Svigermor er verst !

[summer87]

Hei. Jeg velger å dele min historie om svigermor her for å få litt råd og tips på hva dere kvinner der ute mener om denne situasjonen jeg nå er midt oppe i. Jeg lurer rett og slett på om jeg velger å ikke be min svigermor i dåpen til minsten på 3 mnd.! Jeg prøve å være kort ( noe som ikke er så lett, siden det har oppstått så mye i sommer ) Da jeg møtte min svigermor for første gang, merket jeg at hun skulle teste meg. Teste om jeg var god nok for hennes lillegutt og eneste sønn. Hun ville jeg skulle trekke en lapp og lese høyt - i tillegg på engelsk under den første middagen vi hadde sammen. Ja og dette var den første gang jeg møtte henne også. Meg og min mann var litt frem og tilbake i starten av forholdet siden han var noe umoden. Da vi hadde noen småklrangler ringte han moren sin og hun hentet. Uansett Kl slett. Jeg var faktisk var hans første og eneste kjæreste. Han har hatt mange jenter, men ikke blitt i et forhold. Han var 19 og jeg 23. Jeg hadde en datter på 3 år fra før. Hun er nå 8. Han hadde drevet en god del med rus før - som han var ærlig om til meg helt fra starten. Men fortalte han hadde sluttet. Dette var i form av hasj og mye festing ( på morens regning) dro til agia Napa som 17 åring med morens kredittkort. Som hun sendte med han. Uansett. Han er en ærlig og snill person men har en jævli mor. Han var omtrent ikke på skolen på undromskolen/ videregående. Bare drev å skulket. Hadde ingen grenser hjemme. Moren og faren er skilt. Bodde med mor. Mens vi hadde pause på over 1 år og ikke snakket sammen så startet han å ruse seg igjen og droppet ut av økonomistudiene startet på idrett droppet ut der også. Men så fant vi tilbake til hverandre etter å ikke ha snakket med hverandre på over 1 år. Vi har hatt det veldig fint de siste årene og han har sluttet å ruse seg. Fester aldri lenger og blitt mye mye mer moden. Vi har det veldig fint. Han tar mye ansvar for 8 åringen og stiller opp på alle plan. Han har startet opp med økonomi og får nå toppkarakterer. Han sier selv at det er kun ned oss han finner roen og gleden i livet. I fjord bestemte vi oss for å få barn da vi har hatt det stabilt de siste årene. Rett etter fødsel ble vi boende hos svigermor siden mannen min absolutt ville dette ig skulle jobbe i samme by. Da slapp vi å være alene og jeg fikk mye hjelp. Svigermor ville veldig gjerne hjelpe til. Var skeptisk men sa at det hørtes fint ut og ble til slutt med på dette. Svigermor har en bipolar lidelse. Tenker d er greit å få med. Hun tar ikke medisiner og mener medisiner bare er tull. Hun har gått på drømmeskole og tror mer på alternativ medisin. Etter en uke med oss i hus. Meg, nyfødt baby og 8 åringen. Får hun et hjerteinfarkt. Hun legger seg selv inn og blir over natten. Da snakker jeg med min mann og vi finner ut at vi ikke kan bli boende. Vi flytter til faren dagen etter. Svigermor klarer på telefonen og gi meg skylden for infarktet. Jeg skulle ha tatt mer ansvar for 8 åringen og ikke bare vært med babyen. Svigermor har hele den uka tatt med seg 8 åringen til byen, bibloteket, på barnefestival ect. Jeg vêr også med på noe av det sammen med de. Min mann blir sur på henne og synes d er urettferdig å skylde på meg for at hun har drevet seg over alle evner. Alt dette bak min rygg. Hun kommer hjem dagen etter og da er d bursdag til svigerfar, hennes eksmann. De har et slags venneforhold m tanke på barna selv om de er voksne. Det hun gjør da er å kaste seg på sykkelen sin , hun tar med seg en venninne og sin bror (som er veldig spesiell og som hun bare klager på og er direkte stygg mot - han har ingen kone eller barn aldri hatt kjæreste- så han har bare sine 2 søstre) hun tar båten sin som står i byen og kjører i grisefart for å rekke denne bursdagen. Altså stress rett etter et hjerteinfarkt. Hun kommer i båten sin med vennene sine ut på øya vi er på og blir med på festen. Her drikker hun alkohol. Noe hun ikke skal siden hun nettopp har hart et infarkt. Hun presser legene sine til å ta henne først inn på undersøkelser som vanligvis tar 8-9 mnd å få time til. Svigermor får time noen