uavhengig av hva de ellers er.

 

Anonymous poster hash: 82acd...33a

[skjotta]

 

Det er vel nettopp derfor vi er enige om at det ikke er verdt det. Men den maniske perioden i seg selv er ikke nødvendigvis det som oppleves problematisk av familien, for alle. For noen er det selvsagt ille, men det arter seg jo forskjellig hos forskjellie personer.

 

Anonymous poster hash: 8c1e3...bd0

Det burde oppleves problematisk når et familiemedlem man er glad i er manisk. En person som er manisk er syk og trenger hjelp.

 

Ellers var innlegget mitt egentlig et svar til Hi som savner det som har gjort at hun er deprimert.

[Anonym bruker]

Jeg har også jobbet i psykiatrien. En av beboerne schizoaffektiv, det vil si at hun hade maniske perioeder i tillegg til den andre diagnosen. I hennes maniske perioder hadde hun en fantastisk latter og et humør som smittet over på hele avdelingen, og også(særlig?) på oss som jobbet der. Alle ble litt oppglødde, vi lo og tøyset. Latteren til dama var svært smittsom, det var artige dager.

 

Alt er ikke sort/hvitt.

 

Anonymous poster hash: ef0c3...c82