Inspirert: har du fordommer mot unge mødre?

[Anonym bruker]

Litt, men har en del fordommer mot de som er 40+. De henger ofte ikke med i tiden, og kan for eksempel ikke forstå at en 11 åring trenger mobiltelefon, for de klarte seg fint uten da de var barn.

Anonymous poster hash: 1ad81...e91

[Luksusdyret]

Sier du det samme om tenåringsgravide?

 

Jepp. Selvfølgelig ikke alle tenåringsgravide. Men før i tiden var det vanlig, særlig på landsbygda, å gifte seg og få barn tidlig. Det er svært få som er født før 1960 og kommer fra små bygder i Norge, som ventet til over 30 med å få barn nr 1. Deres barn har da klart seg fint og vokst opp til å bli OK voksne med utdanning, jobb og egne barn.

 

Å være gravid som 19-åring er ikke ensbetydende med at man er dårlig mor, selv om det selvfølgelig ikke er optimalt. Man bør konsentrere seg om andre ting når man er under 20, fullføre videregående skole, prøve og feile. Kjenner ei som ble mor da hun var 17, kommer fra et hjem med alkohol og narko. Hun tok avstand fra sine foreldre og jobbet knallhardt for å fullføre videregående som privatist og ta vare på barnet samtidig. I dag jobber hun som flyvertinne, har mann og et barn til som hun fikk i alder av 25. Det er ei jente som har slitt med selvskading og svært dårlig oppvekst, som bestemte seg for å klare seg selv og bli noe helt annet enn foreldrene hennes. Jeg har vært venninne med henne i mange år og har sett hvor hardt hun jobbet for å få ting til. Hun har aldri vært på fylla, prioritert barn, studier og jobb. Hun sier selv at hun ikke føler at hun har gått glipp av så mye fordi hun ifølge hennes venninner "ikke rakk å leve litt". Når jeg hører at folk sier man må "leve" og "rase fra seg" før man fyller 30 og så får barn, så mener de jo å feste hver helg med dritafylla, pule rundt og leve uansvarlig liv. Guess what? Ikke alle er interessert i det.

 

Ideelt bør man selvfølgelig få barn etter å ha tatt utdanning og helst truffet en mann man vil dele livet med. Men jeg har ikke generelle fordommer mot alle unge mødre, inkludert tenåringsgravide av den grunn. Ja, yngre mødre (under 20) har dårligere forutsetninger og mindre livserfaring, men det finnes uansvarlige egoistiske idioter både på 17 og 45. Kjenner flere mødre på 35 + som setter barna foran data fordi de skal realisere seg selv, shoppe, drikke, ha masse venninnetid og hobbyer.

[Luksusdyret]

 

Litt, men har en del fordommer mot de som er 40+. De henger ofte ikke med i tiden, og kan for eksempel ikke forstå at en 11 åring trenger mobiltelefon, for de klarte seg fint uten da de var barn.

 

Anonymous poster hash: 1ad81...e91

 

 

Har selv vokst opp med en mor som var 42 da hun fikk meg. Total generasjonskræsj. I hennes tid var det vanlig å gå i skikkelig teite klær, ikke holde hender/kysse gutter før man var gift og så videre. Hun klarte ikke å forstå at jeg tilhørte en annen generasjon, noe som hadde ganske stor innvirkning på meg.

[Lektor Doppler med tillegg]

Oh yes. Og jeg var tenåringsmor selv.

[Lektor Doppler med tillegg]

 

Litt, men har en del fordommer mot de som er 40+. De henger ofte ikke med i tiden, og kan for eksempel ikke forstå at en 11 åring trenger mobiltelefon, for de klarte seg fint uten da de var barn.

 

Anonymous poster hash: 1ad81...e91

 

Jeg er nå 40 og har en 11 åring, da fikk jeg henne da jeg var 29. Er det også for gammelt? Problemet er ikke alder, men at de har valgt å holde seg unna deler av samfunnet. Du finner 40åringer som oppfører seg som 70åringer og omvendt.

[Anonym bruker]

Har selv vokst opp med en mor som var 42 da hun fikk meg. Total generasjonskræsj. I hennes tid var det vanlig å gå i skikkelig teite klær, ikke holde hender/kysse gutter før man var gift og så videre. Hun klarte ikke å forstå at jeg tilhørte en annen generasjon, noe som hadde ganske stor innvirkning på meg.

Ha, ha! Hun var skikkelig snerpete. Til og med min bestemor som var cødt i 1913 oppfordret barnebarna til o teste flere menn før du giftet seg og elsket å møte kjærestene våre fra vi var helt unge. Sørlending var hun også ☺

 

 

Anonymous poster hash: 72e61...a84

[Lektor Doppler med tillegg]

Har selv vokst opp med en mor som var 42 da hun fikk meg. Total generasjonskræsj. I hennes tid var det vanlig å gå i skikkelig teite klær, ikke holde hender/kysse gutter før man var gift og så videre. Hun klarte ikke å forstå at jeg tilhørte en annen generasjon, noe som hadde ganske stor innvirkning på meg.

