Jeg har mistet gløden :(

[Anonym bruker]

Har vært gift i ganske mange år, har også flere barn sammen. 1 bor hjemme enda.

 

Jeg finner ingen glede i hverdagen lengre. Jeg har ikke gnist til å gjøre noe, jeg trives ikke. Joda, jeg vasker klær, støvsuger og sørger for at det er rent og ryddig her. Men som nå... Jeg sitter i skumringen, ingen lys på, kun pc. Tvn står på lydløs. Jeg hadde planer om å pusse opp rom her, har til og med begynt. Men jeg orker ingen verdens ting lengre.

 

Vi har slitt i forholdet over lengre tid, det er kanskje 6-8 mnd siden det ble satt ord på for første gang. Vi skulle jobbe med det, men ting er egentlig bare blitt verre.

 

Jeg ønsker meg bort, ønsker brudd. Men vet det kommer til å tære på de yngste. Fordelingen blir vel 50-50. Men jeg greier ikke engasjere meg og glede meg over å tenke fremover heller. Skal egentlig være i stand til å kjøpe meg en leilighet etterpå. Ikke en med 3 soverom, som jeg burde hatt, kan nok ende opp med bare 1 soverom. Men det er bedre enn å sitte i denne smørja. Er det ikke?

 

Vi har ingenting felles lengre, det er dødt, som mannen uttalte det. Han greier ikke finne engasjementet sa han, og da mistet jeg også all gløden. Vi sover ikke sammen lengre, har ikke gjort det på lenge lenge. Har ikke engang lyst til å ligge i senga ved siden av han. Velger å gå å legge meg sammen med yngste barnet.

 

Men blir det bedre alene da... Hva er bedre med å være alene. Alene om alle utgiftene, om husarbeid, om sorger og gleder. Ikke at vi deler hverken sorger eller gleder, nå heller... 

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, men takk til deg som orket å lese. Ikke meninga å forsure disse minuttene med min klaging. men jeg greide nå vel det...

Anonymous poster hash: eb797...fcb

[Anonym bruker]

Jeg har det litt som deg. Ingen råd dessverre..

 

Klem

 

Anonymous poster hash: a3827...c17

[Anonym bruker]

Jeg har det litt som deg. Ingen råd dessverre..

 

Klem

 

Anonymous poster hash: a3827...c17

 

Trist å høre at man er flere... klem til deg også!

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

[Anonym bruker]

Hei

HUSK: Vi kjenner hverandre ikke, så husk at jeg ikke skal belære deg noe eller tråkke på deg på noe vis! Jeg er veldig snill altså )

 

Når vi søker råd, enten det er her eller hos legen eller psykolog etc så er det godt med litt mer svar. Vi mennesker søker jo svar når vi trenger det som mest Slik er det for meg! ( elsk meg mest når jeg fortjener det minst)

 

Det er ingen lett eller hyggelig situasjon du er oppi nå og det er trist of forferdelig vondt!

Det er som du sier! Er det bedre å være alene? Med alt?

Jeg tenker som sådann når jeg har slike perioder (for det tror jeg vi alle har). Skal jeg hoppe av toget nå og ta den letteste utveien, for da slipper du/dere å diskutere, være uenig, få unødvendig dårlig samvittighet for ting, slipper unødvendig "mas", være trist å lei, føle seg ubrukelig og ikke SETT! Være negativ mot seg selv (tanker) og de som betyr mest. Slipper å slite seg ut psykisk og fysisk. Føle seg verdiløs og stygg på innsiden. Føle at man ikke strekker til og føler man kun klarer å gi 50% av seg selv...etc.... etc....

 

Når vi har det dårlig sammen med mannen vår så fungerer ALT dårlig!!!! . Det er jo den personen vi deler alt med, har alt med og lever livet med.  Det er jo absolutt ikke LETT!!! .... vi tåler MYE!!! Men hva vi aksepterer er noe annet ( jeg er ikke for fysisk og psykisk misshandling/vold da blir det en annen sak) .

