Hvordan lærer leger å forholde seg til helsesekretæren under utdanningen?

[Anonym bruker]

 

Du er drittsekk for måten du sier det på

 

Anonymous poster hash: 2d3a6...e97

Det er ditt private og noe uhøflige standpunkt. Mitt blir ikke mindre sant av den grunn. Du er bare fornærmet.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Det er ditt private og noe uhøflige standpunkt. Mitt blir ikke mindre sant av den grunn. Du er bare fornærmet.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Hva er jeg fornærmet over?

 

Anonymous poster hash: 2d3a6...e97

[Anonym bruker]

Jeg hørte nettopp om et grelt eksempel på lege som gir fullstendig f... i helsesekretærene på kontoret.

 

Denne legen ble klaget på fordi han ikke fulgte opp en alvorlig mistanke om kreft. Pasienten hadde ringt og ringt og ringt for å purre, snakket med sekretæren som hadde gitt legen beskjed om å ta tak i dette hver gang pasienten purret.

Når legen skulle sende sitt tilsvar pga. klagen som kom på ham, så skrev han enkelt og greit at han aldri hadde hørt om at pasienten hadde purret på noe. Og så slapp han unna med det - fikk ikke en gang en advarsel om å rette på rutinene ved legekontoret. Det er mer flaks som gjør at pasienten fremdeles er i live.

Forferdelig feig lege som indirekte skylder på at legesekretæren ikke har gjort sin jobb.

 

Da jeg studerte (annet helsefag) måtte alle helsefagutdanningene - bortsett fra leger og sykepleiere - ha veks, og en av hovedargumentene var at ulike helseyrker måtte bli flinkere til å kommunisere med hverandre. Men legene slapp, og der var begrunnelsen at de hadde for mye å gjøre på studiene sine. Så satt vi der, bioingeniører, ortopedteknikkere, fysioterapeuter og andre og skulle lære oss å samarbeide.... med yrkesgrupper vi sjelden eller aldri har noe direkte samtale med i virkeligheten. Eneste yrkesgruppene vi alle samarbeider med i virkeligheten er leger og sykepleiere.... men de trengte visst ikke å lære å samarbeide tverrfaglig. Kanskje ikke så rart det slites med samarbeid mellom yrkesgruppene mange steder.

 

Jeg velger å møte alle med respekt og tenker at alle ledd i en kjede er like viktig, selv om utdannelse og funksjon er svært forskjellig. Man kan være så høy som man bare vil på seg selv og sin egen verdi, men det hjelper lite om bedriftens ansikt utad (sekretærer) ikke har det bra og trives på arbeidsstedet. Samme med f.eks. vaskepersonell også - det koster så lite å hilse, være hyggelig, vise oppmerksomhet og takke for den jobben de gjør. Hjelper lite om alle andre gjør en god jobb om pasienter eller kunder ikke kommer tilbake fordi det er møkkete i lokalene.

 

Uansett hvilket yrke man har, hvilken utdanning man har eller ikke har - man er forferdelig stusselig om man ikke kan behandle sine kolleger med respekt.

Anonymous poster hash: 2e16e...691

[Anonym bruker]

Ethvert fjols kan føre logg og booke timer. Hvis det ikke var for at det var ulønnsomt å bruke legens (betalte) timer på sånt, ville de fint ha klart det selv. Så at kontoret ikke kunne gå rundt uten sekretæren er bare selvtrøst.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Vet du egentlig hva en legesekretær gjør når den er på jobb?

 

Anonymous poster hash: df007...981

[*Miss Marple*]

Jeg jobber ikke alene. Jeg har bare ikke betalt noen for å være min sekretær. Og man er ikke drittsekk selv om man påpeker det åpenbare.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Det er noe med måten man velger å uttrykke seg på som gir inntrykk av om man er en hyggelig person eller ikke.

 

Jeg tror de fleste av oss er glade for at vi ikke jobber med deg, for å si det pent.

