Bør vi gi barna et kjæledyr?

[Anonym bruker]

Det aller største ønsket er en hund eller katt.

 

Jeg er ikke noe hundemenneske, og synes de rett og slett er litt ekle. Tråkker i alt mulig, får bæsj i pelsen og legger igjen hundehår overalt.

 

Katter er litt det samme, med oppkast av hårballer, ormekur og mus på trappa.

 

 

Vi har akvarie, men det kan jo ikke koses med...

Jeg hadde hamster da jeg var liten, men den sover jo hele dagen og løper i det hjulet eller gnager på buret (bråker) om natten. De er jo ikke så glad i å bli kost med heller.

 

 

Bør vi voksne ta oss sammen og skaffe oss et dyr, selv om vi ikke egentlig vil?

Barna er 9 og 12.

 

 

Ser for meg at de i voksen alder fyller huset sitt med hunder, katter og barn for å veie opp for det vi tar fra dem i barndommen 😱

 

 

Anonymous poster hash: 06909...747

[Anonym bruker]

Nei, det synes jeg ikke.

Hva med marsvin? 

Anonymous poster hash: 695bc...819

[Anonym bruker]

Vi barna ønsket oss dyr da vi var barn. Fikk ikke

 

Anonymous poster hash: 56ec7...a2b

[Anonym bruker]

Nei ikke med de holdningene du har. En hund eller katt er et stort ansvar og krever mye. Du kan ikke synes at hår,sikkel og skitt er ekkelt hvis du skal ha hund. Du må da forbedre deg på mye mer støvsuging og vasking enn du Gjør idag. Ekstra husarbeid pga et dyr blir fort et irritasjonsmoment hvis du uansett ikke liker dyret.

 

Vi har to hunder og barna er storfornøyd med å vokse opp med dyr. De lærer å vise omsorg ved å gi de mat, vann, gå tur, leke samt stelle dyrene i form av pelsstell.

 

Men nå er både far og jeg veldig glad i hunder så de er uansett 100 % vårt ansvar. Men barna får sine oppgaver tilknyttet dyra men i bunn og grunn er det vi som tar mesteparten.

 

Barna dine er vel som andre barn. Det er gøy de første ukene og så er det ikke like spennende lenger. Så dere foreldre Bør ønske dyr like mye som barna. Spsesielt hvis dere skal ha hund. En katt er jo mindre ansvar og greier seg mye selv. Vi har hatt katt også og det blir noe helt annet enn hund.

 

Anonymous poster hash: dcfeb...554

[Anonym bruker]

Nei nei nei! Jeg er et hunde- og kattemenneske, men du søte Satan det er sinnsykt mye jobb! Ikke engang tenk tanken med ditt utgangspunkt!

 

Anonymous poster hash: 3b941...065

[Anonym bruker]

 

Nei, det synes jeg ikke.

Hva med marsvin?

 

Anonymous poster hash: 695bc...819

Marsvin er jo det tristeste dyret du kan få tak i...

 

Anonymous poster hash: 675b9...cb8

[Anonym bruker]

Har du hatt katt/hund før hi?

Jeg tenker at du vil bli glad i dyret, hva med å hente en kattunge? Kastrer tidlig så slipper du unna tissing, mjauing og slossing. Den ene hannkatten her i huset jakter, men tar aldri med seg byttet inn, han spiser det ikke heller. Så ikke alle katter legger igjen musa på trappa. Ellers er ungene dine så store at de godt kan få hjelpe til(men husk at dyret er de voksnes hovedansvar). Om ungene grer katten fra dag en vil det bli mindre hår og også hårballer(finner forresten mat som påstår å hindre oppkast av disse).

Kattedoen kan også fjernes etterhvert som katten går mer ut eller gjøres veldig enkelt med å ha kattedo med lokk og pose i kassa. Da blir det lite lukt og når det skal skiftes så løfter du bare opp hele posen med alt oppi fr du legger nytt. Praktisk!

 

Jeg tror det kan bli fint med katt hos dere hvis ungene og dere voksne et hva den trenger og gir den det. Og mest sannsynlig vil du bli glad i katten, kattunger er jo bare herlige! Husk forsikring.

 

Anonymous poster hash: 6c53a...c6d

[Anonym bruker]

 

Har du hatt katt/hund før hi?

