Fosterreduksjon

[Anonym bruker]

Jeg pleier ikke legge meg opp i valg andre gjør i forhold til sin familie, og jeg er (selvfølgelig) for selvbestemt abort. Og jeg er klar over at folk har ulike forutsetninger. Men akkurat fosterreduksjon strider svært sterkt mot min oppfattelse av hva som er etisk. Det stikker dypt i meg og det gjør meg litt uvel å tenke på at dette blir gjort - med det utgangspunkt at man kun ønsker seg ett barn, og at det andre ikke var "bestilt", og derfor kan fjernes. Dette vitner om lite respekt for liv, og et altfor stort behov for å kunne kontrollere alt. Det er virkelig ikke alt vi skal kunne ha kontroll over. Jeg snakker ikke om situasjoner hvor fosterreduksjon blir utført for å redde de andre fostrenes liv. Da er selvfølgelig situasjonen en annen.

 

Og det at Norge nå åpner for å utføre fosterreduksjon på utenlandske kvinner (mot at de betaler selv) er spekulativt og gjør meg svært skeptisk til den eventuelle etiske vurderingen som ligger til grunn.

 

Anonymous poster hash: 413dd...959

[Hjertefru]

Enig. Har selv tvillinger og vet hvilken utfordring de kan by på de første årene, men dette med fosterreduksjon er helt forferdelig i mine øyne.

Må kunne finne andre løsninger.

Er også for selvbestemt abort, og hvis det er medisinske grunner til at et foster må bort, er det selvsagt noe annet.

[Anonym bruker]

Er det bedre å avortere begge enn kun en? Hvor ligger grusomheten?

 

Anonymous poster hash: 51343...8c7

[Anonym bruker]

Ikke som "bestilt"? Det er vel ikke nødvendigvis det det handler om.

 

Ikke alle graviditeter er planlagte. Ikke alle føler de er i stand til, økonomisk og/eller praktisk og/eller følelsesmessig, å få to eller kanskje til og med tre barn på en gang. Forskjellen på ett barn og trillinger er vanvittig stor - når det gjelder krav til ressurser hos foreldrene, men også helsemessig, både for mor og barn.

 

Jeg kjenner flere som har hatt svært risikofylte svangerskap med tvillinger, som har endt i at minst en tvilling døde eller fikk store skader. Vet også om flere som mistet alle trillingene, etter ekstremt prematur fødsel. Nå sier jeg IKKE at fosterreduksjon er det riktige for alle, og jeg vet helt ærlig ikke hva jeg selv ville gjort, men jeg mener det blir helt feil å dømme kvinner/foreldre som tar dette valget. Og jeg ser ikke helt hvorfor fosterreduksjon skal være så mye verre rent etisk enn "vanlig" abort. Jeg tror mange undervurderer både belastningen og ikke minst farene ved spesielt tvillinggraviditeter.

 

Anonymous poster hash: 54680...039

[Anonym bruker]

Er det bedre å avortere begge enn kun en? Hvor ligger grusomheten?

 

Anonymous poster hash: 51343...8c7

Ja, det synes jeg. Da bestemmer man seg for at ikke det passer med familieforøkelse nå. Man vet ikke hva som ligger i fostersekken og har mest sannsynlig ikke skapt noe bånd med det som er, man prøver vil jeg tro hvert fall, å skape størst mulig avstand til at det er et potensielt barn der inne. Det er ikke ønsket. Ved fosterreduksjon ønsker man seg barn og gleder seg over livet der inne, det er bare for mange. Man velger bort ett. En får leve en får ikke sjansen. Det er helt tilfeldig hvem som får vokse opp og hvem som mangler og med all kunnskap man har om flerlinger synes jeg på mange måter at det er uetisk.

 

 

Anonymous poster hash: 9f815...864

[Anonym bruker]

Ikke som "bestilt"? Det er vel ikke nødvendigvis det det handler om.

 

Ikke alle graviditeter er planlagte. Ikke alle føler de er i stand til, økonomisk og/eller praktisk og/eller følelsesmessig, å få to eller kanskje til og med tre barn på en gang. Forskjellen på ett barn og trillinger er vanvittig stor - når det gjelder krav til ressurser hos foreldrene, men også helsemessig, både for mor og barn.