 

Om du fortsetter på toget "ditt" nå og ikke tar den "letteste" utvei. Blir værende i det du har i livet ditt nå og gjør en forandring for deg og dine, da kan dine nye VALG bli en forandring til det BEDRE! Jeg heier på kjærligheten for deg!!! <3

Jeg lurer på om dere har vært flinke til å kommunisere med hverandre? Altså om barna, økonomi, kjøp av matvarer, framtiden, drømmer, hverandre?? Dette er jo hverdagslige ting som egentlig er veldig viktig, altså grunnleggende ting for at ting skal gå rundt. Klarere du nå i din situasjon å tenke tilbake på hva dere har gjort bra sammen når det gjelder kommunikasjon?? Det er 6-8 mnd dere satt dere ned å satte ord på følelser og div. sammen? Det er lenge!!! Ikke rart dere føler at gnisten er borte! Dere savner hverandre og den gode tiden med hverandre <3 men dere begge vet ikke hvordan dere skal ta tak i problemene dere har nå!

 

Jeg har såååååå mye mer på hjerte til deg som jeg veldig gjerne kunne diskutere/snakke med deg om..... men før jeg fortsetter på min novelle så vil jeg gjerne få høre hva du tenker om det jeg har skrevet til deg. Om du forstår mitt "språk"

 

Klem til deg <3 Hilsen meg...

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

[Anonym bruker]

Hei

HUSK: Vi kjenner hverandre ikke, så husk at jeg ikke skal belære deg noe eller tråkke på deg på noe vis! Jeg er veldig snill altså )

 

Når vi søker råd, enten det er her eller hos legen eller psykolog etc så er det godt med litt mer svar. Vi mennesker søker jo svar når vi trenger det som mest Slik er det for meg! ( elsk meg mest når jeg fortjener det minst)

 

Det er ingen lett eller hyggelig situasjon du er oppi nå og det er trist of forferdelig vondt!

Det er som du sier! Er det bedre å være alene? Med alt?

Jeg tenker som sådann når jeg har slike perioder (for det tror jeg vi alle har). Skal jeg hoppe av toget nå og ta den letteste utveien, for da slipper du/dere å diskutere, være uenig, få unødvendig dårlig samvittighet for ting, slipper unødvendig "mas", være trist å lei, føle seg ubrukelig og ikke SETT! Være negativ mot seg selv (tanker) og de som betyr mest. Slipper å slite seg ut psykisk og fysisk. Føle seg verdiløs og stygg på innsiden. Føle at man ikke strekker til og føler man kun klarer å gi 50% av seg selv...etc.... etc....

 

Når vi har det dårlig sammen med mannen vår så fungerer ALT dårlig!!!! . Det er jo den personen vi deler alt med, har alt med og lever livet med.  Det er jo absolutt ikke LETT!!! .... vi tåler MYE!!! Men hva vi aksepterer er noe annet ( jeg er ikke for fysisk og psykisk misshandling/vold da blir det en annen sak) .

 

Om du fortsetter på toget "ditt" nå og ikke tar den "letteste" utvei. Blir værende i det du har i livet ditt nå og gjør en forandring for deg og dine, da kan dine nye VALG bli en forandring til det BEDRE! Jeg heier på kjærligheten for deg!!! <3

Jeg lurer på om dere har vært flinke til å kommunisere med hverandre? Altså om barna, økonomi, kjøp av matvarer, framtiden, drømmer, hverandre?? Dette er jo hverdagslige ting som egentlig er veldig viktig, altså grunnleggende ting for at ting skal gå rundt. Klarere du nå i din situasjon å tenke tilbake på hva dere har gjort bra sammen når det gjelder kommunikasjon?? Det er 6-8 mnd dere satt dere ned å satte ord på følelser og div. sammen? Det er lenge!!! Ikke rart dere føler at gnisten er borte! Dere savner hverandre og den gode tiden med hverandre <3 men dere begge vet ikke hvordan dere skal ta tak i problemene dere har nå!

