2 år uten søvn!!

[Anonym bruker]

Hjelp!

Barnet mitt på snart 2 sover rett og slett ikke! 1 time i barnehagen, aldri hjemme på dagen, vræler konstant og jeg er alene uten noe hjelp utenfra. jeg har så problemer med å få dagene til å gå! Jobber 100%, og har ingen pusterom! jeg har måttet begynne hos psykolog nå etter at jeg knakk sammen på jobb av tretthet!

Jeg er så sliten! Har forsøkt ALT! Barnet har aldri sovet noe særlig, selv ikke som nyfødt. Lege/Hs mener det ikke finnes noe galt! Barnet er blid som en sol på dagen. Hjelp meg! Jeg er desperat!

 

Anonymous poster hash: 0a5b4...57c

[Anonym bruker]

Har det likt som deg! Føler meg som en utvasket svamp hele tiden. Har lagt vekk alt sosialt for en periode, og jobber 80 %. Da føler jeg at jeg får tatt meg inn. Er det en løsning? Føler med deg

 

Anonymous poster hash: 07880...877

[Von Hertelhofen]

Sover han ikke på natten?

[Anonym bruker]

Du må få sykemelding før du går på en skikkelig smell. Det blir enda verre dersom du er helt alene.

Tiden du er sykemeldt må du prøve å finne ut hvordan du kan gjøre det framover. Har du familie eller venner som kan avlaste deg innimellom? Be om hjelp! Forklar hvorda du har det. Alle som har barn vil forstå og prøve å hjelpe.

 

Og så må du selvfølgelig sove på dagtid mens barnet er i Bhg.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c3c7e...79f

[Anonym bruker]

Hadde samme problemet. Kutt ut tv, ipad osv minst 1 time før barnet skal sove. Ingen sukker, juice osv. Gi mat som metter godt. 

Og, det tipset som hjalp oss mest: Slit ut barnet! Jeg fikk barnet til å løpe rundt i hagen, i 20 minutter. Og gud-a-meg som han sov, du!

 

Det går over, det blir bedre og du kan klare det! Men kanskje du skal ha noen fridager, så du kan innhente litt søvn

Anonymous poster hash: b56b9...a56

[Anonym bruker]

Sover han ikke på natten?

Sovnet klokken 4 (!!!) i går natt. Sov til 7. Lys våken, og klar for barnehagen... Er det rart jeg gråter?

 

Anonymous poster hash: 0a5b4...57c

[Anonym bruker]

 

Hadde samme problemet. Kutt ut tv, ipad osv minst 1 time før barnet skal sove. Ingen sukker, juice osv. Gi mat som metter godt. 

Og, det tipset som hjalp oss mest: Slit ut barnet! Jeg fikk barnet til å løpe rundt i hagen, i 20 minutter. Og gud-a-meg som han sov, du!

 

Det går over, det blir bedre og du kan klare det! Men kanskje du skal ha noen fridager, så du kan innhente litt søvn

 

Anonymous poster hash: b56b9...a56

 

Det er vel ingen 2-åringer som driver med iPad! 

HÅPER JEG................... Fysj......

 

Anonymous poster hash: 7c74f...15d

[Anonym bruker]

Begge mine måtte kutte dagsoving lenge før de var to år. Prøv det en lengre periode både hjemme og i barnehage

Anonymous poster hash: a58e1...4b3

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! Dere er fantastiske i en desperat situasjon!

Jeg ble sykemeldt mandag etter å ha falt om på jobb, hentet av ambulanse med et blodtrykk som var ekstremt og et EKG som viste ett eller annet de ikke var fornøyde med! Jeg har alltid hatt lavt BT, så dette skremte meg! Jeg har uvirkelighetsfølelse, føler hjertet dundre avgårde, har gått ekstremt opp i vekt! Har ingen annen måte å få mosjon på enn å gå på jobb!