 

Jeg kjenner flere som har hatt svært risikofylte svangerskap med tvillinger, som har endt i at minst en tvilling døde eller fikk store skader. Vet også om flere som mistet alle trillingene, etter ekstremt prematur fødsel. Nå sier jeg IKKE at fosterreduksjon er det riktige for alle, og jeg vet helt ærlig ikke hva jeg selv ville gjort, men jeg mener det blir helt feil å dømme kvinner/foreldre som tar dette valget. Og jeg ser ikke helt hvorfor fosterreduksjon skal være så mye verre rent etisk enn "vanlig" abort. Jeg tror mange undervurderer både belastningen og ikke minst farene ved spesielt tvillinggraviditeter.

 

Anonymous poster hash: 54680...039

Jeg mente "trillinggraviditeter." (Autocorrect)

 

 

Anonymous poster hash: 54680...039

[Anonym bruker]

Helt enig. Forferdelig ord. Jeg lurer på hvordan abortlegen velger ut hvilket foster som skal dø.

 

Anonymous poster hash: 9c895...0ca

[Anonym bruker]

Jeg er for selvbestemt abort. Og så kan en hver finne ut hva de gjør.

 

Anonymous poster hash: 1c774...582

[Anonym bruker]

Enig!!

Skjønner ikke at noen kan greie å gjøre noe slikt.....

Jeg er selv mamma til tvillinger, og bare tanken på at det kunne vært bare en av dem, er vond!

Kjente en gang ei jente som var født tvilling, men tvillingsøsteren døde under fødselen. Hun savnet henne hele tiden, følte alltid at det var noe(n) som manglet i livet hennes.

Anonymous poster hash: 3472d...13e

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg. Da bestemmer man seg for at ikke det passer med familieforøkelse nå. Man vet ikke hva som ligger i fostersekken og har mest sannsynlig ikke skapt noe bånd med det som er, man prøver vil jeg tro hvert fall, å skape størst mulig avstand til at det er et potensielt barn der inne. Det er ikke ønsket. Ved fosterreduksjon ønsker man seg barn og gleder seg over livet der inne, det er bare for mange. Man velger bort ett. En får leve en får ikke sjansen. Det er helt tilfeldig hvem som får vokse opp og hvem som mangler og med all kunnskap man har om flerlinger synes jeg på mange måter at det er uetisk.

 

 

Anonymous poster hash: 9f815...864

Det er NØYAKTIG det samme.

 

Abort: Man later som om man har rett til å drepe barnet sitt.

 

Fosterreduksjon: Man later som om man har rett til å drepe barnet sitt. 

 

Hvor er forskjellen? At du lar 1 barn leve, men dreper søskenet? Det er ikke verre enn å drepe det ene barnet som er der inne. Mennesker er mennesker, barn er barn. 

 

Anonymous poster hash: f501c...68d

[Anonym bruker]

 

Det er NØYAKTIG det samme.

 

Abort: Man later som om man har rett til å drepe barnet sitt.

 

Fosterreduksjon: Man later som om man har rett til å drepe barnet sitt.

 

Hvor er forskjellen? At du lar 1 barn leve, men dreper søskenet? Det er ikke verre enn å drepe det ene barnet som er der inne. Mennesker er mennesker, barn er barn.

 

Anonymous poster hash: f501c...68d

Det er ikke nøyaktig det samme. Og det synes jeg at jeg beskriver ganske greit mtp det emosjonelle rundt.

At du har bastante meninger om abort og sidestiller det som drap for du stå for selv.

