Jeg skjuler noe svært alvorlig om barnet, for barnets far.

[Anonym bruker]

Det har skjedd noe med barnet/det er noe med barnet som barnet jeg og barnet vet om. Jeg kan ikke snakke med noen om det uten at de har taushetsplikt, føler jeg. Om hemmeligheten kommer ut vil det bli veldig stigmatiserende for barnet.

 

Faren til barnet har aldri i sitt liv klart å holde på en eneste hemmelighet, alt kommer ut, og jeg vet hver eneste hemmelighet som er blitt delt med pappaen til barnet. Jeg vet om alle utroskapshistoriene til hans venner og kolleger, jeg vet alt, han greier aldri holde noe hemmelig.

 

Nå har jeg og barnet blitt enige om at vi ikke skal fortelle det til far enda, fordi far trolig ikke vil greie å holde det for seg selv.

 

Jeg er usikker, samtidig som jeg er helt sikker på at jeg gjør det riktige. Far er trolig heller ikke rustet til å klare å forholde seg til hemmeligheten på en ordentlig måte, jeg tror far ville taklet å vite det dårlig, og det ville gått ut over barnet.

 

Ville du kunne gjort det samme?

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

[Anonym bruker]

Vanskelig å svare på når jeg ikke vet hva hemmeligheten er. Altså vanskelig å sette meg inn i situasjonen når jeg ikke vet hvlken situasjon jeg skal sette meg inn i.

Anonymous poster hash: 173d3...ee1

[Anonym bruker]

vel... det kommer vel an på hva hemmeligheten er

Anonymous poster hash: 47b02...99f

[Anonym bruker]

Har barnet en annen biologisk far?

 

Anonymous poster hash: d418c...667

[Anonym bruker]

Ja det kunne jeg gjort i den "rette" situasjonen. Men det kommer jo an på om det er noe far bør vite eller om det er noe som egentlig ikke angår ham. Og hvordan jeg har fått vite det. Hvis det er barnet som har fortalt det men like gjerne kunne holdt det for seg selv, så er det jo barnet som bør få avgjøre om det skal deles videre. Hvis det hadde vært noe skolen hadde tatt opp med meg så ville vel far hatt rett på denne informasjonen på lik linje med meg, men jeg ville fortsatt synes det var vanskelig hvis jeg visste han ikke klarte å holde tett...

Anonymous poster hash: e64b2...452

[Anonym bruker]

Har barnet en annen biologisk far?Anonymous poster hash: d418c...667

Nei, dette er noe barnet kun har fortalt til meg og et menneske med taushetsplikt.

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

[Anonym bruker]

I det tilfelle du beskriver, ja! men det er flere faktorer som spiller inn også, feks hvor gammelt er barnet? Er du og far i et forhold? Går det på noen måte ut over hans mulighet til å være en fullverdig forelder at han ikke vet (allergier ol)?

 

Det er jo et klart tillitsbrudd fra deg å ikke informere far at det har skjedd noe alvorlig med felles barn...men slik du beskriver situasjonen hadde jeg vært taus

Anonymous poster hash: ec1ac...c28

[Gjest Antarctica]

Nei, dette er noe barnet kun har fortalt til meg og et menneske med taushetsplikt.

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

Barnet selv har valgt hvem som skal vite det. Faren var ikke blant dem. Du gjør det riktige.

[Anonym bruker]

Ja det kunne jeg gjort i den "rette" situasjonen. Men det kommer jo an på om det er noe far bør vite eller om det er noe som egentlig ikke angår ham. Og hvordan jeg har fått vite det. Hvis det er barnet som har fortalt det men like gjerne kunne holdt det for seg selv, så er det jo barnet som bør få avgjøre om det skal deles videre. Hvis det hadde vært noe skolen hadde tatt opp med meg så ville vel far hatt rett på denne informasjonen på lik linje med meg, men jeg ville fortsatt synes det var vanskelig hvis jeg visste han ikke klarte å holde tett... Anonymous poster hash: e64b2...452

Barnet stoler på meg, og vet at jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe. Barnet har frivillig valgt å fortelle det til meg. Barnet vil ikke at noen andre skal få vite det. Far kommer aldri til å klare å holde tett om dette, det vet jeg helt sikkert. Uansett hvor vondt og vanskelig det er, dette hemmelige, vil ikke far evne til å holde tett om det for å skåne barnet.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

[Gjest Antarctica]

Barnet stoler på meg, og vet at jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe. Barnet har frivillig valgt å fortelle det til meg. Barnet vil ikke at noen andre skal få vite det. Far kommer aldri til å klare å holde tett om dette, det vet jeg helt sikkert. Uansett hvor vondt og vanskelig det er, dette hemmelige, vil ikke far evne til å holde tett om det for å skåne barnet.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

Unger har også rett til privatliv...

