Mas om å være med hjem

[Anonym bruker]

Jeg har en 3-åring og det er MYE mas om å være med hjem. Jeg synes det er for tidlig at ungene starter med det som 3-åringer, jeg er ikke vant til det. Jeg var med noen hjem første gang da jeg var 6 år og hadde begynt på skolen (90-modell). 

 

Ikke bare det, men det er et mas når vi skal hjem. Det er ikke bare å hente barnet, men man må sitte og drive med small talk, ta en kaffe osv. Når man egentlig bare er dritsliten, vil hjem og legge barnet i en ellers travel hverdag. Det er dessuten ikke sikkert vi bor her om noen år, så det er ikke barn som vil gå i klasse senere heller. Barnet vil være der mer, og slår seg vrang i beste trass-stil. Ikke moro. Dessuten har jeg sosial angst og gruer meg til alt dette 1 uke før det skjer, eller igrunn fra øyeblikket jeg vet om det (noe som ofte er en halv til én uke i forveien).

 

For barnets del smiler jeg og sier: "Jaada, det kommer hn til å synes er kjempegøy!", og later som om jeg synes det er en super idé. Barnet liker det. Jeg sier alltid at det er greit, med mindre vi skal bort, noe som enda ikke har skjedd. 

 

Hadde det bare vært å hente barnet og dra hjem, hadde jeg vært mer positivt innstilt, men jeg blir så utmattet av å hver gang måtte "inn på kaffe" og alt det der. 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

Overlat hente gen til faren hvis du er for syk til å følge opp barnet på denne måten.

 

Anonymous poster hash: b321e...1b3

[Babykilo]

Du må ikke være med inn på kaffe hver gang. Det at du har gjort det, syns jeg er bra jobba. Det er fint å bli litt kjent med andre foreldre uansett hvor lenge du skal bo der. Men det er helt OK å si at det ikke passer, at det er på tide å stelle seg for kvelden etc. Ingen blir fornærma av det. Det er kun et fåtall ganger jeg blir igjen, for å si det sånn.

[Anonym bruker]

Ungen liker det, men du ønsker slutt på det fordi du ikke gidder? Du må ikke inn på kaffe om du ikke vil.

 

Anonymous poster hash: d7bca...c79

[Anonym bruker]

Ungen liker det, men du ønsker slutt på det fordi du ikke gidder? Du må ikke inn på kaffe om du ikke vil.

 

Anonymous poster hash: d7bca...c79

Virker frekt/rart å si nei. Men kan sikkert unne meg et nei noen ganger

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

Overlat hente gen til faren hvis du er for syk til å følge opp barnet på denne måten.

 

Anonymous poster hash: b321e...1b3

Kan ikke overlate alt til ham heller, han tar allerede alle foreldremøter. Jeg tar dugnader, så deler vi ellers... 

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

Du må ikke være med inn på kaffe hver gang. Det at du har gjort det, syns jeg er bra jobba. Det er fint å bli litt kjent med andre foreldre uansett hvor lenge du skal bo der. Men det er helt OK å si at det ikke passer, at det er på tide å stelle seg for kvelden etc. Ingen blir fornærma av det. Det er kun et fåtall ganger jeg blir igjen, for å si det sånn.

Sier du det du skrev der, da ?

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

Vi begynnte ikke med bli med hjem før ungene var ca. 4 år. Syns det var tidlig nok og ikke så ofte da heller. Ungene var slitne etter dagen i bhg der de allerede hadde lekt nok med andre utenfor familien. Etter jobb og bhg syns både vi og ungene at det var deilig med rolig familie middag og andre familieaktiviteter. Og så besøk av og til når vi hadde overskudd.

Det er ikke med besøk hver uke nå som de går i skolen heller, men noen uker kan det selvfølgelig bli flere ganger. Nå er de uansett så store at de underholder seg selv.

 

Vi har sjelden blitt med inn og om jeg er ekstra sliten en dag sender jeg mannen for å hente

Blir veldig sjelden med inn, men blir ofte lange samtaler i gangen med enkelte foreldre og det er som oftest koselig, men passer ikke alltid ( det er da mannen er god å ha )

Anonymous poster hash: 33253...a86

[Anonym bruker]

Dette er jo snakk om å involvere seg med barnet sitt og at ungen skal ha ett sosialt liv utenom bhg også. Di må jo ikke drikke kaffe. Er jo bare å si at dere ikke har tid til det.

Og du gidder ikke engasjere deg for at dere skal flyte om NOEN ÅR. Noen år for en 3 åring er uendelig lang tid!