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet flere steder (er sykepleier) og opplever at noen kvinnelige leger er respektløse og frekke mot sykepleierne. De fleste mannlige viser respekt men noen av de kvinnelige lager drama av ingenting, har humørsvingninger som ikke ligner grisen og er direkte ufyselige uten grunn. Heldigvis er det få av de. På min arbeidsplass er det vel 50/50 menn og kvinner som er leger og de er vel rundt 40 stk vi jobber med daglig. Ca 6-7 av de kvinnelige legene kan ikke oppføre seg. Resten er er helt fantastiske Anonymous poster hash: 83516...3cd

Jeg er lege selv. Jeg har opplevd flere ganger at sykepleierne behandler de mannlige legene mye bedre enn de kvinnelige. Særlig de sykepleierne som er eldre enn de unge kvinnelige legene. Holdningen virker å være; "ikke kom her og tro at du er noe fordi du er lege".

 

Helsesekretærer skal som alle andre på en arbeidsplass behandles med respekt. Gode legesekretærer gjør legens jobb lettere. Så er det jo ofte slik at legen er sjef (arbeidsgiver) så forholdet vil jo være litt skjevt mtp maktbalansen.

 

Anonymous poster hash: 3ccfb...071

[Anonym bruker]

Jeg er lege selv. Jeg har opplevd flere ganger at sykepleierne behandler de mannlige legene mye bedre enn de kvinnelige. Særlig de sykepleierne som er eldre enn de unge kvinnelige legene. Holdningen virker å være; "ikke kom her og tro at du er noe fordi du er lege".

 

Helsesekretærer skal som alle andre på en arbeidsplass behandles med respekt. Gode legesekretærer gjør legens jobb lettere. Så er det jo ofte slik at legen er sjef (arbeidsgiver) så forholdet vil jo være litt skjevt mtp maktbalansen.

 

Anonymous poster hash: 3ccfb...071

Jeg kan forsikre deg om at de unge kvinnelige legene blir behandlet like godt som alle andre. Jeg har et veldig godt forhold til de fleste LIS legene på jobb. Kun et par av de som er nebbete mot alle. Mens blant de kvinnelige overlegene er det et større problem. Det gjelder såklart ikke flesteparten men noen få. Eksempler på det et at man blir skjelt ut for ting man ikke kan noe for. Det kan være at pasienten var forsinket til timen men vi sykepleierne blir skjelt ut pga dette. Eller vi får kjeft når vi caller på legen fordi legen selv ha glemt en pasient som har sittet å ventet lenge på din kontrolltime. Vi ville bare minne legen på denne kontrolltimen som er fort gjort for en lege å glemme pga mange baller i luften.

 

Det er sjef vis du opplever å bli behandlet dårlig av sykepleierne fordi du er kvinne. Men jeg gir alle legene sanne respekt selv om jeg har blitt skjelt ut ti ganger av samme lege ufortjent. Det er fordi det ligger ikke i min natur å være respektløs selv om jeg ikke får respekt tilbake. Jeg tenker bare at den personen har det trist og vanskelig i livet sitt generelt.

 

Anonymous poster hash: 83516...3cd

[Anonym bruker]

Jeg kan forsikre deg om at de unge kvinnelige legene blir behandlet like godt som alle andre. Jeg har et veldig godt forhold til de fleste LIS legene på jobb. Kun et par av de som er nebbete mot alle. Mens blant de kvinnelige overlegene er det et større problem. Det gjelder såklart ikke flesteparten men noen få. Eksempler på det et at man blir skjelt ut for ting man ikke kan noe for. Det kan være at pasienten var forsinket til timen men vi sykepleierne blir skjelt ut pga dette. Eller vi får kjeft når vi caller på legen fordi legen selv ha glemt en pasient som har sittet å ventet lenge på din kontrolltime. Vi ville bare minne legen på denne kontrolltimen som er fort gjort for en lege å glemme pga mange baller i luften.

