Utspekulert baby som gråter for "ingenting"!! Så lei

[Gjest Antarctica]

Barnet er i den fasen som kalles "det konkret-operasjonelle stadiet." Fritt oversatt betyr det "fasen der barnets mål er å få noe til å skje". Og siden det er konkrete operasjoner hun driver med - fingring og fikling - så vil f eks en dorull være perfekt. Lett å håndtere, stadig nytt papir kommer ut osv. Og all elektronikk, eller lysbryteren, for når man fingrer med dem skjer det noe. Dra i en duk er også ideelt, da kommer en masse ting dalende!

 

Rydd vekk alt i den nederste meteren, og ha egnede leker tilgjengelig. Det fins masse babyleker som piper og blinker.

[Macillah]

Avled/distraher istedenfor å si nei.

[Anonym bruker]

Vet du.. min bestemor mente jeg var en utspekulert baby. Som gjorde alt bare for trass og at jeg så på henne med onde øyne. Min bestemor var syk i hodet på flere enn en måte. Det er ikke normalt å tenke som du gjør om en baby. Min jente på 9 mnd får pille på alt hun vil, se og smake.. kaste og utforske. Det jeg er redd for eller som er farlig for henne det tar jeg bort. Har enda ikke sagt nei eller irettesatt. Du burde kanskje snakke med lege eller helsesøster om hvordan du skal ta deg best mulig av ditt barn? Hun er 10!!! Mnd!!

 

Anonymous poster hash: 43632...38c

[❤lille stjerne❤]

Oppførselen hennes høres helt normal ut, men din reaksjon og dine tanker rundt dette er ikke helt bra. Klart det er slitsomt og at man kan få litt fnatt i blant når de små roter og ødelegger, men sånn er det jo bare. Alle småbarn kaster maten på gulver, klår på ting og roter og river ned. Det varivrer litt hvor mye og lenge de holder på, men det er helt normalt. Det som fungerte best her i huset da minsta var i kaste/klå alder var å overse mest mulig for da ble det ikke så morsomt å drive på. Unngå problemer, flytte ting bort, sikre å godt det går så man unngår disse situasjonene så mye man kan.

[Anonym bruker]

Hei dere, takk for svar Har tatt til meg det dere skriver, og jeg må bare presisere at jeg aldri har tenkt eller følt at barnet mitt er ondskapsfult, ikke på noen som helst måte! Ordet "utspekulert" var ikke mens som så negativt ladet som jeg forstår nå at det fremstod som. Jeg forstår veldig godt at hun bare er 10 måneder og at hun utforsker verden. Men ja, jeg må senke skuldrene litt i forhold til rot og slikt. Ang. luggingen vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, for hun hiver seg etter håret mitt med en gang hun sitter på fanget og som regel river hun av en god del hår (auuu!). Får vel bare håpe det går over snart! Jeg er sliten. Nå er hun syk i tillegg og jeg sov vel til sammen 2 timer i natt fordelt på 3 økter. Vi er begge utslitt. Hun har endelig sovnet, og jeg håper på en god natt søvn i natt. Ha en fin kveld, damer! hi  

Anonymous poster hash: 69e98...e54

[Anonym bruker]

Slik er det med små barn. Hun utforsker verden. Først lærer de å krabbe og gå....deretter skal de lære å sitte stille  

 

Noen barn er rolige av natur, mens andre fikler på ALT. Like normalt. Du må bare smøre deg med tålmodighet, for det blir nok verre før det blir bedre. Å rope"NEI" er ikke alltid rett. Løft henne vekk fra situasjonen. Rydd vekk det du er redd for. Det blir bedre. Hilsen 5 barns mamma

Anonymous poster hash: d3ad0...730

[Anonym bruker]

10 mnd og "utspekulert"😂😱

 

Anonymous poster hash: a0d63...845

[Anonym bruker]

Legger ut denne fordi jeg selv syntes den forklarte barn i den alderen så godt, sitat fra "Gode knep for småbarnsforeldre", boka til Elisabeth Gerhardsen:

 

"Ettåringen mangler ikke evnen til å lære. Hun lærer noe nytt hele tiden. Det hun mangler, er evnen til å stoppe seg selv eller kontrollere egne impulser. I tillegg mangler hun evnen til å kunne spå i nær fremtid, det vil si evnen til å kunne forutsi flere "ledd" fremover når hun har begynt med noe.

