Er DU en ressurssterk person?

[Anonym bruker]

Og hvorfor/hvorfor ikke?

 

Anonymous poster hash: 372e2...ab8

[Anonym bruker]

Ja.

Leier bolig, har bra inntekt som gjør at jeg kan gi ungene mat og klær.

Synes jeg har gode verdier å lære bort.

 

Anonymous poster hash: aed5d...653

[Anonym bruker]

Ja, vil si det.

 

23 år, to barn (1 og 3 år) går siste året på sykepleien. Skal ta videreutdanning så snart det lar seg gjøre (må jobbe to år først). Har 500 000,- på BSU i egenkapital til hus. Har jobbet siden jeg var 15 år. Har lappen og bil. 15-20 000,- på sparekonto til ungene mine. Innbo til ca. 70 000,-

 

Som person er jeg sterk, og har møtt/ møter mye motstand. Men gir ikke opp. Gjør alt for barna mine ❤️

 

Anonymous poster hash: bfa58...4a4

[Anonym bruker]

Ja. Rett og slett fordi jeg er oppegående og fikser livets store og små bekymringer, finner løsninger og har selvinnsikt.

 

Hvorfor folk trekker inn hvorvidt de eier eller leier bolig skjønner jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 147e6...07b

[Anonym bruker]

Ja. Er voksen, har stort nettverk, lang utdannelse, eier huset mitt, er aktiv på mange felter i samfunnet bl a gjennom politisk engasjement, to styreverv og på andre måter. Vi prioriterer kultur og idrett i barnas fritid, vi tar dem med på lærerike ting også i feriene, og vi er intelligente mennesker.

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

[Anonym bruker]

Vet du, det har jeg tenkt litt på i dag etter å ha lest den andre tråden. Jeg kommer fra et hjem preget av alkohol og omsorgssvikt, jeg havnet på skråplanet selv når jeg var ung med dop. Når jeg var 21 klarte jeg å komme meg vekk fra det, men har siden slitt med økonomien, samt at jeg nok ikke har lært alle "kodene". Når jeg var 25 ble jeg planlagt gravid med mannen jeg hadde vært sammen med i ca 10 år. 2 år senere traff han en annen og jeg sløvet rundt og slet med å holde meg "normal", kan nevne at jeg også har adhd, som nok er en konsekvens av at min mor drakk og røykte når hun var gravid med meg.

 

Jeg er nå 36 år, leier bolig da jeg umulig klarer å spare opp til ek, jeg har utdannet meg til sykepleier og jobber fast 100%, og jeg har nettopp fått en samboer. Vi har vært sammen i ca 1,5 år før vi flyttet sammen. Jeg er livredd for å gå på en smell og gjøre noe feil, men egentlig klarer jeg meg ganske godt. Barnet mitt har alt det trenger, det har en mor som ikke drikker når barnet er der og det blir fulgt opp på alle måter.

 

Men, jeg føler at min bakgrunn gjør meg til et "mindre" menneske, på en måte, jeg føler jeg ikke strekker til og ikke klarer å innfri alle forventninger, og at jeg bare later som, på en måte..Vanskelig å forklare🙄

 

Så jeg vet ikke hva jeg er..

 

Anonymous poster hash: a9b1e...cd8

[Anonym bruker]

Ja. Rett og slett fordi jeg er oppegående og fikser livets store og små bekymringer, finner løsninger og har selvinnsikt.

 

Hvorfor folk trekker inn hvorvidt de eier eller leier bolig skjønner jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 147e6...07b

Økonomiske ressurser er jo også en form for ressurs. Man kan f eks ikke kastes ut av en bolig man eier.

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

[Anonym bruker]

Vet du, det har jeg tenkt litt på i dag etter å ha lest den andre tråden. Jeg kommer fra et hjem preget av alkohol og omsorgssvikt, jeg havnet på skråplanet selv når jeg var ung med dop. Når jeg var 21 klarte jeg å komme meg vekk fra det, men har siden slitt med økonomien, samt at jeg nok ikke har lært alle "kodene". Når jeg var 25 ble jeg planlagt gravid med mannen jeg hadde vært sammen med i ca 10 år. 2 år senere traff han en annen og jeg sløvet rundt og slet med å holde meg "normal", kan nevne at jeg også har adhd, som nok er en konsekvens av at min mor drakk og røykte når hun var gravid med meg.