dager etter. Da har hun vært på sykehuset og truet de. Vi flytter til svigerfar pg kjæresten. Bor der en uke. Flytter så inn i det nabohuset til svigermor. Her er alt av møbler og fasiliteter. Ingenting er ryddet ut siden moren hennes døde. Vi vasker og tørker støv og får oss til å føle oss "hjemme". Her starter svigermor å komme på besøk 3-4 ganger om dagen. Hun kommer inn i huset og roper navnet mitt hvis hun ikke ser meg. Den nyfødte sover. Får hun ikke svar kommer hun opp på soverommet 9-10 på morgenen og setter seg på sengekanten. Vi ligger i senga. Hun er helt hensynsløs. Jeg prøver etterhvert å si ifra om at vi kan sende en sms og spørre om d passer med besøk. Hun er enig. Men gjør det selvsagt ikke i praksis. Hun starter å bli sur på meg for at jeg ikke vil ha henne der hele tiden. Hun klager over alle småting. Klager hvis minsten har litt størkna gulp på lakenet i vogna. Selv om jeg bytter hver dag/ annenhver. Svigerfar sier de gikk rundt og luktet gulp konstant når barna var på det aller minste. Jeg vet at alt det jeg gjør er normalt ig det eneste jeg prøver er å få litt ro og fred rundt den lille nye familien vår. Men svigermor er der - hele tiden. Får ikke puste. Hun prøver vel egentlig bare å hjelpe med det blir bare veldig mye. Det som skjer videre er at hun starter å sjelle på meg siden jeg sier ifra. Sier ifra om at hun ikke kan rope opp i 2 etasje når baby sover og at det passer dårlig med besøk. Innimellom. Hun vil spise middag med oss hver dag og inviterer oss opp i huset sitt. Jeg takker nei siden vi allerede har middagsplaner hjemme hos oss. Og det er delig å bare være oss under middagen noen ganger. Da blir hun sur. Drit sur. Min mann reiser alene og spiser med henne. Jeg som oppfordrer han til å gjøre det. Det ser hun på som en demonstrasjon fra min side. Noe d absolutt ikke er. Selv om jeg helst ville at min mann heller var med oss. Men jeg ville iallefall ikke vise henne at jeg ikke kan dele han med meg så hun får det på meg i tillegg. Greit. Men nå starter hun å bli ordentlig sur. Hun kommer ned på dagtid og roper i huset - enda høyere og mer intenst på hennes bror som sov over en natt med oss. Det er hans barndomshjem og han eier huset. Men bor der ikke. Jeg kjenner jeg blir irritert men sier ikke noe. Hun komme farende inn på kjøkkenet der vi sitter jeg og barna og noen venner og starter å kjefte. Hun kommer mot meg med pekefingeren og sier hun vet hva jeg holder på med. Og at det må jeg stoppe opp med! Min mann kommer tilfeldigvis og hører hun står å sjenner. Han kaster henne ut og låser døra. Alt dette foran 8 åringen. Dama er svær og nekter å gå ut. Min mann gir henne beskjed om at hun ikke får komme inn i huset noe mer mens vi bor der. Vi gjemmer nøkkelen. Eneste tilknyttning hun har til huset er at hun har kjøtt i fryseren i kjelleren. Men den er hun veldig sjeldent i. Hun prøver å få sin bror til å kaste oss ut og til å kjefte på meg for å nekte henne adgang. Noe ikke jeg har gjort men min mann. Hun oppfører seg som et barn. Dagen etter dette oppstyret dro vi vekk hele dagen for å slippe hennes galskap. Vi dro på badestranden. Mannen min tok fri og ble med. Nå fikk vi begge meldinger fra henne. Helt like. 20 stk etter hverandre. Hun skulle anmelde forholdet vårt. Alle i Norge i daf kunne anmelde. Og ar jeg drev med familevold. Siden jeg en gang i starten av forholdet vårt hoppet på min mann for at jeg fant ut at han hadde løyet til meg. Jeg var skuffet og sint. Da slo jeg og dasker på han. Og en gang til der jeg sparket han vekk mens jeg satt på sofaen med baby siden baby hadde skreket i 4 timer i strekk når hun var noen dager gammel. Han sto over meg og presset meg til å amme. Am am am! Du må amme henne. Det er derfor hun skriker! Når jeg ikke fikk det til på det tidspunktet pga sprukne brystvorter. Noe svigermor sto bak. De hadde snakket bak min rygg om at barnet måtte ammes. Ingenting annet var bra. Han trodde bokstavlig talt på det. Enda vi hadde kjøpt inn erstatning og d gikk helt fint. Vi hadde sammen slått oss ril ro med dette for en stund. Baby spiste som bare det. Men hadde magenserter. Helt