 

En ettåring ser verden omtrent som en serie lysbilder der hun til en hver tid bare greier å tenke et bilde fremover. Et ettåring som fingrer med stereoen, greier ikke i tankene å "spole frem filmen", slik at hun kan tenke over hva som vil skje til slutt hvis hun fortsetter å klå, som for eksempel at du blir sint. Hun ser stereoen, lyser opp, og tenker "Knapper!". Ivrig stabber hun bort til den. Først når fingrene når knappene, faller neste lysbilde på plass, som er at: "Nå kommer snart en voksen!", barnet ser forventningsfullt mot kjøkkendøra. Ganske riktig: Der står du i døra! I glede over at hun greide å forutsi at du ville komme, smiler hun bredt ved synes av det. Dette smilet springer ut av stolthet over å få rett, men tolkes gjerne feilaktig av voksne til å bety: "Ha, der lurte jeg deg!" eller: "Se hva jeg driver med, når du ikke følger med!".

 

Når hun har sett litt på deg slukner smilet. Nå har neste lysbilde falt på plass, nemlig at "Nå sier mamma nei!". Dermed snur hun seg mot stereoen , rister iherdig med hodet og gjentar "Nei, ne-ei, ne-ei" for seg selv. Vel og merke men hun fortsatt trykke ivrig på knappene. Du blir enda mer irritert. Det er fort gjort å tenke: "Se der! Hun vet det er galt, men gjør det likevel!". Antakelig sier hun ikke nei fordi hun vet at hun gjør noe galt. Et nei i den alderen betyr som regel: "Den lyden de voksne lager når jeg tar på stereoen". Det betyr ikke det vi mener det betyr: "Gå vekk derfra, det har jeg sagt tusen ganger!".

 

Ditt lille avkom, som har stått og sagt "nei-ei" for seg selv, har nå fått neste lysbilde frem. "Nå kommer den voksne mot meg!" Hun snur seg, helst uten å ta fingrene vekk, og bryter ut i et smil over å se deg komme. Dette smilet betyr: "Der kommer du jo! Var det ikke det jeg visste!" Det er heller ingen ny provokasjon. Det betyr ikke: "Jeg synes det er så gøy å terge deg!"

 

Smilet slukner igjen raskt. Nå er neste melding kommet, en melding som forteller at nå kommer den voksne til å være sint å løfte henne vekk. Hun slipper stereoknappen og løper unna. Du sukker og sier noe slik som: Ja! Ikke hold på med stereoen" Det har mamma sagt". Du går inn på kjøkkenet igjen.

 

Et par minutter senere snur barnet ditt seg tilfeødigvis og får øye på stereoen. Hun lyser opp og tenker: "Knapper!" .... "

Denne er veldig fin for å forstå litt mer av de små sin verden!

 

Anonymous poster hash: 22683...209

[februarprins2013]

stakkars liten, hjelper ikke og si nei til en så liten en, hun utforsker bare verden, kanskje lurt og ta henne med ut sånn at du får lekt og sett andre barn ?

[Anonym bruker]

 

Hei dere, takk for svar Har tatt til meg det dere skriver, og jeg må bare presisere at jeg aldri har tenkt eller følt at barnet mitt er ondskapsfult, ikke på noen som helst måte! Ordet "utspekulert" var ikke mens som så negativt ladet som jeg forstår nå at det fremstod som. Jeg forstår veldig godt at hun bare er 10 måneder og at hun utforsker verden. Men ja, jeg må senke skuldrene litt i forhold til rot og slikt. Ang. luggingen vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, for hun hiver seg etter håret mitt med en gang hun sitter på fanget og som regel river hun av en god del hår (auuu!). Får vel bare håpe det går over snart! Jeg er sliten. Nå er hun syk i tillegg og jeg sov vel til sammen 2 timer i natt fordelt på 3 økter. Vi er begge utslitt. Hun har endelig sovnet, og jeg håper på en god natt søvn i natt. Ha en fin kveld, damer! hi

 

Anonymous poster hash: 69e98...e54

 

Du må gjerne «forsvare» deg mot luggingen. Ligg litt i forkant, følg hendene hennes og stopp henne når hun skal til å lugge. Det gjelder å ikke gi henne muligheten og å stoppe det rolig og umiddelbart om det skjer. Ikke lag noen scene, bare avverg, si rolig nei og finn på noe annet. Hvis du har nok hår til å sette opp er det en praktisk løsning også.

 

Anonymous poster hash: 9796f...d28

[Gjest Antarctica]

Klipp håret og spar det langt om et år igjen?

