Hvordan lærer leger å forholde seg til helsesekretæren under utdanningen?

[Hannepålandet]

Jeg er tannlegesekretær. Har jobbet med trivelige og utrivelige tannleger. Hverdagen min er hektisk men jeg elsker jobben min.

Jeg sparer både tannlege og pasient for mye tid. Elsker å kunne gjøre jobben for min tannlege lettere. Alt klart! Ligge ett skritt foran.

Tannlegene vet ikke hvor mye jobb vi legger i det før vi blir syke og borte.

Isommer drev jeg en klinikk med fire tannleger aleine. Da fikk de kjørt seg alle sammen. Stakkars tannleger ❤️❤️

[Anonym bruker]

 

Jeg jobbet som helsesekretær under utdanningen og fikk se litt på samspillet mellom leger og helsesekretærer. Nyttig lærdom som lege. Men jeg mener bestemt at helsesekretærer ikke skal legge seg bort i legens ansvarsområde, og at de definitivt ikke skal svare på helserelaterte spørsmål fra pasienter. Dersom de er sykepleiere i bunn kan de uttale seg som sykepleier, men en helsesekretær som prøver seg på å stille diagnoser, anbefale behandling osv er overhode ikke lov. Det er virkelig noen som ikke "kjenner sin plass" og ser at de ikke er kompetente til å ta slike avgjørelser, og det er ofte et problem. Likeså med hjelpepleiere/assistenter som svarer på sykepleieroppgaver.

 

Anonymous poster hash: ccbe6...c94

At det du sier "ofte er et problem" kjenner jeg at jeg, ut fra egen erfaring, tviler sterkt på. Men at noen er sånn er helt klart, og det er jeg enig i at ikke er bra.

 

Anonymous poster hash: b7a8d...6b3

[Anonym bruker]

 

Jeg jobbet som helsesekretær under utdanningen og fikk se litt på samspillet mellom leger og helsesekretærer. Nyttig lærdom som lege. Men jeg mener bestemt at helsesekretærer ikke skal legge seg bort i legens ansvarsområde, og at de definitivt ikke skal svare på helserelaterte spørsmål fra pasienter. Dersom de er sykepleiere i bunn kan de uttale seg som sykepleier, men en helsesekretær som prøver seg på å stille diagnoser, anbefale behandling osv er overhode ikke lov. Det er virkelig noen som ikke "kjenner sin plass" og ser at de ikke er kompetente til å ta slike avgjørelser, og det er ofte et problem. Likeså med hjelpepleiere/assistenter som svarer på sykepleieroppgaver.

 

Anonymous poster hash: ccbe6...c94

 

Liten avsporing men ja. Mitt premature barn var innlagt på nyfødt og fikk en dag en ny barnepleier. Jeg visste ikke hvem som var "hva", vaktene var dekket var både legestudenter, sykepleiere og barnepleiere. Hun kom inn og forespeilet oss hjemreisedato noen dager senere, noe som selvsagt var avhengig av at babyen skjerpet seg og begynte å spise selv. Den var nemlig alt for gammel til å fremdeles være innlagt og andre trengte plassen. 

 

Jeg så jo henne som en representant for sykehuset, skjønte senere at hun bare hadde behov for å kjenne seg viktig. 

 

Anonymous poster hash: 67ca7...455

[Anonym bruker]

Selvsagt har en helsesekretær kompetanse om kropp, helse og medisinske spørsmål det har en hjelpepleier også.

 

Hva tror du de lærer på helse og oppvekst? Å sveise, strikke eller spille fotball?

 

Anonymous poster hash: 32af0...5a8

Vel, først og fremst en hel masse basalkunnskaper som er obligatorisk i den videregående skolen. Matte, norsk, engelsk, samfunnsfag og så videre. Men allerede der er de på et enklere nivå enn de skoleelevene som prøver å kvalifisere seg til å studere medisin senere.

 

Så at de forventer noe annet en helt grunnleggende høflighet av en lege, er jo utopi. Hva skal de liksom ha til felles "sosialt"? Hva annet har de å vente, enn å gjøre jobben sin og tilrettelegge for at dagen flyter som den skal? Hvorfor skulle legen gidde å være venninne og koseprate med sekretæren?

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Så enkelt er det ikke.

 

Dersom pasienten hadde "ringt og ringt for å purre" skulle dette vært loggført av helsesekretæren.

I en evt, klage til fylkesmannen kunne utskrift av journal vært vedlagt som bevis på at legen ikke hadde tatt tak i purringer fra pasienten.