Jeg tenker at du vil bli glad i dyret, hva med å hente en kattunge? Kastrer tidlig så slipper du unna tissing, mjauing og slossing. Den ene hannkatten her i huset jakter, men tar aldri med seg byttet inn, han spiser det ikke heller. Så ikke alle katter legger igjen musa på trappa. Ellers er ungene dine så store at de godt kan få hjelpe til(men husk at dyret er de voksnes hovedansvar). Om ungene grer katten fra dag en vil det bli mindre hår og også hårballer(finner forresten mat som påstår å hindre oppkast av disse).

Kattedoen kan også fjernes etterhvert som katten går mer ut eller gjøres veldig enkelt med å ha kattedo med lokk og pose i kassa. Da blir det lite lukt og når det skal skiftes så løfter du bare opp hele posen med alt oppi fr du legger nytt. Praktisk!

 

Jeg tror det kan bli fint med katt hos dere hvis ungene og dere voksne et hva den trenger og gir den det. Og mest sannsynlig vil du bli glad i katten, kattunger er jo bare herlige! Husk forsikring.

 

 

Anonymous poster hash: 6c53a...c6d

 

 

 

Ja, jeg er vokst opp med katt.

 

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 06909...747

[Anonym bruker]

 

Har du hatt katt/hund før hi?

Jeg tenker at du vil bli glad i dyret, hva med å hente en kattunge? Kastrer tidlig så slipper du unna tissing, mjauing og slossing. Den ene hannkatten her i huset jakter, men tar aldri med seg byttet inn, han spiser det ikke heller. Så ikke alle katter legger igjen musa på trappa. Ellers er ungene dine så store at de godt kan få hjelpe til(men husk at dyret er de voksnes hovedansvar). Om ungene grer katten fra dag en vil det bli mindre hår og også hårballer(finner forresten mat som påstår å hindre oppkast av disse).

Kattedoen kan også fjernes etterhvert som katten går mer ut eller gjøres veldig enkelt med å ha kattedo med lokk og pose i kassa. Da blir det lite lukt og når det skal skiftes så løfter du bare opp hele posen med alt oppi fr du legger nytt. Praktisk!

 

Jeg tror det kan bli fint med katt hos dere hvis ungene og dere voksne et hva den trenger og gir den det. Og mest sannsynlig vil du bli glad i katten, kattunger er jo bare herlige! Husk forsikring.

 

 

Anonymous poster hash: 6c53a...c6d

Dette er nesten det skumleste - og mest naive og barnslige - innlegget jeg har lest her inne! "Kattunger er jo så søte"... ja, riktig! Hvor lenge er de kattunger og søte?? Om 3 år når ungene er leie av å "gre katta" - hva da? For guds skyld - ikke ikke IKKE skaffe katt (eller hund) med det utgangspunktet som HI har.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3b941...065

[Anonym bruker]

Det er ikke barna som skal få et dyr. Det er dere voskne som skaffer dere et dyr.

 

Hvis dere ikke vil ha dyr, så blir det ikke dyr i familien.

Anonymous poster hash: 294da...969

[Anonym bruker]

Det trenger virkelig ikke være mye jobb med en hund. Barn (og voksne) har utrolig godt av å ha et kjæledyr, spesielt hund (eller katt). Jeg har en liten hund som ikke røyter. Den er overhodet ikke ekkel, bare myk og varm og vidunderlig, og lukter kjempegodt.
Den trenger ikke lange turer (men kan hvis vi vil) og den kan vær alene hjemme noen timer på dagtid.

Turene med hunden er bare deilig - man får rørt litt på seg, man kan gå sammen med barna eller ta det som en deilig liten time-out som ingen kan protestere på.

Det er en lykke å komme hjem til et lite vesen som er fra seg av glede selv om du bare har vært ute for å hente avisen.

Barna får en trygghet og selskap hvis foreldrene ikke er hjemme, eller de kan ha hunden på rommet sitt om natten.
Det er mye lek og moro med en hund, vi ler mange ganger daglig av alt det rare den gjør, og den gir økt samhold i familien.
Det er umulig å være morgengretten med et lite, bustete vesen som hopper og spretter og logrer og koser og bare ELSKER morgener og er jublende glad over at dagen er i gang. Tusen koser hver dag fjerner alt stress - når man borer ansiktet inn i hundens varme pels forsvinner alle sorger og klumpen i brystet bare smelter bort.

