Stebarna griser så sinnsykt når de spiser! Æhh..

[Anonym bruker]

Jeg har jo skrevet flere ganger at jeg følger med på syvåringen mens jeg spiser og tar meg av de to andre. Når barna er ferdige med å spise kan jeg jo ikke spise selv, da er det en haug av andre ting som må gjøres. At det blir litt søl en gang i blant må jo tåles. Er da borti mange friske, velfungerende mennesker som har uhell.

Du er et voksent menneske full av feil og mangler. Hvorfor forventer du at et lite barn skal være 100 % perfekt og fri for lyter?

 

Anonymous poster hash: 30bc7...a9b

Du sier ikke at det skjer et uhell en gang i blandt. Du sier at 7 åringen griser til både seg selv, klær og møbler. Det er ditt ansvar og din oppgave å lære henne å spise på en måte som gjør at andre barn ikke nekter å sitte ved siden av henne i matpausen eller at andre voksne folk syns hun er grisete å ha på besøk.

 

Hvordan du gjør det må du finne ut av selv, men å angripe folk som kommer med gode råd er vel neppe en måte å komme videre på?

 

Det er klart at du kan ta deg 10 min etter at hun er ferdig for å spise din egen mat, forresten. Så stramt tidsskjema er det ingen som har. Og du kan veilede og passe på helt uten å lage dårlig stemning og gi henne spiseforstyrrelser.

 

Du lager deg bare unnskyldninger for at du ikke har tatt tak i noe som kan bli et stort problem for jenta. Skjerp deg!

 

Anonymous poster hash: 75cf6...c9e

[Anonym bruker]

Du sier ikke at det skjer et uhell en gang i blandt. Du sier at 7 åringen griser til både seg selv, klær og møbler. Det er ditt ansvar og din oppgave å lære henne å spise på en måte som gjør at andre barn ikke nekter å sitte ved siden av henne i matpausen eller at andre voksne folk syns hun er grisete å ha på besøk.

 

Hvordan du gjør det må du finne ut av selv, men å angripe folk som kommer med gode råd er vel neppe en måte å komme videre på?

 

Det er klart at du kan ta deg 10 min etter at hun er ferdig for å spise din egen mat, forresten. Så stramt tidsskjema er det ingen som har. Og du kan veilede og passe på helt uten å lage dårlig stemning og gi henne spiseforstyrrelser.

 

Du lager deg bare unnskyldninger for at du ikke har tatt tak i noe som kan bli et stort problem for jenta. Skjerp deg!

 

Anonymous poster hash: 75cf6...c9e

Jeg kjenner igjen typen. Du liker å skjule dine egne feil ved å rakke ned på andre så jeg gidder ikke å diskutere med deg. Håper ikke du ødelegger barna dine for mye. De ender sikkert opp som like uspiselige som deg.

 

Anonymous poster hash: 30bc7...a9b

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen typen. Du liker å skjule dine egne feil ved å rakke ned på andre så jeg gidder ikke å diskutere med deg. Håper ikke du ødelegger barna dine for mye. De ender sikkert opp som like uspiselige som deg.

 

Anonymous poster hash: 30bc7...a9b

Du må lære deg å skille på anonymkodene, jeg har ikke svart deg før.

 

Og se da hvordan du svarer andre! Mener du at det er en voksen måte å diskutere på? Du går rett til personangrep, noe som forklarer mye hvorfor du ikke evner å lære barnet ditt selv grunnleggende bordskikk.

 

Anonymous poster hash: 75cf6...c9e

[Anonym bruker]

Jeg har jo skrevet flere ganger at jeg følger med på syvåringen mens jeg spiser og tar meg av de to andre. Når barna er ferdige med å spise kan jeg jo ikke spise selv, da er det en haug av andre ting som må gjøres. At det blir litt søl en gang i blant må jo tåles. Er da borti mange friske, velfungerende mennesker som har uhell.

Du er et voksent menneske full av feil og mangler. Hvorfor forventer du at et lite barn skal være 100 % perfekt og fri for lyter?

 

Anonymous poster hash: 30bc7...a9b

Men hjelpes, da. Var det ikke du som spurte om råd?

 

 

 

Anonymous poster hash: 8348d...35e

[Anonym bruker]

Dårlig bordmanerer er helt grusomt. Om barna har besøk av unger som er sånn så brekker jeg meg faktisk. Ikke engang 2 åringen min griser på den måten. De fleste lærer jo barna gode bordmanerer fra de starter å spise selv. Og om de griser når de blir større så hadde jeg veiledet barnet i manerer og heller spist selv i ettertid. Har 5 barn og ingen av de griser på den måten, har heller ikke gjort noe stort utav det, bare veiledet fra de startet. Tenker noe har gått galt på grunnleggende nivå når større barn spiser på denne måten.

 

Anonymous poster hash: 68c81...77e

[Anonym bruker]

Jeg var et sånt barn som griste mye. Fikk alltid kjeft og ble bedt om å spise finere, være like flink som søsken etc. Det gjorde faktisk problemet større. Jeg ble mer nervøs for måltidene. Det å hele tiden bli sammenliknet med mindre søsken var utrolig sårende. De var så flinke og jeg var bare problemer liksom.

 

Jeg hadde dårlig finmotorikk. Skrev for hardt, tegnet ikke fint, griste når jeg spiste. I voksen alder har jeg essensiell tremor. Noe som kan forklare de finmotoriske problemene jeg hadde. Hver gang jeg nå gjør noe som krever presisjon begynner jeg å skjelve. Jeg skjelver også når jeg holder kaffekoppen.

