Barn som styrer alt !!

[Anonym bruker]

Blir så matt av alle foreldre som lar barna Styre og bestemme alt. Hvor mamma skal være og hvem som skal gjøre hva. Sett ned foten og vis hvem som bestemmer !! Ser 1 åringer som kontrollerer foreldre inn i uføre. Får dem ikke i vogna, de får ikke til noe. Og har man to barn er det umulig å være med barna alene om far er borte. Hvordan tror dere barnehagen takler både 3 og 4 sånne ! Ble inspirert av mammadalt tråden. Gjør ting enkelt og vis hvem som bestemmer. Det lønner seg i lengden og vi slipper små monsterbarn

 

Anonymous poster hash: ce67c...88b

[MammantilNurket]

Etter å ha lest en del tråder her inne så er jeg ikke lenger like overrasket over elevmassen vår. Vi har veldig mange forhandlingsbarn som får helt sjokk når jeg svarer at jeg ikke diskuterer med barn. Når de kommer i kravssituasjoner går de helt i lås, eller etterlyser belønning. Det virker som det er mange Selvutslettende foreldre som er så redde for konflikter at de sier ja til alt.

Barna våre er elsket og etterlengtede. Det er bra, men å dyrke barne våre slik vi gjør i dag er veldig uheldig. Det skjer er forskyving av makt, og det er ikke riktig mot barna å pålegge dem et så stort ansvar. De voksne bestemmer, av og til får barn være med å bestemme. Det må da være greit.

Barn klarer masse, så hvorfor strekke babystadiet så lenge? Amme i årevis, bære barna og samsove til de begynner på ungdomskolen ... huttetu!

Endret 23. september 2016 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Etter å ha lest en del tråder her inne så er jeg ikke lenger like overrasket over elevmassen vår. Vi har veldig mange forhandlingsbarn som får helt sjokk når jeg svarer at jeg ikke diskuterer med barn. Når de kommer i kravssituasjoner går de helt i lås, eller etterlyser belønning. Det virker som det er mange Selvutslettende foreldre som er så redde for konflikter at de sier ja til alt.

Barna våre er elsket og etterlengtede. Det er bra, men å dyrke barne våre slik vi gjør i dag er veldig uheldig. Det skjer er forskyving av makt, og det er ikke riktig mot barna å pålegge dem et så stort ansvar. De voksne bestemmer, av og til får barn være med å bestemme. Det må da være greit.

Det er de vel ikke, det finnes nok av barn som var uplanlagte og som er uønsket, men som er her "fordi", og som har foreldre som tar vare på dem fordi de føler de plikter å ta vare på dem (at det forventes av dem), 

 

Anonymous poster hash: dcc20...a74

[Gjest Antarctica]

Etter å ha lest en del tråder her inne så er jeg ikke lenger like overrasket over elevmassen vår. Vi har veldig mange forhandlingsbarn som får helt sjokk når jeg svarer at jeg ikke diskuterer med barn. Når de kommer i kravssituasjoner går de helt i lås, eller etterlyser belønning. Det virker som det er mange Selvutslettende foreldre som er så redde for konflikter at de sier ja til alt.

Barna våre er elsket og etterlengtede. Det er bra, men å dyrke barne våre slik vi gjør i dag er veldig uheldig. Det skjer er forskyving av makt, og det er ikke riktig mot barna å pålegge dem et så stort ansvar. De voksne bestemmer, av og til får barn være med å bestemme. Det må da være greit.

Barn klarer masse, så hvorfor strekke babystadiet så lenge? Amme i årevis, bære barna og samsove til de begynner på ungdomskolen ... huttetu!

Kjente en dame som betalte sønnen for å få på seg klær om morgenen, for å slippe å mase i en time daglig...

[Anonym bruker]

Kjente en dame som betalte sønnen for å få på seg klær om morgenen, for å slippe å mase i en time daglig...

Og jeg kjenner noen som betaler barna sine for alt som er mulig å betale dem for. Helt syke greier...

 

 

Anonymous poster hash: fe56e...b06

[Anonym bruker]

Ja, det er skummelt hvordan noen foreldre lar seg diktere.. Lurer på hvordan disse ungene blir som voksne..