 

Anonymous poster hash: 5627b...24a

[Anonym bruker]

Marsvin er jo det tristeste dyret du kan få tak i...

 

Anonymous poster hash: 675b9...cb8

Hæ? Marsvin er jo kjempekoselige! Vi hadde to stk foren tid tilbake. De prater og lager koselyder og er skikkelig herlige de er ikke så dumme heller! Forsto raskt at salaten kom fra kjøleskapet, og lagde plystrelyder når de hørte at noen åpnet kjøleskapet 😂

 

Aberet er vel at de må ha stort bur, helst være to stk og at de må bli tatt ut mye for å få bevegd seg nok.

 

Anonymous poster hash: ebe17...d18

[Anonym bruker]

Nei. Barn skal ikke ha dyr!

 

Anonymous poster hash: 1f4fa...423

[Anonym bruker]

Hæ? Marsvin er jo kjempekoselige! Vi hadde to stk foren tid tilbake. De prater og lager koselyder og er skikkelig herlige de er ikke så dumme heller! Forsto raskt at salaten kom fra kjøleskapet, og lagde plystrelyder når de hørte at noen åpnet kjøleskapet 😂

 

Aberet er vel at de må ha stort bur, helst være to stk og at de må bli tatt ut mye for å få bevegd seg nok.

 

Anonymous poster hash: ebe17...d18

Hun tror sikkert det er hamster du mener 😂

 

Anonymous poster hash: 1f4fa...423

[Anonym bruker]

 

Det trenger virkelig ikke være mye jobb med en hund. Barn (og voksne) har utrolig godt av å ha et kjæledyr, spesielt hund (eller katt). Jeg har en liten hund som ikke røyter. Den er overhodet ikke ekkel, bare myk og varm og vidunderlig, og lukter kjempegodt.

Den trenger ikke lange turer (men kan hvis vi vil) og den kan vær alene hjemme noen timer på dagtid.

Turene med hunden er bare deilig - man får rørt litt på seg, man kan gå sammen med barna eller ta det som en deilig liten time-out som ingen kan protestere på.

Det er en lykke å komme hjem til et lite vesen som er fra seg av glede selv om du bare har vært ute for å hente avisen.

Barna får en trygghet og selskap hvis foreldrene ikke er hjemme, eller de kan ha hunden på rommet sitt om natten.

Det er mye lek og moro med en hund, vi ler mange ganger daglig av alt det rare den gjør, og den gir økt samhold i familien.

Det er umulig å være morgengretten med et lite, bustete vesen som hopper og spretter og logrer og koser og bare ELSKER morgener og er jublende glad over at dagen er i gang. Tusen koser hver dag fjerner alt stress - når man borer ansiktet inn i hundens varme pels forsvinner alle sorger og klumpen i brystet bare smelter bort.

 

 

Anonymous poster hash: 5627b...24a

 

Hvilken hund har du ? 

 

Anonymous poster hash: 06909...747

[Gjest Antarctica]

Dere bør ikke (aldri noen gang!) skaffe til veie et kjæledyr som ikke alle i huset ønsker seg. Dyr er ikke leketøy man skaffer for å tilfredsstille barnas ønske om noe nusselig å klappe.

 

Og om de fyller huset med bikkjer, katter og kaniner om 20 år - hva angår det dere? Da er de voksne og styrer selv.

[Anonym bruker]

Dere bør ikke (aldri noen gang!) skaffe til veie et kjæledyr som ikke alle i huset ønsker seg. Dyr er ikke leketøy man skaffer for å tilfredsstille barnas ønske om noe nusselig å klappe.

 

Og om de fyller huset med bikkjer, katter og kaniner om 20 år - hva angår det dere? Da er de voksne og styrer selv.

Så det går ikke an å lære seg å bli glad i et dyr? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 06909...747

[Anonym bruker]

Afrikansk snegle, lettstelte og soiale dyr. Røyter og bråker ikke.

 

Anonymous poster hash: 9c47b...1ad

[Anonym bruker]

 

Det trenger virkelig ikke være mye jobb med en hund. Barn (og voksne) har utrolig godt av å ha et kjæledyr, spesielt hund (eller katt). Jeg har en liten hund som ikke røyter. Den er overhodet ikke ekkel, bare myk og varm og vidunderlig, og lukter kjempegodt.