 

 

Anonymous poster hash: 9f815...864

[Anonym bruker]

Det er NØYAKTIG det samme. Abort: Man later som om man har rett til å drepe barnet sitt. Fosterreduksjon: Man later som om man har rett til å drepe barnet sitt.  Hvor er forskjellen? At du lar 1 barn leve, men dreper søskenet? Det er ikke verre enn å drepe det ene barnet som er der inne. Mennesker er mennesker, barn er barn.  Anonymous poster hash: f501c...68d

Jeg skjønner hvorfor sammenligningen med vanlig abort kommer her. Likefullt mener jeg at det er et dårlig argument for fosterreduksjon (hvis det er det det er) at vanlig abort er like ille. Det er et klassisk argument. Andre ting er like ille, så hvorfor skal dette være verre - likefullt mener jeg det ikke holder stand rent etisk. Grunnen til at jeg er i mot fosterreduksjon (så langt det ikke finnes medisinske årsaker til å utføre dette) men for selvbestemt abort, er at samfunn som tvinger kvinner til å gjemmomføre svangerskap, uten mulighet for abort, har en lei tendens til å fullstendig glemme kvinner og barns rettigheter. Resultatet er at kvinner må bære frem barn, med fare for liv og helse, og ikke minst psyke. Det fører til ulovlige hjemmeaborter - med strikkepinner og andre grusomme metoder. Så kanskje mange tar for lett på abort i dag, og at dette er prisen å betale for kvinners sikkerhet og frihet.

 

Fosterreduksjon - når det ikke er medisinsk nødvendig er derimot en tjeneste vi ikke trenger! Og at dette nå øker i omfang er et resultat av at "tjeneste" nå har blitt tilgjengelig i Norge. Og det er uetisk. Når du bestemmer deg for å få barn har du ingen garantier - du kan få et barn med store problemer - og det er ingen returmulighet på det barn. Så dette er en eventualitet man må ta høyde for. Likefullt er det mulig å bli gravid med tvillinger, og at tvillinger er "mer slitsomt" gir oss ingen rett til å fjerne den ene. Den retten mener jeg at vi som foreldre ikke har. Det er ikke alle "tjenester" som bør være tilgjengelig, selv om det er medisinsk mulig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 413dd...959

[Anonym bruker]

Jeg forstår tankegangen din, men du argumenterer også litt mot deg selv synes jeg.

 

Du skriver at det er noe helt annet om det er av medisinske årsaker, men sannheten er at riskoen for at noe kan gå galt øker med en gang det er flerlinger, også når det "bare" er tvillinger.

 

Du skriver at når man ønsker seg barn må man ta det man får, men sannheten er at de fleste som planlegger barn helst vil ha et barn som er friskt og kanskje bare ett. Skal man i så også ta bort retten til å abortere er sykt barn? Er det slik at dersom man planlegger barn og blir gravid, så må en bare sette sin lit til skjebnen og ikke lenger har lov å selektere? For i så fall er grensen mellom selvbestemt abort og det å ikke få bestemme omtrent fjernet.

 

Så lenge man er for abort er man, etter min mening, for alle abortvalg som måtte finne sted. Enten det nå gjelder en abort fordi det ikke passer, av medisinske årsaker, på grunn av sykt foster ... eller fordi man ikke har helse/kapasitet til å ta seg av dobbelt så mange barn (eller enda flere) enn det man forventet når man planla graviditeten. Dersom man ikke kan godta at folk har ulike grunner bak sine abortvalg, da er man vel ikke strengt tatt for selvbestemt abort lenger heller, er man?

Anonymous poster hash: fc5eb...da5

[Anonym bruker]

De fleste er for selvbestemt abort.

 

Bortsett fra hvis fosteret har downs. Eller det er snakk om å redusere tvillinger/trillinger.

 

Så friske mono-fostre kan aborteres uten kvaler, ellers er kan man moralisere.

 

Anonymous poster hash: 19932...fbe

[Anonym bruker]

Jeg forstår tankegangen din, men du argumenterer også litt mot deg selv synes jeg. Du skriver at det er noe helt annet om det er av medisinske årsaker, men sannheten er at riskoen for at noe kan gå galt øker med en gang det er flerlinger, også når det "bare" er tvillinger. Du skriver at når man ønsker seg barn må man ta det man får, men sannheten er at de fleste som planlegger barn helst vil ha et barn som er friskt og kanskje bare ett. Skal man i så også ta bort retten til å abortere er sykt barn? Er det slik at dersom man planlegger barn og blir gravid, så må en bare sette sin lit til skjebnen og ikke lenger har lov å selektere? For i så fall er grensen mellom selvbestemt abort og det å ikke få bestemme omtrent fjernet. Så lenge man er for abort er man, etter min mening, for alle abortvalg som måtte finne sted. Enten det nå gjelder en abort fordi det ikke passer, av medisinske årsaker, på grunn av sykt foster ... eller fordi man ikke har helse/kapasitet til å ta seg av dobbelt så mange barn (eller enda flere) enn det man forventet når man planla graviditeten. Dersom man ikke kan godta at folk har ulike grunner bak sine abortvalg, da er man vel ikke strengt tatt for selvbestemt abort lenger heller, er man? Anonymous poster hash: fc5eb...da5