 

Det er sjef vis du opplever å bli behandlet dårlig av sykepleierne fordi du er kvinne. Men jeg gir alle legene sanne respekt selv om jeg har blitt skjelt ut ti ganger av samme lege ufortjent. Det er fordi det ligger ikke i min natur å være respektløs selv om jeg ikke får respekt tilbake. Jeg tenker bare at den personen har det trist og vanskelig i livet sitt generelt.

 

Anonymous poster hash: 83516...3cd

Sjef =synd

 

Anonymous poster hash: 83516...3cd

[Anonym bruker]

Jeg hørte nettopp om et grelt eksempel på lege som gir fullstendig f... i helsesekretærene på kontoret. Denne legen ble klaget på fordi han ikke fulgte opp en alvorlig mistanke om kreft. Pasienten hadde ringt og ringt og ringt for å purre, snakket med sekretæren som hadde gitt legen beskjed om å ta tak i dette hver gang pasienten purret.Når legen skulle sende sitt tilsvar pga. klagen som kom på ham, så skrev han enkelt og greit at han aldri hadde hørt om at pasienten hadde purret på noe. Og så slapp han unna med det - fikk ikke en gang en advarsel om å rette på rutinene ved legekontoret. Det er mer flaks som gjør at pasienten fremdeles er i live.Forferdelig feig lege som indirekte skylder på at legesekretæren ikke har gjort sin jobb. Da jeg studerte (annet helsefag) måtte alle helsefagutdanningene - bortsett fra leger og sykepleiere - ha veks, og en av hovedargumentene var at ulike helseyrker måtte bli flinkere til å kommunisere med hverandre. Men legene slapp, og der var begrunnelsen at de hadde for mye å gjøre på studiene sine. Så satt vi der, bioingeniører, ortopedteknikkere, fysioterapeuter og andre og skulle lære oss å samarbeide.... med yrkesgrupper vi sjelden eller aldri har noe direkte samtale med i virkeligheten. Eneste yrkesgruppene vi alle samarbeider med i virkeligheten er leger og sykepleiere.... men de trengte visst ikke å lære å samarbeide tverrfaglig. Kanskje ikke så rart det slites med samarbeid mellom yrkesgruppene mange steder. Jeg velger å møte alle med respekt og tenker at alle ledd i en kjede er like viktig, selv om utdannelse og funksjon er svært forskjellig. Man kan være så høy som man bare vil på seg selv og sin egen verdi, men det hjelper lite om bedriftens ansikt utad (sekretærer) ikke har det bra og trives på arbeidsstedet. Samme med f.eks. vaskepersonell også - det koster så lite å hilse, være hyggelig, vise oppmerksomhet og takke for den jobben de gjør. Hjelper lite om alle andre gjør en god jobb om pasienter eller kunder ikke kommer tilbake fordi det er møkkete i lokalene. Uansett hvilket yrke man har, hvilken utdanning man har eller ikke har - man er forferdelig stusselig om man ikke kan behandle sine kolleger med respekt. Anonymous poster hash: 2e16e...691

Så enkelt er det ikke.

 

Dersom pasienten hadde "ringt og ringt for å purre" skulle dette vært loggført av helsesekretæren.

I en evt, klage til fylkesmannen kunne utskrift av journal vært vedlagt som bevis på at legen ikke hadde tatt tak i purringer fra pasienten.

Legen kan altså ikke komme unna med å si at han ikke har hørt fra pasienten. Enten finnes det ikke purringer, eller så er ikke disse purringer loggført.

 

Anonymous poster hash: a1528...e3f

[Anonym bruker]

Det er noe med måten man velger å uttrykke seg på som gir inntrykk av om man er en hyggelig person eller ikke.

 

Jeg tror de fleste av oss er glade for at vi ikke jobber med deg, for å si det pent.

Sannheten sårer. Ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Vet du egentlig hva en legesekretær gjør når den er på jobb?

 

Anonymous poster hash: df007...981

Ja. Noe som er såpass enkelt at en nittenåring klarer det. Dette er en "utdannelse" fra helse- og sosiallinja på vgs, på samme vanskegrad og nivå som hjelpepleier.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Så enkelt er det ikke.