Legen kan altså ikke komme unna med å si at han ikke har hørt fra pasienten. Enten finnes det ikke purringer, eller så er ikke disse purringer loggført.

 

Anonymous poster hash: a1528...e3f

 

Purringene ble gjort, ganske mange også over noen måneder. Legen la ikke med noe journalutskrift, kun en egen uttalelse.

Om purringene ikke ble loggført så burde han heller ha lagt ved journalutskrift for å bekrefte dette. Det ville selvfølgelig ha bevist at sekretæren ikke gjør jobben sin, og det er også legens ansvar å passe på at sine ansatte følger lovverket.

 

Uansett så har legekontoret ikke fulgt rutinene de er pliktige til å følge - enten det er legen som ikke har fått beskjed, legen som har fått beskjed, men gitt blaffen, eller om det er sekretæren som ikke har gjort jobben sin.

 

Skal be pasienten be om å få utskrift av hele journalen der for å sjekke det.

 

At du impliserer at pasienten ikke har ringt, det viser vel bare hvilken farlig lege du er, om du er lege. At pasienten ringte mange ganger til legekontoret for å purre, det er det ingen tvil om. Pasienten det gjelder har også hatt kreft tidligere samt er genetisk disponert for kreft - noe legen var fullstendig klar over. Og ved alvorlig mistanke om ny kreft så mente legen at det sikkert ikke var noe alvorlig uansett og orket ikke ta tak i saken... Henvisningen legen hadde sendt til sykehuset til slutt ga også inntrykk av at dette ikke var noe alvorlig og at pasienten overdrev symptomene. Store blødninger fra tarmen flere ganger daglig var altså overdrivelse. Vil tro det bare er arrogante eller kunnskapsløse leger som kan mene det.

 

Anonymous poster hash: 2e16e...691

[Anonym bruker]

Vel, først og fremst en hel masse basalkunnskaper som er obligatorisk i den videregående skolen. Matte, norsk, engelsk, samfunnsfag og så videre. Men allerede der er de på et enklere nivå enn de skoleelevene som prøver å kvalifisere seg til å studere medisin senere.

 

Så at de forventer noe annet en helt grunnleggende høflighet av en lege, er jo utopi. Hva skal de liksom ha til felles "sosialt"? Hva annet har de å vente, enn å gjøre jobben sin og tilrettelegge for at dagen flyter som den skal? Hvorfor skulle legen gidde å være venninne og koseprate med sekretæren?

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Du er jo bare ute etter å provosere

 

Anonymous poster hash: 2d3a6...e97

[Anonym bruker]

 

Du er jo bare ute etter å provosere

 

Anonymous poster hash: 2d3a6...e97

Nei. Jeg sa at noen bør kjenne sin plass, og det står jeg for.

 

Jeg klarer å være høflig og nøytralt vennlig mot vaskedama og kundene og alle andre som er innom jobben min. Det regner jeg med en lege klarer overfor sekretæren.

 

Men ingen kan vente å ha noe sosialt sammen utover det, eller sitte og fnise i pausene og være jevnbyrdige. Noen ganger må man finne seg i å ikke være jevnbyrdig.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Nei. Jeg sa at noen bør kjenne sin plass, og det står jeg for.

 

Jeg klarer å være høflig og nøytralt vennlig mot vaskedama og kundene og alle andre som er innom jobben min. Det regner jeg med en lege klarer overfor sekretæren.

 

Men ingen kan vente å ha noe sosialt sammen utover det, eller sitte og fnise i pausene og være jevnbyrdige. Noen ganger må man finne seg i å ikke være jevnbyrdig.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Da har vi diametralt motsatt menneskesyn. I mine øyne er alle kollegaene like mye verd. Noen har fullstendig annen bakgrunn enn meg, men det betyr absolutt ikke at jeg ikke kan være sosial med dem på pauserommet. De kan ha ting å lære meg, rett og slett fordi de ser verden fra en annen vinkel enn jeg gjør. Være sosial på fritiden blir noe annet. Der velger jeg jo å være sammen med dem jeg har best kjemi med - men det er sannelig mange med mitt eget utdanningsnivå jeg absolutt ikke har lyst til å være sosial med utenom det som er en naturlig del av å være på jobb. Å ha grunnleggende respekt for andre mennesker uansett deres utdannelsesnivå er alminnelig god folkeskikk, og å ha god tone med sine kollegaer på pauserommet burde være en selvfølge. Å se ned på sine medmennesker kun ut fra utdannelsesnivå er direkte tåpelig i mine øyne. Om man ikke kan finne noe interessant ved å snakke med vaskedamen/sekretæren osv så er det nok hellere en selv dom er litt avstumpet.

