Uhyggelig foreldresamtale

[Anonym bruker]

Vi har vært på en veldig ukoselig foreldresamtale. Vi har ei jente på 5 år. Hun har begynt i en ny barnehage. Begynte der etter sommerferien. Det var pedagogisk lederen og en annen ansatt som var med på dette møte og vi snakket over en time om kun negativt. Ingenting som var positivt med henne og de nevnte ting som overhodet ikke ligner på jenta vår. Jeg ble så opprørt og måtte reise meg og forlate rommet. Det er ikke det at jeg ikke tåler kritikk men dette var rett sårt og høre på i en time. Slike tilbakemeldinger hadde jeg aldri fått fra den andre barnehagen. Har noen opplevd noe lignende? Er det vanlig praksis i en barnehage?

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

[Anonym bruker]

Sånn var samtalene i BHG gutten vår gikk i også. Ped.lederen var håpløst negativ og satte diagnoser på gutten vår. Gruet meg alltid forferdelig til disse samtalene.

 

Nå har vår heldigvis begynt på skolen, og det er på ingen måte noe galt med han.

 

Hev deg over det!

 

Anonymous poster hash: b5ba4...1d6

[Anonym bruker]

Høres nesten ut som den forrige barnehagen til minsten. Etter at han begynte på ny avd, så var alt bare gæli. Og denne ped.frøkna var ikke mild i målet. Nedlatende til foreldre, unger og alt som kom hennes vei. Skikkelig mægge og har fått en drøss med advarsler. Men hvor mye skal til før slike får sparken?

 

 

Anonymous poster hash: f114b...aa0

[Anonym bruker]

Akkurat sånn føler jeg det at ho er ute etter å sette en diagnose på jenta vår. Ho sa ting som ikke ligner på henne i det heletatt. Ho he no ikke lov å lyge. Blir så sint og klarer ikke å heve meg over det. Jeg har hørt om denne dama. Hun har meldt andre foreldre til barnevernet. Har på følelsen at ho er ute etter noe og observerer jenta vår heletiden. Jeg har tatt kontakt med ppt og vil få de til å komme i bhg for å observere henne.

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

[Anonym bruker]

Har hatt en lignende opplevelse. Eldste bytte bhg siste år før skolestart. Når vi var på foreldremøte fikk vi bare negative tilbakemeldinger, ikke noe positivt. Det var helt forferdelig. De var så redd for om han ville takle skolen.

 

Nå går han på skolen, ingen utfordringer og får normale tilbakemeldinger, med det mener jeg både positive og ting han kan jobbe med.

 

Anonymous poster hash: 53774...446

[Anonym bruker]

Herregud da! Hadde aldri brukt en time på å fortelle bare negativt om et barn som begynte etter ferien. Er ikke mange ukene hun har hatt på seg på å bli kjent med barnet, og barnet er midt i en overgang og trenger tid på å finne sin plass. Kanskje hun har hatt det vanskelig og har begynt å hevde seg på andre måter?

 

Å sette diagnoser skal ikke vi gjøre i barnehagen. *riste på hodet*

 

Ta det opp med styrer. Dette syns ikke jeg var noe greit.

 

Anonymous poster hash: b2766...de7

[Anonym bruker]

Hvorfor konfronterer dere ikke sånne mennesker i situasjonen? Det skjønner jeg ikke.

"Nå har du fokusert på det negative i 20 min, nåvil jeg høre under som er positivt."

 

"Utfra det du forteller opplever jeg at du ikke evner å se det positive i dette barnet. Det gjør meg bekymret for din omsorgsevne, klarer du å gi henne god omsorg når du er så fokusert på problemsaker?"

 

"Du er klar over at deg er svært lite hensiktsmessig å ha foreldresamtaler hvor fokuset er ensidig negativt? Vet din sjef hvordan du avholder foreldresamtaler?"

 

Det er da ingen grunn til å finne seg i sånt.