Alle graviditeter er risikofylte. At de blir mer risikofylt med en gang det er to, er etter min mening ikke argumentasjon nok. Årsaken til at jeg har med "hvis det er medisinsk grunnlag" er fordi jeg ikke ønsket å diskutere alle "ekstremsituasjonene" hvor fosterreduksjon har blitt utført. (Vet av erfaring at dette måtte spesifiseres). Men jeg ønsket en debatt på et overordnet plan - er det greit med fosterreduksjon eller ikke? Gitt at mor og barn er normalt friske.

 

Og jeg synes argumentet med at enten er du for selvbestemt abort eller så er du ikke, blir alt, alt for enkelt! Det er ikke engang en fremtidig etisk debatt, problemene rundt medisinske fremskritt og mulighetene for abort er her allererede. Så det går ikke å si at enten er du for eller mot - man må kunne være for selvbestemt abort og alikevel kunne diskutere "innholdet i dette". Hvis ikke samfunnet og enkeltpersoner tenker gjennom dette, så tror jeg vi vil bli tatt grundig på senga. Et eksempel som allerede er en realitet, og har vært det lenge, er genderside (fjerning av jentefostere)i mange asiatiske land. Resultatet er underskudd på jenter. Noen hadde håpet at dette ville styrke jenters posisjon - dessverre har det motsatte vist seg å bli tilfelle - Blant annet blir fattige jenter fra naboland, kiddnappet og giftet bort.

 

Så jo, jeg mener absolutt at jeg kan være for selvbestemt abort, samtidig som jeg er svært kritisk til hva selvbestemt abort skal kunne romme. Det holder ikke å si at vi har selvbestemt abort, og ferdig med saken. Innholdet i abortloven må diskuteres. Og for meg er fosterreduksjon et skritt i en retning jeg ikke liker.

 

Anonymous poster hash: 413dd...959

[Anonym bruker]

De fleste er for selvbestemt abort.

 

Bortsett fra hvis fosteret har downs. Eller det er snakk om å redusere tvillinger/trillinger.

 

Så friske mono-fostre kan aborteres uten kvaler, ellers er kan man moralisere.

 

Anonymous poster hash: 19932...fbe

Det er jo ikke sånn det er. Jeg for selvbestemt abort når man ikke kan/bør/vil ha barn akkurat da. Men jeg er ikke for abort når man har funnet ut at det var jo ikke akkurat det barnet man ville ha...

 

Anonymous poster hash: 9f815...864

[Anonym bruker]

Alle graviditeter er risikofylte. At de blir mer risikofylt med en gang det er to, er etter min mening ikke argumentasjon nok. Årsaken til at jeg har med "hvis det er medisinsk grunnlag" er fordi jeg ikke ønsket å diskutere alle "ekstremsituasjonene" hvor fosterreduksjon har blitt utført. (Vet av erfaring at dette måtte spesifiseres). Men jeg ønsket en debatt på et overordnet plan - er det greit med fosterreduksjon eller ikke? Gitt at mor og barn er normalt friske.

 

Og jeg synes argumentet med at enten er du for selvbestemt abort eller så er du ikke, blir alt, alt for enkelt! Det er ikke engang en fremtidig etisk debatt, problemene rundt medisinske fremskritt og mulighetene for abort er her allererede. Så det går ikke å si at enten er du for eller mot - man må kunne være for selvbestemt abort og alikevel kunne diskutere "innholdet i dette". Hvis ikke samfunnet og enkeltpersoner tenker gjennom dette, så tror jeg vi vil bli tatt grundig på senga. Et eksempel som allerede er en realitet, og har vært det lenge, er genderside (fjerning av jentefostere)i mange asiatiske land. Resultatet er underskudd på jenter. Noen hadde håpet at dette ville styrke jenters posisjon - dessverre har det motsatte vist seg å bli tilfelle - Blant annet blir fattige jenter fra naboland, kiddnappet og giftet bort.