Gråter bare.. jeg vil bare sove for alltid! Barnet sover max, MAX 3 timer i strekk, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Tusen takk for råd! jeg tar alle jeg kan få!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0a5b4...57c

[Anonym bruker]

Og et lite P.S der; jeg har ingen som vil passe barnet siden det gråter så mye. Ikke engang mamma gidder. Jeg forstår jo at det er vanskelig, men skulle ønske hun brydde seg litt mer. Vennene mine har jeg ikke sett siden jeg fikk barn.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 0a5b4...57c

[LilleVilje]

Jeg har ei på fire som var sånn - hun sover fortsatt ikke rundt og kan fortsatt være mye våken om natten, men nå er det begrenset til en til tre ganger per natt. Bedre, altså, men fortsatt altfor lite søvn på oss.

 

Noen råd: Kutt dagsoving helt. Dropp alt av skjermtid, hvis dere har det, inkludert barne-TV. All skjermbruk "vekker" hjernen og gjør søvn vanskelig. Vær mye ute hver dag, særlig i dagslys. Slit ut barnet fysisk - altså, du skal ikke piske det rundt og være slem, men sørg for at det bruker kroppen sin og blir god og sliten.

 

Sørg for avlastning til deg selv. Få far på banen (hvis det er en far her), gå ned i stillingsprosent, ha barnet på overnatting hos trygge omsorgspersoner så du får sovet en natt. Be evt. om en sykemelding for en periode så du får sovet på dagtid mens barnet er i barnehagen. Be også om legen kan vurdere sovemedisin for barn, hvis ingenting annet hjelper - men da skal du virkelig ha prøvd alt dette med null dagsoving, null skjerm og masse frisk luft og fysisk aktivitet først til det fulle.

 

Lykke til. Det blir bedre! Men alle barn sover ikke bra. Vi har to av samme sorten, fire år uten søvn her, og enda noen år i vente før minstemann kanskje sover litt bedre... Her har vi heldigvis besteforeldre som kan ta en natt innimellom, hvis ikke tror jeg at jeg hadde blitt både sykemeldt og innlagt selv.

[Anonym bruker]

Hvordan kan ungen være blid som en sol og likevel gråte hele tiden?

 

Anonymous poster hash: fce46...1d0

[Anonym bruker]

Mange klemmer til deg hi. Vet så innmari godt hva du snakker om, jeg er helt ødelagt selv

 

Anonymous poster hash: f2058...14b

[LilleVilje]

Og forresten: Ingen som vil passe barnet fordi det gråter så mye? Hva i all verden? Her hadde jeg faktisk tatt en alvorsprat med moren min! Det der er bare ikke greit.

 

Og: Hvis barnet i tillegg til å sove minimalt, også gråter mye, bør du kanskje be om en enda grundigere utredning hos lege. Noen ganger må man virkelig bare stå på og være en drage for at man skal bli hørt. Jeg vet at det er vanskelig når man er så utmattet som du er nå, men benytt sykemeldingen nå til å sove hele tiden mens barnet er i barnehagen. Og så, når du har fått hentet deg inn, så henter du alt du har av indre styrke, bekymring og rolig sinne (jeg snakker om det sinnet som gjør deg sterk og tydelig, ikke om det sinnet som får deg til å brøle i frustrasjon) og går til legen og sier at nå er det nok. Du henviser til din innleggelse og til at ingen orker å passe barnet engang pga gråt, og at en toåring faktisk ikke skal gråte så mye (nå vet jeg ikke hvor mye barnet ditt gråter, men det høres mye ut slik du forteller) og sove så lite. Få ordentlig hjelp!!

 

Stor klem til deg fra noen som vet hva søvnløse barn innebærer!

[Anonym bruker]

Hvordan kan ungen være blid som en sol og likevel gråte hele tiden?

 

Anonymous poster hash: fce46...1d0

Vet du hva? Jeg ber aller nådigst om unnskyldning for at jeg i ren desperasjon ikke greide å formulere meg slik du helst ønsker. Barnet er smørblidt når jeg ikke forsøker å legge det. Fra klokken 6 til klokken 4 om natten er det kun hyling som gjelder. Håper du ble fornøyd.

 

 

Anonymous poster hash: 0a5b4...57c

[tante grusom master of law]

Kutt ut dagsovingen asap!!

[Anonym bruker]

Og forresten: Ingen som vil passe barnet fordi det gråter så mye? Hva i all verden? Her hadde jeg faktisk tatt en alvorsprat med moren min! Det der er bare ikke greit.

