Vanskelig situasjon med mannen.

[Anonym bruker]

Jeg sliter så fælt med å ta et valg ang min tidligere kjæreste. Vi var sammen 4 år, og slo opp i mars ( var samboere i 2 år )  Vi har vært litt sånn av og på heletiden frem til august, og nå oppfører vi oss som kjærester, men kaller hverandre ikke det enda, for å vente å se. MEN mitt problem er at jeg sliter så fælt med ' hvordan han er '' han har nylig fått adhd dignose og jeg mistenker også at han har ME, fordi han sover heletiden og blir alltid sur om jeg spør '' kan vi gå ut, slik som vi avtalte?  '' og ber meg slutte og mase, og jeg vet at jeg ikke orker å leve et liv der alt handler om hans sykdommer og soving. føler jeg ' taper '' i enhver situasjon, men vanskelig å skille lag, fordi det er virkelig han jeg ønsker å ha ved min side. men ønsker ikke en hverdag full av sykdom. ( studerer til å bli helsesekretær, så tar vare på mennesker på jobb ) Jeg trenger at han er livsglad og lyst til å drømme litt.

Noen som lever med mann med ADHD eller ME som kan fortelle om litt hvordan hverdagen deres er?

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

 

Jeg sliter så fælt med å ta et valg ang min tidligere kjæreste. Vi var sammen 4 år, og slo opp i mars ( var samboere i 2 år ) Vi har vært litt sånn av og på heletiden frem til august, og nå oppfører vi oss som kjærester, men kaller hverandre ikke det enda, for å vente å se. MEN mitt problem er at jeg sliter så fælt med ' hvordan han er '' han har nylig fått adhd dignose og jeg mistenker også at han har ME, fordi han sover heletiden og blir alltid sur om jeg spør '' kan vi gå ut, slik som vi avtalte? '' og ber meg slutte og mase, og jeg vet at jeg ikke orker å leve et liv der alt handler om hans sykdommer og soving. føler jeg ' taper '' i enhver situasjon, men vanskelig å skille lag, fordi det er virkelig han jeg ønsker å ha ved min side. men ønsker ikke en hverdag full av sykdom. ( studerer til å bli helsesekretær, så tar vare på mennesker på jobb ) Jeg trenger at han er livsglad og lyst til å drømme litt.

 

Noen som lever med mann med ADHD eller ME som kan fortelle om litt hvordan hverdagen deres er?

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

Jeg er ME, men veldig sjeldent sur! DET er ikke typisk ME! Deprimert kanskje?

 

Anonymous poster hash: 46b97...df8

[Anonym bruker]

Jeg er ME, men veldig sjeldent sur! DET er ikke typisk ME! Deprimert kanskje?

 

Anonymous poster hash: 46b97...df8

Ja, han har vært deprmert så lenge jeg har kjent han, og han sier at han ble det i ungdommene. han er 26 nå. Jeg gjør absolutt alt for å hjelpe han, men føler at han trives litt i den offerrollen hvor han slipper å ta tak i noe selv. han kjefter gjerne litt på meg for ting som jeg ikke har gjort, tar ut frustrasjon på meg. Faen det er så vanskelig, fordi jeg elsker han viiiirkelig men jeg ønsker ikke dette livet.

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

 

Ja, han har vært deprmert så lenge jeg har kjent han, og han sier at han ble det i ungdommene. han er 26 nå. Jeg gjør absolutt alt for å hjelpe han, men føler at han trives litt i den offerrollen hvor han slipper å ta tak i noe selv. han kjefter gjerne litt på meg for ting som jeg ikke har gjort, tar ut frustrasjon på meg. Faen det er så vanskelig, fordi jeg elsker han viiiirkelig men jeg ønsker ikke dette livet.

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

 

Enten tar du han med til legen (menn går ikke gjerne dit med mindre de er døende) og får han til å be om noen piller som hjelper mot depresjonen eller så går du fra han (det betyr ikke at du slutter å elske han).

 

Det er de to valgene som er.

 

Anonymous poster hash: 7e6bd...51e

[Anonym bruker]

Ikke få barn med noen som ikke vil bli en deltakende pappa. Det ville avgjort livets rett for forholdet for min del

 

Anonymous poster hash: 896f5...f0d

[Anonym bruker]

 

Enten tar du han med til legen (menn går ikke gjerne dit med mindre de er døende) og får han til å be om noen piller som hjelper mot depresjonen eller så går du fra han (det betyr ikke at du slutter å elske han).