 

 

Anonymous poster hash: acaac...c14

[Anonym bruker]

Da har vi diametralt motsatt menneskesyn. I mine øyne er alle kollegaene like mye verd. Noen har fullstendig annen bakgrunn enn meg, men det betyr absolutt ikke at jeg ikke kan være sosial med dem på pauserommet. De kan ha ting å lære meg, rett og slett fordi de ser verden fra en annen vinkel enn jeg gjør. Være sosial på fritiden blir noe annet. Der velger jeg jo å være sammen med dem jeg har best kjemi med - men det er sannelig mange med mitt eget utdanningsnivå jeg absolutt ikke har lyst til å være sosial med utenom det som er en naturlig del av å være på jobb. Å ha grunnleggende respekt for andre mennesker uansett deres utdannelsesnivå er alminnelig god folkeskikk, og å ha god tone med sine kollegaer på pauserommet burde være en selvfølge. Å se ned på sine medmennesker kun ut fra utdannelsesnivå er direkte tåpelig i mine øyne. Om man ikke kan finne noe interessant ved å snakke med vaskedamen/sekretæren osv så er det nok hellere en selv dom er litt avstumpet.

 

 

Anonymous poster hash: acaac...c14

Handler ikke om menneskesyn. Alle er like mye verd.

 

 

Men HI lurer på hvorfor legene ikke vil omgås henne. Slik er livet. Ikke alle vil mene at du er interessant nok til å omgås, uansett hvor likeverdig du er på et eksistensielt nivå. Det er nemlig to forskjellige ting.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Nei. Jeg sa at noen bør kjenne sin plass, og det står jeg for.

 

Jeg klarer å være høflig og nøytralt vennlig mot vaskedama og kundene og alle andre som er innom jobben min. Det regner jeg med en lege klarer overfor sekretæren.

 

Men ingen kan vente å ha noe sosialt sammen utover det, eller sitte og fnise i pausene og være jevnbyrdige. Noen ganger må man finne seg i å ikke være jevnbyrdig.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Jeg synes det er leit at du har den holdningen, men forstår hva du mener. Noen ganger må man kanskje bite i det sure eplet og akseptere noe.

 

Jeg har aldri truffet slike leger selv om jeg hører andre kontorer har det slik i vår by(Bergen). Hos oss er det høy fnisefaktor og high five på pauserommet.

Hjelper kanskje oss sekretærer at det bare er unge leger/sinn.

 

Anonymous poster hash: ffd03...9e4

[Anonym bruker]

Det er mange leger på jobben jeg ikke kommer til å omgås sosialt, som med alle andre yrkesgrupper som jeg er kollegaer med.

Så har jeg én lege jeg har veldig god kontakt med. Spist middag sammen, delt tanker og følelser med. En av psykologene er barndomsvenn av meg og vi kan sosialisere godt vi. Sjefen min kan jeg og "henge med" på fritiden om det er nødvendig.

Heldigvis blir ikke folk med et snevert syn på andre ansatt hos oss, så om jeg slår av en spøk eller en prat med overlegen eller renholdspersonalet er egentlig ett fett.

 

Heldigvis, når jeg utdannet meg til helsesekretær så var det pensum å møte alle på likt nivå og ikke dømme

 

Anonymous poster hash: ee3e1...43c

[Anonym bruker]

Det er mange leger på jobben jeg ikke kommer til å omgås sosialt, som med alle andre yrkesgrupper som jeg er kollegaer med.

Så har jeg én lege jeg har veldig god kontakt med. Spist middag sammen, delt tanker og følelser med. En av psykologene er barndomsvenn av meg og vi kan sosialisere godt vi. Sjefen min kan jeg og "henge med" på fritiden om det er nødvendig.

Heldigvis blir ikke folk med et snevert syn på andre ansatt hos oss, så om jeg slår av en spøk eller en prat med overlegen eller renholdspersonalet er egentlig ett fett.

 

Heldigvis, når jeg utdannet meg til helsesekretær så var det pensum å møte alle på likt nivå og ikke dømme

 

Anonymous poster hash: ee3e1...43c

Tja, alle mennesker er like mye verdt, men ikke alle er like interessante eller tilfredsstillende å tilbringe tid med.