 

Utrolig mange hjelpesløse foreldre.. Har en bekjent som må ha barnevakt til eldste hver gang mannen skal bort.., for hun orker ikke være alene med begge.. Når du har TO barn, må du da virkelig klare å ta deg av de alene...?

 

Anonymous poster hash: c808e...51b

[Anonym bruker]

Kjenner et par, der er han ufør og hun har vært arbeidsledig i 3 år. De har barnevakt minst 3 helger i mnd samt masse hver uke. Fordi de ikke orker... skal bli fint når de får flere!! Hahaha! Jeg ler av sånne! "Han er så krevende....vi er så slitne...."

 

Anonymous poster hash: a9f89...cd0

[Anonym bruker]

Så enig, så enig! Søsteren min er akkurat slik, og ungen er i ferd med å bli ufordragelig. Barnet takler ikke å bli snakket til, griner for alt og tror at hun er senter i universet. Det er trist å se utviklingen..

 

Anonymous poster hash: bcd6d...e93

[Anonym bruker]

Etter å ha lest en del tråder her inne så er jeg ikke lenger like overrasket over elevmassen vår. Vi har veldig mange forhandlingsbarn som får helt sjokk når jeg svarer at jeg ikke diskuterer med barn. Når de kommer i kravssituasjoner går de helt i lås, eller etterlyser belønning. Det virker som det er mange Selvutslettende foreldre som er så redde for konflikter at de sier ja til alt.

Barna våre er elsket og etterlengtede. Det er bra, men å dyrke barne våre slik vi gjør i dag er veldig uheldig. Det skjer er forskyving av makt, og det er ikke riktig mot barna å pålegge dem et så stort ansvar. De voksne bestemmer, av og til får barn være med å bestemme. Det må da være greit.

Barn klarer masse, så hvorfor strekke babystadiet så lenge? Amme i årevis, bære barna og samsove til de begynner på ungdomskolen ... huttetu!

Jeg ammer og samsover med 3-åringen. Han og søsteren er høyt elsket og etterlengtede. Det betyr imidlertid ikke at de er husets konge/dronning og at min mann og jeg danser etter deres pipe.

 

 

Anonymous poster hash: e81d7...43d

[Gjest Antarctica]

Jeg ammer og samsover med 3-åringen. Han og søsteren er høyt elsket og etterlengtede. Det betyr imidlertid ikke at de er husets konge/dronning og at min mann og jeg danser etter deres pipe.

 

 

Anonymous poster hash: e81d7...43d

Men hvorfor følte du behov for å fortelle om dere da? I så fall handler ikke denne tråden om barn som dine, men om noen helt andre. Ingen grunn til å føle seg truffet.

[Anonym bruker]

Jeg blir helt sjokka jeg når 7 åringer ber meg holde kjeft eller flytte meg. Foreldrene flirer barer og sier barna blir verre om de blir snakket til. Ikke rart det er mange krevende barn rundt om. Alt for bortskjemte og bortdulla. Man skal jo ikke være redd barna sine . Huff

 

Anonymous poster hash: ce67c...88b

[Anonym bruker]

Men hvorfor følte du behov for å fortelle om dere da? I så fall handler ikke denne tråden om barn som dine, men om noen helt andre. Ingen grunn til å føle seg truffet.

Svarte Mamma til Nurket fordi hun trakk frem langtidsamming og samsoving + uselvstedige småprinser som tror de kan bestemme alt.

Hva barna spiser og hvor de sover har ingen direkte sammenheng med manglende grensesetting.

 

Anonymous poster hash: e81d7...43d

[Gjest Antarctica]

Svarte Mamma til Nurket fordi hun trakk frem langtidsamming og samsoving + uselvstedige småprinser som tror de kan bestemme alt.

Hva barna spiser og hvor de sover har ingen direkte sammenheng med manglende grensesetting.

 

Anonymous poster hash: e81d7...43d

Og derfor trenger du jo ikke føle deg truffet.

[Anonym bruker]

Jeg ammer og samsover med 3-åringen. Han og søsteren er høyt elsket og etterlengtede. Det betyr imidlertid ikke at de er husets konge/dronning og at min mann og jeg danser etter deres pipe.