 

Det er de to valgene som er.

 

Anonymous poster hash: 7e6bd...51e

 

Han går på både ritalin og ciraplex. Har mast i 4 år. har sagt at jeg gjerne blir med til legen, men han svarer bare jada på alle forslag. føler at jeg blir tvunget til å ta et valg. Han sier at det er meg han vil ha, og jeg vil jo det samme, men jeg orker ikke det her. huff.. forferdelig slitsomt.

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

Ikke få barn med noen som ikke vil bli en deltakende pappa. Det ville avgjort livets rett for forholdet for min del

 

Anonymous poster hash: 896f5...f0d

Nei, sant. Jeg har ønsket meg barn i maaange år. ca 3,5 og har snakket masse om det ( eller jeg har mast ) og han sier bare vet ikke og vi tar det som det kommer, og en sjeldent gang sagt at det vil jeg ha, men det har ikke skjedd noe, og nå har jeg kommet til det at jeg ikke ønsker meg barn at all lenger. sånn jeg tenker at livet blir nok bra uten også

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

 

Han går på både ritalin og ciraplex. Har mast i 4 år. har sagt at jeg gjerne blir med til legen, men han svarer bare jada på alle forslag. føler at jeg blir tvunget til å ta et valg. Han sier at det er meg han vil ha, og jeg vil jo det samme, men jeg orker ikke det her. huff.. forferdelig slitsomt.

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

 

Da sier du at han har et valg å ta, enten blir han med deg til legen for å få piller mot depresjonen, slik at dere kan fortsette å leve sammen, eller så velger han å avslutte forholdet mellom dere to.

 

Det er hans valg å ta. Velger han ikke å gå til lege så velger han å avslutte forholdet. Gi han gjerne en klar tidsfrist også.

 

Anonymous poster hash: 7e6bd...51e

[Anonym bruker]

Mannen min var sånn tidligere. Han har konsentrasjonsvansker, kan til tider være deprimert. Før sov han hele dagen og bidro ikke med noen ting, ble lett sur og var ikke lett å ha med å gjøre.

 

Jeg truet ham med å skilles hvis han ikke gjorde noe med seg selv. Han oppsøkte hjelp hos legen, prøvde medisiner og gikk til psykologen. Medisin funket ikke så han sluttet. Psykologen var fantastisk, han var så direkte og sa at mannen min måtte skjerpe seg.

Det som gjorde underverker var trening, hvis han ikke trener på en liten stund så blir han rett og slett deprimert igjen.

 

Vi har ett barn fra før av, og venter en til. Han gjør mest hjemme, lager middag hver dag og er en fantastisk pappa og mann. Den gangen trodde jeg ikke han kunne bli en slik mann. Man må rett og slett bare være bestemt.

 

Du må nesten bestemme deg for hva du vil gjøre nå, enten må kjæresten din få hjelp eller så bør du dessverre gå fra ham. Sliter du nå, så vil det ikke bli bedre med tiden hvis ingenting blir gjort annerledes. Du må rett og slett også tenke på deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 2c2ee...00c

[Anonym bruker]

Mannen min var sånn tidligere. Han har konsentrasjonsvansker, kan til tider være deprimert. Før sov han hele dagen og bidro ikke med noen ting, ble lett sur og var ikke lett å ha med å gjøre.

 

Jeg truet ham med å skilles hvis han ikke gjorde noe med seg selv. Han oppsøkte hjelp hos legen, prøvde medisiner og gikk til psykologen. Medisin funket ikke så han sluttet. Psykologen var fantastisk, han var så direkte og sa at mannen min måtte skjerpe seg.

Det som gjorde underverker var trening, hvis han ikke trener på en liten stund så blir han rett og slett deprimert igjen.

 

Vi har ett barn fra før av, og venter en til. Han gjør mest hjemme, lager middag hver dag og er en fantastisk pappa og mann. Den gangen trodde jeg ikke han kunne bli en slik mann. Man må rett og slett bare være bestemt.