 

Anonymous poster hash: 24f9d...9fd

[Anonym bruker]

Dette er jo snakk om å involvere seg med barnet sitt og at ungen skal ha ett sosialt liv utenom bhg også. Di må jo ikke drikke kaffe. Er jo bare å si at dere ikke har tid til det.

Og du gidder ikke engasjere deg for at dere skal flyte om NOEN ÅR. Noen år for en 3 åring er uendelig lang tid!

 

Anonymous poster hash: 24f9d...9fd

Gidder jeg ikke å engasjere meg? Hva gjør jeg feil og ikke godt nok, mener du? Herlighet

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

 

Gidder jeg ikke å engasjere meg? Hva gjør jeg feil og ikke godt nok, mener du? Herlighet

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

Må si meg enig i kommentaren , du har faktisk ett ansvar for sosialisering av barnet. Og uansett hvordan du ser på det så må du før eller siden være med på å slå av en prat osv , det må jo være bedre å ha kjennskap tii foreldrene til barna dine enn å ikke ha det ? Mange jeg egentlig ikke ville omgås hvis vi ikke hadde jevnaldrende barn , men vi klarer da å snakke sammen for det . Har også slitt med angst , og har perioder enda hvor jeg unngår store folkemengder osv . Allikevel er da ikke dette barnets problem , er trist å se foreldre som stadig holder seg unna sosiale tilstelninger . Være seg bare kjapt innom

I døra å hente, de fleste ønsker å involvere seg i barnas liv . Føler du setter dine egne behov fremfor barnets ved å si ting som , de kommer kanskje ikke på samme skole en gang. Se det fra barnets perspektiv , det kan hende du ser det med andre øyne da

 

 

Anonymous poster hash: b56d6...1d4

[Anonym bruker]

Må si meg enig i kommentaren , du har faktisk ett ansvar for sosialisering av barnet. Og uansett hvordan du ser på det så må du før eller siden være med på å slå av en prat osv , det må jo være bedre å ha kjennskap tii foreldrene til barna dine enn å ikke ha det ? Mange jeg egentlig ikke ville omgås hvis vi ikke hadde jevnaldrende barn , men vi klarer da å snakke sammen for det . Har også slitt med angst , og har perioder enda hvor jeg unngår store folkemengder osv . Allikevel er da ikke dette barnets problem , er trist å se foreldre som stadig holder seg unna sosiale tilstelninger . Være seg bare kjapt innom

I døra å hente, de fleste ønsker å involvere seg i barnas liv . Føler du setter dine egne behov fremfor barnets ved å si ting som , de kommer kanskje ikke på samme skole en gang. Se det fra barnets perspektiv , det kan hende du ser det med andre øyne da

 

 

Anonymous poster hash: b56d6...1d4

Og hva gjør jeg galt, mener du? Har du i det hele tatt lest tråden, eller? 

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

 

Og hva gjør jeg galt, mener du? Har du i det hele tatt lest tråden, eller?

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

Ja jeg leste tråden , og om du gruer deg opptil en uke i forveien for å hente barnet hjem fra ett besøk er det på problem siden det vil gå utover barnet på sikt .

 

 

Anonymous poster hash: b56d6...1d4

[Anonym bruker]

Jeg ville sett på dette som en fin anledning til å jobbe med deg selv. Det blir bare mer av dette fremover, ikke mindre. Du kommer til å måtte smaltalke og delta på ting, selv om du kanskje ikke har hoppende lyst, hele barndommen gjennom. 

Jobb med å si nei. "Hei, så trivelig at XXX fikk være her! Å, kaffe? Neitakk, ikke i dag Vi skal hjem og slenge beina på sofaen slik at det ikke blir kaos før leggetid " 

 

Er besøkene et problem for deg, eller for barnet sin hverdag? Hvis det er et problem kun for deg - jobb med det. Er det et problem for barnet - overstimulert, dårlig søvn, sliten - så begrens det litt, særlig i perioder. Hvis det er en kombinasjon, så finn en passende balanse. 

Hvis det er du som har problemet her, så ville jeg vært forsiktig med å bruke dine problemer som begrensing for barnet. Den vanen er vond å vende, og før du vet ordet av det så står du i en situasjon hvor "hensynet til barnet" egentlig blir synonymt med "hensynet til meg". 

 

Hva med at partner kan ta noen av hentigene, så kan dere heller omfordele litt på andre oppgaver?