 

 

Anonymous poster hash: e81d7...43d

Samsove ok, amming når de er så store ? 😳 Rart

 

 

Anonymous poster hash: d0853...f8d

[Iiiiik]

Jeg synes dere er merkelig unyanserte når tråden fremstiller det som om de fleste barn er krevende, ikke vant til å bli satt grenser for, og at foreldre flest er konfliktskye og uten evne til å stille krav. Jeg kjenner det ikke igjen, bortsett fra at jeg kjenner igjen tendensen til å mene at de som gjør det annerledes enn en selv gjør feil. 

 

Jeg forventer at mine unger hører første gang de får en beskjed, og i hovedsak gjør de det. Jeg møter en god del barn som ikke gjør det. Det betyr ikke at jeg ser ned på foreldrene som har prioritert annerledes eller som sannsynligvis også har fått barn med mer mostandsevne enn mine. De fleste barn jeg treffer (og jeg treffer ganske mange) er søte, glade i å gjøre voksne fornøyde, forholder seg til grenser og tåler et nei. 

[Mostly Harmless]

Kjente en dame som betalte sønnen for å få på seg klær om morgenen, for å slippe å mase i en time daglig...

Haha, det minner meg om en barnedåp jeg var i. En tre-fire-åring begynte å spille på pianoet i kirka under prekenen. Faren tok ham til siden, hvisket et eller annet og stakk til ham en femtilapp!?

 

Litt etter løp han rundt i midtgangen og jodlet. Hadde sikkert bare fått betalt for å unnlate å spille, ikke for å holde seg i ro generelt...

[Gjest Antarctica]

Haha, det minner meg om en barnedåp jeg var i. En tre-fire-åring begynte å spille på pianoet i kirka under prekenen. Faren tok ham til siden, hvisket et eller annet og stakk til ham en femtilapp!?

 

Litt etter løp han rundt i midtgangen og jodlet. Hadde sikkert bare fått betalt for å unnlate å spille, ikke for å holde seg i ro generelt...

Kan bli gode penger på en sånn seremoni hvis han er kreativ med å finne nye måter å bråke på! 50 for ikke å spille piano, 50 for ikke å jodle, 50 for ikke å klappe i hendene, 50 for ikke å plystre Broen over Kwai, 50 for ikke å sparke i radiatorene og 50 for ikke å lugge lillesøster så hun hyler. Det blir en god begynnerlønn på 300 kr timen, det!

[Anonym bruker]

Jeg er lærer, og det mest fremtredende (som har eskalert i de senere år) er barns manglende evne til å lytte. De prater i munnen på hverandre, sier ting akkurat når det passer seg, og avbryter voksne midt i setninger. Dette har nok også samnenheng med at de er husets herrer hjemme.

 

Anonymous poster hash: fcf6b...1ab

[Twintipp og himmelblå]

Sant skal sies at enkelte barn er vesentlig vanskeligere å oppdra enn andre.

Ei venninne av meg gjør virkelig alt i sin makt. Hun er konsekvent, ingen dikk og dull, tydelig, kjærlig og bestem.. Hun veileder på en god måte og jobber mye med barnet. Likevel er det nokså fånyttes enn så lenge... Jeg hadde kapitulert for lengst.

[Anonym bruker]

Enig i denne. Blir helt matt av unger som ikke tåler å bli motsagt, sutrer ved bordet fordi de ikke får viljen sin (hjemme hos andre uten at foreldrene er der??) og maser om is og godteri hele tiden!!

 

Og så blir de drit sure og vil hjem om de ikke får lov til å sitte med iPaden..

 

Det er rett og slett trist. Jeg kunne aldri drømt om å oppføre meg sånn da jeg var barn. Og heldigvis får jeg tilbakemelding på at mine unger er svært snille og høflige.

 

Anonymous poster hash: c808e...51b

[Anonym bruker]

Jeg er lærer, og det mest fremtredende (som har eskalert i de senere år) er barns manglende evne til å lytte. De prater i munnen på hverandre, sier ting akkurat når det passer seg, og avbryter voksne midt i setninger. Dette har nok også samnenheng med at de er husets herrer hjemme.

