Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #26 Skrevet 17. oktober 2016 Her må det være ansvaret, hvor stort det er, og kronisk dårlig samvittighet. Anonymous poster hash: 27380...553 At jeg som hadde et hav av tålmodighet fikk under middels tålmodighet etter noen måneder med søvnmangel og gråt. Og ikke fikk den igjen før nå 7 år etter... Anonymous poster hash: 2fba5...af1
❤lille stjerne❤ Skrevet 17. oktober 2016 #27 Skrevet 17. oktober 2016 At det nesten fra starten av føltes som vi hadde hatt henne lenge, kunne liksom ikke forestille meg hvordan livet var før vi fikk henne etter bare noen få måneder.
Mamma_til_2 Skrevet 17. oktober 2016 #28 Skrevet 17. oktober 2016 Hvor god jeg er på multitasking og hvor effektiv det egentlig går ann og være😊
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #29 Skrevet 17. oktober 2016 Hvor lite søvn en faktisk kan klare seg med... Anonymous poster hash: 15eb3...6d3 Ja, du sier noe! Anonymous poster hash: c134c...8fe
n74 Skrevet 17. oktober 2016 #30 Skrevet 17. oktober 2016 (endret) At mannen min og jeg faktisk ikke var samstemte om noe som helst - og jeg trodde vi kjente hverandre godt etter femten år😳 Nå er vi litt i gjenge igjen, men det tok oss fire fem år... Endret 17. oktober 2016 av n74
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #31 Skrevet 17. oktober 2016 Hvor lite tid jeg fikk til meg selv og hvor lite overskudd jeg har når unga er lagt. Anonymous poster hash: abd4f...f5d
Mumua Skrevet 17. oktober 2016 #32 Skrevet 17. oktober 2016 At jeg var i stand til å sette meg selv så til de grader i skyggen og bruke all min energi på lillemor overrasket meg, og at morsinstinktet er så sterkt som det er. Jeg var tøff før, men det er ingenting mot hva jeg er blitt nå som mor, jeg føler meg nesten uovervinnelig. Er også veldig overrasket over hvilke voldsomme påkjenninger jeg har klart å takle, det hadde jeg virkelig ikke trodd. Å bli mamma har gjort meg til et bedre menneske over hele linja. Jeg føler meg så ufattelig heldig!
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #33 Skrevet 17. oktober 2016 At mannen min og jeg faktisk ikke var samstemte om noe som helst - og jeg trodde vi kjente hverandre godt etter femten år😳 Nå er vi litt i gjenge igjen, men det tok oss fire fem år... Kjenner meg igjen etter vi fikk nr to! Anonymous poster hash: 2fba5...af1
TøffiTrynet☠ Skrevet 17. oktober 2016 #34 Skrevet 17. oktober 2016 Hvor fantastisk det er å ha en tenåring i hus! Overveldende -ja visst, men likefullt fantastisk. 💙 Han gir meg så mye glede på veien til å bli en voksen mann. Diskusjoner, gode samtaler, omsorgen for småsøsknene og vennene, velutviklet rettferdighetssans. Jeg er stolt av ham! 😊
Teddi Skrevet 17. oktober 2016 #35 Skrevet 17. oktober 2016 Jeg ble overrasket over hvor trygg jeg er på meg selv, hvor mye jeg faktisk stoler på egne avgjørelser, og hvor ofte de faktisk viser seg å være de riktige. Og selvfølgelig den helt fantastiske, altoppslukende kjærligheten for barnet.
Gjest Antarctica Skrevet 17. oktober 2016 #36 Skrevet 17. oktober 2016 Hvor mye som dreier seg om klær. Alt handler om klær, klesvask, "rette" klær, penklær, vinterklær, regntøy, sportstøy, badetøy, fottøy. Vi kjører 1-2 vaskemaskiner og 1-2 tørketromler pr dag, og hopper jeg over en dag, er faen løs til helga.
Chupa chups Skrevet 17. oktober 2016 #37 Skrevet 17. oktober 2016 Tiden, som går så ufattelig fort. Vi rekker ingenting! Ikke fordi vi har så spesielt mye å gjøre, men tre barn og deres behov for mat/prat/kos/mekling/rengjøring av klær og kropp krever all vår tid. Og bekymring. Konstant bekymring og spekulering. Tidkrevende, det også.
Fandens Oldemor Skrevet 17. oktober 2016 #38 Skrevet 17. oktober 2016 At alle snakket om den enorme morsfølelsen som ville komme med en gang jeg fikk barnet i armene mine, men som lot vente på seg for min del. Jeg husker at jeg følte det var noe galt med meg, at jeg var mindre mor enn andre.