Den trenger ikke lange turer (men kan hvis vi vil) og den kan vær alene hjemme noen timer på dagtid.

Turene med hunden er bare deilig - man får rørt litt på seg, man kan gå sammen med barna eller ta det som en deilig liten time-out som ingen kan protestere på.

Det er en lykke å komme hjem til et lite vesen som er fra seg av glede selv om du bare har vært ute for å hente avisen.

Barna får en trygghet og selskap hvis foreldrene ikke er hjemme, eller de kan ha hunden på rommet sitt om natten.

Det er mye lek og moro med en hund, vi ler mange ganger daglig av alt det rare den gjør, og den gir økt samhold i familien.

Det er umulig å være morgengretten med et lite, bustete vesen som hopper og spretter og logrer og koser og bare ELSKER morgener og er jublende glad over at dagen er i gang. Tusen koser hver dag fjerner alt stress - når man borer ansiktet inn i hundens varme pels forsvinner alle sorger og klumpen i brystet bare smelter bort.

 

 

Anonymous poster hash: 5627b...24a

 

Gud hjelpe meg!!! Er ikke til å undres over at dyrebeskyttelsen og lignende instanser oversvømmes av dyr til omplassering!! En hund - eller katt - ER MYE ARBEID!! En hund skal ha mosjon - uansett om det er en "liten hund som ikke trenger så mange turer". I tillegg til mental stimuli. Det blir mye ekstra husarbeid i form av at dyret drar inn skitt og hår. En hund skal dresseres - uansett om det bare er "til husbruk".

 

"Deilig å gå tur"....javisst ja, men dessverre er det nå engang slik at etter noen år når den største interessen har lagt seg - blir det å gå ut med bikkja gjerne et ork, og noe man kanskje ikke har tid til.

 

"Blir glad i et dyr"...javisst, men hverdagen tar oss uansett, og man skal være virkelig innstilt på å få et husdyr for å ivareta dette i hhv 15 og 25 år (alt ettersom det er hund eller katt). Hva med ferier? Hvem skal passe dyret? Har du råd til veterinærutgifter som plutselig kan bli store? Å nei - forsikringa dekker ikke alt mulig.

 

Jeg har selv både hund og katt, og blir VETTSKREMT når jeg leser slik naive, uvitende og barnslige innlegg!!!! Hvis familien skal skaffe dyr skal MINST mor og far være 100 % innstilt på dette, barna mister interessen og vil ikke nødvendigvis skjøtte sine oppgaver mht dyret om 5 - 7 - 11 år. F.eks: Om 11 år - hvor er 9 åringen da? Er denne ungen da tilstede å kan gå tre turer, støvsuge, gi mat osv til hunden? Og hvis ungen ikke er der da, hvem tror du da det er som må frem med støvsugeren eller turskoene?

 

Anonymous poster hash: 3b941...065

[Anonym bruker]

 

Gud hjelpe meg!!! Er ikke til å undres over at dyrebeskyttelsen og lignende instanser oversvømmes av dyr til omplassering!! En hund - eller katt - ER MYE ARBEID!! En hund skal ha mosjon - uansett om det er en "liten hund som ikke trenger så mange turer". I tillegg til mental stimuli. Det blir mye ekstra husarbeid i form av at dyret drar inn skitt og hår. En hund skal dresseres - uansett om det bare er "til husbruk".

 

"Deilig å gå tur"....javisst ja, men dessverre er det nå engang slik at etter noen år når den største interessen har lagt seg - blir det å gå ut med bikkja gjerne et ork, og noe man kanskje ikke har tid til.

 

"Blir glad i et dyr"...javisst, men hverdagen tar oss uansett, og man skal være virkelig innstilt på å få et husdyr for å ivareta dette i hhv 15 og 25 år (alt ettersom det er hund eller katt). Hva med ferier? Hvem skal passe dyret? Har du råd til veterinærutgifter som plutselig kan bli store? Å nei - forsikringa dekker ikke alt mulig.

 

Jeg har selv både hund og katt, og blir VETTSKREMT når jeg leser slik naive, uvitende og barnslige innlegg!!!! Hvis familien skal skaffe dyr skal MINST mor og far være 100 % innstilt på dette, barna mister interessen og vil ikke nødvendigvis skjøtte sine oppgaver mht dyret om 5 - 7 - 11 år. F.eks: Om 11 år - hvor er 9 åringen da? Er denne ungen da tilstede å kan gå tre turer, støvsuge, gi mat osv til hunden? Og hvis ungen ikke er der da, hvem tror du da det er som må frem med støvsugeren eller turskoene?