 

Jeg har såååååå mye mer på hjerte til deg som jeg veldig gjerne kunne diskutere/snakke med deg om..... men før jeg fortsetter på min novelle så vil jeg gjerne få høre hva du tenker om det jeg har skrevet til deg. Om du forstår mitt "språk"

 

Klem til deg <3 Hilsen meg...

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

[Anonym bruker]

Hei :)HUSK: Vi kjenner hverandre ikke, så husk at jeg ikke skal belære deg noe eller tråkke på deg på noe vis! Jeg er veldig snill altså ) Når vi søker råd, enten det er her eller hos legen eller psykolog etc så er det godt med litt mer svar. Vi mennesker søker jo svar når vi trenger det som mest Slik er det for meg! ( elsk meg mest når jeg fortjener det minst) Det er ingen lett eller hyggelig situasjon du er oppi nå og det er trist of forferdelig vondt!Det er som du sier! Er det bedre å være alene? Med alt?Jeg tenker som sådann når jeg har slike perioder (for det tror jeg vi alle har). Skal jeg hoppe av toget nå og ta den letteste utveien, for da slipper du/dere å diskutere, være uenig, få unødvendig dårlig samvittighet for ting, slipper unødvendig "mas", være trist å lei, føle seg ubrukelig og ikke SETT! Være negativ mot seg selv (tanker) og de som betyr mest. Slipper å slite seg ut psykisk og fysisk. Føle seg verdiløs og stygg på innsiden. Føle at man ikke strekker til og føler man kun klarer å gi 50% av seg selv...etc.... etc.... Når vi har det dårlig sammen med mannen vår så fungerer ALT dårlig!!!! . Det er jo den personen vi deler alt med, har alt med og lever livet med.  Det er jo absolutt ikke LETT!!! .... vi tåler MYE!!! Men hva vi aksepterer er noe annet ( jeg er ikke for fysisk og psykisk misshandling/vold da blir det en annen sak) . Om du fortsetter på toget "ditt" nå og ikke tar den "letteste" utvei. Blir værende i det du har i livet ditt nå og gjør en forandring for deg og dine, da kan dine nye VALG bli en forandring til det BEDRE! Jeg heier på kjærligheten for deg!!! <3Jeg lurer på om dere har vært flinke til å kommunisere med hverandre? Altså om barna, økonomi, kjøp av matvarer, framtiden, drømmer, hverandre?? Dette er jo hverdagslige ting som egentlig er veldig viktig, altså grunnleggende ting for at ting skal gå rundt. Klarere du nå i din situasjon å tenke tilbake på hva dere har gjort bra sammen når det gjelder kommunikasjon?? Det er 6-8 mnd dere satt dere ned å satte ord på følelser og div. sammen? Det er lenge!!! Ikke rart dere føler at gnisten er borte! Dere savner hverandre og den gode tiden med hverandre <3 men dere begge vet ikke hvordan dere skal ta tak i problemene dere har nå! Jeg har såååååå mye mer på hjerte til deg som jeg veldig gjerne kunne diskutere/snakke med deg om..... men før jeg fortsetter på min novelle så vil jeg gjerne få høre hva du tenker om det jeg har skrevet til deg. Om du forstår mitt "språk"  Klem til deg <3 Hilsen meg...  Anonymous poster hash: 607bc...ba8

Takk jeg er ikke HI, men dette svaret hjalp i vår situasjon også.

 

Anonymous poster hash: 84b4a...333

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 84b4a...333

[Sang83]

Takk jeg er ikke HI, men dette svaret hjalp i vår situasjon også.

 

Anonymous poster hash: 84b4a...333

Jeg forsto ikke helt HI jeg, hva er det

[Anonym bruker]

 

Hei

HUSK: Vi kjenner hverandre ikke, så husk at jeg ikke skal belære deg noe eller tråkke på deg på noe vis! Jeg er veldig snill altså )

 

Når vi søker råd, enten det er her eller hos legen eller psykolog etc så er det godt med litt mer svar. Vi mennesker søker jo svar når vi trenger det som mest Slik er det for meg! ( elsk meg mest når jeg fortjener det minst)

 

Det er ingen lett eller hyggelig situasjon du er oppi nå og det er trist of forferdelig vondt!