 

Jeg er nå 36 år, leier bolig da jeg umulig klarer å spare opp til ek, jeg har utdannet meg til sykepleier og jobber fast 100%, og jeg har nettopp fått en samboer. Vi har vært sammen i ca 1,5 år før vi flyttet sammen. Jeg er livredd for å gå på en smell og gjøre noe feil, men egentlig klarer jeg meg ganske godt. Barnet mitt har alt det trenger, det har en mor som ikke drikker når barnet er der og det blir fulgt opp på alle måter.

 

Men, jeg føler at min bakgrunn gjør meg til et "mindre" menneske, på en måte, jeg føler jeg ikke strekker til og ikke klarer å innfri alle forventninger, og at jeg bare later som, på en måte..Vanskelig å forklare🙄

 

Så jeg vet ikke hva jeg er..

 

Anonymous poster hash: a9b1e...cd8

Familien du kom fra manglet ressurser. Familien du lever i nå mangler det ikke.

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

[Anonym bruker]

Økonomiske ressurser er jo også en form for ressurs. Man kan f eks ikke kastes ut av en bolig man eier.

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

Ja, men økonomiske ressurser i seg selv kvalifiserer etter min mening ikke til å kalle seg "ressurssterk".

Etter min mening dreier det seg mer om livsmestring og det å ta gode valg.

 

Å eie bolig er heller ikke ensbetydende med god økonomi (man kan være nedsyltet i gjeld, slik mange er - i dag går en hel haug nordmenn konkurs ved kun en liten rentestigning), og å leie betyr heller ikke dårlig økonomi.

 

Mye penger hjelper deg heller ikke en dritt om du er så nervete at du må spise piller til frokost, lunsj og middag for å håndtere hverdagen. Og du kan ha lite penger men samtidig mestre hverdagen på en veldig god måte.

 

Anonymous poster hash: 147e6...07b

[Anonym bruker]

Både og.

 

Jeg har høyere utdanning, stabilt parforhold, stort nettverk, grei og stabil økonomi. Samtidig har jeg en del helsemessige utfordringer som går ut over både meg selv og familien. Men jeg har også de intellektuelle ressursene til å manøvrere systemet godt og skaffe meg den medisinske hjelpen som er nødvendig.

Anonymous poster hash: 501bf...02f

[Anonym bruker]

Ja

 

Anonymous poster hash: 4eb51...11c

[Anonym bruker]

Alle mennesker er potensielt en ressurssterk person.

Ja, jeg en ressurssterk person fordi jeg klarer å tilegne meg kunnskap, tar tak i ting som kam bli bedre, følger opp mine forpliktelser og ikke minst, jeg har det godt med meg selv derfor kan jeg gi gode ting videre.

 

Anonymous poster hash: c4ad9...a85

[SuperFries]

Ja. Jeg har valgt å dyrke få, men svært sterke vennskap. Folk som vil stille opp hvis jeg ikke kan. Jeg har en nær familie som stiller opp for hverandre. Jeg løser absolutt alle problemer som kommer min vei. Skyr ikke unna eller dekker over noe. Jeg står på kravene når det gjelder min eller mine barns helse, lar ikke motgang knekke meg. Har en stabil og god jobb. Tar videreutdanning for å styrke min stilling hos arbeidsgiver. Tenker framover og planlegger. Tar smarte valg. Føler jeg har god kontroll for flere eventualiteter. Så ja, jeg er ressurssterk.

[Lektor Doppler med tillegg]

Ja. Fordi jeg kjører Pippi, det har jeg aldri gjort før så det går sikkert bra. Stort sett funker det.

Endret 25. september 2016 av Lektor Doppler med tillegg

[Anonym bruker]

Nei, ser meg ikke som det nei. Jeg har vært gjennom endel tøffe ting, blant annet seksuelt misbruk som barn. Men jeg har alltid kommet meg ut igjen på den andre siden. Men jeg har alltid gjort det alene. Kan ikke knytte meg til noen, har aldri hatt et seriøst forhold, har ingen barn, ingen venner og ikke noe nettverk. Har rotet mye med økonomi, har mye gjeld og leier leilighet. men det prøver jeg å rydde opp i nå. Har fast jobb som venter på meg hvis jeg klarer å komme meg tilbake snart, går nå på AAP.

Anonymous poster hash: 049d8...cd5

[Anonym bruker]

Ja, jeg var tidligere.

 

Nå er jeg ikke, føler jeg. Har hatt et beintøft år, og i tillegg har jeg mistet jobben som følge av oljekrisen, så nå sliter jeg veldig.

 

Anonymous poster hash: f88d0...e98

[Anonym bruker]

Jepp!