kaos. Uansett. Senere denne dagen skulle vi til svigerfar og kjæresten og grille. Midt i hagepartiet kom pluttselig svigermor. Og da rablet det for henne! Hun sprang mot meg og opp i ansiktet mitt og skrek din helvedes %*#*{€!! Ehh ja. Jeg ble redd og trakk meg unna. Mannen min sprang etter henne og tok tak i henne fikk henne vekk fra meg. Min datter på 8 fikk alt med seg. Svigermor startet å rive av seg klærne. Rev de i stykker. Hopper på de. Ropte. Gråt. Falt sammen på bakken. Vi løp inn og låste alle dører. For dama var sint! Vi ringte ambulanse og roet ned 8 åringen som gråt og var helt ute av seg etter å ha sett henne, sin kjære "bestemor" som alltid er så gøy å være med i denne tilstanden. Samme natt dro hun på byen og når hun kom hjem så raserte hun inngangspartiet vårt. Hun knuste flasker, rødvin opp etter veggene, skjærte et bilde av sine barn med kniv særlig over ansiktet til min mann. Hang dette bildet opp over døra vår, ferdig oppskåret. Min mann sto å sopet glasskår i 2 timer dagen derpå. Det er tungt for oss nå. På hver sin måte. Trist for min mann å ha opplevd sin mor slik. Trist og ikke minst skremmende for meg å ha en slik svigermor. Vi har fått en mail av henne der hun skriver at det samme som hun gjorde den dagen hun klikker helt, slik gjorde en eller annen profet i bibelen i år 400 år før Kristus. Han gjorde dette siden han følte han mistet sin sønn. Så hun bare bortforklarer det hele. Også skriver hun at hun ønsker oss alt godt. Men jeg tror nok ikke på dette lenger siden hun sa det i sommer etter å ha skjelt meg ut. Hun har nå startet å kontakte min mann mye i det siste men er helt overfladisk. Jeg får helt hetta hver gang hun ringer og er rett og slett redd for ar hun skal prøve å ødelegge mellom oss slik som målet hennes er. Han sier han ikke skal høre på henne noe mer. Sist samtale kom jeg ut til han når de snakket. Hun prater høyt og jeg hørte hva hun sa. Hun sa han måtte komme å låne huset hennes. Hun skulle ikke bære hjemme. Han kunne få penger. Nøkkelen lå ute. Hun skulle legge ut nøkkel for han. Om og om igjen. Og han responderte ikke. Bare sa ja til alt hun sa. Så der hadde vi en liten krangel etterpå. Pg nå ringer svigermor han annenhver dag. Lurer på hva som skjer. Er bare redd for at hun skal lage noe mer krøll. Og påvirke han. Han er en mammadalt. Men har forstått mye allerede om moren sin. Er bare redd han skal starte å lytte til henne igjen. Dette ble mye. Blir veldig glad for innspill og tips og råd til hva vi skal gjøre fremover. Jeg for min del har lyst å bare kutte henne ut. Hun forsurer vårt forhold. Ønsker ikke oss godt. Kan jeg velge å ikke be henne i barnedåpen? Jeg har veldig lyst. Hun hadde falt sammen hvis hun ikke fikk innbydelse. Men det klarer jeg ikke bry meg om. Har henne oppe i halsen og klarer ikke slappe av i hennes nærvær. Hun skal alltid holde tale og ting skal handle om henne. Hun liker å bestandig være i fokus. Hun tar MYE plass. Min mann vil ha henne der for han føler mer på alt dette med å evnt kutte henne ut - naturligvis. Slenger på at hun tror alle rundt henne har blitt mishandlet seksuelt som barn - døtrene hennes - mitt barn - både seksuelt og iforhold til vold - meg som barn av min far. Noe som absolutt ikke er tilfelle. Heller ikke om min datter. Altså alle. Hun selv også selvsagt. Noe jeg starter å tvile på nå. Trodde på det i starten. Siden hun sier det var hennes far. Men hun snakker kun fine ord om han nå. Så forstår ikke helt. Hun snakker og graver hos min datter når hun sover over. Sier hun har fått et ja da hun har spurt om min datter blir slått av pappaen sin. Det er ikke bra at hun holder på slik med barn. Og hun ringte min søster og ville jeg skulle ta abort når hun fikk vite det. Hadde jeg vist det så hadde ikke svigermor vært velkommen på føden for å si det slik. Min søster ville ikke fortelle det til meg at svigermor hadde ringt henne når den gledelig nyheten kom ut. Hun ville ikke jeg skulle bli såra og knust. Så hun fortalte det til meg i sommer når hun kom på besøk. Jeg ble selvsagt knust. Hva ville dere der ute gjort? Håper på respons .. <3