 

Anonymous poster hash: 5f07b...7da

[Anonym bruker]

Hun kommer til å få problemer på skolen sa de på foreldresamtalen. De nevnte til og med ADHD😮 Herregud. Jenta mi har ikke ADHD. Jeg synes slike ansatte har ikke noe i en barnehage å gjøre som er ute etter å sette diagnoser på ungene uten grunn! Jeg tok kontakt med ho som var pedagogisk leder i den gamle barnehagen. Hun sa at hun har aldri vært bekymret for barnet vårt.

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

[Anonym bruker]

Hvorfor konfronterer dere ikke sånne mennesker i situasjonen? Det skjønner jeg ikke.

"Nå har du fokusert på det negative i 20 min, nåvil jeg høre under som er positivt."

 

"Utfra det du forteller opplever jeg at du ikke evner å se det positive i dette barnet. Det gjør meg bekymret for din omsorgsevne, klarer du å gi henne god omsorg når du er så fokusert på problemsaker?"

 

"Du er klar over at deg er svært lite hensiktsmessig å ha foreldresamtaler hvor fokuset er ensidig negativt? Vet din sjef hvordan du avholder foreldresamtaler?"

 

Det er da ingen grunn til å finne seg i sånt.

 

Anonymous poster hash: 5f07b...7da

Lett i teorien, vanskelig i praksis.

 

 

Anonymous poster hash: f9e5d...3c2

[Anonym bruker]

Hos oss sa de at vår jente var autist!!!???!!! Daglig leder var IKKE intressert å høre på meg, sa bare hele tiden at vi måtte til bupa å sjekke. Der fant de ikke noe autist i henne, men kanskje ADHD .... skal på ny utredning, da de er usikker! Har aldri hatt mistanke, aldri problemer med henne, hatt henne med på lange flyturer, ferier, familie forstår det heller ikke. Vi gikk med på utredning så det ikke blei gale med forhold til bhg si har 1 år igjen, og at da får vi utelukket ting.

 

Anonymous poster hash: d5642...71a

[Anonym bruker]

Jeg har konfrontert de på den måten at de kun nevner negative ting og at jeg kjenner ikke jenta mi igjen i det de forteller. Jeg sa at jeg har på følelsen at de leter etter ting som er galt. Jeg ble så sint og opprørt at jeg måtte forlate rommet til slutt! Mannen min satt igjen på rommet og snakket med de. Han bare nikket og sa lite. Pedagogiske lederen hadde ringt til mannen min ei uke før møtet og sa alt som skulle bli tatt opp på møtet. Det reagerte jeg på. Hvorfor ringte ho ikke til meg? Mannen min sier bare ja og amen til det meste...

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

[Anonym bruker]

Synes det høres uproft ut. Har aldri opplevd lignende, og vi har vært på mange samtaler opp gjennom årene. Har aldri blitt sagt noe på en negativ måte. Om det har vært noe, så har de selvfølgelig tatt det opp, mem da som en utfordring og ikke et problem eller en negativ ting.

 

Anonymous poster hash: a46b9...ca6

[Anonym bruker]

Sånn var det her også! Pedagogisk leder brukte omtrent hele samtalen på å bare snakke negativt om han.

Verken jeg,venner eller familie kjenner igjen den gutten som hun beskriver.

Hun beskriver han som en som sier virkelig stygge ting til andre barn,en som er veldig utagerende gutt,å en som sjelver i hele kroppen om de prøver å pushe han litt.

Han er overhodet ikke sånn hjemme eller når vi er på besøk!

Trodde først det ikke kunne stemme det hun fortalte.

Dessverre var dette bare begynnelsen å pegagogisk leder har sagt hun er alvorlig beskymret for hvilken retning oppførselen han tar :S

Ikke så lett å gjøre så mye med det heller når det kun skjer i barnehagen.

Anonymous poster hash: 45d58...c5e

[Anonym bruker]

Lett i teorien, vanskelig i praksis.

 

 

Anonymous poster hash: f9e5d...3c2

Hvorfor er det vanskelig i praksis?