 

Dersom pasienten hadde "ringt og ringt for å purre" skulle dette vært loggført av helsesekretæren.

I en evt, klage til fylkesmannen kunne utskrift av journal vært vedlagt som bevis på at legen ikke hadde tatt tak i purringer fra pasienten.

Legen kan altså ikke komme unna med å si at han ikke har hørt fra pasienten. Enten finnes det ikke purringer, eller så er ikke disse purringer loggført.

 

Anonymous poster hash: a1528...e3f

Vi skriver ikke alle purringer i journalen, men som memo i avtaleboka også. Purringene ligger nok der..og da kan en useriøs lege komme unna med det.

Leger er forskjellige, noen er veldig strukturerte og sitter utover kveldene for å komme ajour, andre putter papirene i et skap og lager større problemer for seg selv og pasientene/NAV/forsikringsselskaper osv. Jeg og mitt team med helsesekretærer har selv måttet ta tak å renske opp etter lege som ikke har gjort jobben sin. Legen var takknemlig for hjelp.

 

Og når det gjelder at helsesekretærer bare setter opp timer, så enkelt et yrke liksom?!

 

Vi setter opp avtaler(samt flytte timer når leger skal på kurs/ha fridag/blir syk)

Vi må sile ut akutte pasienter(kinkig til tider),

vi gir råd og veiledning(som skrives i journal),

vi driver laboratorium(tar blodprøver og behandler disse, sårskift, tar sting, øreskylling, steriliserer, rengjører etc.)

vi har mye papirarbeid(journaler, scanning, brev til NAV etc.)

vi må gjerne ringe sykehus og sjekke ting for pasienter som lurer på noe,

vi må hjelpe pasienter å lese svar på prøver(blodprøver, MR, CT, etc.)

 

Kommer ikke på mer i farten!

Men skulle legene ha gjort dette selv måtte de nesten ha halvert dagen. Og legene gjør mye papirarbeid selv også. Det er ikke bare pasientkontakt.

 

Stor respekt for legene, det yrket hadde jeg aldri taklet å ha hatt. Et enormt ansvar der de må takle alvorlig sykdom samt alle slags pasienter. Mye mer omstendig og røft enn hva hvermannsen tror.

 

Og har aldri opplevd ubalanse i makt, gjensidig respekt går igjen, og de er lederen. De leder oss til å bli bedre!

Leger er flotte folk!

 

Anonymous poster hash: ffd03...9e4

[Anonym bruker]

Som et nødvendig onde 😳

 

Anonymous poster hash: f28b6...ffd

[Anonym bruker]

Ja. Noe som er såpass enkelt at en nittenåring klarer det. Dette er en "utdannelse" fra helse- og sosiallinja på vgs, på samme vanskegrad og nivå som hjelpepleier.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Også?

 

 

 

Anonymous poster hash: fc4c0...68d

[Anonym bruker]

Ja. Noe som er såpass enkelt at en nittenåring klarer det. Dette er en "utdannelse" fra helse- og sosiallinja på vgs, på samme vanskegrad og nivå som hjelpepleier.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Herlighet, for et stusselig menneske du er

 

Anonymous poster hash: 2d3a6...e97

[Anonym bruker]

 

Herlighet, for et stusselig menneske du er

 

Anonymous poster hash: 2d3a6...e97

Det er ikke stusselig å være ærlig. Folk lurer seg selv hvis de tror helsesekretærer har noen kompetanse omkring kropp, helse og medisinske spørsmål.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

[Anonym bruker]

Ja. Noe som er såpass enkelt at en nittenåring klarer det.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Å være pilot er også så enkelt at selv en 19-åring klarer det.

 

Teenager qualifies as the UK's youngest airline pilot aged just NINETEEN

http://www.mirror.co.uk/news/uk-news/teenager-qualifies-uks-youngest-airline-8322411

 

Men i grunnen sier alderen på en som har kvalifisert seg til å gjøre akkurat den jobben ingenting om hvor lettvint akkurat den jobben er. Det sier derimot noe om egenskapene til den enkelte 19-åring som har prestert å kvalifisere seg til akkurat den jobben.