 

Anonymous poster hash: fcf6b...1ab

Ikke nødvendigvis. Det kan være et resultat av overstimulering. Jeg har barna mine i en bhg med en annen pedagogikk, og det virker som om barna i offentlig bhg eller bhg med "offentlig pedagogikk", ofte lider av dette enn barna i bhg vår. Selv om vi nok forhandler mer med barna våre enn det som er vanlig.

 

Anonymous poster hash: 63c66...40b

[Anonym bruker]

Etter å ha lest en del tråder her inne så er jeg ikke lenger like overrasket over elevmassen vår. Vi har veldig mange forhandlingsbarn som får helt sjokk når jeg svarer at jeg ikke diskuterer med barn. Når de kommer i kravssituasjoner går de helt i lås, eller etterlyser belønning. Det virker som det er mange Selvutslettende foreldre som er så redde for konflikter at de sier ja til alt.

Barna våre er elsket og etterlengtede. Det er bra, men å dyrke barne våre slik vi gjør i dag er veldig uheldig. Det skjer er forskyving av makt, og det er ikke riktig mot barna å pålegge dem et så stort ansvar. De voksne bestemmer, av og til får barn være med å bestemme. Det må da være greit.

Barn klarer masse, så hvorfor strekke babystadiet så lenge? Amme i årevis, bære barna og samsove til de begynner på ungdomskolen ... huttetu!

Det er litt vondt å høre deg si "jeg diskuterer ikke med barn." Tenk om vi skulle sagt det om andre grupper "jeg diskuterer ikke med kvinner." "Jeg diskuterer ikke med svarte." "Jeg diskuterer ikke med menn."

 

Å lære barna om toleranse og respekt for individet er å gå foran med et godt eksempel, og se dem som individer. Det gjør du jo ikke hvis du sier "jeg diskuterer ikke med barn." Akkurat som om barn aldri har noe vettugt å si...

 

Anonymous poster hash: 63c66...40b

[skjotta]

Det er litt vondt å høre deg si "jeg diskuterer ikke med barn." Tenk om vi skulle sagt det om andre grupper "jeg diskuterer ikke med kvinner." "Jeg diskuterer ikke med svarte." "Jeg diskuterer ikke med menn."

 

Å lære barna om toleranse og respekt for individet er å gå foran med et godt eksempel, og se dem som individer. Det gjør du jo ikke hvis du sier "jeg diskuterer ikke med barn." Akkurat som om barn aldri har noe vettugt å si...

 

Anonymous poster hash: 63c66...40b

Det er også trist når folk sammenligner barn med voksne.

 

De ER IKKE voksne og skal ikke forhandles med som om de er det.

 

Som mor kan jeg forhandle ting som "hva skal vi ha til middag" og "hvilken jakke skal du ha på" men jeg forventer av barna mine at de ikke hiver seg ut i forhandlingsdiskusjoner med læreren eller treneren sin.

 

De kan selvfølgelig komme med begrunnede forespørsler men diskusjon skal de inviteres til av læreren, ikke provosere fram.

[Gjest Antarctica]

Det er også trist når folk sammenligner barn med voksne.

 

De ER IKKE voksne og skal ikke forhandles med som om de er det.

 

Som mor kan jeg forhandle ting som "hva skal vi ha til middag" og "hvilken jakke skal du ha på" men jeg forventer av barna mine at de ikke hiver seg ut i forhandlingsdiskusjoner med læreren eller treneren sin.

 

De kan selvfølgelig komme med begrunnede forespørsler men diskusjon skal de inviteres til av læreren, ikke provosere fram.

Helt enig. Det fins 1000 emner som rett og slett ikke er oppe til diskusjon, og da skal man bare lære at ens meninger må forbli inne i hodet.

[Anonym bruker]

Har et par tantebarn som er sånn. Huff, det er ille å se på. De er så sinte på omverden. Jeg gjør sikkert feil i oppdragelsen selv, men alle andre vi omgås med skiller seg veldig fra dette. De kjefter på alle rundt seg stadig. Ingen som gjør noe galt, vi bare skjønner ikke et eller annet som vi tydeligvis må skjønne. Så da er det vår feil. Føler jeg hår på nåler rundt disse Høysensitive ungene.

 

Anonymous poster hash: 7ec70...540