Tror ikke det handlet om alder. Bare at din mor var teit. Hun var sikkert like teit da hun var 30.

[Luksusdyret]

Tror ikke det handlet om alder. Bare at din mor var teit. Hun var sikkert like teit da hun var 30.

 

 

Er man teit fordi man er oppdratt til noe helt annet enn det som er vanlig i dag? Hun er overhode ikke teit, men gammeldags.

[Anonym bruker]

Jeg er nå 40 og har en 11 åring, da fikk jeg henne da jeg var 29. Er det også for gammelt? Problemet er ikke alder, men at de har valgt å holde seg unna deler av samfunnet. Du finner 40åringer som oppfører seg som 70åringer og omvendt.

Tenker mer på de som var 40+ når de fødte. Dvs. de som nå er 50+, og har ikke hengt med i tiden.

 

Anonymous poster hash: 1ad81...e91

[Magia]

Jepp, jeg har fordommer mot unge mødre, det til tross for at jeg var/er ung mor selv. Det er som iiik sier en måte vi kategoriserer verden på som gjør det mulig å leve. Tenk om vi skulle tatt inn alt hver dag som noe unikt - vi ville vært utslitte og gale. Vi kan vite og mene rasjonelt sett at ikke alle innen en gruppe er på en bestemt måte, men i møte med verden så kan vi ikke la være å ha fordommer. Forskjellen på det å være negativt fordomsfull og det å ha fordommer ligger i om man vet at det er fordommer det er snakk om, tror jeg.

 

Jeg har fordommer om mange ting og folk jeg. Jeg tror f eks at menn med veldig store muskler sliter med sin maskulinitet og er grunne mennesker, at damer med mye sminke og utfordrende klær ikke har så mye annet å by på enn utseendet og trenger bekreftelse fra menn, at selgertyper er narsissistiske løgnere, at folk som smiler hele tiden skjuler noe, at menn med barn overalt er egoistiske og ansvarsløse og at unge mødre tror de er modnere enn de er og er litt enklere møblert enn mange (JEG er jo selvfølgelig det store unntaket )

[Gjest Antarctica]

Jepp. Selvfølgelig ikke alle tenåringsgravide. Men før i tiden var det vanlig, særlig på landsbygda, å gifte seg og få barn tidlig. Det er svært få som er født før 1960 og kommer fra små bygder i Norge, som ventet til over 30 med å få barn nr 1. Deres barn har da klart seg fint og vokst opp til å bli OK voksne med utdanning, jobb og egne barn.

 

Å være gravid som 19-åring er ikke ensbetydende med at man er dårlig mor, selv om det selvfølgelig ikke er optimalt. Man bør konsentrere seg om andre ting når man er under 20, fullføre videregående skole, prøve og feile. Kjenner ei som ble mor da hun var 17, kommer fra et hjem med alkohol og narko. Hun tok avstand fra sine foreldre og jobbet knallhardt for å fullføre videregående som privatist og ta vare på barnet samtidig. I dag jobber hun som flyvertinne, har mann og et barn til som hun fikk i alder av 25. Det er ei jente som har slitt med selvskading og svært dårlig oppvekst, som bestemte seg for å klare seg selv og bli noe helt annet enn foreldrene hennes. Jeg har vært venninne med henne i mange år og har sett hvor hardt hun jobbet for å få ting til. Hun har aldri vært på fylla, prioritert barn, studier og jobb. Hun sier selv at hun ikke føler at hun har gått glipp av så mye fordi hun ifølge hennes venninner "ikke rakk å leve litt". Når jeg hører at folk sier man må "leve" og "rase fra seg" før man fyller 30 og så får barn, så mener de jo å feste hver helg med dritafylla, pule rundt og leve uansvarlig liv. Guess what? Ikke alle er interessert i det.

 

Ideelt bør man selvfølgelig få barn etter å ha tatt utdanning og helst truffet en mann man vil dele livet med. Men jeg har ikke generelle fordommer mot alle unge mødre, inkludert tenåringsgravide av den grunn. Ja, yngre mødre (under 20) har dårligere forutsetninger og mindre livserfaring, men det finnes uansvarlige egoistiske idioter både på 17 og 45. Kjenner flere mødre på 35 + som setter barna foran data fordi de skal realisere seg selv, shoppe, drikke, ha masse venninnetid og hobbyer.

Vet ikke hvilken "landsbygd" du refererer til der det var vanlig med tenåringsgiftermål - men det var ikke den norske landsbygda. For 100-150 år siden giftet folk seg sent, fordi de ikke våget å stifte familie før de hadde alt på stell.

