Mas om å være med hjem

[Anonym bruker]

Heldigvis er det ikke slik her, det hadde jeg ikke orket... En treåring trenger ikke å bli med hjem etter en lang dag i barnehagen, så veldig ofte. Sosialisering skjer i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 5c25c...e94

Ja, det tenker jeg og. De er sammen hele dagen, leker hele dagen sammen og er så sosiale man bare kan få blitt. Jeg sier jo ja til det når forespørslene kommer fordi jeg vet at barnet liker det, men jeg er ikke flink til å si nei dersom jeg føler at det blir for mye.

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

 

Jeg er helt enig med HI. Det er ikke nødvendig. Jeg selv var hjemme hos min mor og brødrene da jeg var liten, og begynte å leke med nabojenta da jeg var ca 5 år.

 

Når jeg hentet mini i barnehagen og noen spurte om å være med hjem til oss, eller hun ville være med hjem til andre, sa jeg bare at det ikke passet. Gang på gang. Da hun så gikk siste året i barnehagen, begynte vi med slikt. Hun er supersosial, og har fått venner etter det.

 

Det er altså opp til enhver om man har ork til det maset. Det går an å finne på ting hjemme sammen med foreldrene, eller barna leker med søsken.  

 

Anonymous poster hash: 5b9c7...f77

 

Ja, det er sant, er enig i det. Jeg legger jo tilrette så godt jeg kan og familien er en kabal som må gå opp.

Jeg har en 1-åring som jeg også må ta meg av og her en dag så sa jeg faktisk ja til at 3-åringen skulle være med et annet barn hjem, selv om det betød at jeg måtte bære ut tung vogn, 1-åringen, og ordne alt selv og gå et stykke hjem (jeg har ikke bil) med begge barna tett opp mot leggetid. Mannen var ikke hjemme den dagen. Burde sagt nei den dagen, men føler jeg må si ja... alltid... Godt å lese forskjellige synspunkter rundt det

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

Herlighet, nå må en del av dere gi dere altså! Det er IKKE nødvendig å ha med barn hjem elelr la barnet være med hjem til andre i en alder av 3 år. De er fortsatt veldig små da, og som HI sier, det er slett ikke uvanlig at barna er mye eldre. Vi har heller ikke begynt å la barna ha med venner hjem før de ble 4,5-5 år, rett og slett fordi jeg synes det var alt for slitsomt å passe andres barn i tillegg til alt annet. For når barna er så små, så er det passing. Nå er alle barna mine store og har støtt og stadig med venner hjem. De er sosiale og vi har godt kontakt med de andre foreldrene selv om jeg aldri(!) har vært inne og drukket kaffe med noen av dem ved hentesituasjoner. Vi småprater der det er naturlig, på avslutninger, mens vi ser fotballkamper osv.

Anonymous poster hash: 3aa36...04a

[Anonym bruker]

 

Ja, det blir nok ikke noe mindre av det, det har du rett i! Men poenget mitt er at jeg synes 3 år er for tidlig. Hadde det vært 6-åringer hadde jeg ikke klaget, og for å si det sånn.. De jeg hadde nærmest bånd til i oppveksten var de jeg ble kjent med på skolen, ikke i barnehagen. Det gjaldt alle i klassen, selv de som hadde gått i barnehage sammen. Så vi kan jo synse litt om det...

 

Jeg har ikke latt angsten hindre noen i noe som helst. Hvor tar du det fra? Er nysgjerrig på hva jeg har skrevet som gjør at du kommer til den konklusjonen Alt jeg har skrevet er at jeg ikke liker det, men at jeg gjennomfører det fordi jeg ikke tenker på meg selv.

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

Nei, jeg skrev vel litt mer generelt. Og tro meg, jeg vet hvor jævlig det er å gå rundt og grue seg til ting. Men ja, det blir ikke enklere. Så det er jo flott at du presser deg, men ikke gå rundt å gru deg til sånt. Ingen vil merke på deg at du er nervøs e.l. Etterhvert når de er større må man bare, og da er det jo greit å være litt innkjørt og at man kjenner noen foreldre. Tryggere for deg og tryggere for ungene.

 

Anonymous poster hash: 24f9d...9fd

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg, HI. En 3-åring har egentlig nok med en hel dag i bhg sammen med andre barn. Å bli med venner hjem fra bhg er ingen nødvendighet når du er 3 år.

Min minste begynte å bli med bestevenninna hjem da hun var 4 år. Da var det ingen andre på hennes årskull som hadde begynt med det enda. Nå er de 5 (flere av de blir 6 år på nyåret) og nå førstes begynder det å bli viktig for de med besøk.

Men, du kan jo bare begrense det til en gang i blant. Det er jo bare å si det ikke passer. Det er opp til deg hvor ofte du ønsker dette.

 

Anonymous poster hash: 77d07...870

[Anonym bruker]

Sønnen min er 3,5 år, og jeg har aldri til dags dato hørt et ord om at han skal være med hjem til noen, eller noen skal være med hjem til oss. Blir faktisk overrasket over at dette er en problemstilling. Ikke er det noe form for sosialt ved henting heller. Jeg hilser og snaker med både ansatte og andre foreldre, og noen ganger står vi å snakker en stund, men ikke mer enn det. Når jeg henter i barnehagen etter kl 16 og han legger seg kl 19, så er det såpass lite tid å gjøre på uansett, så hvis det blir noe spørsmål om dette, så tror jeg vi skal prøve å holde oss til helger. Jeg ser han såpass lite pr døgn, og han ar masse sosialt med vennene på de 8-8,5 timene han er der gjennom dagen, så jeg synes den lille tiden på 3 timer vi har sammen, er noe vi i aller høyeste grad trenger.

Synes ikke du er urimelig HI, og du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette.

Så fr vi heller være enig om at vi er uenige vi andre i tråden her som mener forskjellig om dette, og det som passer for DEG passer nødvendigvis ikke for meg

Anonymous poster hash: fea25...af1

[Anonym bruker]

 

Ja, det er sant, er enig i det. Jeg legger jo tilrette så godt jeg kan og familien er en kabal som må gå opp.

Jeg har en 1-åring som jeg også må ta meg av og her en dag så sa jeg faktisk ja til at 3-åringen skulle være med et annet barn hjem, selv om det betød at jeg måtte bære ut tung vogn, 1-åringen, og ordne alt selv og gå et stykke hjem (jeg har ikke bil) med begge barna tett opp mot leggetid. Mannen var ikke hjemme den dagen. Burde sagt nei den dagen, men føler jeg må si ja... alltid... Godt å lese forskjellige synspunkter rundt det

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

 

Da svarer du at det hadde vært hyggelig, men ettersom jeg er alene den dagen så passer det ikke så godt da det blir vanskelig å få hentet. Er ikke verre en det. 

 

Anonymous poster hash: 62577...15e

[Anonym bruker]

 

På hvilken måte?

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

Barn med foreldrene med sosial angst blir lidende ved at foreldre unngår situasjoner

 

Anonymous poster hash: b56d6...1d4