[Anonym bruker]

 

Hei dere, takk for svar Har tatt til meg det dere skriver, og jeg må bare presisere at jeg aldri har tenkt eller følt at barnet mitt er ondskapsfult, ikke på noen som helst måte! Ordet "utspekulert" var ikke mens som så negativt ladet som jeg forstår nå at det fremstod som. Jeg forstår veldig godt at hun bare er 10 måneder og at hun utforsker verden. Men ja, jeg må senke skuldrene litt i forhold til rot og slikt. Ang. luggingen vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, for hun hiver seg etter håret mitt med en gang hun sitter på fanget og som regel river hun av en god del hår (auuu!). Får vel bare håpe det går over snart! Jeg er sliten. Nå er hun syk i tillegg og jeg sov vel til sammen 2 timer i natt fordelt på 3 økter. Vi er begge utslitt. Hun har endelig sovnet, og jeg håper på en god natt søvn i natt. Ha en fin kveld, damer! hi

 

Anonymous poster hash: 69e98...e54

Det er kanskje ekstremt, men jeg klippet en skråbob og begynte å spare ut igjen når hun nærmet seg halvannet-to år mener jeg. Fungerte faktisk overraskelse fint, for var ikke like lett å få tak i. (Og jeg så mer stelt ut med en skikkelig sveis)

 

Anonymous poster hash: 45200...614

[Anonym bruker]

Klipp håret og spar det langt om et år igjen?

 

Godt tips! Men jeg må nok bare bli flinkere til å sette det opp i en dott eller noe. Jeg har så tykt hår at frisøren tidligere nektet å klippe det kort, fordi han mente det ikke kunne bli pent. Jeg gikk til en annen frisør, forlangte å få kort hår og har aldri angret mer i hele mitt liv. Katastrofe  hi

 

Anonymous poster hash: 69e98...e54

[Marriet]

Klipp håret og spar det langt om et år igjen?

 

Det gjorde jeg 🙈 nå har jeg langt hår igjen og han er to og et halvt år nå koser han bare med håret.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så rart at hun blir frustrert. Hun har nettopp oppdaget at hun har muligheter, og så får hun nei når hun utforsker dem. Det er jo klart at det er griseprovoserende for henne.

 

Sinnet tar overhånd fordi hun ikke har lært å regulere følelsene sine ennå. Det hjelper du henne med å lære ved å trøste, sette ord på følelsene og fortelle at du skjønner hva hun ble sint for. Hun vil lære seg å reagere med mer fatning etter hvert, men du kan ikke forvente at et spedbarn "oppfører seg".

Barnet er 10 måneder - og er nok mer primitivt i tankegangen enn hva du tillegger her... griseprovosert?

Hos et 10 måneder gammelt barn handler det mest om hva slags oppmerksomhet hun/han får, ikke så mye om å utforske omgivelsene på denne typen oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 63214...c01

[Anonym bruker]

Kjære hi, jeg skjønner at det kan bilimport mye til slutt, men snart er permisjonen over. Jeg tror ikke at en ti mnd gammel baby er så utspekulert, men jeg forstår at du tror det. Det er mår du begynner å irritere deg skikkelig over det at det blir verre for du overbeviser deg selv om at hun gjør det med vilje - det må du prøve å slutte med.

 

Jeg bille kanskje ringt helsestasjonen å fått samtale med helsesøster, evt en henvisning til BUP. De er her for å hjelpe oss og ingen vil at du skal gå rundt å bygge opp irritasjon på datteren din. Det er selvfølgelig lov å være irritert innemellom, men ikke hver dag samme hva hun gjør. BUP kan hjelpe dere og deg til å få det bedre sammen. Lykke til 💕

 

Anonymous poster hash: aeed3...1a7

[Anonym bruker]

 

Det jeg reagerer på, som jeg ikke har sett hos andre, er måten HUN reagerer på når hun får nei. Det er virkelig som at hele verden har rast sammen for henne, og hun griner mer når hun får nei enn når hun slår seg skikkelig. Vet ikke om jeg da skal trøste eller la henne bli ferdig? Hun vet så absolutt hvorfor hun får nei

 

Anonymous poster hash: 69e98...e54

AVLED istedenfor å være streng ! Man kan lære barna rett og galt uten å gjøre dem redde

 

Anonymous poster hash: 99cf7...467

[Anonym bruker]

Rensk bordene og barnesikre alt. Så får du litt mindre jobb. 

Anonymous poster hash: 1d568...7d0

[Mostly Harmless]

Barnet er 10 måneder - og er nok mer primitivt i tankegangen enn hva du tillegger her... griseprovosert?

Hos et 10 måneder gammelt barn handler det mest om hva slags oppmerksomhet hun/han får, ikke så mye om å utforske omgivelsene på denne typen oppførsel.

 

 

Anonymous poster hash: 63214...c01

Det var som svar til at HI reagerer på at jenta blir så rasende når hun blir stoppet fra å gjøre ting hun, etter HIs utsagn, vet hun ikke får lov til.

 

Mente bare å si at jenta ikke har oversikt over hva som er lov og ikke ennå. Alt hun opplever er at hun ikke får utforske det hun vil, og da er det naturlig at hun blir sint. Satte det kanskje for mye på spissen med "griseprovosert".