 

Så jo, jeg mener absolutt at jeg kan være for selvbestemt abort, samtidig som jeg er svært kritisk til hva selvbestemt abort skal kunne romme. Det holder ikke å si at vi har selvbestemt abort, og ferdig med saken. Innholdet i abortloven må diskuteres. Og for meg er fosterreduksjon et skritt i en retning jeg ikke liker.

 

Anonymous poster hash: 413dd...959

Hva med f eks Down Syndrom da? Et kanskje fullstendig friskt barn (dog med høyere risiko for sykdom, slik tvillingsvangerskap har høyere risiko for komplikasjoner), bare med andre egenskaper enn det en så for seg? Like moralsk forkastelig å ikke se seg i stand til et mer krevende barn enn bestilt som å ikke se seg i stand til å håndtere flere på en gang?

 

 

Anonymous poster hash: 51343...8c7

[Anonym bruker]

Hva med f eks Down Syndrom da? Et kanskje fullstendig friskt barn (dog med høyere risiko for sykdom, slik tvillingsvangerskap har høyere risiko for komplikasjoner), bare med andre egenskaper enn det en så for seg? Like moralsk forkastelig å ikke se seg i stand til et mer krevende barn enn bestilt som å ikke se seg i stand til å håndtere flere på en gang?Anonymous poster hash: 51343...8c7

Nettopp! Det er dette jeg synes er vanskelig, og litt skremmende - hvem skal det være lov til å velge bort, og hvem ikke? Det er derfor jeg mener at dette bør snakkes mer om. Det er en reell risiko for at aksepten for å "velge" fostere vil øke, og på et eller annet tidspunkt, vil dette trå over vår føles av hva som er rett og galt. Noe jeg følte skjedde i debatten omkring aksept for å fjerne fostere med hareskår, noe et menneske kan leve helt fint med. Dette satte sterke følelser i sving, og mange følte at en slik praksis av utvelgelse var uetisk. Lover er normgivende, og det er derfor jeg synes det er viktig med en diskusjon rundt abort, og loven omkring hva som kvalifiserer for senabort. Og jeg føler personlig at tilbudet om fjerning av et friskt tvillingfoster, ikke burde være tilstede. Bare at tilbudet finnes er med på å øke presset på foreldre, om å skulle ta svært vanskelige valg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 413dd...959

[Firekids]

Det går noen grenser for hva som er greit og dette bør være langt utenfor den grensen.

[Hjertefru]

Noe vrenger seg i meg når det blir snakk om fosterreduksjon, kanskje fordi jeg som sagt har tvillinger selv. At man kan bli spontant gravid med to eller tre foster er en risiko/sjanse man bare må akseptere idet man går inn for å bli gravid.

Jeg syns ikke sammenligningen med fex foster med downs syndrom er god, selv om dette også kan sies å være i etikkens grenseland. Friske flerlinger er selvfølgelig en utfordring i noen få år, mens et barn med downs vil ha behov for omfattende oppfølging hele livet. I tillegg kommer alle tilleggsutfordringene. Konsekvensene for familien blir med andre ord helt forskjellige.

Joa, tvillinger er litt kaos. Du greier ikke å unngå at den ene ligger og skriker mens du driver fex og steller den andre. Sånn sett er det vanskelig å oppfylle dagens strenge krav til barneomsorg når man er tvillingforelder. Men dagens unge foreldre er jo perfeksjonister da, og vil helst at alle aspekter av livet skal være greie og oversiktlige. Så man kan se på ønsket om å fjerne et foster som et resultat av vårt perfeksjonsjagende og gjennomregulerte samfunn.

For å sette det litt på spissen.