Anonymous poster hash: 541ce...bdf

[Anonym bruker]

Men du kan da slappe av litt mens barnet er på besøk? Hente deg inn om du er sliten? Prøv å snu litt på det og finn fordeler. Så sier du ved henting at dere må skyndte dere hjem osv..de blir ikke lei seg/snurt av det. Kanskje føler de det som en forpliktelse, og egentlig håper du sier nei.
Men jeg må si jeg synes du har en rar holdning til det at barnet ditt utvikler vennskap..det er jo flott at barnet er så trygg på seg selv at det ønsker å være med andre hjem. Kanskje flytter folk om noen år, ingen garantier, men her gjør jeg mitt ytterste for å støtte min 3-åring i de vennskapene som utvikles i bhg, det er jo veldig viktig sosial læring til senere. 
3-åringen her har allerede hatt overnattingsbesøk - veldig stor stas! og ja, det var slitsomt, men jeg ønsket å gleder barna, de storkoste seg!! 

Anonymous poster hash: 5a67f...3cc

[Anonym bruker]

 

Gidder jeg ikke å engasjere meg? Hva gjør jeg feil og ikke godt nok, mener du? Herlighet

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

Holdningen din er feil og ikke god nok! Tror du virkelig ikke ungen din merker det? For å si det sånn, om noen år da alle ungene flyr frem og tilbake til hverandre etter skoletid, de skal kjøres og hentes på trening, du må være klassekontakt, foreldrekontak på fotballaget eller dugnadsansvarlig osv kommer du til å angre på at du ikke gjorde en innsats for å bli kjent med foreldrene. Da kommer den sosiale angsten din til å bli enda verre. Og dette kommer fra ei som selv har sosial angst. Men den skal virkelig ikke hindre barna mine i å få være sosiale og bli stimulert utenom skole og bhg.

 

Anonymous poster hash: 24f9d...9fd

[Anonym bruker]

Holdningen din er feil og ikke god nok! Tror du virkelig ikke ungen din merker det? For å si det sånn, om noen år da alle ungene flyr frem og tilbake til hverandre etter skoletid, de skal kjøres og hentes på trening, du må være klassekontakt, foreldrekontak på fotballaget eller dugnadsansvarlig osv kommer du til å angre på at du ikke gjorde en innsats for å bli kjent med foreldrene. Da kommer den sosiale angsten din til å bli enda verre. Og dette kommer fra ei som selv har sosial angst. Men den skal virkelig ikke hindre barna mine i å få være sosiale og bli stimulert utenom skole og bhg.

 

Anonymous poster hash: 24f9d...9fd

Kunne ikke vært mer enig !

 

Anonymous poster hash: b56d6...1d4

[Odd Molly]

Jeg synes du er flink jeg som gjør det selv om du er redd! En treåring trenger ikke mer sosialisering på en hverdag når de går i barnehage. Du har virkelig lov til å begrense besøk i hverdagen.

 

Du trenger heller ikke bli med inn for kaffe, holder vel lenge å slå av en prat når du henter!

[Anonym bruker]

Heldigvis er det ikke slik her, det hadde jeg ikke orket... En treåring trenger ikke å bli med hjem etter en lang dag i barnehagen, så veldig ofte. Sosialisering skjer i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 5c25c...e94

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med HI. Det er ikke nødvendig. Jeg selv var hjemme hos min mor og brødrene da jeg var liten, og begynte å leke med nabojenta da jeg var ca 5 år.

 

Når jeg hentet mini i barnehagen og noen spurte om å være med hjem til oss, eller hun ville være med hjem til andre, sa jeg bare at det ikke passet. Gang på gang. Da hun så gikk siste året i barnehagen, begynte vi med slikt. Hun er supersosial, og har fått venner etter det.

 

Det er altså opp til enhver om man har ork til det maset. Det går an å finne på ting hjemme sammen med foreldrene, eller barna leker med søsken.  

Anonymous poster hash: 5b9c7...f77

[Anonym bruker]

Ja jeg leste tråden , og om du gruer deg opptil en uke i forveien for å hente barnet hjem fra ett besøk er det på problem siden det vil gå utover barnet på sikt .

 

 

Anonymous poster hash: b56d6...1d4

På hvilken måte? 

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

 

Jeg ville sett på dette som en fin anledning til å jobbe med deg selv. Det blir bare mer av dette fremover, ikke mindre. Du kommer til å måtte smaltalke og delta på ting, selv om du kanskje ikke har hoppende lyst, hele barndommen gjennom. 

