Snakker du om andre?

[Anonym bruker]

Det er interressant å se på svarene her at _ingen_ snakker stygt om andre, og er SÅ bevisst på dette.

 

Erfaringen min er at alle snakker om og dømmer andre. Og de trenger ikke kjenne de det snakkes om heller.

 

Jeg gjennomgikk et stygt samlivsbrudd i sommer. Og i dette bygdesamfunnet ble vi den store snakkisen. Folk jeg aldri har hatt en samtale med kunne sitte med mine bekjentskaper og mene alt mulig om meg. Jeg opplevde stygge blikk, åpenlys baksnakking (type hviske-tiske imens man stirrer og peker) og utestenging fra medforeldre. Og dette fra folk som ikke har den fjerneste anelse om hva jeg har måttet gått gjennom de siste årene.

 

Så ja, folk snakker. Jeg snakker om folk jeg også, men kun overfladiske ting. Og jeg dømmer aldri lenger, fordi jeg VET at folk har grunner til alt de gjør og jeg respekterer det.

 

Anonymous poster hash: 04525...7e1

Bare se på alle de stygge mobbesakene som har vært så skjønner man at mange foreldre ikke er bevist sin egen oppførsel. Dårlige holdninger kommer ofte (men ikke alltid) hjemmefra.

Jeg har som sagt tatt et valg om å ikke prate nedsettende foran barna, selvsagt kan jeg også "sladre" litt. Sladder er ikke alltid å snakke stygt om folk da. Selvom sladder selvsagt ikke oppleves som ok for den det sladres om.

Ikke så lenge siden jeg fortalte mannen at jeg hadde sett naboen kysse en dame på en pub i Oslo som IKKE var kona.

Jeg slarver uansett ikke med Gud og hvermann. Handler om at jeg ikke vil møte meg selv i døra en dag.

 

 

Anonymous poster hash: f46b0...80a

[Anonym bruker]

Det er interressant å se på svarene her at _ingen_ snakker stygt om andre, og er SÅ bevisst på dette.

 

Erfaringen min er at alle snakker om og dømmer andre. Og de trenger ikke kjenne de det snakkes om heller.

 

Jeg gjennomgikk et stygt samlivsbrudd i sommer. Og i dette bygdesamfunnet ble vi den store snakkisen. Folk jeg aldri har hatt en samtale med kunne sitte med mine bekjentskaper og mene alt mulig om meg. Jeg opplevde stygge blikk, åpenlys baksnakking (type hviske-tiske imens man stirrer og peker) og utestenging fra medforeldre. Og dette fra folk som ikke har den fjerneste anelse om hva jeg har måttet gått gjennom de siste årene.

 

Så ja, folk snakker. Jeg snakker om folk jeg også, men kun overfladiske ting. Og jeg dømmer aldri lenger, fordi jeg VET at folk har grunner til alt de gjør og jeg respekterer det.

 

Anonymous poster hash: 04525...7e1

En ting til.

Du tror ikke at de som har svart her inne er så flinke som de gir uttrykk for, men DU som har vært offer for sladder snakker aldri om noen??

Hvordan kan du konkludere slik du gjør, fordi folk snakket om deg er det vanskelig å tro at de som har svart her er så flinke, samtidig som du fremhever deg selv som bittelitt bedre fordi du faktisk VET??

 

Anonymous poster hash: f46b0...80a

[Giss]

Det er interressant å se på svarene her at _ingen_ snakker stygt om andre, og er SÅ bevisst på dette.

 

Erfaringen min er at alle snakker om og dømmer andre. Og de trenger ikke kjenne de det snakkes om heller.

 

Jeg gjennomgikk et stygt samlivsbrudd i sommer. Og i dette bygdesamfunnet ble vi den store snakkisen. Folk jeg aldri har hatt en samtale med kunne sitte med mine bekjentskaper og mene alt mulig om meg. Jeg opplevde stygge blikk, åpenlys baksnakking (type hviske-tiske imens man stirrer og peker) og utestenging fra medforeldre. Og dette fra folk som ikke har den fjerneste anelse om hva jeg har måttet gått gjennom de siste årene.

