Gravid men samboer vil ikke.

[Mamma_til_2]

Jeg hadde nok abortert bort mannen og beholdt babyen.

En som kommer med slike trusler og utsagn nå blir ikke bedre panikk eller ei.

Alle vet at har man sex så kan man bli gravid.

[Anonym bruker]

synes det er ganske teit og få barn, når far ikke er med, er ikke bare bare og være alenemor heller, tenkt godt i gjennom dette får du bestemmer deg

Anonymous poster hash: 8f0f0...e6b

[Mari1992]

Far var i utgangspunktet med,men ombestemte seg. Problemet er at da var det litt for seint..

[LillePunk]

Du skriver at familien og de rundt deg vet "hvordan han er". Det hlres virkelig ut som om du bør forlate ham. Baby eller ei. Støtter deg fullt ut i å beholde barnet! Og som flere sier her, er det kanskje optinalt for deg å slippe å ha noe med ham å gjøre videre... mulig det blir vanskelig med barn sammen. Men om han ikke vil ha noe med det å gjøre, så kanskje det går like vel. Vet ikke hvordan prosedyren for slikt eventuelt er.

 

Lykke til i alle fall. Og gratulerer med den lille spiren ❤

[Anonym bruker]

Du får ikke bare et barn når du får barn, du får også en far til barnet. Som har like rettigheter til å være forelder for det barnet. Det er ikke slik som noen mener her inne at det er bare å beholde barnet og sparke ut faren. Faren følger med barnet. Du blir ALDRI kvitt han. Seriøst, hvorfor forstår ikke folk her inne at fedre også er foreldre?

Anbefaler deg å ta abort. Det er ikke en god situasjon å føde er barn inn i dette.

 

Anonymous poster hash: 78f43...30d

[Anonym bruker]

Flytt fra han, slik at dere bor på forskjellige adresser (er dere gift så få i gang skilsmissen). Og ikke skriv under farskapserklæringen.. for da får du foreldreansvaret selv! Uten å gå via rettsvesenet først.

 

Anonymous poster hash: dc622...7e5

[Anonym bruker]

Vi prøvde jo for en liten stund siden,men måtte da starte på pillen igjen da han brått ikke ville da han mener jeg er uskikket som mor. Men jeg mistenker at det er han som snakker mer om seg selv. Jeg forstår at jeg setter BF i en vanskelig situasjon,men jeg krever ingenting av han heller. Han trenger ikke engang se barnet. Som nevnt,jeg har MANGE i ryggen (de fleste vet alt om dette pga hvordan han er). Jeg vil ta ansvar for dette å gjøre det beste ut av situasjonen. Den er langt ifra optimal sånn sett,men barnet er absolutt velkomment for meg. Jeg ønsker meg barn,han stopper det... jeg respekterer de som tar abort,men jeg vil ikke "ta livet av" et lite "vesen" som snart har et bankende hjerte som JEG har vært med å lage. Så dette blir enkelt og greit MITT barn og rett og slett så får jeg muligheten til å elske barnet dobbelt så mye (jada,teit men dere skjønner)

Nok en gang,takk for støttende ord. Da har jeg fått litt ro i sjela og at det er ikke "bare jeg" som er egoist og fæl

 

Hva var begrunnelsen hans for at du var en "uskikket mor"? Var problemet at dere ikke har ting på stell, eller har du utfordringer som gjør morsrollen vanskelig (psykiske problemer o.l)?  Jeg synes det er fint at du også viser forståelse for far og prøver å se hvor fortvilende dette er for han. Det er et godt utgangspunkt å prøve å se en sak fra flere sider..særlig nå som du sannsynligvis skal ha en relasjon til denne mannen i mange mange mange år fremover.

 

Jeg synes det blir for enkelt å si at du ønsker barn og han stopper det.Et barn bør være et felles prosjekt, også når foreldrene ikke er sammen, det krever to for å lage det, tross alt! Men det er du som har siste ordet i denne saken og til syvende og sist bestemmer!

Det virker som om dere ikke er på samme sted eller vil det samme her i livet...Da er grunnlaget for å være sammen dårlig. Du er i lykkerus nå over å ha fått oppfylt et av dine store ønsker, du er gravid. Jeg tror  du bør forberede deg på at realiteten å ha et barn med en mann som 1.ikke vil ha kontakt med unge, 2. gjør livet surt og vanskelig for deg og eller 3. krever mye samvær blir vanskelig. og det er potensielt vanskelig i de neste 18 årene...er du forberedt på den biten av foreldreskapet også?

 

Jeg har opplevd å være i foreldreskap med en mann jeg ikke er sammen med, og på tross av at han er en grei nok far (ikke årets men lell) så har det vært mange tårer og skuffelser over måten han har håndtert situasjoner på eller avgjørelser han har tatt. Og vi har en sivilisert omgjengelig tone. Jeg tror, ut ifra det du skriver, at din relasjon til barnets far kommer til å være MYE vanskeligere!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: cf4d0...bf4

[Mari1992]

Han kommer dessverre med kommentarer som dette selv om han ikke har grunnlag. Han mener jeg alene ikke har nok inntekt. Jeg har 3 deltidsjobber. Har også førerkort og egen bil.. jeg har ikke så krevende jobber at jeg ikke kan jobbe til sent i svangerskapet og tjener nok til krav på permisjon og nok til at jeg kan fortsette. Jeg jobber minst 3 dager i uka på det roligste. I og med vi fortsatt leier så mener han dette ikke går.

 

Jeg har vært veldig deprimert etter tapet av bestemor tidligere i år,samt at jeg krever parterapi. Dette vil han heller ikke. Slik som det er nå ble jeg gravid ved et uhell. Men jeg mener vi er voksne nok til å ta det som kommer,sammen eller ikke. Jeg er forberedt på krig. Han har roet seg mye men vil ikke snakke om dette. Jeg er såpass tidlig i svangerskapet at han ikke forstår tror jeg. Men jeg skal kjempe for min ufødte baby.