[MJ<3]

Da ville jeg latt det være opp til barnet. Dersom barnet ønsker å dele dette med far har han like mye rett til å vite.

 

Det er dessuten noe helt annet å fortelle en hemmelighet om sitt eget barn (som man gjerne vil beskytte) enn å fortelle utroskapshisrorier til sin samboer.

[Anonym bruker]

Barnet stoler på meg, og vet at jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe. Barnet har frivillig valgt å fortelle det til meg. Barnet vil ikke at noen andre skal få vite det. Far kommer aldri til å klare å holde tett om dette, det vet jeg helt sikkert. Uansett hvor vondt og vanskelig det er, dette hemmelige, vil ikke far evne til å holde tett om det for å skåne barnet.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

 

Da er det barnet som eier hemmeligheten. Du gjør helt rett i å ikke fortelle det til far.

 

Anonymous poster hash: e64b2...452

[Hjertefru]

Vanskelig å si når vi ikke vet hverken alder eller hva dette dreier seg om. Det skal jo mye til da, å holde alvorlige forhold skjult for en forelder.

Men hvis konsekvensene av å si det er potensielt verre enn å holde kjeft om det gjør du nok det riktige. Særlig hvis det er som du sier, at barnet ikke vil involvere far. Men du bør nok være forberedt på svært negative reaksjoner fra far dersom hemmeligheten kommer for en dag.

[Anonym bruker]

I det tilfelle du beskriver, ja! men det er flere faktorer som spiller inn også, feks hvor gammelt er barnet? Er du og far i et forhold? Går det på noen måte ut over hans mulighet til å være en fullverdig forelder at han ikke vet (allergier ol)? Det er jo et klart tillitsbrudd fra deg å ikke informere far at det har skjedd noe alvorlig med felles barn...men slik du beskriver situasjonen hadde jeg vært taus Anonymous poster hash: ec1ac...c28

Dette har ingenting med allergier å gjøre. Dette er veldig alvorlig og kan komme til å prege barnets liv betydelig. På det nivået det er nå kan det skjules, men det kan i løpet av årene utvikle seg, og bli umulig å holde hemmelig. Men akkurat som det er nå er det håndterbart og kan være hemmelig.

Far vil nok få vite om det etterhvert, når barnet er eldre eller om barnet velger å fortelle det til far selv. Barnet selv foreslo at far kunne få vite det når barnet ble voksen.

 

hi

hi

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

[Anonym bruker]

Tenker at barnet er homofil? Barnet må bestemme selv hvem han vil skal vite dette. Ikke ødelegg tilliten han har til deg!!

 

Anonymous poster hash: 12b9d...f81

[Anonym bruker]

Tenker at dette kanskje har med legning å gjøre eller at barnet ditt identifiserer seg som et annet kjønn? Du trenger selvfølgelig ikke svare på det Isåfall så vil det jo komme frem etterhvert når barnet er klart. La barnet få bestemme dette. Så lenge det ikke må tas helsemessige avgjørelser e.l som far må inkluderes i så er denne hemmeligheten barnets og barnet deler den med de barnet selv velger. 

Anonymous poster hash: c183e...2ac

[Gjest Hercule Poirot]

Dersom dette handler om at far eller noen annen har mishandlet eller misbrukt barnet, så skal, SKAL dette fortelles, men kanskje ikke primært til far.

 

Hvis dette handler f.eks. om seksuell legning, så er det barnets hemmelighet, som barnet selv virkelig bør få eie.

 

Jeg mener altså at det til en viss grad handler om type hemmelighet. Du er den voksne, og bør ha dømmekraft til å avgjøre hvilken type hemmelighet det er snakk om.

[Anonym bruker]

Tenkte hiv jeg, siden det er så stigmatiserende og alvorlig, eller noe med kjønn. Uansett, du gjør det riktige

 

Anonymous poster hash: 9b1c2...2c1

[MJ<3]

Dersom det gjelder helsen til barnet ville jeg involvert far uansett, spesielt om dere begge har foreldrerett. Det er ganske alvorlig å holde sånt skjult. Også når det gjelder evt seksuelt misbruk ville jeg fortalt. Det gjelder jo psykisk helse.

 

Dersom det derimot gjelder noe helt annet, som legning etc hadde jeg ikke tenkt på det som alvorlig og det hadde vært helt opp til barnet.

 

litt usikker på om jeg kan tenke meg noe annet som kan være veldig alvorlig bortsett fra kriminalitet, etc. Da ville det spørs litt hva det gjaldt.