[Anonym bruker]

Og ingen avsnitt.... Sorry, men lykke til videre

 

Anonymous poster hash: b0fb5...b93

[Gjest Antarctica]

Leste ca halvparten og konklusjonen er: flytt langt, langt vekk.

[sug lut]

Du får sørge for at hun får et hjerteinfarkt som faktisk virker, så dere blir kvitt henne. Ellers må dere gjøre som Pashla sier.

[Anonym bruker]

Jeg hoppet over siste del. For da orket jeg ikke lese mer.

 

Syns dere høres litt gal ut alle sammen.

 

Og jeg er rimelig sikker på at din svigermor ikke har hatt hjerteinfarkt. Da er du nemlig ikke bare et døgn på sykehus. Det vet jeg alt om.

 

Hadde flyttet langt unna og glemt hele dama. Byttet til hemmelig nr osv.

 

Anonymous poster hash: b0187...177

[Anonym bruker]

Hvorfor følte dere at dere var klare for nytt barn når dere ikke en gang hadde et bra sted å bo. Dette var jo dømt til å mislykkes. Du utsetter 8-åringen for ting hun burde skånes for. Det er indirekte din feil som drar henne inn i denne galne familien, og lar henne bo med denne dama.

 

Bli voksne og skaff dere en ordentlig bopel, selvsagt langt bort fra svigermor.

 

For en suppe.

 

Anonymous poster hash: e9d7c...51a

[Anonym bruker]

Svigermor har ikke gjort så mye galt her, men dere kan ikke bo så nærme hverandre.

 

Anonymous poster hash: b1f19...a2e

[Anonym bruker]

SORRY, dette orket jeg ikke å lese. Kom nesten halvveis....Lykke til videre og dere alle høres ikke helt på nett ut.

Anonymous poster hash: 96c1c...e58

[the amazing spidermamma]

Svigermor har ikke gjort så mye galt her, men dere kan ikke bo så nærme hverandre.

 

Anonymous poster hash: b1f19...a2e

Hun har ikke gjort så mye galt?? Hun ødelegger jo livet til sønnen sin og familien hans!

[Mamma_til_2]

Henger meg på forslagene til Pashla og sug lut flytt langt vekk ( hemmelig adr og hemmelig tlf nr.)

[Mrs druestein]

Blir for langt

[Anonym bruker]

Hva vil mannen din da? Kanskje det er best om han bestemmer dette...

 

Anonymous poster hash: 28a6b...f7a

[Anonym bruker]

Tl;dr. Høres ut som et skup, både mannen og mora..

 

Anonymous poster hash: 2d976...9b3

[Anonym bruker]

Dere høres gale ut hele gjengen!

 

Anonymous poster hash: 10ce2...9d6

[Anonym bruker]

Du har en blåkopi av min svigermor.