 

Du må nesten bestemme deg for hva du vil gjøre nå, enten må kjæresten din få hjelp eller så bør du dessverre gå fra ham. Sliter du nå, så vil det ikke bli bedre med tiden hvis ingenting blir gjort annerledes. Du må rett og slett også tenke på deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 2c2ee...00c

Han går på DPS, tar ritalin og ciraplex ( mot depresjon ) og det har vært sånn i 4 år, og jeg føler at jeg er drittlei av at han ligger på '' lading '' fordi forholdet er basert på han heletiden. Han går rett inn i offerrollen hver gang jeg tar opp det at jeg ikke orker, også er det tilbake til at han ligger på mitt fang og får trøst. Han får alltid sånn kick av '' energi '' når vi slår opp ( vi slo opp for 2 år siden også. jeg orker ikke den evige kampen heleee tiden! Føler det er LITT feil å be han skjerpe seg pga en lidelse, men har så lyst til å bare brøle ' ta deg sammeeeen!!! ''

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

Mannen min var sånn tidligere. Han har konsentrasjonsvansker, kan til tider være deprimert. Før sov han hele dagen og bidro ikke med noen ting, ble lett sur og var ikke lett å ha med å gjøre.

 

Jeg truet ham med å skilles hvis han ikke gjorde noe med seg selv. Han oppsøkte hjelp hos legen, prøvde medisiner og gikk til psykologen. Medisin funket ikke så han sluttet. Psykologen var fantastisk, han var så direkte og sa at mannen min måtte skjerpe seg.

Det som gjorde underverker var trening, hvis han ikke trener på en liten stund så blir han rett og slett deprimert igjen.

 

Vi har ett barn fra før av, og venter en til. Han gjør mest hjemme, lager middag hver dag og er en fantastisk pappa og mann. Den gangen trodde jeg ikke han kunne bli en slik mann. Man må rett og slett bare være bestemt.

 

Du må nesten bestemme deg for hva du vil gjøre nå, enten må kjæresten din få hjelp eller så bør du dessverre gå fra ham. Sliter du nå, så vil det ikke bli bedre med tiden hvis ingenting blir gjort annerledes. Du må rett og slett også tenke på deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 2c2ee...00c

Sorry, jeg burde tenkt tanken psykolog også ja. Glimrende at du tok det opp! Det er også en mulighet, om, akkurat som i din manns tilfelle, piller ikke virker/hjelper.

 

Men valget er mannens. Han velger enten å gå til lege for å få hjelp slik at dere kan leve sammen, eller så velger han å gå fra deg.

 

Anonymous poster hash: 7e6bd...51e

[Anonym bruker]

 

Han går på DPS, tar ritalin og ciraplex ( mot depresjon ) og det har vært sånn i 4 år, og jeg føler at jeg er drittlei av at han ligger på '' lading '' fordi forholdet er basert på han heletiden. Han går rett inn i offerrollen hver gang jeg tar opp det at jeg ikke orker, også er det tilbake til at han ligger på mitt fang og får trøst. Han får alltid sånn kick av '' energi '' når vi slår opp ( vi slo opp for 2 år siden også. jeg orker ikke den evige kampen heleee tiden! Føler det er LITT feil å be han skjerpe seg pga en lidelse, men har så lyst til å bare brøle ' ta deg sammeeeen!!! ''

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

 

Nettopp. Han ser bare seg selv, han forstår ikke at et forhold betyr "vi", en må fokusere på "oss", ikke bare "meg".

 

Anonymous poster hash: 7e6bd...51e

[Anonym bruker]

 

Nettopp. Han ser bare seg selv, han forstår ikke at et forhold betyr "vi", en må fokusere på "oss", ikke bare "meg".

 

Anonymous poster hash: 7e6bd...51e

 

Alt handler om han til enhver tid. Det er forferdelig trist egentlig. Jeg har vært lei i maange år, men nå begynner jeg virkelig å bli drittlei,og er egentlig på det punket at jeg faktisk ikke orker mer, men føles så dritt å ta det opp med han.

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

 

Sorry, jeg burde tenkt tanken psykolog også ja. Glimrende at du tok det opp! Det er også en mulighet, om, akkurat som i din manns tilfelle, piller ikke virker/hjelper.

 

Men valget er mannens. Han velger enten å gå til lege for å få hjelp slik at dere kan leve sammen, eller så velger han å gå fra deg.

 

Anonymous poster hash: 7e6bd...51e

 

Hvis jeg spør, så velger han selvfølgelig meg, fordi jeg gjør alt for han, og trøster han når han trenger det, men som jeg har sagt til han før, så føler jeg meg som en hjemmehjelp.

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

Nå skal jeg være veldig direkte - jeg har absolutt ingen tro på at det forholdet deres har noen god fremtid!

 

Dere har vært sammen i fire år. Han har vært likedan hele tiden. Dere gjorde det slutt for to år siden pga. måten han er på. Uten deg fikk han energikick og du tok ham tilbake, og så var ting raskt som før igjen. For et halvt år siden gjorde du det slutt av samme igjen. Og selv om dere nå ikke er offisielt kjærester igjen (selv om dere er det i praksis), så er ting akkurat som før.

