Gravid og tøff jobbsituasjon.. sm?

[Anonym bruker]

Jeg har vært gravid 3 ganger i lignende jobbsituasjon. Nei, det er nok liten risiko ennå. Det jeg kan si og vil tro det kan skyldes hormonene er at jeg ble lettere engstelig og urolig inni i meg helt fra starten av i møte med de utagerende brukerne. Den uroen plukker de fort opp selv om jeg gjorde mitt beste for å skjule det og det var fryktelig frustrerende. Det gjorde meg jo bare enda mer utsatt når de merket min utrygghet. Og det skyldes ikke latskap bare så det er sagt. Jeg ventet til jeg var i uke 12 og fikk tilrettelegging etter det.

 

Anonymous poster hash: 4716e...b55

[Anonym bruker]

Det er ingen fare i uke 6, har du sjekket hvor liten "babyen" er? Du er jo nettopp funnet ut at du er gravid.

 

Etterhvert vil nok tilrettelegging være på sin plass, foreløpig er det bare et embry/celleklump langt nede i bekkenet.

 

 

 

Anonymous poster hash: d9ca7...4a5

[Anonym bruker]

Takker for svar.

 

Blir imponert over de som kaller meg lat, tydelig at det å si at man har en risikojobb med mye utagering ikke er godt nok til enkelte, uten at man da skal bli stemplet lat. Mistet som sagt en gang tidligere i år i uke 12, da hadde jeg samme jobben, men tok ferie fra uke 6 i samråd med sjefene mine, og da var planen å få tilrettelagt etc fra uke 11, når jeg kom tilbake fra ferie. Desverre mistet jeg istedet i uke 12 og ble sykemeldt i over en måned etterpå pga komplikasjoner med aborten.

 

Ettersom jeg er på samme året, kan jeg ikke ta 5 uker ferie en gang til. Jeg jobber på en akuttpost, noe som betyr at 99% av alle brukerene våre er utagerende når de kommer til oss, det er derfor de kommer hit (til de som stiller seg kritiske til utageringen, og jobbsituasjonen, som faktisk ikke var poenget her). Jeg har såpass stor faststilling at jeg vil ikke kunne bli omplassert noen plass i like stor stilling, da det da vil gå utover både medkollegaer og brukere.. da det er begrenset hvor mye papirarbeid og tilrettelegging man kan gi, og det vil bli en merbelastning på de andre, ettersom jeg ikke kan være med inn i situasjonene som oppstår.

 

ikke visste jeg at det var noe som het svangerskapspenger heller, da dette fortsatt er mitt første forsøk, og jeg håper det går veien denne gangen. Hvordan fungerer det?

 

Anonymous poster hash: 24422...77c

[Anonym bruker]

 

Takker for svar.

 

Blir imponert over de som kaller meg lat, tydelig at det å si at man har en risikojobb med mye utagering ikke er godt nok til enkelte, uten at man da skal bli stemplet lat. Mistet som sagt en gang tidligere i år i uke 12, da hadde jeg samme jobben, men tok ferie fra uke 6 i samråd med sjefene mine, og da var planen å få tilrettelagt etc fra uke 11, når jeg kom tilbake fra ferie. Desverre mistet jeg istedet i uke 12 og ble sykemeldt i over en måned etterpå pga komplikasjoner med aborten.

 

Ettersom jeg er på samme året, kan jeg ikke ta 5 uker ferie en gang til. Jeg jobber på en akuttpost, noe som betyr at 99% av alle brukerene våre er utagerende når de kommer til oss, det er derfor de kommer hit (til de som stiller seg kritiske til utageringen, og jobbsituasjonen, som faktisk ikke var poenget her). Jeg har såpass stor faststilling at jeg vil ikke kunne bli omplassert noen plass i like stor stilling, da det da vil gå utover både medkollegaer og brukere.. da det er begrenset hvor mye papirarbeid og tilrettelegging man kan gi, og det vil bli en merbelastning på de andre, ettersom jeg ikke kan være med inn i situasjonene som oppstår.

 

ikke visste jeg at det var noe som het svangerskapspenger heller, da dette fortsatt er mitt første forsøk, og jeg håper det går veien denne gangen. Hvordan fungerer det?

 

 

Anonymous poster hash: 24422...77c

Du får svangerskapspenger basert på inntekt pga risiko på jobb og ingen mulighet for omplassering /tilrettelegging. Du bruker ikke opp sykepengerettighetene. Det kan være gradert eller for hele stillingen. Du må søke gjennom lege/jordmor og arbeidsgiver. Statlig og kommunalt har de ofte egne jordmødre som kan hjelpe til med prosessen. Lønnen blir som regel utbetalt av jobben i stat og kommune, men de får refundert lønnen på lik linje som ved foreldrepenger. Svangerskapspenger gjelder frem til permisjonsstart.

 

Anonymous poster hash: a636e...97c

[Anonym bruker]

Det er ingen fare i uke 6, har du sjekket hvor liten "babyen" er? Du er jo nettopp funnet ut at du er gravid.

 

Etterhvert vil nok tilrettelegging være på sin plass, foreløpig er det bare et embry/celleklump langt nede i bekkenet.

 

 

 

Anonymous poster hash: d9ca7...4a5

Dette er bare tull. Blir du først slått eller sparket hardt nok i magen hjelper det ikke om fosteret er aldri så lite. En annen ting er at med utagerende pasienter må man være på vakt hele tiden og når du er bekymret for fosteret er det fort å gjøre feil. Dette kan gå hardt utover øvrig personal også.

 

Anonymous poster hash: a636e...97c

[Anonym bruker]

Nei til spørsmål fra begge over, men med min eeeevilange prøvehistorie hadde jeg ingen problemer med å bite tennene sammen i min fysisk hardt krevende jobb. Jeg jobbet til permisjonsstart.

 

Det lyser gjennom at HI bare ønsker en unnskyldning til å sykemeldes.

Skal staten betale for at hun skal gå hjemme de neste 8 mnd, for så å lønne henne 1 år i permisjon?

 

Anonymous poster hash: ec765...a81

 

Du kunne bite tennene sammen i et hardt krevende jobb. HI har en hardt krevende jobb, som i tillegg har utagerende pasienter. Det er en forskjell. Selv om du jobbet til permisjonsstart, så er det ikke riktig for HI, fordi hun har en annen jobb enn deg.

 

HI trenger ikke sykemelding, da hun har rett på svangerskapspenger. Så ja, staten kommer til å betale for at hun skal gå hjemme fram til permisjonen starter, og så har hun rett på permisjon, på lik linje med alle andre.

 

Vi trenger kvinner i alle typer yrker, også de som gir risiko i de korte periodene man er gravid. De fleste av oss jobber i over 40 år og i det store bildet velter det ikke noe statsbudsjett at HI får svangerskapspenger.

 

Du høres veldig bitter og smålig ut.

 

Anonymous poster hash: 12457...ff1