Det går langt mellom hvert interessante menneske jeg møter som kun har videregående skole som utdanning. Kan fint spøke og skravle på jobb, men jeg velger venner med høyere utdanningsnivå enn det.

Det blir stort sett for grunt og enkelt med de uten høyere utdanning.

 

Anonymous poster hash: fdbef...5ae

[Anonym bruker]

Tja, alle mennesker er like mye verdt, men ikke alle er like interessante eller tilfredsstillende å tilbringe tid med.

Det går langt mellom hvert interessante menneske jeg møter som kun har videregående skole som utdanning. Kan fint spøke og skravle på jobb, men jeg velger venner med høyere utdanningsnivå enn det.

Det blir stort sett for grunt og enkelt med de uten høyere utdanning.

 

Anonymous poster hash: fdbef...5ae

Det er eksakt min erfaring også.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Tja, alle mennesker er like mye verdt, men ikke alle er like interessante eller tilfredsstillende å tilbringe tid med.

Det går langt mellom hvert interessante menneske jeg møter som kun har videregående skole som utdanning. Kan fint spøke og skravle på jobb, men jeg velger venner med høyere utdanningsnivå enn det.

Det blir stort sett for grunt og enkelt med de uten høyere utdanning.

 

Anonymous poster hash: fdbef...5ae

Nei, men det er jo ikke bare forholdet lege-helsesekretær det gjelder. Det er jo generelt.

Jeg som "bare" har videregående har likevel venner som er høyere utdannet enn meg selv, uten at det er noe problem.

Også slipper jeg å være så intelligent at det sosiale livet mitt går rett vest

 

Anonymous poster hash: ee3e1...43c

[Anonym bruker]

Nei, men det er jo ikke bare forholdet lege-helsesekretær det gjelder. Det er jo generelt.

Jeg som "bare" har videregående har likevel venner som er høyere utdannet enn meg selv, uten at det er noe problem.

Også slipper jeg å være så intelligent at det sosiale livet mitt går rett vest

 

Anonymous poster hash: ee3e1...43c

Selvsagt er det generelt. Jeg er hverken lege eller legesekretær.

 

Forøvrig er det en myte at smarte mennesker sliter sosialt 😘

 

Anonymous poster hash: fdbef...5ae

[Anonym bruker]

Selvsagt er det generelt. Jeg er hverken lege eller legesekretær.

 

Forøvrig er det en myte at smarte mennesker sliter sosialt 😘

 

Anonymous poster hash: fdbef...5ae

Men hersketeknikken lever videre ser jeg

 

 

Anonymous poster hash: ee3e1...43c

[Anonym bruker]

Men hersketeknikken lever videre ser jeg

 

 

Anonymous poster hash: ee3e1...43c

Er du seriøs?

Du kommer med en spøk/et stikk om intelligente som sosialt lavt fungerende, og når du får en kommentar myter i samme tåpelige smiley-tone, da trekker du hersketeknikk-kortet?

Det er bare nitrist.

 

Anonymous poster hash: fdbef...5ae

[Anonym bruker]

Handler ikke om menneskesyn. Alle er like mye verd.

 

 

Men HI lurer på hvorfor legene ikke vil omgås henne. Slik er livet. Ikke alle vil mene at du er interessant nok til å omgås, uansett hvor likeverdig du er på et eksistensielt nivå. Det er nemlig to forskjellige ting.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Selvfølgelig handler det om menneskesyn om du føler deg i din gode rett til å sette deg på din høye hest over for noen mennesker kun på bakgrunn av utdannelsesnivå. Noen mennesker har man bedre kjemi med enn andre, men det blir noe annet. Man kan ha superdårlig kjemi med en kollega som har lik utdannelse som en selv. Det går på hvordan de er som menneske.

Her handler det ikke om hvem man velger å omgås på fritiden men hvordan man oppfører seg rundt andre folk på jobben. Der bør man faktisk evne å se folk for personen de er og ikke bare holde på rangstigen. Det blir det ikke godt arbeidsmiljø av. I mine øyne vil en kompetent sekretær med integritet og god observasjonsevne rangere over en lege som liker å sladre stygt om andre. For nå å ta et tenkt eksempel. Hvordan folk oppfører seg som menneske er i mine øyne viktigere enn hvilken utdannelse de har. Men uansett hvem folk er bør man i mine øyne behandle sine kolleger med respekt og være litt sosial med alle på jobben i hverdagen. Man dør faktisk ikke av det selvom det ikke er folk man velger å treffe i sin fritid.