[Anonym bruker]

Nei, dette er noe barnet kun har fortalt til meg og et menneske med taushetsplikt.

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

 

I denne situasjonen tenker jeg at barnet er gammelt nok til å forstå, og har selv valgt hvem det vil dele dette med. 

 

Jeg har en far som man aldri kunne fortelle ting til. Han delte alt med alle, og særlig i situasjoner hvor han fikk streng beskjed om å ikke si det videre. Er ikke noe bedre at faren min sin familie også elsker å dele alt som blir fortalt til alle, helst innen så kort tid som mulig. 

 

Da jeg var 16 år fikk jeg diagnosen spiseforstyrrelse. Dette fikk jeg hjelp til på egenhånd, og da jeg var klar for å dele det fortalte jeg det til mamma. Hun fikk streng beskjed om å ikke si noe til noen. Husker jeg var svært sårbar, og kjemperedd for at dette skulle bli allmenn kjent. Jeg slet en kamp selv, og hadde nok med å takle egne følelser. 

 

Hadde moren min fortalt dette til pappa eller noen andre, ville jeg aldri tilgitt henne. Aldri! 

 

Det kan jeg også si. Første gang jeg fikk mensen sa jeg at mamma aldri måtte si det til noen. For meg var det inderlig flaut og jeg følte skam. Samme ettermiddag skulle jeg til pappa, og hun fortalte det til han. Jeg har aldri vært så skuffet i hele mitt liv. Enda den dag i dag, 15 år senere, er jeg skuffa og sint for at hun ikke hadde respekt nok til å holde det for seg selv. Dette er noe jeg stadig tenker på når jeg deler ting med mamma. Jeg sliter enda med å stole på henne, bare på grunn av det tillitsbruddet. 

 

Det jeg vil frem til er: IKKE SI DET TIL FAREN! Som sagt, hvis datteren din er stor nok til å ha funnet dette ut på egenhånd, er hun stor nok til å bestemme hvem som skal vite dette. Hvis du deler det med faren, kan det hende hun får et kjempe tillittsbrudd og sliter med å stole på deg igjen. Det kan få store konsekvenser i ungdomsårene. 

 

Så vær så snill, jeg ber på barnet dine sine vegne, ikke si det til faren!

 

Dere får ta vare på hverandre og gjøre det beste utav situasjonen

(skal sies, er det en sykdom som kan føre til dødsfall ville jeg nok tatt noen samtaler med barnet og fortalt at du måtte, hvis ikke må ikke faren vite noen ting! Det har han ikke gjort seg fortjent til).

 

Anonymous poster hash: 02f96...2ad

[Anonym bruker]

Dette har ingenting med legning eller kjønnsidentifisering. En skeiv unge hadde bare vært kos og barnemat, ingen problem for meg eller far. Kjønnsidentifisering en alvorlig sak, men ikke det det handler om.

 

Men dette skulle ikke være en gjettelek. Og jeg ser at jeg kan få hjelpende svar uten å fortelle hva det handler om.

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

[Gjest Darwinia:-)]

Litt vanskelig når man ikke vet hva hemmeligheten er ( du trenger ikke si det😊), men i utgangspunktet tenker jeg at barn også har rett til et privatliv og at du som mor har større forpliktelser overfor barnet enn overfor far. Hvis dette barnet har bedt deg om å ikke fortelle pappa at han/hun er homofil/transkjønnet/blitt voldtatt og lignende synes jeg du gjør rett i å ikke si noe til far.

[Anonym bruker]

La meg bare si det sånn at jeg aldri har møtt andre foreldre som har vært åpen om denne typen problematikk om sine barn. Aldri.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

[Anonym bruker]

Dette har ingenting med legning eller kjønnsidentifisering. En skeiv unge hadde bare vært kos og barnemat, ingen problem for meg eller far. Kjønnsidentifisering en alvorlig sak, men ikke det det handler om.

Men dette skulle ikke være en gjettelek. Og jeg ser at jeg kan få hjelpende svar uten å fortelle hva det handler om.Anonymous poster hash: 446ee...adb

Dette er HI.

 

Anonymous poster hash: 446ee...adb

[Anonym bruker]

La meg bare si det sånn at jeg aldri har møtt andre foreldre som har vært åpen om denne typen problematikk om sine barn. Aldri.

hiAnonymous poster hash: 446ee...adb

Ok, dette høres jo veldig alvorlig ut. Jeg vet ikke hvor gammelt barnet er, men om han er 17 år og sier han er tiltrukket av barn ol. ville jeg bedt han søke hjelp veldig fort.

 

Alle hemmeligheter som kan skade andre bør ikke holdes så hemmelig

 

Anonymous poster hash: 466e9...2e9