 

Og: Hvis barnet i tillegg til å sove minimalt, også gråter mye, bør du kanskje be om en enda grundigere utredning hos lege. Noen ganger må man virkelig bare stå på og være en drage for at man skal bli hørt. Jeg vet at det er vanskelig når man er så utmattet som du er nå, men benytt sykemeldingen nå til å sove hele tiden mens barnet er i barnehagen. Og så, når du har fått hentet deg inn, så henter du alt du har av indre styrke, bekymring og rolig sinne (jeg snakker om det sinnet som gjør deg sterk og tydelig, ikke om det sinnet som får deg til å brøle i frustrasjon) og går til legen og sier at nå er det nok. Du henviser til din innleggelse og til at ingen orker å passe barnet engang pga gråt, og at en toåring faktisk ikke skal gråte så mye (nå vet jeg ikke hvor mye barnet ditt gråter, men det høres mye ut slik du forteller) og sove så lite. Få ordentlig hjelp!!

 

Stor klem til deg fra noen som vet hva søvnløse barn innebærer!

Tusen, tusen takk for gode råd og oppmuntring. Jeg gråter faktisk fordi dere har tatt dere tid til å skrive til meg!

Jeg skal forsøke å følge rådene så godt jeg kan! jeg elsker barnet mitt over alt på jord, og det kommer alltid bare til å være oss. Så vi må få en orden på dette. Og ja, moren min er en selvsentrert megge til tider, så å snakke med henne har jeg gitt opp. Har bare opplevd å bli dyttet vekk. Faren er en fin fyr, men dessverre bor han i en annen verdensdel mens han studerer. En unik sjangse i livet som vil gi oss mulighet til å gi barnet mye bedre oppvekst enn vi selv hadde. 1 år igjen, bare.

Jeg må bare holde ut!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0a5b4...57c

[Anonym bruker]

Prat med legen om du kan få innsovingsmedisin til barnet. Dette er ikke sovemedisin, men vil hjelpe barnet å sovne.

 

Anonymous poster hash: 5eb55...a10

[Gjest]

Har du sjekket barnet for øreproblematikk og event reflux?

 

Har selv en 4 åring som kan gå hvem som helst på nervene og nekter å sove. Har nå fått Vallergan, men med dårlig effekt ser det ut som :/

[LilleVilje]

Du må holde ut, ja! Ting vil jo bli mye bedre når faren kommer tilbake, og dere kan dele på det. Så da handler det om å overleve dette året.

 

Gjør soving til din viktigste prioritet nå fremover. Når du er sykemeldt, kan du sove mens barnet er i barnehagen - stå opp, lever, gå rett hjem og sov igjen. Finn deg innsovningsteknikker som hjelper deg til å sovne selv om det er dag - ta maske foran øynene og lytt til en meditasjon, for eksempel. Når du har gjort dette en stund og føler deg bedre, orker du å bruke alle rådene om frisk luft, null skjerm, utslitt barn osv. Så ser du om det hjelper. Hvis ikke, drar du til legen og sier at dette kan ikke fortsette. Vær rolig, bestemt og tydelig på hvor desperat du er og hvor ille situasjonen er for både deg og barnet.

 

God bedring, dette er knalltøft å stå i!

[Anonym bruker]

Sover barnet i egen seng?

Vi har hatt tre barn som knapt sov. Våknet ørten ganger hver natt.

Når vi så fikk nr 4 bestemte vi oss for at søvn er viktigere enn alle prinsipper, så han sover sammen med oss. Foreldre og barn sover godt og alle er opplagte.

Denne gutten våkner også om natta, men krabber da bare intill en av oss og sovner igjen.

 

Anonymous poster hash: 6ffc7...637

[LilleVilje]

Og sånn på tampen: Det er fort gjort å bli fortvilet og tenke at barnet nærmest bare gjør det for å være slem - søvnmangel er ikke bra for rasjonelle tanker, for å si det sånn. Men barn gråter av en grunn. Så hvis du forsøker rådene om null dagsøvn, frisk luft osv. og det ikke hjelper, tipper jeg barnet er minst like fortvilet som deg over at det ikke får sove. Det er viktig at du forteller legen og legger vekt på; det er forferdelig for barnet også å sove så lite!