Han har gått på medisiner og går til dps - og det er tydelig at det ikke er nok til at dere kan få et godt forhold.

Han sier det er deg han vil ha, men selv når han får sjanse på sjanse så gjør han ikke noe for å endre noe - seg selv, sin adferd, sine holdninger, forholdet - han velger bevisst å fortsette akkurat som før. Da må du innse det - han er fornøyd nok i forholdet selv når det er elendig for deg. Og skulle han ikke være fornøyd? Han har ei dame som er der for ham uansett hvor elendig han behandler henne, uansett hvor minimalt han gir til forholdet.

 

Ikke kast bort flere år på denne mannen - du har sett mønsteret hans. Selv ikke når han tror han mister deg er han villig til å gjøre noe for forholdet. Og nå - nå har du vist ham at du tar ham tilbake uansett, du har jo gjort det hver gang, så nå tror han at han vet at han ikke trenger endre seg, for du tar ham uansett tilbake. Og da har jo ikke han noen motivasjon for å endre noe. Din lykke er ingen drivkraft for han.

 

Han er syk, men han virker ikke å jobbe særlig selv for å bli bedre. Og du kan aldri redde noen som ikke orker gjøre særlig for å redde seg selv.

 

Og en ting til slutt - pass for all del å ikke bli gravid med ham nå. Om han skulle forstå at du nå kanskje vil gjøre det endelig, da kan et barn være en måte å holde på deg på. Så beskytt deg selv godt nok! Men ikke kast bort flere år på ham.

Anonymous poster hash: 18cba...2a2

[Gjest Antarctica]

Herregud. Dette hadde jeg ikke giddet. Finn deg en som har overskudd til og som er egnet til å ha en kjæreste.

[Anonym bruker]

 

Nå skal jeg være veldig direkte - jeg har absolutt ingen tro på at det forholdet deres har noen god fremtid!

 

Dere har vært sammen i fire år. Han har vært likedan hele tiden. Dere gjorde det slutt for to år siden pga. måten han er på. Uten deg fikk han energikick og du tok ham tilbake, og så var ting raskt som før igjen. For et halvt år siden gjorde du det slutt av samme igjen. Og selv om dere nå ikke er offisielt kjærester igjen (selv om dere er det i praksis), så er ting akkurat som før.

Han har gått på medisiner og går til dps - og det er tydelig at det ikke er nok til at dere kan få et godt forhold.

Han sier det er deg han vil ha, men selv når han får sjanse på sjanse så gjør han ikke noe for å endre noe - seg selv, sin adferd, sine holdninger, forholdet - han velger bevisst å fortsette akkurat som før. Da må du innse det - han er fornøyd nok i forholdet selv når det er elendig for deg. Og skulle han ikke være fornøyd? Han har ei dame som er der for ham uansett hvor elendig han behandler henne, uansett hvor minimalt han gir til forholdet.

 

Ikke kast bort flere år på denne mannen - du har sett mønsteret hans. Selv ikke når han tror han mister deg er han villig til å gjøre noe for forholdet. Og nå - nå har du vist ham at du tar ham tilbake uansett, du har jo gjort det hver gang, så nå tror han at han vet at han ikke trenger endre seg, for du tar ham uansett tilbake. Og da har jo ikke han noen motivasjon for å endre noe. Din lykke er ingen drivkraft for han.

 

Han er syk, men han virker ikke å jobbe særlig selv for å bli bedre. Og du kan aldri redde noen som ikke orker gjøre særlig for å redde seg selv.

 

Og en ting til slutt - pass for all del å ikke bli gravid med ham nå. Om han skulle forstå at du nå kanskje vil gjøre det endelig, da kan et barn være en måte å holde på deg på. Så beskytt deg selv godt nok! Men ikke kast bort flere år på ham.

 

Anonymous poster hash: 18cba...2a2

 

Er såå enig med deg! Det hvor det står energikick, skulle det sto iom at hver gang vi slår opp kommer han igang med å skjerpe seg en liiten stund, også blir det det samme. Han sier at han har det dritt uten meg, men som sagt, han gjør veldig lite for å forandre seg.

