Ville dere sendt barnet bort til besteforeldre i 1 mnd hvis

[Anonym bruker]

Kanskje kunne de komme på besøk i 1 måned eller mindre? Jeg sender mine to eldste hos besteforeldre,dog ikke så langt borte,i 1-2-3 dager,spesielt np som vi har en nyfødt i huset. Mine barn er vandt til å være ute,gå turer,vi er hjemme veldig sjeldent i helgen. Jeg synes nå syndt på barna om de må sitte hjemme fordi vi har nyfødt. De har det supert med besteforeldre og elsker å overnatte der. Bestemora lager stas kjøper gaver tar dem ut på middag osv. Derfor synes jeg det ville vært stas om besteforeldre kunne ta ett og ett barn og gjorde noe spesielt med dem.

 

Anonymous poster hash: 4dd5b...2e6

[Mandala]

De får ikke besøkt mor så mye på sykehus da hun er på sykehus langt unna.

 

Besteforeldrene kommer ned for å hjelpe. De blir en mnd. Så må.de reise hjem igjen. Og så kommer de fire uker etter det igjen og blir i en mnd.

Derfor kom de med tilbudet om at yngste kunne bli med de hjem.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dcaf7...3e0

I et slikt tilfelle kunne jeg sagt ja til det. Det er ikke like lett å ha fullt ansvar for alle barna når man ikke er vant med det alene. Dessuten kan det være psykisk vanskelig at partneren er på sykehus. Så ja.

[Gjest Antarctica]

Har vært mye alene med tre barn, og det ser jeg ikke på som en umulighet.

 

Men så er jo jeg kvinne, da. Klart det er bittelitt vanskeligere å være mann 😂

[Anonym bruker]

Nei. Mannen burde klare å ta vare på egne barn i 4 uker. 

Anonymous poster hash: a1fff...997

[Anonym bruker]

Det er noe helt annet når man er litt større (som du var) og at du så familien din hver dag. Det er noe helt annet å bli sendt bort en hel mnd som barnehagebarn. Som en hovedregel for barn under skolealder anbefales det å ALDRI være lenger borte i antall dager enn det antall år barnet er. Dvs 2 år MAX 2 døgn, 4 år MAX 4 døgn. Det er direkte skadelig å bli sendt bort så lenge som liten.

 

Anonymous poster hash: 28b75...565

Sannheten er at jeg var hos bestemor en måned av slengen alle sommerne før det, slik at de kunne dra på ferie uten meg. Følte meg aldri tilsidesatt, bare heldig som hadde verdens beste bestemor.

 

 

Anonymous poster hash: 41ec3...395

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke nølt å sende noen av mine unger til mine foreldre og bli værende der i en måned, så lenge de har et kjempe godt forhold. Når det er sagt så forguder mine foreldre barnebarna, og det er et gjensidig forhold. Nå i sommer tilbrakt begge våre på 6 og 3 år nesten 3 uker alene i lag med mormor og morfar, siden min kjære måtte på opptreningsreise, og jeg måtte være med han siden han var nyoperert. Jeg var aldri i tvil å sende mine til mine foreldre. Ungene storkoste seg og hadde et fantastisk opphold med mine. Selv da vi kom for å hente dem, hadde de ikke lyst å reise fra beste foreldre. Men jeg kan aldri tenke meg å la svigers passer dem! For de hadde aldri klart det, dessverre. Men det hadde vært lettere for oss da, siden de bor bare 10 min med bil, mens mine bor ca 3t unna med fly.

 

Anonymous poster hash: 0ed9e...b0b

[Anonym bruker]

Nei. En måned er altfor lenge. En uke hadde vært greit. Han må klare å ta vare på sine egne barn alene.

 

Anonymous poster hash: c1866...66a

[Anonym bruker]

To skolebarn er ganske selvstendige i hverdagen, med bare et barnehagebarn så kan jeg ikke forstå hvorfor far ikke kan ta vare på sine egne barn uten hjelp fra besteforeldre?!

 

Hva om mor hadde gått bort? Skulle han adoptert bort barna?

 

Hva får noen til å sette 3 barn til verden med noen som ikke er i stand til å ta vare på egne barn?

 

Anonymous poster hash: 37bd7...34b

[Anonym bruker]

To skolebarn er ganske selvstendige i hverdagen, med bare et barnehagebarn så kan jeg ikke forstå hvorfor far ikke kan ta vare på sine egne barn uten hjelp fra besteforeldre?!

 

Hva om mor hadde gått bort? Skulle han adoptert bort barna?

 

Hva får noen til å sette 3 barn til verden med noen som ikke er i stand til å ta vare på egne barn?

 

Anonymous poster hash: 37bd7...34b

Enig

 

Anonymous poster hash: 1e5a2...30d

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan han ta vare på barna. Det er da ikke far som har spurt om det.

Er mine foreldre som har tilbudt seg.

 

De er litt fornærmet over at han ikke har sagt ja enda. De trodde nok at han skulle ta i mot tilbudet med en gang. Men han er usikker.