 

Like etter krigen gikk imidlertid snittalderen noe ned.

[Luksusdyret]

Vet ikke hvilken "landsbygd" du refererer til der det var vanlig med tenåringsgiftermål - men det var ikke den norske landsbygda. For 100-150 år siden giftet folk seg sent, fordi de ikke våget å stifte familie før de hadde alt på stell.

 

Like etter krigen gikk imidlertid snittalderen noe ned.

 

Statistikken viser at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende på 1970-tallet var 23 år. Dette tyder på at det var en del mødre under 20 år. Nå er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i bl. a. Oslo over 30 år. Så jo, alderen har økt betraktelig den siste tiden. Av de jeg kjenner er det ingen over 60 år som ventet til de var over 30 med å få sitt første barn.

[Tough Shit]

Når slutter man å være ung mor da? 

[Anonym bruker]

Jeg er ung mor selv, og har syntes det har vært ganske vanskelig å møte alle fordommene folk har. Jeg og mannen min ønsket oss en stor familie, og hvis man skal ha fire eller flere barn sier det seg selv at du ikke kan vente til du er 30 med å få første. Å bli kalt for "enklere møblert" bare fordi jeg ikke vil bruke 20-årene mine på å være full synes jeg er rart. Jeg brukte forresten noen år på det også mellom 17 og 22 og det er ikke sååå gøy å feste og reise at jeg ville gjøre det i enda 10 år. For meg var det rett og slett på tide å gå videre med livet når jeg var rundt 22. Og for å være helt ærlig tenker jeg vel at det er de som drar på fylla og reiser og "kaster vekk" 20-årene sine som har et enklere møblement. Men det er kanskje mine fordommer...

 

Anonymous poster hash: b0ea7...05f

[Anonym bruker]

Jeg har ikke møtt noen fordommer som ung norr. Bryr meg ikke heller da. Jeg glorifiserer ikke akkurat det å bli ung mor heller, og tenker det ikke er så idyllisk som mange skal ha det rilr. Beinhard jobb å bli mamma uansett alder. Ikke dumt å modnes litt først tenker jeg.

 

Anonymous poster hash: 03bd5...117

[Anonym bruker]

Ung mor, ikke norr

 

Anonymous poster hash: 03bd5...117

[Anonym bruker]

Oj! Var den tidlige overgangsalderen allerede i gang da du var 21? Hvordan fant man det ut?

Min mor kom i tidlig overgangsalderen så hun har vært bevist på dette siden jeg var 18 år, har dermed fått oppfølgning.

 

Jeg tror, dessverre, det er vanligere enn man tror (men kanskje litt tabu?!). En bekjent av meg som også kom i tidlig overgangsalderen.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/surrogati-debatten/jeg-vil-saa-gjerne-gaa-gravid-bare-det-aa-faa-sitt-eget-barn-paa-brystet-etter-foedselen-maa-vaere-fantastisk/a/23427465/

 

 

Anonymous poster hash: b211f...de4

[Anonym bruker]

Jeg er ung mor selv, og har syntes det har vært ganske vanskelig å møte alle fordommene folk har. Jeg og mannen min ønsket oss en stor familie, og hvis man skal ha fire eller flere barn sier det seg selv at du ikke kan vente til du er 30 med å få første. Å bli kalt for "enklere møblert" bare fordi jeg ikke vil bruke 20-årene mine på å være full synes jeg er rart. Jeg brukte forresten noen år på det også mellom 17 og 22 og det er ikke sååå gøy å feste og reise at jeg ville gjøre det i enda 10 år. For meg var det rett og slett på tide å gå videre med livet når jeg var rundt 22. Og for å være helt ærlig tenker jeg vel at det er de som drar på fylla og reiser og "kaster vekk" 20-årene sine som har et enklere møblement. Men det er kanskje mine fordommer...

 

Anonymous poster hash: b0ea7...05f

 

Men tror du at alle som ikke fikk barn før fylte 20 år bare drikker hele tiden?

 

Jeg var 19 da jeg ble mor for første gang.