 

Har vært aktiv i organisasjonslivet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt siden jeg var 14. Har vært trener og instruktør innen musikk og idrett og jobbet for andres rettigheter mv siden jeg var fjortis.

 

Privat er jeg et ja-menneske som alltid bidrar.

Anonymous poster hash: 2440f...ac3

[Anonym bruker]

Ja, det er jeg.

 

Jeg er fremgangsrik både på jobb og privat, har god økonomi, lederjobb og god utdannelse. Vi mangler ingenting, eier bolig og biler. Jeg er aktiv i nærmiljøet og en ressurs for folk rundt meg. Jeg har et stort nettverk rundt meg, både av venner, kollegaer, familie og ellers kontakter. Jeg løser utfordringer etterhvert som de oppstår og er en dyktig organisator. Jeg er svært involvert i barnas hverdag, både gjennom fritidsaktiviter og skole/barnehage.

 

Alt sammen høres ut som skryt når jeg skriver det slik, men hvert eneste ord er sant, så jeg ser ingen grunn til å late som i en slik tråd som dette.

 

Anonymous poster hash: 44869...8cd

[Anonym bruker]

Ja, men økonomiske ressurser i seg selv kvalifiserer etter min mening ikke til å kalle seg "ressurssterk".

Etter min mening dreier det seg mer om livsmestring og det å ta gode valg.

 

Å eie bolig er heller ikke ensbetydende med god økonomi (man kan være nedsyltet i gjeld, slik mange er - i dag går en hel haug nordmenn konkurs ved kun en liten rentestigning), og å leie betyr heller ikke dårlig økonomi.

 

Mye penger hjelper deg heller ikke en dritt om du er så nervete at du må spise piller til frokost, lunsj og middag for å håndtere hverdagen. Og du kan ha lite penger men samtidig mestre hverdagen på en veldig god måte.

 

Anonymous poster hash: 147e6...07b

Den går jo også an å stille på hodet.

 

Det er mye livsmestring i å betjene et lån. Og man blir ikke ressurssvak i samme øyeblikk som man får behov for medisiner.

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

[Anonym bruker]

Sånn midt på treet.

 

Kommer opprinnelig fra en familie med ufør mor (med angstlidelse) og far i lavstatusyrke. Ingen av dem har noe skolegang utover grunnskolen.

 

Likevel var det et godt hjem med gode verdier, og selv om vi aldri hadde råd til å reise til utlandet eller ha fin bil, så ble vi fulgt opp med skolearbeid, og lært verdien av arbeid og ærlighet.

 

Jeg er ca 35 år, og har lang, høyere utdanning og en god jobb. Lever i et stabilt og kjærlig ekteskap med en mann med enda høyere utdannelse enn meg selv. Vi eier en stor leilighet, og har nettopp startet byggingen av drømmehuset.

 

Vi har lav gjeld, over 500.000 oppspart i banken, og har aldri hatt økonomiske problemer.

 

Ingen av oss røyker eller har brukt rusmidler, og vi drikker lite.

 

Vi står nær familie og venner, og følger opp barna våre godt. Vi har to barn i barnehagealder, og de blir lest for hver kveld, har rene og fine klær (dog ikke merkeklær), og vi prøver å la de utforske både natur og kultur sammen med oss.

 

Anonymous poster hash: 2f73f...cc6

[Fandens Oldemor]

Det er veldig mange som ikke skjønner hva det vil si å være ressurssterk.

 

Det har ingenting med hva du eier å gjøre, det handler om å være løsningsorientert og selvhjulpen. At man er dyktig til å løse (gjerne uvante eller vanskelige) situasjoner, at man ikke prokrastinerer eller venter på at andre skal ta tak. Man gjør det beste ut av ressursene man har i de situasjoner man kommer opp i, og man har tro på at man er i stand til å håndtere det meste som dukker opp underveis.

 

Ja, jeg er definitivt ressurssterk.

[Anonym bruker]

Det er veldig mange som ikke skjønner hva det vil si å være ressurssterk.

 

Det har ingenting med hva du eier å gjøre, det handler om å være løsningsorientert og selvhjulpen. At man er dyktig til å løse (gjerne uvante eller vanskelige) situasjoner, at man ikke prokrastinerer eller venter på at andre skal ta tak. Man gjør det beste ut av ressursene man har i de situasjoner man kommer opp i, og man har tro på at man er i stand til å håndtere det meste som dukker opp underveis.

 

Ja, jeg er definitivt ressurssterk.