 

Du kan evt. prøve en strategi som innebærer ikke å legge barnet i det hele tatt. Du lar det rett og slett være oppe med deg og våkent, helt til det blir så trøtt at det sovner av seg selv - da legger du det fort i senga, helst sånn at det oppfatter at det blir lagt, men er så trøtt at det sovner likevel. Etter hvert vil barnet forbinde senga med søvn og du vil kunne flytte tidspunktet for leggingen i senga til gradvis tidligere på kvelden. Det er en løsning som tar tid, men som sparer gråt, og det kan kanskje være verdt et forsøk sammen med de andre tingene?

[Anonym bruker]

Du må lære barnet å sove. Søvn avler søvn. Hva skjer om du legger barnet i vogn da? Om du lar det gråte til det sovner . Altså du må stå nært vognen da så barnet ikke blir redd

 

Anonymous poster hash: 95eb7...f02

[LilleVilje]

Jeg sier ikke at det er sånn for alle, men vi har aldri merket noe til at søvn avler søvn. Hos oss er det motsatt: Ungene trenger tydeligvis lite søvn og må være godt slitne for å få sove de få timene de trenger. Hvis minsten sover mer enn en halvtime på dagen, blir det full baluba i mange timer på kvelden. Så søvn avler ikke alltid søvn. Her i huset sover de også mye bedre hvis de sover sammen med oss - men den rollen må mannen ta, jeg strever med søvn selv og blir gal hvis noen skal ligge og sparke i meg om natta. Men mannen klarer å sove likevel, så der krøller ungene seg inntil og sover mye bedre enn de gjør alene. Det redder nettene våre, sammen med de andre triksene jeg har nevnt.

 

Hvis vi skulle lagt ungene ned og latt dem skrike til de sovnet, hadde vi nok blitt meldt til barnevernet til slutt. Alle barn kapitulerer nemlig ikke og sovner etter en stund. Noen holder det gående i timesvis, gjerne helt til tidlig morgen igjen.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at det er sånn for alle, men vi har aldri merket noe til at søvn avler søvn. Hos oss er det motsatt: Ungene trenger tydeligvis lite søvn og må være godt slitne for å få sove de få timene de trenger. Hvis minsten sover mer enn en halvtime på dagen, blir det full baluba i mange timer på kvelden. Så søvn avler ikke alltid søvn. Her i huset sover de også mye bedre hvis de sover sammen med oss - men den rollen må mannen ta, jeg strever med søvn selv og blir gal hvis noen skal ligge og sparke i meg om natta. Men mannen klarer å sove likevel, så der krøller ungene seg inntil og sover mye bedre enn de gjør alene. Det redder nettene våre, sammen med de andre triksene jeg har nevnt.

Hvis vi skulle lagt ungene ned og latt dem skrike til de sovnet, hadde vi nok blitt meldt til barnevernet til slutt. Alle barn kapitulerer nemlig ikke og sovner etter en stund. Noen holder det gående i timesvis, gjerne helt til tidlig morgen igjen.

Dette med at søvn avler søvn har ikke vi sett heller. Nå har jeg alltid trengt lite søvn. Jeg "døgner" minst én gang i uken og klarer meg fint på jobb og resten av dagen. Kan fint klare meg på 4 timer søvn på en natt i flere uker. Mine unger er ikke så ekstreme som meg, men de trenger lite søvn. Særlig mellomste. Han sover nå 7,5 timer per natt og er nå 6,5 år. Frem til 5 år var han myyyye våken om natten. Han er flink på skolen, i full aktivitet hele dagen og blid og glad. Han får rett og slett ikke til å sove mer. Heldigvis sover han nå godt og uten oppvåkninger.

Pappaen her i huset syntes det var fryktelig slitsomt da han var yngre og særlig om jeg var på jobbreise. Nå pusler 1. klassingen med sitt på rommet sitt og sovner i 23.30-tiden. Står opp kl. 7 fridag som hverdag.

 

Jeg har all sympati med HI. Selv om jeg trenger lite søvn vet jeg hvor kjipt det er å ikke få sove når det er det eneste man vil. Jeg tror ikke folk som har unger med normale søvnvaner helt skjønner hvor fortvilet man kan bli.

 

Anonymous poster hash: b3fcc...338