 

Så ja, folk snakker. Jeg snakker om folk jeg også, men kun overfladiske ting. Og jeg dømmer aldri lenger, fordi jeg VET at folk har grunner til alt de gjør og jeg respekterer det.

 

Anonymous poster hash: 04525...7e1

Om folk vet med seg selv at de sladre mye stygt om andre svarer de nok ikke på en tråd som denne.

Forøvrig er det vel ikke rart om folk med små barn har fokus på dette så mye som det har vært fokus på det i forbindelse med antimobbekampagner og slikt de siste årene.

[Pengetreet]

Alle snakker om andre, men spørsmålet er hva man snakker om. Jeg har som mål å ikke videreføre ondsinnet sladder, men jeg har måtte ta meg i det iblant.  Etterpå angrer jeg og prøver å ta lærdom av situasjonen. Jeg sitter som regel som en østers mens de andre baksnakker. Jeg orker ikke mennesker som gasser seg i andres ulykke og jeg har droppet vennskap pga dette flere ganger.

[Anonym bruker]

En ting til.

Du tror ikke at de som har svart her inne er så flinke som de gir uttrykk for, men DU som har vært offer for sladder snakker aldri om noen??

Hvordan kan du konkludere slik du gjør, fordi folk snakket om deg er det vanskelig å tro at de som har svart her er så flinke, samtidig som du fremhever deg selv som bittelitt bedre fordi du faktisk VET??

 

Anonymous poster hash: f46b0...80a

Sant det, det var litt dårlig formulert. Tankegangen min var at utifra svarene her, så er 99% av befolkningen skinnhellige, når min erfaring er at de aller, aller fleste syns det er greit å sladre og dømme så lenge de er moralsk overlegne selv. Uten å vite hvorfor en person handler som den gjør, så mener de at de har sin fulle rett til å fordømme den personen og bruke dens liv som et såpeopera. F. eks. så fikk jeg vite at personalet i mitt barns barnehage åpenlyst satt og diskuterte hvem som var far til babyen i magen min... tenk å jobbe i barnehage, med små barn, og spekulere i så ondsinnede rykter (uten å kjenne verken meg eller mine omstendigheter).

Jeg har litt dårlig erfaring på dette området. Og blir derfor litt ekstra bevisst på det selv. Noe jeg ikke tror de fleste egentlig er (men det forventes at man SIER at man ikke sladrer).

 

 

Anonymous poster hash: 04525...7e1

[Iiiiik]

Jeg er generelt interessert i mennesker, jobber med mennesker og snakker om mennesker. Jeg har blitt mindre dømmende og mindre opptatt av å bry meg negativt med andre etter hvert som jeg har blitt eldre. Allikevel ville det vært løgn hvis jeg påstod at jeg aldri sa noe om folk som jeg ikke kunne sagt til dem. Ikke vet jeg om det er et mål for meg heller. Jeg snakker også med barna mine om andre. Når sønnen kommer hjem og er lei seg fordi Petter dyttet ham hardt i ballbingen, snakker vi om hva som kan ha vært grunnen. Da kan jeg godt si at jeg tror Petter noen ganger synes det er vanskelig å ikke være best, og at vi jo har erfart tidligere også at han blir veldig sint hvis han ikke får til det han vil få til. Eller når datteren min opplever å bli utestengt i gjengen og at Trine sier ting om henne som ikke er sant, da snakker vi om hvordan Trine kanskje har det inni seg og hjemme. 

[Iiiiik]

Jeg har en venninne som tidlig flagget at hun ikke snakker stygt om noen, at hun egentlig ikke er berettiget til å mene noe om hva noen gjør. Vel og bra det. På Facebook legger hun imidlertid daglig ut artikler som "Unngå å medisinere barn med ADHD, vær i stedet sammen med dem og tilrettelegg hverdagen" eller "Kreft skyldes livsstil, unngå tilsetningsstoffer i maten" og "Dagens barn kommer til å dømme sine foreldre knallhardt - hvorfor satt ikke mamma grenser for meg". Hun snakker riktignok ikke om enkeltmennesker (eller kanskje hun gjør det indirekte), men hun er lagt mer dømmende overfor andre enn det jeg er.