Jobb med å si nei. "Hei, så trivelig at XXX fikk være her! Å, kaffe? Neitakk, ikke i dag Vi skal hjem og slenge beina på sofaen slik at det ikke blir kaos før leggetid " 

 

Er besøkene et problem for deg, eller for barnet sin hverdag? Hvis det er et problem kun for deg - jobb med det. Er det et problem for barnet - overstimulert, dårlig søvn, sliten - så begrens det litt, særlig i perioder. Hvis det er en kombinasjon, så finn en passende balanse. 

Hvis det er du som har problemet her, så ville jeg vært forsiktig med å bruke dine problemer som begrensing for barnet. Den vanen er vond å vende, og før du vet ordet av det så står du i en situasjon hvor "hensynet til barnet" egentlig blir synonymt med "hensynet til meg". 

 

Hva med at partner kan ta noen av hentigene, så kan dere heller omfordele litt på andre oppgaver?

 

Anonymous poster hash: 541ce...bdf

 

Ja, ser den! Absolutt. Jeg er heldigvis en svært uselvisk person, som setter andre før meg selv, alltid.. Så er heldig sånn sett! Har mine problemer som jeg lider meg gjennom. Men dette var vel mer en utblåsning  

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

 

Men du kan da slappe av litt mens barnet er på besøk? Hente deg inn om du er sliten? Prøv å snu litt på det og finn fordeler. Så sier du ved henting at dere må skyndte dere hjem osv..de blir ikke lei seg/snurt av det. Kanskje føler de det som en forpliktelse, og egentlig håper du sier nei.

Men jeg må si jeg synes du har en rar holdning til det at barnet ditt utvikler vennskap..det er jo flott at barnet er så trygg på seg selv at det ønsker å være med andre hjem. Kanskje flytter folk om noen år, ingen garantier, men her gjør jeg mitt ytterste for å støtte min 3-åring i de vennskapene som utvikles i bhg, det er jo veldig viktig sosial læring til senere. 

3-åringen her har allerede hatt overnattingsbesøk - veldig stor stas! og ja, det var slitsomt, men jeg ønsket å gleder barna, de storkoste seg!! 

 

Anonymous poster hash: 5a67f...3cc

 

Nei, jeg har et yngre barn som jeg må ta meg av, så avslapning blir det heller lite av. Synes ikke at 3-åringen er så masete at det gjør noe heller, har ikke særlig behov for barnepass heldigvis. Vet mange har det ! Alle er forskjellige. 

Jeg har aldri skrevet at jeg ikke ønsker å glede barna (barnet), jeg lar jo barnet tross alt være med andre hjem. 

 

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

Holdningen din er feil og ikke god nok! Tror du virkelig ikke ungen din merker det? For å si det sånn, om noen år da alle ungene flyr frem og tilbake til hverandre etter skoletid, de skal kjøres og hentes på trening, du må være klassekontakt, foreldrekontak på fotballaget eller dugnadsansvarlig osv kommer du til å angre på at du ikke gjorde en innsats for å bli kjent med foreldrene. Da kommer den sosiale angsten din til å bli enda verre. Og dette kommer fra ei som selv har sosial angst. Men den skal virkelig ikke hindre barna mine i å få være sosiale og bli stimulert utenom skole og bhg.

 

Anonymous poster hash: 24f9d...9fd

Ja, det blir nok ikke noe mindre av det, det har du rett i! Men poenget mitt er at jeg synes 3 år er for tidlig. Hadde det vært 6-åringer hadde jeg ikke klaget, og for å si det sånn.. De jeg hadde nærmest bånd til i oppveksten var de jeg ble kjent med på skolen, ikke i barnehagen. Det gjaldt alle i klassen, selv de som hadde gått i barnehage sammen. Så vi kan jo synse litt om det...

 

Jeg har ikke latt angsten hindre noen i noe som helst. Hvor tar du det fra? Er nysgjerrig på hva jeg har skrevet som gjør at du kommer til den konklusjonen Alt jeg har skrevet er at jeg ikke liker det, men at jeg gjennomfører det fordi jeg ikke tenker på meg selv.

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8

[Anonym bruker]

Jeg synes du er flink jeg som gjør det selv om du er redd! En treåring trenger ikke mer sosialisering på en hverdag når de går i barnehage. Du har virkelig lov til å begrense besøk i hverdagen.

 

Du trenger heller ikke bli med inn for kaffe, holder vel lenge å slå av en prat når du henter!

Takk for støtte! Føler jo press om å være med inn, men skal bli flinkere til å si at det ikke passer. Og heller være med nå og da. Ofte så hentes jo barna nær leggetid, så da blir det jo naturlig at man vil hjem for kveldsstell. 

 

Anonymous poster hash: 71b4d...fa8