[Anonym bruker]

Alle graviditeter er risikofylte. At de blir mer risikofylt med en gang det er to, er etter min mening ikke argumentasjon nok. Årsaken til at jeg har med "hvis det er medisinsk grunnlag" er fordi jeg ikke ønsket å diskutere alle "ekstremsituasjonene" hvor fosterreduksjon har blitt utført. (Vet av erfaring at dette måtte spesifiseres). Men jeg ønsket en debatt på et overordnet plan - er det greit med fosterreduksjon eller ikke? Gitt at mor og barn er normalt friske.

 

Og jeg synes argumentet med at enten er du for selvbestemt abort eller så er du ikke, blir alt, alt for enkelt! Det er ikke engang en fremtidig etisk debatt, problemene rundt medisinske fremskritt og mulighetene for abort er her allererede. Så det går ikke å si at enten er du for eller mot - man må kunne være for selvbestemt abort og alikevel kunne diskutere "innholdet i dette". Hvis ikke samfunnet og enkeltpersoner tenker gjennom dette, så tror jeg vi vil bli tatt grundig på senga. Et eksempel som allerede er en realitet, og har vært det lenge, er genderside (fjerning av jentefostere)i mange asiatiske land. Resultatet er underskudd på jenter. Noen hadde håpet at dette ville styrke jenters posisjon - dessverre har det motsatte vist seg å bli tilfelle - Blant annet blir fattige jenter fra naboland, kiddnappet og giftet bort.

 

Så jo, jeg mener absolutt at jeg kan være for selvbestemt abort, samtidig som jeg er svært kritisk til hva selvbestemt abort skal kunne romme. Det holder ikke å si at vi har selvbestemt abort, og ferdig med saken. Innholdet i abortloven må diskuteres. Og for meg er fosterreduksjon et skritt i en retning jeg ikke liker.

 

Anonymous poster hash: 413dd...959

Det er ikke mulig å ha en prinsipiell diskusjon om dette "gitt at mor og barn er normalt friske," for en stor del av poenget her er jo nettopp den økte risikoen for både mors og barns helse ved flerlinggraviditeter. Og på det tidspunktet hvor en fosterreduksjon utføres vet man ikke hvordan svangerskapet vil forløpe helsemessig.

 

Det er helt greit å diskutere "innholdet i dette," men det du gjør er jo helt motsatt - du fjerner en stor del av innholdet.

 

 

Anonymous poster hash: 54680...039

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt greit. Jeg gjør det om jeg finner ut at det er to der inne nå.

Anonymous poster hash: f9c00...894

[Anonym bruker]

Noe vrenger seg i meg når det blir snakk om fosterreduksjon, kanskje fordi jeg som sagt har tvillinger selv. At man kan bli spontant gravid med to eller tre foster er en risiko/sjanse man bare må akseptere idet man går inn for å bli gravid.

Jeg syns ikke sammenligningen med fex foster med downs syndrom er god, selv om dette også kan sies å være i etikkens grenseland. Friske flerlinger er selvfølgelig en utfordring i noen få år, mens et barn med downs vil ha behov for omfattende oppfølging hele livet. I tillegg kommer alle tilleggsutfordringene. Konsekvensene for familien blir med andre ord helt forskjellige.

Joa, tvillinger er litt kaos. Du greier ikke å unngå at den ene ligger og skriker mens du driver fex og steller den andre. Sånn sett er det vanskelig å oppfylle dagens strenge krav til barneomsorg når man er tvillingforelder. Men dagens unge foreldre er jo perfeksjonister da, og vil helst at alle aspekter av livet skal være greie og oversiktlige. Så man kan se på ønsket om å fjerne et foster som et resultat av vårt perfeksjonsjagende og gjennomregulerte samfunn.

For å sette det litt på spissen.

Hvorfor skal man akseptere tvillinger/trillinger på en annen måte enn barn med alvorlige kromosomavvik? Det er jo også en risiko man bare må akseptere?

 

Jeg har ikke tvillinger selv, men jeg kan i alle fall si at jeg ville ikke utført fosterreduksjon på en tvilling fordi jeg var redd for noen år med kaos med friske tvillinger. HVIS jeg hadde gjort det (sannsynligvis ikke), ville det vært fordi jeg var redd for å miste en eller begge, eller ende opp med to barn med alvorlige varige skader. Men hadde jeg blitt spontant gravid med tre, er det slett ikke usannsynlig at jeg ville ønsket å redusere antallet til i alle fall to. Både av hensyn til min egen helse (livmor med arr), barna jeg har fra før (som jeg ikke vil gjøre morløse) og redselen for å miste alle tre/få tre ekstremt premature og syke barn.