 

For øvrig er den yngste personen jeg kunne finne med en doktorgrad en person som bare var 14 år gammel når han fikk den tittelen. Det betyr altså, ut fra dine premisser, at det er langt lettere å gjøre seg fortjent til en doktorgrad enn det er å bli en legesekretær.

 

Kim was a guest student of physics at Hanyang University from the age of 3 until he was 6. At the age of 7 he was invited to the United States by NASA. He finished his university studies, eventually getting a Ph.D. in physics at Colorado State University before he was 15.

https://simple.wikipedia.org/wiki/Kim_Ungyong

 

Anonymous poster hash: 62a1d...f4a

[*Miss Marple*]

Sannheten sårer. Ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Hvilke sannhet? Og hvem blir såret?

 

De mest anstrengende personene er de som føler det er fritt frem og si alt som faller dem inn under dekket av å bare 'si sannheten'.

[Anonym bruker]

Det er ikke stusselig å være ærlig. Folk lurer seg selv hvis de tror helsesekretærer har noen kompetanse omkring kropp, helse og medisinske spørsmål.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Du er ikke ærlig, du er fordomsfull, og ikke så rent lite fordomsfull, kjære deg. Og høyst sannsynlig kun ute etter å provosere også.

 

Helsesekretærer har ikke kompetanse innen kropp, helse og medisinske spørsmål, de har kompetanse innen medisinsk administrasjon. Helsesekretær-yrket er et eget, selvstendig område innen helsevesenet, og de utfører spesifikke opgaver som ikke leger og sykepleiere skal behøve å bruke sin tid på, men som like fullt er oppgaver som er høyst nødvendige for å få et legekontor eller sykehus til å gå rundt.

 

Vasking av lokaler er også en oppgave som "enhver 18-åring kan få til å utføre" og som ikke krever universitetsutdannelse, men hvordan tror du det hadde gått med alle operasjoner som utføres på sykehus om noen ikke hadde sørget for nøyaktig renhold?

 

Og hva en helsesekretær gjør på jobb er høyst variert. Jeg er "bare" helsesekretær, og har hatt svært varierte stillinger; både rene resepsjonsstillinger, via helsesekretær på legekontor hvor jeg har utført alt fra å assistere kirurger under mindre opesjoner (hammertå- og øyelokkoperasjoner feks), utført ultralydbehandling under instruksjon av fysioterapeuter, utført belastnings-EKG på flygere og bokført regnskaper. Jobber på sykehus hvor jeg har gjort alt fra skranketjeneste til å sitte i inntaksteam (og da ikke som medisinsk "ressurs", men som den som hadde best kunnskap om alle regler og føringer fra staten om ventetid og rettigheter pas har og ikke har), kjøre rapporter, ansvar for alle innkallinger, superbruker på alle IT-systemene som brukes (og således opplæringsansvarlig for alle behandlere og leger), osv, osv.

 

Jeg har hart lederassistent stillinger, og nå er jeg leder selv med personalansvar for 30 stykker. Fremdeles har jeg "bare" helsesekretær-utdanning.

 

Aldri noensinne har jeg hatt en stilling hvor jeg bare har satt opp timer og "ført logg", som du så fint kaller det.

 

Anonymous poster hash: b7a8d...6b3

[Anonym bruker]

Det er ikke stusselig å være ærlig. Folk lurer seg selv hvis de tror helsesekretærer har noen kompetanse omkring kropp, helse og medisinske spørsmål.

 

Anonymous poster hash: 2e57b...2b9

Selvsagt har en helsesekretær kompetanse om kropp, helse og medisinske spørsmål det har en hjelpepleier også.

 

Hva tror du de lærer på helse og oppvekst? Å sveise, strikke eller spille fotball?

 

Anonymous poster hash: 32af0...5a8

[Anonym bruker]

De lærer ikke det på medisinstudiet. Dette er ikke annerledes enn å lære å forholde seg til mennesker generelt, og det er foreldrenes oppgave gjennom oppdragelsen, ikke universitetets.