 

Anonymous poster hash: 5f07b...7da

[Anonym bruker]

Men hva gjør man med sånne ansatte som jobber slik? Ikke sånn det skal være. Jeg blir så provosert. Kunne tenkt meg å holde denne damen langt unna barnet mitt. Men å begynne å skifte avdeling blir litt feil det også...

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

[Anonym bruker]

Jeg fikk bare negativetilbakemeldinger på skolen, men de gjorde aldri noe. Jeg tørket tårer under ALLE møter!

Så da gikk det som det måtte, kraftig skolevegring.. Og et helvete i mange år. ADD og dysleksi er grunnen.

Ville heller hatt noen som tok tak i det! Det hadde virkelig gjort livet enklere!

 

Det er ikke lett å se sitt barn som annerledes når det ikke er i en stor gruppe barn. Så vi mødre klarer ikke alltid se avvik like lett. Vi som jobber i bhg ser tvert avvik fra normalen. For av en gruppe på 20 barn i samme alder ser vi fort hvem som faller ut. Hadde ei mor som fikk sjokk da gutten startet i bhg som 3 åring. Alvorlig autist faktisk. Hun trodde det ikke. Men det var åpenlyst etter noen minutter i bhg.. Vi ansatte var også i sjokk over at mor eller familie ikke hadde tatt tak. Men de trodde det var personligheten. (Her hadde helsestasjonen sviktet da, skal oppdages før).

 

Nei, ikke greit med negativitet, men noe må man kanskje ta til seg? Kanskje første bhg ikke torde si noe? Men at denne bhg er altfor pirkete?

 

Anonymous poster hash: 4f127...317

[Mamma_til_2]

Veldig uprofft av ped. Det og bare fokusere på negativitet surere forholdet mellom bhg og hjem ( forståelig nok) jeg hadde nok tatt dette videre til styrer.

For hver negativ ting om ett barn skal man finne minimum 2 positive ting.

[Anonym bruker]

Jeg fikk bare negativetilbakemeldinger på skolen, men de gjorde aldri noe. Jeg tørket tårer under ALLE møter!

Så da gikk det som det måtte, kraftig skolevegring.. Og et helvete i mange år. ADD og dysleksi er grunnen.

Ville heller hatt noen som tok tak i det! Det hadde virkelig gjort livet enklere!

 

Det er ikke lett å se sitt barn som annerledes når det ikke er i en stor gruppe barn. Så vi mødre klarer ikke alltid se avvik like lett. Vi som jobber i bhg ser tvert avvik fra normalen. For av en gruppe på 20 barn i samme alder ser vi fort hvem som faller ut. Hadde ei mor som fikk sjokk da gutten startet i bhg som 3 åring. Alvorlig autist faktisk. Hun trodde det ikke. Men det var åpenlyst etter noen minutter i bhg.. Vi ansatte var også i sjokk over at mor eller familie ikke hadde tatt tak. Men de trodde det var personligheten. (Her hadde helsestasjonen sviktet da, skal oppdages før).

 

Nei, ikke greit med negativitet, men noe må man kanskje ta til seg? Kanskje første bhg ikke torde si noe? Men at denne bhg er altfor pirkete?

 

Anonymous poster hash: 4f127...317

Jeg er enig i det du skriver. Bhg og skole kan se ting vi ikke ser. Det jeg derimot mener er feil det er å kun si negative ting om et barn. Alle barn uavhengig av utfordringer og diagnoser har noe positivt med deg. Det å si disse tingene er viktig spesielt i situasjoner hvor man må ha en alvorlig prat med foreldre.

 

Anonymous poster hash: 53774...446

[Anonym bruker]

Akkurat sånn føler jeg det at ho er ute etter å sette en diagnose på jenta vår. Ho sa ting som ikke ligner på henne i det heletatt. Ho he no ikke lov å lyge. Blir så sint og klarer ikke å heve meg over det. Jeg har hørt om denne dama. Hun har meldt andre foreldre til barnevernet. Har på følelsen at ho er ute etter noe og observerer jenta vår heletiden. Jeg har tatt kontakt med ppt og vil få de til å komme i bhg for å observere henne.