Hun ble ikke invitert i vårt bryllup og heldigvis bor vi over 100mil unna. Hun gjør meg syk hver gang vi møtes. Jeg ble nødt til å stille et ultimatum og pr i dag har vi ikke kontakt med damemennekset - mi svigermor har diagnosen bipolar lidelse og psykopat. Kjempekoselig...har ikke så mange råd men føler virkelig med deg **klem til deg

 

Anonymous poster hash: eb6f9...b43

[Anonym bruker]

Dere høres jo klin gale ut hele gjengen🙊

 

Anonymous poster hash: 033a4...7cd

[Majamortil2]

For Guds skyld FLYTT og bli helt uavhengige av hans familie!!! Ikke bo i huset til hennes bror, kutt navlestrengen! Så kan dere prøve å omgås etterhvert når klare grenser er etablert. Om hun nekter å ta vare på sin egen mentale helse er hennes problem. Men dere trenger ikke være rundt henne og hennes grenseløse oppførsel 24/7.

Her må mannen komme på banen, det er hans mor. Få litt ryggrad og flytt lenger unna. Høres jo ut som damen har mange gode sider også, og at hun kan være en ressursperson for din datter på sikt.

Men her må dere bare rive av plasteret og flytte umiddelbart. Dette er ikke bra for noen av dere!

[Majamortil2]

Og utsett dåpen til situasjonen er under kontroll. Utelater dere henne blir det bare ennå verre!

[Anonym bruker]

Dere høres klin gærne ut hele gjengen!

Mannen har en fortid med rus. Han har omtrent ikke vært på hverken ungdomsskolen eller videregående. Men kom likevel inn på økonomistudier - som han droppet ut av. For å begynne på idrett - som han droppet ut av...... Og nå studerer han plutselig igjen, med toppkarakterer. Men dere måtte flytte til svigermor fordi fan hadde fått jobb??

 

Og dere trodde det var en god ide å starte en familie uten bobel og sikker jobb? Flytte mellom svigermor som er bipolar, svigerfar og Leiligheten som tilhører svigermors bror (denne broren som er så spesiell......?) Du har allerede ansvar for en 8-åring og du synes dette høres ut som en trygg, stabil og god tilværelse for henne?

 

Og nei, svigermor har nok ikke hatt hjerteinfarkt. Man legger seg ikke selv inn etter et hjerteinfarkt, man skrives ikke ut dagen etter, det er ikke 8-9 mnd ventetid på legeundersøkelse, og ingen for sykehustime på dagen ved trusler......

 

Anonymous poster hash: feddb...15f

[Lektor Doppler med tillegg]

Når du skriver en så lang tekst uten avsnitt er du neppe helt frisk selv heller.

[Anonym bruker]

Hi, hopp over de mer spydige kommentaren og de som sier "dere er alle gærne" eller at svigermoren din ikke har gjort noe galt. Ikke bry deg om de kommentarene!

 

Som flere andre har påpekt - dere bør flytte, og flytte langt unna svigermor.

Din svigermor er helt tydelig svært psykisk ustabil, og det er ikke noe dere kan ha så tett innpå dere - hverken for barnas del eller deres del. Hun har også bikket over en del grenser, spesielt når hun da begynner å gjøre så mye skade på huset dere bor i.

 

Du kan helt klar la være å invitere henne til dåpen. Men, og det er et ganske stort men, dere må være forberedt på at hun da kan komme til å gjøre de utroligste ting. Hun kan finne på å komme ubedt til selskapet, lage en scene der eller i kirken, hun kan finne på å ødelegge ting i huset deres om selskapet holdes annet sted. Dere må nesten være forberedt på det verste uansett om dere ber henne eller ikke.

 

Og så er det en ting dere bare MÅ ta tak i:

 

- Ta en telefon til din svigermors fastlege og fortell hvor fullstendig ute og kjøre hun er, fortell hva hun har gjort, også det hun har ødelagt, skåret i stykker bilder osv. Fortell også om de vrangforestillingene hun har.

- Dere må si helt tydelig fra til henne at siden hun ikke vil ta hensyn til de diagnosene hun har og få hjelp for det, så kan dere ikke ha noe mer med henne å gjøre som familie. Presiser at dette er hennes eget valg - enten går hun i behandling og/eller tar medisiner, eller så mister hun familien sin. Hennes valg. Velger hun å ikke følge opp diagnosene sine med behandling så er det hun som velger dere bort. (hun kommer til å protestere vilt og beskylde deg/dere for å være årsak til problemene, men da må dere bare holde dere rolig og være like saklig).