 

Ikke legg skylden på barna eller foreldrene med en gang. Det kan godt være at de ikke kan hjelpe for det.

 

Anonymous poster hash: b2d90...b2b

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen typen. Du liker å skjule dine egne feil ved å rakke ned på andre så jeg gidder ikke å diskutere med deg. Håper ikke du ødelegger barna dine for mye. De ender sikkert opp som like uspiselige som deg.

 

Anonymous poster hash: 30bc7...a9b

Lær ungen det hun trenger å kunne, og slutt med å gå i forsvar. Det føles sikkert flott å forsvare seg, men det hjelper ikke ungen din i sosiale settinger der hun dummer seg ut ved å ikke klare noe helt grunnleggende.

 

Anonymous poster hash: 5381b...536

[Anonym bruker]

Jeg var et sånt barn som griste mye. Fikk alltid kjeft og ble bedt om å spise finere, være like flink som søsken etc. Det gjorde faktisk problemet større. Jeg ble mer nervøs for måltidene. Det å hele tiden bli sammenliknet med mindre søsken var utrolig sårende. De var så flinke og jeg var bare problemer liksom.

 

Jeg hadde dårlig finmotorikk. Skrev for hardt, tegnet ikke fint, griste når jeg spiste. I voksen alder har jeg essensiell tremor. Noe som kan forklare de finmotoriske problemene jeg hadde. Hver gang jeg nå gjør noe som krever presisjon begynner jeg å skjelve. Jeg skjelver også når jeg holder kaffekoppen.

 

Ikke legg skylden på barna eller foreldrene med en gang. Det kan godt være at de ikke kan hjelpe for det.

 

Anonymous poster hash: b2d90...b2b

Og DER kom det sjeldne syndromet som 1%o av befolkningen har, men som skal unnskylde hvorfor folk ikke trenger å oppdra barna. "Han sutrer ikke fordi han er bortskjemt, han har nemlig et sjeldent syndrom. Hun kliner med maten fordi hun har en til nå ukjent lidelse. Neida, han slår og utagerer fordi han ikke kan hjelpe for det, det er slett ikke jeg som har vært for ettergivende. Hun kaller meg jævla megge fordi hun har Tourettes, ikke fordi jeg lar meg overkjøre." Og så videre. Blir dere ikke lei av å komme med en helt marginal forklaring på et generelt problem? HIs stebarn har vel ikke tremor begge to?

 

Anonymous poster hash: 5381b...536

[Anonym bruker]

Jeg var et sånt barn som griste mye. Fikk alltid kjeft og ble bedt om å spise finere, være like flink som søsken etc. Det gjorde faktisk problemet større. Jeg ble mer nervøs for måltidene. Det å hele tiden bli sammenliknet med mindre søsken var utrolig sårende. De var så flinke og jeg var bare problemer liksom.

 

Jeg hadde dårlig finmotorikk. Skrev for hardt, tegnet ikke fint, griste når jeg spiste. I voksen alder har jeg essensiell tremor. Noe som kan forklare de finmotoriske problemene jeg hadde. Hver gang jeg nå gjør noe som krever presisjon begynner jeg å skjelve. Jeg skjelver også når jeg holder kaffekoppen.

 

Ikke legg skylden på barna eller foreldrene med en gang. Det kan godt være at de ikke kan hjelpe for det.

 

Anonymous poster hash: b2d90...b2b

Hi her.

 

Det er helt åpenbart at det er mangel på teknikk som gjør at det blir gris. De prøver ikke engang med kniv. Og når de spiser is, synes spesielt han i 8.klasse at det er en god idé å stappe hele trusen nedi kjeksen. Det har ikke med finmotorikk å gjøre. Det virker også som han slikker seg rundt munnen med munnen full av mat. Slik at det blir merker etter mat helt ned til bunnen av haka. Det virker som hovedproblemet er at se ikke bryr seg om gris. De merker ikke om hendene er fulle av kliss, de kunne ikke brydd seg mindre. De har verdens seigeste nettbrett og mobiler.

 

Pappaen, han har god bordskikk selv, men setter seg for å spise uten å se noe mer på barna. Han ser på en måte ikke at de spiser med hendene i maten. Tidligere sa han "gå og vask hendene" etter maten, men han fulgte ikke opp. Så de ble gjerne ikke vasket. Nå er det mer rutine og de følges opp hakket mer. Men oftest er det jeg som må ta tak i tingene.

 

Anonymous poster hash: a5c06...c0c

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som griser og to som ikke gjør det. Hvert måltid gikk med på å veilede et barn og til slutt ble det sånn at hun nektet å sette seg til bordet. Hun ville ikke spise noe lenger. Hun gikk ned i vekt og jeg fikk kjeft av legen. Så fant vi på vårt eget språk ved bordet, for hun vil jo ikke være sånn. Jeg bare mimer ogminner henne på å bruke kniv og å tygge med munnen lukket og spise på kantene av skiva osv. På skolen får jeg selvsagt ikke fulgt med, men hvis andre barn hadde trukket seg unna kun for dette, så er det vel en potensiell mobber i de. Foreldre som hører om dette bør jo irettesette sitt barn for å unngå utestenging og mobbing/erting pga et måltid

 

Anonymous poster hash: c5f1b...3f3