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

Mulig du skal se litt på kritikken? Kanskje jenta ikke har takler å begynne i ny barnehage? Vanskelig å komme inn i miljøet og endrer atferd?

 

Ppt kommer ikke i barnehagen for å vurdere et barn som du mener er helt "normalt". Hvorfor er det ikke barnehagen som kobler inn Ppt om de mener hun har en diagnose?

 

Det er ikke lett å starte i ny barnehage siste år før skole. Hvorfor byttet hun barnehage?

 

Kanskje du skal fokusere på å hjelpe jenta di istedenfor å bruke krefter på å bevise at pedleder tar feil? Om de var to voksne betyr jo det at de har diskutert og er enige i det de sier til dere. Da er det ikke bare pedleder som dikter opp ting, flere ansatte mener det er slik.

 

Kanskje de sa positive ting som du inne fikk med deg fordi du var så opphengt i negativt? Lite forberedt på å ikke utelukkende høre negative ting?

 

Ikke særlig voksent å gå fra møte i tårer. Hvorfor i allverden prøvde dere ikke finne en løsning for å hjelpe jenta tilbake til slik hun var i den gamle barnehagen?

 

Anonymous poster hash: b77a4...3e5

[Anonym bruker]

Jeg er jo delvis enig med deg! Men ikke i alt. Ja, det er vanskelig for oss mødre og høre negativitet om barna våre og jeg tåler kritikk om barnet mitt. Jeg kjenner barnet mitt og har fått tilbakemeldinger fra gamle barnehagen-både negativt og positivt. Men vanskelig å komme med så mange tilbakemeldinger etter to mnd. Jenta mi er en veldig aktiv og viljesterk jente. Både heime og det sa de også i gamle barnehagen. I den nye barnehagen er ho helt annerledes. Tørr ikke å si fra verbalt til andre barn, urolig i samlingsstund, ho følger ikke med i 5 årsklubb, ho har konsentrasjonsvansker, ho er stille og beskjeden mener de i ny bhg. At de mener at ho kanskje kan ha ADHD er fordi at ho sitter urolig i samlingsstund og ho virker ukonsentrert! Høres helt på tryne ut! Ho vegrer seg til å svare på spm i 5 årsklubben og ho trekker seg mer tilbake sa pedagogisk lederen. Det andre de var bekymret for at jenta mi vil helst leke seg med samme jente som ho kjenner fra før. Ho viser visst ikke interesse i dei andre barna. ellers sliter ho med en del andre ting også. Fikk jeg høre positive ting? Lite! Ho har ett godt språk og flink til å skrive navnet sitt sa ped. Lederen. Det var det eneste positive. Men kan man si så mye om ett barn etter to mnd? Slike tilbakemeldinger har jeg aldri fått før og hun er vant til å gå i bhg.

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

[Anonym bruker]

Jeg har konfrontert de på den måten at de kun nevner negative ting og at jeg kjenner ikke jenta mi igjen i det de forteller. Jeg sa at jeg har på følelsen at de leter etter ting som er galt. Jeg ble så sint og opprørt at jeg måtte forlate rommet til slutt! Mannen min satt igjen på rommet og snakket med de. Han bare nikket og sa lite. Pedagogiske lederen hadde ringt til mannen min ei uke før møtet og sa alt som skulle bli tatt opp på møtet. Det reagerte jeg på. Hvorfor ringte ho ikke til meg? Mannen min sier bare ja og amen til det meste...

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

Mulig de tenker mannen din er mer fonuftig, noe du viser ved å storme ut av møtet.

 

Regner med mannen din fortalte deg om samtalen. Om du lurte på noe på forhånd kunne du jo ringt tilbake å spurt.