Den definisjonen har jeg aldri hørt før. Og jeg har hørt ordet "ressurssterk" til kjedsommelighet i jobben min. Det knyttes gjerne til høy sosioøkonomisk status.

 

Stort sett betyr det (kort fortalt) intelligens - omskrevet til "har utdannelse" eller lignende. Men man kvier seg for å kalle det det, fordi den logiske følgen da er at de ressurssvake er uintelligente. Og så svart/hvitt er det jo tross alt ikke.

 

Men ressurser er også mer enn det som er inni hodet. F eks ender de fleste flyktninger opp som ressurssvake, selv om de har kirurgutdannelse. Gjennom flukten kan de ha blitt som språkløse, som analfabeter. De har etterlatt eiendommene sine, mistet slektninger og nettverk, har ikke noe yrke og utdannelsen er ofte ikke godkjent her. Det de sitter igjen med er sin helse, og den kan ha lidd skadet underveis.

 

Så de kan fint kalles ressurssvake, selv med høy intelligens og en lang karriere bak seg. Det hjelper dem sikkert noe å være løsningsorienterte, men alle andre ressurser, som ikke finnes i hodet deres, har de mistet.

 

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

[Fandens Oldemor]

Den definisjonen har jeg aldri hørt før. Og jeg har hørt ordet "ressurssterk" til kjedsommelighet i jobben min. Det knyttes gjerne til høy sosioøkonomisk status.

 

Stort sett betyr det (kort fortalt) intelligens - omskrevet til "har utdannelse" eller lignende. Men man kvier seg for å kalle det det, fordi den logiske følgen da er at de ressurssvake er uintelligente. Og så svart/hvitt er det jo tross alt ikke.

 

Men ressurser er også mer enn det som er inni hodet. F eks ender de fleste flyktninger opp som ressurssvake, selv om de har kirurgutdannelse. Gjennom flukten kan de ha blitt som språkløse, som analfabeter. De har etterlatt eiendommene sine, mistet slektninger og nettverk, har ikke noe yrke og utdannelsen er ofte ikke godkjent her. Det de sitter igjen med er sin helse, og den kan ha lidd skadet underveis.

 

Så de kan fint kalles ressurssvake, selv med høy intelligens og en lang karriere bak seg. Det hjelper dem sikkert noe å være løsningsorienterte, men alle andre ressurser, som ikke finnes i hodet deres, har de mistet.

 

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

Det å være ressurssterk har ingenting med utdannelse å gjøre, selv om en sikkert kan gå ut fra at de fleste som er ressurssterke også tar utdanning (jfr. å gjøre det beste ut av de mulighetene man har). Det å være ressurssterk krever nok en viss intelligens, men det å være intelligent er ikke nødvendigvis det samme som å være ressurssterk.

 

Derfor blir det litt feil å si at flyktninger med høy intelligens og lang utdannelse blir ressurssvake, for det er altså ikke disse faktorene som avgjør hvorvidt man er ressurssterk eller ressurssvak.

[Anonym bruker]

Det å være ressurssterk har ingenting med utdannelse å gjøre, selv om en sikkert kan gå ut fra at de fleste som er ressurssterke også tar utdanning (jfr. å gjøre det beste ut av de mulighetene man har). Det å være ressurssterk krever nok en viss intelligens, men det å være intelligent er ikke nødvendigvis det samme som å være ressurssterk.

 

Derfor blir det litt feil å si at flyktninger med høy intelligens og lang utdannelse blir ressurssvake, for det er altså ikke disse faktorene som avgjør hvorvidt man er ressurssterk eller ressurssvak.

Vel, de mister en stor del av det de hadde som sine ressurser når de må flykte. Slik bruker i alle fall flyktningtjenesten her i kommunen det ordet. Omstillingsevne er én ting, og det er en viktig ressurs, men bare en av mange som til syvende og sist avgjør om man kommer godt eller dårlig ut av det.

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

[Fandens Oldemor]

Vel, de mister en stor del av det de hadde som sine ressurser når de må flykte. Slik bruker i alle fall flyktningtjenesten her i kommunen det ordet. Omstillingsevne er én ting, og det er en viktig ressurs, men bare en av mange som til syvende og sist avgjør om man kommer godt eller dårlig ut av det.

 

Anonymous poster hash: 167dc...623

Vel, flyktningetjenesten må gjerne bruke ordet som de vil for min del. At flyktningene opplever mye fælt og mister mye på veien er åpenbart, men de er ikke nødvendigvis ressurssvake av den grunn.