 

Jeg ville bare høre hva andre tenkte om saken.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: dcaf7...3e0

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan han ta vare på barna. Det er da ikke far som har spurt om det.

Er mine foreldre som har tilbudt seg.

 

De er litt fornærmet over at han ikke har sagt ja enda. De trodde nok at han skulle ta i mot tilbudet med en gang. Men han er usikker.

 

Jeg ville bare høre hva andre tenkte om saken.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: dcaf7...3e0

Vel... Hvis besteforeldrene har bodd sammen med barnet hjemme en helt mnd. før avreise tenker jeg at barnet kan bestemme det selv. De kjenner hverandre godt nok. Men en måned er lang tid for et barn, så om barnet skulle få hjemlengsel ville jeg hatt mulighetene åpne for at barnet skulle kunne reise hjem igjen til far i løpet av den måneden.

 

Anonymous poster hash: cdf0a...830

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan han ta vare på barna. Det er da ikke far som har spurt om det.

Er mine foreldre som har tilbudt seg.

 

De er litt fornærmet over at han ikke har sagt ja enda. De trodde nok at han skulle ta i mot tilbudet med en gang. Men han er usikker.

 

Jeg ville bare høre hva andre tenkte om saken.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: dcaf7...3e0

I ditt tilfellet ville jeg faktisk sendt bhg barnet med besteforeldre. Det vil være bare en god opplevelse for barnet. Det er ikke bare fordi det ville vært lettere for faren,jeg er helt sikker på at han kan ta vare på sine barn men pga barnet. Hvorfor ikke en måned hos besteforeldre? Da jeg var baby,hadde jeg dagmamma som mine foreldre fortsatte å ha god kontakt med. Dagmamma hadde bobil og hver sommer tok hun meg med på camping i en måned. Så kom mine foreldre da de fikk ferie. Herlige minner det! Hun gjorde det selv om jeg gikk på bhg fra jeg var 3 år. Barnet ditt vil få avbrekk fra hverdagen,hvorfor ikke!

 

Anonymous poster hash: 4dd5b...2e6

[Anonym bruker]

Nei, det ville jeg ikke gjort, og skjønner godt at din svoger nøler. Hvor lenge blir din søster liggende på sykehuset?

 

Anonymous poster hash: ec24d...6e0

[Snøfnugget]

Nei det hadde jeg ikke gjort. Å få hjelp hjemme, ja takk. Og sende vekk et barnehagebarn uten ordentlig tidsforståelse i en hel måned, nei! En uke kanskje hvis barnet kjenner de godt.

[Anonym bruker]

JA

 

Men for mine barn er besteforeldrene som som mamma og pappa nr 2. De er mye sammen,veldig mye faktisk. Så vi har flere ganger reist og vært borte både 2 og 3 uker. Men så er jeg også vokst opp slik.

 

Anonymous poster hash: d4c3a...b19

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: 141ec...8ea

[februarprins2013]

Ja det hadde jeg

[Himmel og hav]

Ja, det kunne jeg nok ha gjort, forutsatt at besteforeldrene og barnebarnet har et nært forhold, og at det ikke er så alvorlig det som feiler den som er på sykehuset at det kan være snakk om at man aldri kommer tilbake igjen. Det kommer selvfølgelig også an på barnets alder. Et barnehagebarn kan være 11 mnd eller 5, 5 år, og det er stor forskjell på hvordan en unge på fem og en som fortsatt  nesten er baby takler dette. En fire-femåring kan skype med pappa og med mamma på sykehuset, og gi uttrykk for tanker og følelser. Ideelt sett bør selvfølgelig livet i familien fortsette nøyaktig som før selv om en av omsorgspersonene blir borte, men i realiteten skal det en del til å fylle rollen til to når man er bare én. Det betyr jo ikke at man ikke klarer å ta vare på egne barn, men at når man er vant til å være to, så er det ganske slitsomt å skulle være alene i flere måneder. 

[Anonym bruker]

Da jeg ble akutt alvorlig syk og svevde mellom liv og død, var min samboer i oppløsning. At jeg ble syk var et sjokk for alle. Frisk som en fisk den ene dagen, koplet til ledninger på sykehuset den neste. 

Min mor tok seg perm fra jobb og kom hit og hjalp samboer, som knapt klarte å ta vare på seg selv. Han ville være mest på sykehuset ved min side. Etter noen uker, når vi visste at jeg kom til å overleve, dro min mor hjem. Hun tok da med seg de to barnehagebarna, mens skolebarna ble igjen. De er litt mer selvgående og min samboer var igjen godt i stand til å ta seg av barna. Han hadde fint klart å ta seg av alle fire, men jeg tror at det å slå til på tilbudet mine foreldre ga, var det beste for barna.

De eldste forsto hvorfor hverdagen var annerledes en stund, for det var den. Selv om man gjør hverdagen så vanlig som mulig blir de påvirket i aller høyeste grad. De yngste barna forsto ikke det på samme måte. Jeg vet at de nok satte pris på å få en langferie hos mine foreldre, bort i fra all sykdom og bekymringer, som de ikke forsto som mye av, men som påvirket de likevel.

Anonymous poster hash: 67a5f...701