 

De tenkte det var greit å forberede dere på en vanskelig samtale. Tydelig dette er gjennomtenkt og at de ansatte har tenkt hvordan de bør gå fram.

 

De ansatte bør ikke nevne diagnoser, men det er da positivt at de ønsker å hjelpe jenta deres? Hun oppfører seg tydeligvis anderledes i denne barnehagen og hun har det nok ikke særlig greit.

 

Som mor ville jeg bedt om et nytt møte med barnehagen og bedt på forhånd om at fokuset nå må være hva de har tenkt å gjøre for at jenta di skal få en bedre hverdag i barnehagen.

 

Jeg ville forlangt helt konkrete tiltak av barnehagen og bed om ny oppfølgingssamtale før jul og bedt om at det på neste samtale ble fokusert på hva som er blitt bedre og veien videre.

 

Anonymous poster hash: b77a4...3e5

[Anonym bruker]

Jeg tåler kritikk. Men måten synes jeg ikke er greit! Og fokusere på kun det negative og påstå at alt er gale er ikke greit! Dette er en ny bhg og hun må få tid til å bli vant. Gamle bhg ble nedlagt. Derfor ble hun overflyttet i ny bhg. Ppt har jeg snakket med så de kommer og skal observere henne i bhg.

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

[Anonym bruker]

Jeg stormet ikke ut av rommet. Jeg gikk rolig ut og var tårene nær. Jeg ber om at det blir lest skikkelig det jeg skriver for å få liten innblikk hva det egentlig handler om. Ett barn forandrer seg ikke så kraftig etter noen få mnd. Det var en tøff start for henne i ny bhg og hun hadde ikke lyst dit men det var kun første tiden. Opplever hun nå veldig livlig og villig til å være i bhg. Vi var på høstfest i bhg og hun var veldig aktiv og pratet mye og virket ikke noe stille eller beskjeden når vi var der. Hun var akkurat sånn som vi kjenner henne.

 

Anonymous poster hash: 92425...a8e

[Anonym bruker]

Sånn var samtalene i BHG gutten vår gikk i også. Ped.lederen var håpløst negativ og satte diagnoser på gutten vår. Gruet meg alltid forferdelig til disse samtalene.

 

Nå har vår heldigvis begynt på skolen, og det er på ingen måte noe galt med han.

 

Hev deg over det!

 

Anonymous poster hash: b5ba4...1d6

Det er dessverre mye ubrukelig der ute. Det kan virke som det er en opphopning av inkompetanse i barnehage og skole.

Har hatt det slik på skolen. Det var ikke måte på hvorvproblematisk unge vi hadde. PPT, og BUP, og ønsket han utredet.

 

Vel, vel. Vi flyttet og skolen sier vi har en velfungerende og skoleflink gutt.

 

Satt å snakket med noen foreldre fra gamleklassen. Halvparten har vært vurdert oppmeldt til PPT, og nesten like mange har vært sendt til utredning. Og barnevernstjenesten koblet inn, og trekt seg ut hos tre familier.

 

Det har noe med å se egne tilkortkommenhet og ikke sitte å kritisere småunger, som er offer for voksne sin inkompetanse.

 

Om en tenker på det, og filosoferer rundt at friske unger blir møtt sånn, så er det stygt!

Mobbing!

 

Anonymous poster hash: f1f01...367

[Anonym bruker]

Har vært ute for noe lignende i barnehagen med begge mine to gutter. Etter en episode med ekstremt dårlig kommunikasjon knyttet til en henvisning, fikk jeg nok og søkte om barnehageplass i en annen bhg (eldste gikk da på skolen). Det var noe HELT annet i den nye barnehagen...! Endelig kjente jeg faktisk igjen det barnet som ble beskrevet!

 

Jeg følte at den "gamle" barnehagen prøvde å dytte diagnoser på begge barna mine, og at de var på aktiv jakt etter mer ressurser.

 

Og til deg som sa at det er jo bare å så fra... Det er dessverre ikke alltid så lett.

 

Anonymous poster hash: 4d017...d32