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

Jeg kastet bort det som burde vært mine beste år på en slik mann. Fikk barn med han også. Det ble bare verre. Jeg skjønner at du elsker han, jeg elsker også min eks lenge, men bryter du helt med han, vil du også komme over han og du vil finne en annen å elske, en som er slik du drømmer om og som du kan få barn med. Livet mitt ville sett helt annerledes ut hvis jeg ikke hadde vært snill og oppofrende og tenkt at det snart blir bedre. Gå nå og se deg ikke tilbake.

 

Anonymous poster hash: 0a2c3...9e3

[Anonym bruker]

Jeg kastet bort det som burde vært mine beste år på en slik mann. Fikk barn med han også. Det ble bare verre. Jeg skjønner at du elsker han, jeg elsker også min eks lenge, men bryter du helt med han, vil du også komme over han og du vil finne en annen å elske, en som er slik du drømmer om og som du kan få barn med. Livet mitt ville sett helt annerledes ut hvis jeg ikke hadde vært snill og oppofrende og tenkt at det snart blir bedre. Gå nå og se deg ikke tilbake.

 

Anonymous poster hash: 0a2c3...9e3

Det er så dritt fordi vi har det så gøy sammen og jeg er så glad i han,men føler det er så vanskelig!!! og skulle egentlig håpe vi klarer å bare være venner

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Nyttårs barn]

Dropp denne mannen HI.

Han er syk, han er ikke noe og satse fremtiden din på.

Dette er ikke noen mann du bør få barn med heller.

Du er ung og kan gjøre det så mye bedre enn dette.

[Anonym bruker]

 

Det er så dritt fordi vi har det så gøy sammen og jeg er så glad i han,men føler det er så vanskelig!!! og skulle egentlig håpe vi klarer å bare være venner

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

 

 

Og med dette svaret så bekrefter du bare at du mest trolig kommer til å kaste bort de neste årene av livet ditt også på denne mannen...

 

Her skriver du at dere har det så gøy sammen. Det har dere sikkert innimellom - så lenge du ikke stiller krav til ham, han slipper å ta hensyn til deg og dine følelser.

Minner deg på hva du skrev i hovedinnlegget:

"...han sover heletiden og blir alltid sur om jeg spør '' kan vi gå ut, slik som vi avtalte?  '' og ber meg slutte og mase, og jeg vet at jeg ikke orker å leve et liv der alt handler om hans sykdommer og soving. føler jeg ' taper '' i enhver situasjon..."

 

Så - hvor mange år av livet ditt er du villig til å kaste bort på ham?

Å få barn med en slik mann er helt uansvarlig - ikke minst for barnets skyld.

 

Hvorfor tror du ikke at du fortjener en bedre mann?

 

Anonymous poster hash: 18cba...2a2

[Anonym bruker]

 

Og med dette svaret så bekrefter du bare at du mest trolig kommer til å kaste bort de neste årene av livet ditt også på denne mannen...

 

Her skriver du at dere har det så gøy sammen. Det har dere sikkert innimellom - så lenge du ikke stiller krav til ham, han slipper å ta hensyn til deg og dine følelser.

Minner deg på hva du skrev i hovedinnlegget:

"...han sover heletiden og blir alltid sur om jeg spør '' kan vi gå ut, slik som vi avtalte?  '' og ber meg slutte og mase, og jeg vet at jeg ikke orker å leve et liv der alt handler om hans sykdommer og soving. føler jeg ' taper '' i enhver situasjon..."

 

Så - hvor mange år av livet ditt er du villig til å kaste bort på ham?

Å få barn med en slik mann er helt uansvarlig - ikke minst for barnets skyld.

 

Hvorfor tror du ikke at du fortjener en bedre mann?

 

Anonymous poster hash: 18cba...2a2

 

Fordi jeg føler at jeg ødlegger hans liv om jeg stiller for harde krav.. skjønner veldig godt at jeg bare burde dra fra han

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Gjest Antarctica]

 

Fordi jeg føler at jeg ødlegger hans liv om jeg stiller for harde krav.. skjønner veldig godt at jeg bare burde dra fra han

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

Ditt eget liv, da?

Lurer du ikke på om dét kan bli ødelagt?

[Anonym bruker]

Ditt eget liv, da?

Lurer du ikke på om dét kan bli ødelagt?

Jeg tar alltid mest hensyn til andre. men jeg har absolutt fått helt nok nå. gruer meg til å si det til han

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

[Anonym bruker]

 

Jeg tar alltid mest hensyn til andre. men jeg har absolutt fått helt nok nå. gruer meg til å si det til han

 

Anonymous poster hash: d359e...9b5

Finn noen som er verd det.

 

Anonymous poster hash: 7275d...ee0