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #39 Skrevet 17. oktober 2016 At jeg skulle bli så sykt keen på vaskerom... Og at jeg skulle bekymre meg mer for barn nr. to enn barn nr. en. Anonymous poster hash: 16b15...87f
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #40 Skrevet 17. oktober 2016 At nyfødte var så små og at jeg skulle være livredd for å ta i babyen for hun så så liten og skjør ut. Var redd for å skade henne. Anonymous poster hash: db324...b16
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #41 Skrevet 17. oktober 2016 At den voldsomme morskjærligheten brukte månedsvis på å bygge seg opp - hver gang. Følte kjærlighet og forpliktelse med det samme, men den den "overveldende" følelsen tok lang tid å få. Elsker de verken mer eller mindre nå enn da de var nyfødte alle, men nå kan jeg omtrent få vondt i magen av den bunnløse kjærligheten. Anonymous poster hash: 930a2...e91
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #42 Skrevet 17. oktober 2016 At pappaen er en bedre foreldre enn meg selv 😕 Anonymous poster hash: b2dc7...018
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2016 #43 Skrevet 17. oktober 2016 Hvor mange ganger det faktisk går an for et voksent menneske å lese "Gullhår og de tre bjørnene" med entusiasme i stemmen. Hvor mye oppkast, bæsj og snørr man kan tåle. Hvor lite søvn man kan overleve på. Hvor uendelig glad man blir i barna sine. Anonymous poster hash: 402aa...5cf
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2016 #44 Skrevet 18. oktober 2016 Den vanvittige kjærligheten, og det enorme behovet for å beskytte dem mot alt vondt ❤ Kjærligheten min til barna mine kan ikke beskrives! Den er så vanvittig, altoppslukende og fantastisk ❤ Kjenner hver dag på det enorme behovet for å beskytte dem mot alt vondt her i verden.. Jeg bekymrer meg ikke så mye, men om noen hadde forsøkt å gjøre dem noe vondt hadde bjørnemor definitivt dukket opp, men tenner og klør! ❤ Den konstante dårlige samvittigheten, og frykten for at jeg ikke er god nok.. Jeg tenker alltid på hva jeg kunne gjort anderledes, og hva jeg burde gjort. Går rundt med en konstant vond klump i magen, og føler jeg ikke er god nok som mamma.. Helsesøster og bhg skryter av meg hele tiden, og jeg VET jo egentlig at jeg er mer enn god nok.. Men så er det likevel den vonde følelsen av at jeg kunne gjort det og det bedre, og derfor ikke er god nok.. Blir nok veldig påvirket av alt jeg leser om andre mødre. Men likevel er livet som mamma det beste som har hendt meg, og jeg er takknemlig hver dag for at jeg faktisk har fått barna mine ❤ Anonymous poster hash: 3f7c0...8c4
Pobie Skrevet 18. oktober 2016 #45 Skrevet 18. oktober 2016 Hvor glad jeg er i barnet og det helt utrolige beskyttelsesinstinktet. Visste jo at man ble glad i barna sine, men kunne ikke forestille meg hvordan det faktisk føles før jeg opplevde det.
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2016 #46 Skrevet 18. oktober 2016 Ble overrasket hvor lett det er 😃 og hvor utrolig morsomt det er å være mamma 😊jeg er den mammaen jeg aldri fikk.er det noe jeg mestrer, så er det å være mamma😃hvorfor har så mange dårlig samvittighet?for? Anonymous poster hash: d30a8...0dd
LillePunk Skrevet 18. oktober 2016 #47 Skrevet 18. oktober 2016 Hvor vanskelig det kan være å få gått på do og tatt en dusj alene uten hyl og skrik 😜
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2016 #48 Skrevet 18. oktober 2016 Ble overrasket hvor lett det er og hvor utrolig morsomt det er å være mamma jeg er den mammaen jeg aldri fikk.er det noe jeg mestrer, så er det å være mammahvorfor har så mange dårlig samvittighet?for? Anonymous poster hash: d30a8...0dd For at vi ikke er som deg vel. Anonymous poster hash: 450eb...54b
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2016 #49 Skrevet 18. oktober 2016 At en tur på matbutikken med mannen, uten barn, skulle føles så godt for forholdet 😂 Den enorme kjærligheten hadde jeg heller ikke forestilt meg. Alle snakket om den, men at man faktisk kan få så sterke følelser for et annet menneske hadde jeg ikke forventet meg. At man setter barnet først, med glede. Og hvor fort gjort det er å "miste seg selv", og dermed hvor viktig det er å sette av litt tid til å bare være seg selv. Anonymous poster hash: 696ff...c21
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2016 #50 Skrevet 18. oktober 2016 At plutselig var barna store... Savner å ha småbarn. Nå er minste i 6. klasse. Nå er plutselig småbarnsfamilien bare minner. Fint å få tilbake fritiden, men det er et savn og ikke ha småbarn i huset. Anonymous poster hash: b1f77...c39
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå