Mitt minste barn..

[Anonym bruker]

Jeg har 3 flotte barn.

Var egentlig ferdig med barn etter 2, men min samboer fikk meg overtalt meg til en til.

Jeg virkelig elsker alle mine barn, og får virkelig dårlig samvittighet hver gang jeg har perioder med veldig mye jobb ovenfor dem alle.
Periodevis lange dager hvor jeg er ute av døren før barna står opp, og hjemme først etter de minste er i seng.

Min samboer levere og henter da, og lager og spiser middag med dem.

Når jeg kommer hjem er det første jeg gjør å gå inn på rommene deres og gi dem en klem og kyss på kinnet og si jeg elsker dem selv om de sover.

 

Men, av en eller annen grunn føler jeg noen ganger nesten at minste ikke er min.

Er utrolig teit, og skjønner ikke hvor det kommer fra.

Jeg vet jo han er det, og elsker han like mye som de andre.

Jeg skjønner det ikke, andre som har vært borte i det?

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

[Anonym bruker]

Klem til deg ❤️ Jeg skal ærlig innrømme at jeg har angrer mye og slitt med å knytte meg til mitt tredje barn. Jeg jobber også mye, men det er så mye lyd og travelt hjemme at jeg ofte bare vil rømme..

 

Anonymous poster hash: 51e66...b72

[Anonym bruker]

Klem til deg ❤️ Jeg skal ærlig innrømme at jeg har angrer mye og slitt med å knytte meg til mitt tredje barn. Jeg jobber også mye, men det er så mye lyd og travelt hjemme at jeg ofte bare vil rømme..

 

Anonymous poster hash: 51e66...b72

Jeg angrer ikke på at jeg ble meg på å få en til, er bare at jeg får den rare følelsen noen ganger.

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

[Anonym bruker]

Jeg har det faktisk litt slik med mitt andre barn 😕 Jeg er kjempe glad i han, men jeg føler ikke riktig jeg kjenner ham? Jeg ser på ham og lurer så veldig på hva han tenker og hvem han er. Jeg følte at når jeg var i permisjon, så var han på en måte bare med på alt jeg holdt på med - klarte ikke å bli ordentlig kjent med ham... Det synes jeg er veldig trist.

 

Anonymous poster hash: ac340...ed3

[Anonym bruker]

Enkelte perioder i livet er vi mindre mentalt tilstede. Det er mye som spiller inn... for min del ble jeg betatt av en kompis da nr.2 var 10 mnd gammel, og dette førte til at jeg 'mistet' de første årene av hans liv, da alle tankene mine svirret rundt denne forelskelsen. Fælt å tenke på i ettertid, men sånn er livet. Jeg gjør alt for å bli kjent med gutten min nå, og gjør så absolutt ikke samme feilen med nr.3. Jobber lange dager her også, men all min våkne tid går til å kjenne barna mine best mulig.. og ikke la meg distrahere av annet tull.

 

Anonymous poster hash: 7fab2...2ff

[Anonym bruker]

Enkelte perioder i livet er vi mindre mentalt tilstede. Det er mye som spiller inn... for min del ble jeg betatt av en kompis da nr.2 var 10 mnd gammel, og dette førte til at jeg 'mistet' de første årene av hans liv, da alle tankene mine svirret rundt denne forelskelsen. Fælt å tenke på i ettertid, men sånn er livet. Jeg gjør alt for å bli kjent med gutten min nå, og gjør så absolutt ikke samme feilen med nr.3. Jobber lange dager her også, men all min våkne tid går til å kjenne barna mine best mulig.. og ikke la meg distrahere av annet tull.

 

Anonymous poster hash: 7fab2...2ff

Dette tror jeg er veldig sant!

 

Jeg har ikke akkurat denne følelsen for noen av mine.

MEN.... Jeg har hatt et "hardt" år, og nå når ting har roet seg, kunne jeg ikke huske på hvordan det siste året har flydd forbi.

Måtte sitte lenge å se på hvor stor barna har blitt, og undre over hvor JEG har vært det siste året (ikke fysisk, men mentalt).

 

 

Anonymous poster hash: 382cc...55a

[Anonym bruker]

Jeg har det faktisk litt slik med mitt andre barn 😕 Jeg er kjempe glad i han, men jeg føler ikke riktig jeg kjenner ham? Jeg ser på ham og lurer så veldig på hva han tenker og hvem han er. Jeg følte at når jeg var i permisjon, så var han på en måte bare med på alt jeg holdt på med - klarte ikke å bli ordentlig kjent med ham... Det synes jeg er veldig trist.

 

Anonymous poster hash: ac340...ed3

Oj, dette var som å lese om meg selv!

I tillegg avviste sønnen min meg når jeg ville kose, holde han inntil meg osv. Han likte (og liker fortsatt) å sysle med sine egne ting, helt fra han var helt liten.

Blir så lei meg når jeg tenker tilbake på permisjonstida med han, føler jeg har mistet så mye..

 

Anonymous poster hash: de550...dbe

[Anonym bruker]

 

 

Jeg angrer ikke på at jeg ble meg på å få en til, er bare at jeg får den rare følelsen noen ganger.

 

Neida, jeg mente ikke at du gjorde det

 

 

 

Anonymous poster hash: 51e66...b72

[Gjest Antarctica]

Ta deg noen lørdager da du fokuserer bare på den minste. Å knytte bånd skjer ikke av seg selv...

[Anonym bruker]

Ta deg noen lørdager da du fokuserer bare på den minste. Å knytte bånd skjer ikke av seg selv...

Har de neste helgene fri heldigvis, og har tatt meg fri i høstferien

Håper det blir bedre da, er i perioder med mye jobb denne følelsen kommer opp.

Den skremmer meg.

Er egentlig litt godt å se jeg ikke er alene om den.

 

Lille skjønne gutten min, den gir meg så dårlig samvittighet...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

[Anonym bruker]

 

Har de neste helgene fri heldigvis, og har tatt meg fri i høstferien

Håper det blir bedre da, er i perioder med mye jobb denne følelsen kommer opp.

Den skremmer meg.

Er egentlig litt godt å se jeg ikke er alene om den.

 

Lille skjønne gutten min, den gir meg så dårlig samvittighet...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

All grunn til dårlig samvittighet. Kutt med på jobbingen og ta deg av barna

 

Anonymous poster hash: 8e025...608

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe da minsten var 4 mnd,måtte pga økonomi. Jeg måtte på en måte distansere meg fra han for å klare å dra på jobb. Det er blitt mye bedre nå,ett år etter Håper det går seg til hos dere også

 

Anonymous poster hash: b2b2f...1b0

[Gjest Antarctica]

 

Har de neste helgene fri heldigvis, og har tatt meg fri i høstferien

Håper det blir bedre da, er i perioder med mye jobb denne følelsen kommer opp.

Den skremmer meg.

Er egentlig litt godt å se jeg ikke er alene om den.

 

Lille skjønne gutten min, den gir meg så dårlig samvittighet...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

Han har da sikkert et godt liv likevel. Gode bånd kan knyttes hele veien.

[Gjest Antarctica]

All grunn til dårlig samvittighet. Kutt med på jobbingen og ta deg av barna

 

Anonymous poster hash: 8e025...608

Oi, 1950 ringte og ba deg komme hjem til kjøkkenbenken.

[Anonym bruker]

All grunn til dårlig samvittighet. Kutt med på jobbingen og ta deg av barna

 

Anonymous poster hash: 8e025...608

Flott, og siden du foreslår det regner jeg med at du kommer og betaler regningene våre....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

[Anonym bruker]

 

Flott, og siden du foreslår det regner jeg med at du kommer og betaler regningene våre....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

 

Har man så dårlig råd at man ikke ser barna annet enn sovende, så burde man kanskje ikke fått 3 barn. Nå sa ikke personen over at hun skulle bli hjemmeværende husmor på heltid, men redusere arbeidstiden litt.

 

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

[Anonym bruker]

 

Har man så dårlig råd at man ikke ser barna annet enn sovende, så burde man kanskje ikke fått 3 barn. Nå sa ikke personen over at hun skulle bli hjemmeværende husmor på heltid, men redusere arbeidstiden litt.

 

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

 

Jeg har også sagt at dette er periodevis.

Etter hva du sier skal heller ikke de innen oljeindustrien, eller de som jobber på sjøen få barn.

Hadde heller ikke ventet at min samboer skulle miste jobben når vi ventet nummer tre.

 

Innlegget mitt handlet også mer om "den følelsen", og spørsmål om andre også har den

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

[Anonym bruker]

 

Jeg har også sagt at dette er periodevis.

Etter hva du sier skal heller ikke de innen oljeindustrien, eller de som jobber på sjøen få barn.

Hadde heller ikke ventet at min samboer skulle miste jobben når vi ventet nummer tre.

 

Innlegget mitt handlet også mer om "den følelsen", og spørsmål om andre også har den

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

 

 

Svarer på det med oljeindustrien. Enkelte av de burde helt klart ikke fått barn, og da snakker jeg om de som er fraværende for barna også i friperiodene.

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

[Gjest Antarctica]

 

Har man så dårlig råd at man ikke ser barna annet enn sovende, så burde man kanskje ikke fått 3 barn. Nå sa ikke personen over at hun skulle bli hjemmeværende husmor på heltid, men redusere arbeidstiden litt.

 

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

Og far er død, tror du? Eller bor i Calcutta?

[Anonym bruker]

Og far er død, tror du? Eller bor i Calcutta?

Nå var det vel ikke fars følelser og mangel på tilstedeværelse som var tema her?

 

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

[Gjest Antarctica]

 

Nå var det vel ikke fars følelser og mangel på tilstedeværelse som var tema her?

 

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

Nei, men noens trang til å påføre mor dårlig samvittighet over å forsørge familien sin mens far til seg av legging og byssing, kanskje?

[Anonym bruker]

Nei, men noens trang til å påføre mor dårlig samvittighet over å forsørge familien sin mens far til seg av legging og byssing, kanskje?

De manglende følelsene hun har for minstebarnet er trist, og må selvfølgelig tas tak i.

 

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

[Anonym bruker]

 

Har man så dårlig råd at man ikke ser barna annet enn sovende, så burde man kanskje ikke fått 3 barn. Nå sa ikke personen over at hun skulle bli hjemmeværende husmor på heltid, men redusere arbeidstiden litt.

 

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

De som lirer av seg denne 'burde ikke fått barn' er så sårende at jeg ønsker faktisk slike personer mye vondt. Rett og slett fordi en slik kommentar hjelper INGEN! Vi har de barna vi har! Hva venter en slik person til svar!? 'Åh, ja du har egentlig helt rett, jeg angrer meg for de barna jeg fikk'...? Idiotisk å svare sånn. Totalt fraværende på empatifronten!

 

Anonymous poster hash: 7fab2...2ff

[Anonym bruker]

 

De manglende følelsene hun har for minstebarnet er trist, og må selvfølgelig tas tak i.

 

 

Anonymous poster hash: ab558...fdb

 

Manglende følelser er ikke helt riktig.

Som jeg har skrevet tidligere, jeg er like glad i han som de andre, føler like stort ansvar for han.

For å si det slik, får jeg telefon fra barnehagen om at han er syk slipper jeg alt jeg har og henter.

 

Er bare at noen ganger når jeg ser på han får jeg en rar følelse av at han ikke er min.

 

Den veldig mye jobb perioden slutter forresten i midten av oktober, det er ikke hele tiden.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d40c...c1b

[Anonym bruker]

Hvis dette kommer opp i perioder med mye jobb er det faktisk bare én ting å gjøre. Prioritere annerledes. Tiden går, barna har det helt sikkert bra med sin far men du går glipp av mye. Det er det ikke tvil om. Og barndommen deres får du ikke en gang til.

 

Anonymous poster hash: 9386b...867