 

Jeg er tannlege, og elsker sekretæren min! Hun legger tilrette for at jeg kan gjøre en god jobb, hun er en ekstra ressursperson i møte med pasientene, hun er et menneske jeg trives godt med å dele arbeidsdagen min med, hun er rett og slett fantastisk!

 

Da jeg kom som nyutdannet 23-åring på klinikken hadde hun allerede vært der siden før jeg ble født. Hun kjente pasientene, og visste hvem som trengte noe ekstra. Ja, i teorien klarer jeg meg alene, men det ville blitt tungt og upraktisk. Vi er et tannhelseteam. Vi støtter hverandre faglig og privat, og jeg er oppriktig glad i henne.

 

Anonymous poster hash: 94558...67f

[Anonym bruker]

Hehe, det lurer jeg på også noen ganger. Vært borti mye forskjellig. De aller fleste er veldig hyggelige da, men noen er veldig sære og krevende. Hun jeg jobber for nå er ganske spesiell,involver meg i alt mulig, både privat og jobbmessig, prater og forteller mye om seg og familien sin og trenger ofte "et øre som lytter". Hun bryr seg med alt, men på en god måte da, f.eks sjekker om jeg er frisk hvis jeg ikke ser bra ut en dag og gir meg stadig en helsesjekk, råd eller behandling, kompliment for frisyrer eller nye klær osv.

 

Anonymous poster hash: 10199...533

[Anonym bruker]

Er akkurat det samme i advokatbransjen.

 

Mange advokater ser ikke på oss sekretærene som likeverdige. Men de er heldigvis i fåtall på min jobb da. Dette er veldig personavhengig vil jeg si. De fleste ser på oss som likeverdige mens andre igjen skjønner at de aldri hadde klart seg uten oss. 😉

 

De aller verste er nyutdannede advokatfullmektiger som lar oss gjøre "drittjobben". De kan altså gå forbi kopimaskinen og inn til meg bare for å be meg kopiere ett ark. Hadde gått raskere om de hadde gjort det selv. Litt maktsyke kan du si.

 

Anonymous poster hash: 73799...54d

[Anonym bruker]

De lærer ikke det på medisinstudiet. Dette er ikke annerledes enn å lære å forholde seg til mennesker generelt, og det er foreldrenes oppgave gjennom oppdragelsen, ikke universitetets.

 

Jeg er tannlege, og elsker sekretæren min! Hun legger tilrette for at jeg kan gjøre en god jobb, hun er en ekstra ressursperson i møte med pasientene, hun er et menneske jeg trives godt med å dele arbeidsdagen min med, hun er rett og slett fantastisk!

 

Da jeg kom som nyutdannet 23-åring på klinikken hadde hun allerede vært der siden før jeg ble født. Hun kjente pasientene, og visste hvem som trengte noe ekstra. Ja, i teorien klarer jeg meg alene, men det ville blitt tungt og upraktisk. Vi er et tannhelseteam. Vi støtter hverandre faglig og privat, og jeg er oppriktig glad i henne.

 

Anonymous poster hash: 94558...67f

Du høres ut som min sjef. Hvordan hun snakker om meg. ❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: 73799...54d

[Anonym bruker]

Jeg jobbet som helsesekretær under utdanningen og fikk se litt på samspillet mellom leger og helsesekretærer. Nyttig lærdom som lege. Men jeg mener bestemt at helsesekretærer ikke skal legge seg bort i legens ansvarsområde, og at de definitivt ikke skal svare på helserelaterte spørsmål fra pasienter. Dersom de er sykepleiere i bunn kan de uttale seg som sykepleier, men en helsesekretær som prøver seg på å stille diagnoser, anbefale behandling osv er overhode ikke lov. Det er virkelig noen som ikke "kjenner sin plass" og ser at de ikke er kompetente til å ta slike avgjørelser, og det er ofte et problem. Likeså med hjelpepleiere/assistenter som svarer på sykepleieroppgaver.

Anonymous poster hash: ccbe6...c94