Det er som du sier! Er det bedre å være alene? Med alt?

Jeg tenker som sådann når jeg har slike perioder (for det tror jeg vi alle har). Skal jeg hoppe av toget nå og ta den letteste utveien, for da slipper du/dere å diskutere, være uenig, få unødvendig dårlig samvittighet for ting, slipper unødvendig "mas", være trist å lei, føle seg ubrukelig og ikke SETT! Være negativ mot seg selv (tanker) og de som betyr mest. Slipper å slite seg ut psykisk og fysisk. Føle seg verdiløs og stygg på innsiden. Føle at man ikke strekker til og føler man kun klarer å gi 50% av seg selv...etc.... etc....

 

Når vi har det dårlig sammen med mannen vår så fungerer ALT dårlig!!!! . Det er jo den personen vi deler alt med, har alt med og lever livet med.  Det er jo absolutt ikke LETT!!! .... vi tåler MYE!!! Men hva vi aksepterer er noe annet ( jeg er ikke for fysisk og psykisk misshandling/vold da blir det en annen sak) .

 

Om du fortsetter på toget "ditt" nå og ikke tar den "letteste" utvei. Blir værende i det du har i livet ditt nå og gjør en forandring for deg og dine, da kan dine nye VALG bli en forandring til det BEDRE! Jeg heier på kjærligheten for deg!!! <3

Jeg lurer på om dere har vært flinke til å kommunisere med hverandre? Altså om barna, økonomi, kjøp av matvarer, framtiden, drømmer, hverandre?? Dette er jo hverdagslige ting som egentlig er veldig viktig, altså grunnleggende ting for at ting skal gå rundt. Klarere du nå i din situasjon å tenke tilbake på hva dere har gjort bra sammen når det gjelder kommunikasjon?? Det er 6-8 mnd dere satt dere ned å satte ord på følelser og div. sammen? Det er lenge!!! Ikke rart dere føler at gnisten er borte! Dere savner hverandre og den gode tiden med hverandre <3 men dere begge vet ikke hvordan dere skal ta tak i problemene dere har nå!

 

Jeg har såååååå mye mer på hjerte til deg som jeg veldig gjerne kunne diskutere/snakke med deg om..... men før jeg fortsetter på min novelle så vil jeg gjerne få høre hva du tenker om det jeg har skrevet til deg. Om du forstår mitt "språk"

 

Klem til deg <3 Hilsen meg...

 

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

 

 

Takk for utfyllende svar.

 

Kommunikasjon er vi svært dårlige på. All slags kommunikasjon. Vi krangler ikke, men vi ler ikke sammen heller. Vi sitter hver for oss. Han med sitt, jeg med mitt. Eller mitt og mitt, det er nå tv, en bok, eller strikking. Vi gjør aldri noe sammen, vi drar aldri noe sted sammen. Det er ikke noe oss lengre. Jeg har foreslått og lagt frem ønsker. Han gjør de tingene jeg ønsker. ALENE. SÅ sitter jeg hjemme mens han gjør de tingene han vet at jeg ønsker vi skal gjøre sammen.

 

Jeg har nå da kapitulert og skjønt at han trives best alene. Det er da greit det, men da ser jeg ikke hvorfor jeg skal bli sittende hjemme og "vente på han". Ser ikke poenget.

 

Vi har nå tatt opp problemen underveis. Jeg kan da bli litt ivrig og får så beskjed om å dempe meg og ikke bli sint. Da har jeg ikke vært i nærheten av å være sint, men har snakket litt fort og sikkert litt høyt. Da orker ikke han prate mer. Så det betyr at jeg må legge bånd på meg hele tiden. Det er ikke snakk om vold eller trusler på noe vis altså. Han er en snill person. Men jeg opplever han som tafatt og tja, litt puslete.Han har også sagt at det er et helt spesielt trekk fra meg som han er lei. Det er selvsagt OK, på en måte, men dette har også medført at det legger bånd på meg. Jeg passer meg mer for hva jeg sier og hvordan jeg opptrer.