 

Anonymous poster hash: 3b941...065

 

 

 

Så teit. 

Selvfølgelig skal man være 100 % innstilt på det og være klar over at det blir en del ekstra.

Men det er virkelig mye lettere med en liten hund som ikke røyter enn med en stor røytende hund som må ha lange fjellturer hver dag. 

Jeg er oppvokst med hund og har hatt store hunder tidligere. Da måtte vi gå mange lange turer hver dag, og det var ikke alltid så lett å få noen til å passe den dersom vi skulle på utenlandsferier el.lign.

 

Skjønner ikke hva som er naivt ved å skrive om det som er gledene ved å ha hund. Det er jo derfor man skaffer seg et dyr.

 

Hvem sier at man blir lei av å gå på turer med hunden? Er det en naturlov? Den har ikke jeg merket noe til. Og det er jo en liten pris å betale for alt det positive ved å ha hund. Vi går forresten ut med den 4 ganger o dagen, ikke tre som du skriver. Og det  lir virkelig ikke så  mye mer husvask - den røyter jo ikke, og er den skitten etter tur, gir vi den en liten dusj før den får gå løs i huset.

 

Hvor er barna om noen år? Vel, min tidligere 11-åring er nå 19, og idet jeg skriver dette, kommer hun og hunden inn døren, hun med røde roser i kinnene etter å ha vært en lang fjelltur med hunden.

Og like før, kom 12-åringen inn med tre venner - og ble kjempeskuffet over at hunden ikke var hjemme - de ville også ha den med seg ut på tur.

22-åringen som studerer i en annen by, tar seg alltid masse av den når han er hjemme, og flere av vennene hans som fortsatt bor og studerer her, stiller som hundevakt når vi trenger det.

 

Synd du er så lettskremt, altså.

 

Anonymous poster hash: 5627b...24a

[Anonym bruker]

 

Så teit. 

Selvfølgelig skal man være 100 % innstilt på det og være klar over at det blir en del ekstra.

Men det er virkelig mye lettere med en liten hund som ikke røyter enn med en stor røytende hund som må ha lange fjellturer hver dag. 

Jeg er oppvokst med hund og har hatt store hunder tidligere. Da måtte vi gå mange lange turer hver dag, og det var ikke alltid så lett å få noen til å passe den dersom vi skulle på utenlandsferier el.lign.

 

Skjønner ikke hva som er naivt ved å skrive om det som er gledene ved å ha hund. Det er jo derfor man skaffer seg et dyr.

 

Hvem sier at man blir lei av å gå på turer med hunden? Er det en naturlov? Den har ikke jeg merket noe til. Og det er jo en liten pris å betale for alt det positive ved å ha hund. Vi går forresten ut med den 4 ganger o dagen, ikke tre som du skriver. Og det  lir virkelig ikke så  mye mer husvask - den røyter jo ikke, og er den skitten etter tur, gir vi den en liten dusj før den får gå løs i huset.

 

Hvor er barna om noen år? Vel, min tidligere 11-åring er nå 19, og idet jeg skriver dette, kommer hun og hunden inn døren, hun med røde roser i kinnene etter å ha vært en lang fjelltur med hunden.

Og like før, kom 12-åringen inn med tre venner - og ble kjempeskuffet over at hunden ikke var hjemme - de ville også ha den med seg ut på tur.

22-åringen som studerer i en annen by, tar seg alltid masse av den når han er hjemme, og flere av vennene hans som fortsatt bor og studerer her, stiller som hundevakt når vi trenger det.

 

Synd du er så lettskremt, altså.

 

Anonymous poster hash: 5627b...24a

 

...har forresten selvsagt vært på flere dressurkurs med hunden (kjempegøy, og ikke noe stress).

 

Anonymous poster hash: 5627b...24a

[Anonym bruker]

Marsvin er jo det tristeste dyret du kan få tak i...

 

Anonymous poster hash: 675b9...cb8

Det er det absolutt ikke. Sikker på at de ikke er hamster du sikter til (som sover om dagen og er våken om natta)?