 

Anonymous poster hash: acaac...c14

[*Miss Marple*]

Vel, først og fremst en hel masse basalkunnskaper som er obligatorisk i den videregående skolen. Matte, norsk, engelsk, samfunnsfag og så videre. Men allerede der er de på et enklere nivå enn de skoleelevene som prøver å kvalifisere seg til å studere medisin senere.

 

Så at de forventer noe annet en helt grunnleggende høflighet av en lege, er jo utopi. Hva skal de liksom ha til felles "sosialt"? Hva annet har de å vente, enn å gjøre jobben sin og tilrettelegge for at dagen flyter som den skal? Hvorfor skulle legen gidde å være venninne og koseprate med sekretæren?

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Hehe.

 

Du skal ha for forsøket da.

[Anonym bruker]

Er du seriøs?

Du kommer med en spøk/et stikk om intelligente som sosialt lavt fungerende, og når du får en kommentar myter i samme tåpelige smiley-tone, da trekker du hersketeknikk-kortet?

Det er bare nitrist.

 

Anonymous poster hash: fdbef...5ae

Vet ikke bedre. Er bare en skarve helsesekretær

 

 

Anonymous poster hash: ee3e1...43c

[Anonym bruker]

Vet ikke bedre. Er bare en skarve helsesekretær

 

 

Anonymous poster hash: ee3e1...43c

Dette er jo bare pinlig fra deg.

Jeg forstår ikke hvorfor du insisterer på å gjøre deg dummere enn du er. Det er bare rar atferd.

 

Anonymous poster hash: fdbef...5ae

[Anonym bruker]

Selvfølgelig handler det om menneskesyn om du føler deg i din gode rett til å sette deg på din høye hest over for noen mennesker kun på bakgrunn av utdannelsesnivå. Noen mennesker har man bedre kjemi med enn andre, men det blir noe annet. Man kan ha superdårlig kjemi med en kollega som har lik utdannelse som en selv. Det går på hvordan de er som menneske.

Her handler det ikke om hvem man velger å omgås på fritiden men hvordan man oppfører seg rundt andre folk på jobben. Der bør man faktisk evne å se folk for personen de er og ikke bare holde på rangstigen. Det blir det ikke godt arbeidsmiljø av. I mine øyne vil en kompetent sekretær med integritet og god observasjonsevne rangere over en lege som liker å sladre stygt om andre. For nå å ta et tenkt eksempel. Hvordan folk oppfører seg som menneske er i mine øyne viktigere enn hvilken utdannelse de har. Men uansett hvem folk er bør man i mine øyne behandle sine kolleger med respekt og være litt sosial med alle på jobben i hverdagen. Man dør faktisk ikke av det selvom det ikke er folk man velger å treffe i sin fritid.

 

Anonymous poster hash: acaac...c14

Man kan nok møte både det ene og det andre, og man kan like den ene og den andre. Men HI lurte på hvorfor hun følte det som om legene ikke ønsket å prate sosialt med henne.

 

Jeg er ikke lege, og sitter heller ikke på min høye hest. Jeg påpeker bare at noen ganger må man stikke fingeren i jorda og lukte hvor man er hen. Hun kan ikke vente at de vil ønske å omgås henne.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Hehe.

 

Du skal ha for forsøket da.

Mener du at det er feil?

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Jeg er dyrlege selv. Jobber ikke i praksis lenger, men det tok meg ikke lang tid å finne ut at en god assistent/dyrepleier er verdt sin vekt i gull!

 

Tipper det er det samme med helsesekretærer, tannlegesekretærer etc også. Hvis enkelte leger ikke skjønner det, sier ikke det noe om utdannelsen deres, men det sier mye om dem som personer. Noen, uavhengig av hvilken utdannelse de har, er ikke særlig gode til å samarbeide med andre, særlig ikke andre yrkesgrupper. Dessverre for dem.

 

Anonymous poster hash: 3f0fb...a3d

[Anonym bruker]

Man kan nok møte både det ene og det andre, og man kan like den ene og den andre. Men HI lurte på hvorfor hun følte det som om legene ikke ønsket å prate sosialt med henne.

 

Jeg er ikke lege, og sitter heller ikke på min høye hest. Jeg påpeker bare at noen ganger må man stikke fingeren i jorda og lukte hvor man er hen. Hun kan ikke vente at de vil ønske å omgås henne.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Ja, jeg mener jo så i dette og tilsvarende eksempler at det er legene som ikke følger almindelige folkeskikk i jobb situasjonen. Ikke HI.

 

Anonymous poster hash: acaac...c14