 

Dette er selvsagt ikke enkelt, og jeg trodde ikke vi skulle komme hit. Men sannelig om jeg vet hvor veien videre går.

 

Tenker det er bedre å være ensom i ensomheten enn ensom i tosomheten...

 

Hilsen HI (hovedinnlegger)

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

[Sang83]

 

Takk for utfyllende svar.

 

Kommunikasjon er vi svært dårlige på. All slags kommunikasjon. Vi krangler ikke, men vi ler ikke sammen heller. Vi sitter hver for oss. Han med sitt, jeg med mitt. Eller mitt og mitt, det er nå tv, en bok, eller strikking. Vi gjør aldri noe sammen, vi drar aldri noe sted sammen. Det er ikke noe oss lengre. Jeg har foreslått og lagt frem ønsker. Han gjør de tingene jeg ønsker. ALENE. SÅ sitter jeg hjemme mens han gjør de tingene han vet at jeg ønsker vi skal gjøre sammen.

 

Jeg har nå da kapitulert og skjønt at han trives best alene. Det er da greit det, men da ser jeg ikke hvorfor jeg skal bli sittende hjemme og "vente på han". Ser ikke poenget.

 

Vi har nå tatt opp problemen underveis. Jeg kan da bli litt ivrig og får så beskjed om å dempe meg og ikke bli sint. Da har jeg ikke vært i nærheten av å være sint, men har snakket litt fort og sikkert litt høyt. Da orker ikke han prate mer. Så det betyr at jeg må legge bånd på meg hele tiden. Det er ikke snakk om vold eller trusler på noe vis altså. Han er en snill person. Men jeg opplever han som tafatt og tja, litt puslete.Han har også sagt at det er et helt spesielt trekk fra meg som han er lei. Det er selvsagt OK, på en måte, men dette har også medført at det legger bånd på meg. Jeg passer meg mer for hva jeg sier og hvordan jeg opptrer.

 

Dette er selvsagt ikke enkelt, og jeg trodde ikke vi skulle komme hit. Men sannelig om jeg vet hvor veien videre går.

 

Tenker det er bedre å være ensom i ensomheten enn ensom i tosomheten...

 

Hilsen HI (hovedinnlegger)

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

 

Takk for svar! Er du interessert i  snakke mer om dette? For da lurer jeg på om du syns det er ok å snakke "privat" her inne. Om det kunne være en ide?

[Anonym bruker]

Takk jeg er ikke HI, men dette svaret hjalp i vår situasjon også.

 

Anonymous poster hash: 84b4a...333

Det var veldig hyggelig å høre- at dette kan hjelpe dere i deres situasjon! Stå på om det er å kjempe for  

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

[Gjest Antarctica]

Dette var trist lesning, HI.

Tror du har rett i din konklusjon. Det er bedre å være ensom i en enkeltseng enn i en dobbelseng. Dere lever i et ikke-forhold.

[Anonym bruker]

Har tenkt på det å prate privat, og takker for tilbudet, men jeg velger å ikke gjøre det.

 

Vi har forsøkt å prate igjen i dag, og konklusjon blir å separere, selge huset også se an. Vil vi savne hverandre, og ønske å være sammen. Eller blir det bedre...? Vet ikke. Men vi er enige at å gå i dette "intet" gagner hverken oss eller det hjemmeboende barnet.

 

Takk for svar! Beklager lang svar-tid, men har stort behov for å tenke...

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

[Anonym bruker]

Har tenkt på det å prate privat, og takker for tilbudet, men jeg velger å ikke gjøre det.

 

Vi har forsøkt å prate igjen i dag, og konklusjon blir å separere, selge huset også se an. Vil vi savne hverandre, og ønske å være sammen. Eller blir det bedre...? Vet ikke. Men vi er enige at å gå i dette "intet" gagner hverken oss eller det hjemmeboende barnet.