- Om hun klikker så mye en gang til (slik hun gjorde da dere ringte ambulanse) fortell tydelig ambulansefolkene om hennes psykiske diagnoser, hva hun har gjort tidligere i tillegg til det hun ev. akkurat har gjort - er dere heldig så blir hun tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, hvor de vil kunne diagnostisere henne bedre, motivere henne for medisiner og/eller behandling.

- Om hun på noen som helst måte truer dere igjen eller ødelegger noe materielt, så kontakter dere politiet!

 

- Om hun fortsetter slik hun har gjort videre, da må dere faktisk be politiet om et besøksforbud. For slik hun er nå er hun skadelig for din datter, og for den lille.

 

- Du og mannen din bør kontakte familievernkontoret og ha noen samtaler der mtp. familiesituasjonen. Din mann har tydeligvis hatt et usunt nært forhold til sin mor i flere år hvor han selv hadde det vanskelig. Hans mor har en unormalt "eierfølelse" overfor sin sønn, og det trenger din sønn hjelp til å se. Om det går så langt at han må velge mellom sin familie og sin mor, da kan det bli svært vanskelig for han, han og dere bør få hjelp av fagfolk før dette skjer, og i hvert fall når det skjer. Dette fordi det er tøft å bryte med foreldre, og spesielt når man har hatt så nært forhold (selv om det har vært et svært usunt forhold). Med tanke på at din mann har brukt rus i vanskelige perioder tidligere i livet er det også viktig at han og dere tenker forebyggende mtp. det, og derfor er det viktig at dere får hjelp. Mulig han også kan ha nytte av behandling for sin egen del.

 

Førsteprioritet for deg og mannen din må være å beskytte dere selv og barna dere har.

Fortsetter dere kontakt med hans mor som er så ustabil så vil det skade barna deres, og det vil mest trolig også gjøre at forholdet deres ikke holder på sikt. Å leve med en så stor belastning dere har nå er ødeleggende ikke bare for forholdet, men også for deres alles psyke og helse. Det er helt uholdbart å leve slik dere gjør nå!

 

Om hans mor er villig til å ta imot hjelp og medisinering så kan dere fortsette å bo der og ha et forhold til henne - men da må dere sette tydelige krav til henne. Om hun ikke overholder kravene, da må dere sette strengere grenser. Og respekterer hun heller ikke det, da er dere tilbake til listen over.

 

Jeg håper du får din mann til å innse hvor syk hans mor er og at om hun får fortsette med bare en del av det hun gjør nå, så vil det skade barna deres og mest trolig gjøre at dere går fra hverandre på sikt.

 

Jeg håper han innser alvoret og at han er villig til å sette de grensene som han må overfor sin mor.

Og at dere tar det alvorlig nok og ringer hennes fastlege og også ber om råd hos politiet.

Hvis ikke tror jeg dessverre hans mor kan bli voldelig og skade noen av dere (deg eller barna), i tillegg til den psykiske påkjenningen hun legger på dere.

Anonymous poster hash: 9944d...92b

[Gjest Antarctica]

Støtter siste taler her, det er på sin plass med en tvangsinnleggelse.

[summer87]

Du får sørge for at hun får et hjerteinfarkt som faktisk virker, så dere blir kvitt henne. Ellers må dere gjøre som Pashla sier.

 

takk for støtten. det betyr mye

[Anonym bruker]

Så mannen er enebarn men du skriver at svigerforeldrene dine har et godt forhold pga sona barn? Ok...

 

Anonymous poster hash: 831a5...a1c

[summer87]

Hvorfor følte dere at dere var klare for nytt barn når dere ikke en gang hadde et bra sted å bo. Dette var jo dømt til å mislykkes. Du utsetter 8-åringen for ting hun burde skånes for. Det er indirekte din feil som drar henne inn i denne galne familien, og lar henne bo med denne dama.

 

Bli voksne og skaff dere en ordentlig bopel, selvsagt langt bort fra svigermor.

 

For en suppe.

 

Anonymous poster hash: e9d7c...51a [/acron

 

​Vi eier en leilighet. Skulle bo der i sommerferien. Tror du vi hadde flyttet dit dersom vi viste hva som kom til å skje. Mulig du er synsk. Men det er ikke jeg