Marsvin er supersosiale dyr. De er våken på dagen. De elsker å kose. De prater slik at man kan forstå dem. Og de lyder navnet sitt akkurat som en hund. De kjenner deg igjen på stemmen, og kommer springene når man kommer hjem fra jobb/skole. Viser gjensynsglede.  Man kan lære dem til mye rart, f.eks til å gå inn i buret sitt å gå på do. De er utfordrende på den måten at de trenger lufteturer, mosjon, kos. Man bør også ha minst 2 stk. Anbefaler marsvin på det sterkeste.

 

Anonymous poster hash: 695bc...819

[Anonym bruker]

Å ha en hund er jo som å ha et barn i huset som aldri blir voksent. I tillegg må deres livsstil passe til det, har dere mulighet til å gå tur ørten ganger døgnet ( ikke noen impulstur til senteret etter jobb nå,nei). Når barna flytter ut har dere hunden i maaange år til, og hvem skal passe bikkja i alle ferier?

 

Dere vil ikkeha dyr, ikke få dyr!

 

Anonymous poster hash: c0f6d...3bc

[Anonym bruker]

 

Så teit.

Selvfølgelig skal man være 100 % innstilt på det og være klar over at det blir en del ekstra.

Men det er virkelig mye lettere med en liten hund som ikke røyter enn med en stor røytende hund som må ha lange fjellturer hver dag.

Jeg er oppvokst med hund og har hatt store hunder tidligere. Da måtte vi gå mange lange turer hver dag, og det var ikke alltid så lett å få noen til å passe den dersom vi skulle på utenlandsferier el.lign.

 

Skjønner ikke hva som er naivt ved å skrive om det som er gledene ved å ha hund. Det er jo derfor man skaffer seg et dyr.

 

Hvem sier at man blir lei av å gå på turer med hunden? Er det en naturlov? Den har ikke jeg merket noe til. Og det er jo en liten pris å betale for alt det positive ved å ha hund. Vi går forresten ut med den 4 ganger o dagen, ikke tre som du skriver. Og det lir virkelig ikke så mye mer husvask - den røyter jo ikke, og er den skitten etter tur, gir vi den en liten dusj før den får gå løs i huset.

 

Hvor er barna om noen år? Vel, min tidligere 11-åring er nå 19, og idet jeg skriver dette, kommer hun og hunden inn døren, hun med røde roser i kinnene etter å ha vært en lang fjelltur med hunden.

Og like før, kom 12-åringen inn med tre venner - og ble kjempeskuffet over at hunden ikke var hjemme - de ville også ha den med seg ut på tur.

22-åringen som studerer i en annen by, tar seg alltid masse av den når han er hjemme, og flere av vennene hans som fortsatt bor og studerer her, stiller som hundevakt når vi trenger det.

 

Synd du er så lettskremt, altså.

 

Anonymous poster hash: 5627b...24a

Men herregud da menneske! Det er ikke deg og meg det er snakk om! Men HI som ikke vil ha dyr, verken hun eller mannen. De lurer på om de skal gi etter for barnas mas om kjæledyr! Jeg er oppdretter og ville ikke under noen omstendigheter solgt valp til den familien! Av erfaring vet jeg hvordan det mest sannsynlig ville gått: når valpen er 9 måneder vil jeg få den i retur fordi den er helt ustyrlig eller noen har "blitt allergiske"!

 

Anonymous poster hash: 3b941...065

[Anonym bruker]

Men herregud da menneske! Det er ikke deg og meg det er snakk om! Men HI som ikke vil ha dyr, verken hun eller mannen. De lurer på om de skal gi etter for barnas mas om kjæledyr! Jeg er oppdretter og ville ikke under noen omstendigheter solgt valp til den familien! Av erfaring vet jeg hvordan det mest sannsynlig ville gått: når valpen er 9 måneder vil jeg få den i retur fordi den er helt ustyrlig eller noen har "blitt allergiske"!

 

Anonymous poster hash: 3b941...065

Ja, jeg ser den - så det riktigste er nok som du sier at de ikke bør skaffe seg hund.

 

Men da går de jo glippe av en del gleder også, slik jeg ser det. Og mange blir vel først interessert i og opptatt av en hund først når de får nærkontakt med en.

 

Men man vil jo selvsagt ikke at useriøse mennesker skal skaffe seg hund fordi de er søte og så gidder de ikke etter en stund.

 

Anonymous poster hash: 5627b...24a