 

Takk for svar! Beklager lang svar-tid, men har stort behov for å tenke...

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

Jeg forstår så godt at du trenger tid for å tenke og å svare her "inne" blir siste prio. Det respekterer jeg og forstår så godt!

Jeg vil du skal vite at jeg ikke ønsker på noen måte at du føler jeg tråkker over streken eller virke belærende mot deg. Det er aldri min hensik! Det jeg ønsker for deg (selvom vi ikke kjenner hverandre) er kanskje, bare kanskje jeg har noe å interessant, viktig budskap som du/dere ikke har "sett" som bare kanskje, bare kanskje åpner en ny dør. Du skjønner, jeg er en sånn person som ønsker medmennesker godt! Det er kun det! så jeg prøver meg....

Let`s begin....

Du føler nå at all glød er borte!(?) Allikevel er det et håp som fremdeles er inne i deg, det håpet er sandkornet. Jeg følte det sandkornet da du tok initiativet til å sette deg ned og skrive om ditt liv her inne. Det lille sandkornet er i livet, det har tydelig et bankende hjerte og det ligger fremdeles i deg! Sandkornet har formet deg som person og blitt til den personen du er i dag- fordi det er en del av deg og ditt alt, din familie! Du beviser at du er en kjemper(om det er slik at det er en tredjepart innvolver eller om det er fysisk eller psykisk vold- tenker jeg at ditt forhold er en helt annen sak).

Om dere er to personer med to gode hjerter, dere tenker det beste for barna- følge opp barna(et)- aktiviteter- Har vært enige om oppdragelse- Du gjør dine ting- Han gjør sine ting- Dere jobber begge to og jobb er viktig for dere- Familieselskaper- Husdyr- mekke på bilene/bilen- klippe gresset- Ferier- Ordne småting som er viktig for det ene og det andre- vaske huset- vaske bilen/bilene- Bursdager- Jul/ nyttår- sliten pga jobb- stresset over ting som ikke blir gjort- vaske klær- piperens- seminarer- egentid- og jeg kan ramse opp en heelt haug som livet består av som gjør det grunnleggende livet "lett" å leve for å ha det godt!

Poenge mitt er, at alt det over som jeg har skrevet er de tingene vi mennesker (kan) leve sammen om lenge, men til syvende og sist tar det "slutt" på veien! Slutt fordi vi mennesker (hele tiden) har kjent på savnet etter den personen vi bor sammen og skaper livet sammen med. Det er her dere er akkurat nå!

Alt dette vet du muligens heeelt sikkert! Men, tenk litt på dette. Hva var deres oppskrift i livet for å komme dit dere/du er i dag. Hvilke hverktøy har dere brukt/ ikke brukt for å nå dit dere er i dag? Var dette deres ønske?, å komme i denne situasjonen???... det tror ikke jeg heller.  Hvilke unnskyldninger har dere i dag for å ikke fortsette å se hverandre??? Ikke se hverandre i øynene....men SE hverandre. Hvilke hverktøy trenger du  for å se din mann og omvendt? Det handler om at dere er ETT- bruk tiden til noe fornuftig- nemlig hverandre!

Min mann sa fra den dagen vi møttes at jeg skulle være sikker på en ting. Og det var: Uansett hva vi komme inn i og hvor tøft det kan være. Kommer det aldri til å være et alternativ å gå fra hverandre! Tro meg, tøft skal det jammen være her i livet og husk: Det er også kjærlighet!!!!

Har du/dere lest boken: kjærlighetens fem språk. Den har jeg lest! Kjøp den og les den sammen med din mann. Det er ingen fasit på hvordan man finner gløden igjen!!!!! Det ligger hos dere.... så begynn på den "første" siden og la boken fortsette til dere sitter sammen som gamle (som dere egentlig har valgt) og si VI KLARTE DET!!!!!

Men husk: ingen har noen gan før dere sagt det er enkelt!

 

Følte at jeg måtte få gi deg disse ordene xxx

 

 

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

[Anonym bruker]

 

Jeg forstår så godt at du trenger tid for å tenke og å svare her "inne" blir siste prio. Det respekterer jeg og forstår så godt!