 

Anonymous poster hash: 92168...177

[Magia]

Jeg er ung mor selv, og har syntes det har vært ganske vanskelig å møte alle fordommene folk har. Jeg og mannen min ønsket oss en stor familie, og hvis man skal ha fire eller flere barn sier det seg selv at du ikke kan vente til du er 30 med å få første. Å bli kalt for "enklere møblert" bare fordi jeg ikke vil bruke 20-årene mine på å være full synes jeg er rart. Jeg brukte forresten noen år på det også mellom 17 og 22 og det er ikke sååå gøy å feste og reise at jeg ville gjøre det i enda 10 år. For meg var det rett og slett på tide å gå videre med livet når jeg var rundt 22. Og for å være helt ærlig tenker jeg vel at det er de som drar på fylla og reiser og "kaster vekk" 20-årene sine som har et enklere møblement. Men det er kanskje mine fordommer... Anonymous poster hash: b0ea7...05f

Det at å leve tjueåra på egne premisser uten barn å tenke på betyr festing og å "kaste vekk" ungdommen, tror jeg er noe som spesielt unge mødre bruker som en rasjonalisering av sitt eget valg. Det er nok sunnere for mange å vente med barn slik at man får gjort ting som utvikler en som person først. F eks prøve å bo i utlandet, reise til steder der det ikke er så lett å dra med barn, omgås mennesker som kommer fra andre miljøer enn en selv, kjenne etter hva man selv trenger i stedet for å ha noen man alltid må sette foran seg selv. Det å få barn kan, i de fleste tilfeller, gjøres senere. En som venter vil ha alle de andre opplevelsene i tillegg til de opplevelsene som kommer med å få barn.

 

Jeg ble mor da jeg var 21 av den enkle grunn at jeg og kjæresten var uforsiktige med prevensjon. Jeg visste jo hva det kunne føre til, men for meg var behovet stort for noe som ga mening i livet. Det at jeg fikk barn tidlig var en velsignelse for meg, da det ga meg den meningen jeg trengte for å ta fatt på andre sider av livet mitt som ikke var på stell. Jeg har en særdeles vond oppvekst bak meg som har gjort at jeg har slitt etterpå. Barnet mitt ble det store vendepunktet der jeg omsider fikk en mening med å gjøre ting som er godt for meg selv - ta utdannelse, skaffe et solid nettverk, spise og sove jevnt osv. Hell i "uhell" for meg, men jeg ser jo at jeg kunne hatt godt av å gjøre andre ting først. Hjernen min var ikke ferdig utvikla en gang, tenk på det...

[Anonym bruker]

Større fordommer mot alenemødre på leiemarkedet.

 

Anonymous poster hash: 886aa...c6b

[Anonym bruker]

Har selv vokst opp med en mor som var 42 da hun fikk meg. Total generasjonskræsj. I hennes tid var det vanlig å gå i skikkelig teite klær, ikke holde hender/kysse gutter før man var gift og så videre. Hun klarte ikke å forstå at jeg tilhørte en annen generasjon, noe som hadde ganske stor innvirkning på meg.

Er din mor født på 1800 tallet?

 

Selv min bestemor som ble født i 1907 skjønte at ungdommer holder hender, kysser og det som verre (bedre) er.

 

Det var nok ikke alderen som gjorde din mor lite tolerant.

 

Og så skjønner man mer av mange av dine meninger og holdninger når man leser slikt.

 

Anonymous poster hash: 50051...225

[*Miss Marple*]

Veldig lite fordommer mot unge mødre.

 

Litt fordi jeg var det selv og har klart meg strålende og litt fordi de unge mødrene jeg kjenner klarer seg fint og er gode mødre.

 

Jeg ønsker ikke at mine barn skal bli foreldre før de er voksne selv og klar for det, men å få barn tidlig betyr hverken at man er dum eller ødelegger livet sitt.

 

Det er mye mer enn alder som gjør en til en god forelder.

[Gjest Antarctica]

Statistikken viser at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende på 1970-tallet var 23 år. Dette tyder på at det var en del mødre under 20 år. Nå er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i bl. a. Oslo over 30 år. Så jo, alderen har økt betraktelig den siste tiden. Av de jeg kjenner er det ingen over 60 år som ventet til de var over 30 med å få sitt første barn.

1970-tallet er ikke 150 år siden. Selv om gudene skal vite at det føles slik...

[Anonym bruker]

Min bestevenninne fikk barn i tenårene....

det var ikke den beste oppvekst hennes eldste fikk.

 

Min mann sin datter fikk barn i tenårene, det er ikke den mest stabile oppvekst, hun har gitt sine barn.

 

Møtte en tenåringsmor gjennom jobben, og tenker hun også er helt på kanten til ansvarlig.

 

Felles for de alle er ut med barnefaren og inn med andre menn. Det er også et fellestrekk at deres nye kjærester, ikke lever opp til deres forventninger som engasjert stefar, og reserve pappa. Så har de funnet en ny de vil ung mann de vil "leke" familie med.....

 

En 22 åring vil helst feste, studere, leve livet og ikke ta på seg omsorg for en eller to unger de ikke er far til. jævlig naivt av disse mødrene.

 

Jeg har ikke fordommer, men ser mye som "ikke er godt nok".

Noen av de andre som fikk barn tidlig, som valgte å holde sammen, som ble sammen om barn, studier, hjem og jobb. Der har det vært helt uproblematisk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 83aff...83e