 

 

Anonymous poster hash: 54680...039

[Anonym bruker]

Noe vrenger seg i meg når det blir snakk om fosterreduksjon, kanskje fordi jeg som sagt har tvillinger selv. At man kan bli spontant gravid med to eller tre foster er en risiko/sjanse man bare må akseptere idet man går inn for å bli gravid.

Jeg syns ikke sammenligningen med fex foster med downs syndrom er god, selv om dette også kan sies å være i etikkens grenseland. Friske flerlinger er selvfølgelig en utfordring i noen få år, mens et barn med downs vil ha behov for omfattende oppfølging hele livet. I tillegg kommer alle tilleggsutfordringene. Konsekvensene for familien blir med andre ord helt forskjellige.

Joa, tvillinger er litt kaos. Du greier ikke å unngå at den ene ligger og skriker mens du driver fex og steller den andre. Sånn sett er det vanskelig å oppfylle dagens strenge krav til barneomsorg når man er tvillingforelder. Men dagens unge foreldre er jo perfeksjonister da, og vil helst at alle aspekter av livet skal være greie og oversiktlige. Så man kan se på ønsket om å fjerne et foster som et resultat av vårt perfeksjonsjagende og gjennomregulerte samfunn.

For å sette det litt på spissen.

Jeg tror kanskje foreldre til barn med f.eks downssyndrom tenker det samme om ds som du gjør om tvillinger. At det vrenger seg når folk snakker om å abortere bort foster med mulig kromosomavvik. Jeg er enig i mye av det du skriver, men disse foreldrene opplever også å ha fått verdens nydeligste barn.

 

 

Anonymous poster hash: 9f815...864

[Anonym bruker]

Nettopp! Det er dette jeg synes er vanskelig, og litt skremmende - hvem skal det være lov til å velge bort, og hvem ikke? Det er derfor jeg mener at dette bør snakkes mer om. Det er en reell risiko for at aksepten for å "velge" fostere vil øke, og på et eller annet tidspunkt, vil dette trå over vår føles av hva som er rett og galt. Noe jeg følte skjedde i debatten omkring aksept for å fjerne fostere med hareskår, noe et menneske kan leve helt fint med. Dette satte sterke følelser i sving, og mange følte at en slik praksis av utvelgelse var uetisk. Lover er normgivende, og det er derfor jeg synes det er viktig med en diskusjon rundt abort, og loven omkring hva som kvalifiserer for senabort. Og jeg føler personlig at tilbudet om fjerning av et friskt tvillingfoster, ikke burde være tilstede. Bare at tilbudet finnes er med på å øke presset på foreldre, om å skulle ta svært vanskelige valg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 413dd...959

Jeg er enig i at diskusjon er bra. Men dette er jo bare din personlige mening. JEG synes at den prinsipielle forskjellen mellom abort på et friskt enkeltfoster og et friskt flerlingfoster ikke er spesielt stor. Fosterreduksjon kan faktisk begrunnes medisinsk eller sosialt (avhengig av tilfellet), noe det vel må etter uke 12 uansett (nemnd). Debattene rundt fosterreduksjon synes jeg ofte blir mye mer følelsesladet enn andre abortdiskusjoner, og jeg synes det er både uheldig og litt merkelig. Man kan ikke fjerne medisinske betraktninger rundt et høyrisikosvangerskap - det er en helt essensiell del av diskusjonen. Jeg tror det er mange som ikke egentlig har tatt innover seg den økte risikoen ved flerlinggraviditeter. Spesielt når det er 3+, men også med tvillinger. Det er ikke noen fasit som gjelder for alle her, men å ta bort muligheten for alle andre fordi "jeg synes at," det bør man være forsiktig med.

 

Forøvrig heter det ikke "hareskår," som er et svært nedsettende begrep.

 

 

Anonymous poster hash: 54680...039