Jeg vil du skal vite at jeg ikke ønsker på noen måte at du føler jeg tråkker over streken eller virke belærende mot deg. Det er aldri min hensik! Det jeg ønsker for deg (selvom vi ikke kjenner hverandre) er kanskje, bare kanskje jeg har noe å interessant, viktig budskap som du/dere ikke har "sett" som bare kanskje, bare kanskje åpner en ny dør. Du skjønner, jeg er en sånn person som ønsker medmennesker godt! Det er kun det! så jeg prøver meg....

Let`s begin....

Du føler nå at all glød er borte!(?) Allikevel er det et håp som fremdeles er inne i deg, det håpet er sandkornet. Jeg følte det sandkornet da du tok initiativet til å sette deg ned og skrive om ditt liv her inne. Det lille sandkornet er i livet, det har tydelig et bankende hjerte og det ligger fremdeles i deg! Sandkornet har formet deg som person og blitt til den personen du er i dag- fordi det er en del av deg og ditt alt, din familie! Du beviser at du er en kjemper(om det er slik at det er en tredjepart innvolver eller om det er fysisk eller psykisk vold- tenker jeg at ditt forhold er en helt annen sak).

Om dere er to personer med to gode hjerter, dere tenker det beste for barna- følge opp barna(et)- aktiviteter- Har vært enige om oppdragelse- Du gjør dine ting- Han gjør sine ting- Dere jobber begge to og jobb er viktig for dere- Familieselskaper- Husdyr- mekke på bilene/bilen- klippe gresset- Ferier- Ordne småting som er viktig for det ene og det andre- vaske huset- vaske bilen/bilene- Bursdager- Jul/ nyttår- sliten pga jobb- stresset over ting som ikke blir gjort- vaske klær- piperens- seminarer- egentid- og jeg kan ramse opp en heelt haug som livet består av som gjør det grunnleggende livet "lett" å leve for å ha det godt!

Poenge mitt er, at alt det over som jeg har skrevet er de tingene vi mennesker (kan) leve sammen om lenge, men til syvende og sist tar det "slutt" på veien! Slutt fordi vi mennesker (hele tiden) har kjent på savnet etter den personen vi bor sammen og skaper livet sammen med. Det er her dere er akkurat nå!

Alt dette vet du muligens heeelt sikkert! Men, tenk litt på dette. Hva var deres oppskrift i livet for å komme dit dere/du er i dag. Hvilke hverktøy har dere brukt/ ikke brukt for å nå dit dere er i dag? Var dette deres ønske?, å komme i denne situasjonen???... det tror ikke jeg heller.  Hvilke unnskyldninger har dere i dag for å ikke fortsette å se hverandre??? Ikke se hverandre i øynene....men SE hverandre. Hvilke hverktøy trenger du  for å se din mann og omvendt? Det handler om at dere er ETT- bruk tiden til noe fornuftig- nemlig hverandre!

Min mann sa fra den dagen vi møttes at jeg skulle være sikker på en ting. Og det var: Uansett hva vi komme inn i og hvor tøft det kan være. Kommer det aldri til å være et alternativ å gå fra hverandre! Tro meg, tøft skal det jammen være her i livet og husk: Det er også kjærlighet!!!!

Har du/dere lest boken: kjærlighetens fem språk. Den har jeg lest! Kjøp den og les den sammen med din mann. Det er ingen fasit på hvordan man finner gløden igjen!!!!! Det ligger hos dere.... så begynn på den "første" siden og la boken fortsette til dere sitter sammen som gamle (som dere egentlig har valgt) og si VI KLARTE DET!!!!!

Men husk: ingen har noen gan før dere sagt det er enkelt!

 

Følte at jeg måtte få gi deg disse ordene xxx

 

 

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

 

 

 

Jeg forstår så godt at du trenger tid for å tenke og å svare her "inne" blir siste prio. Det respekterer jeg og forstår så godt!

Jeg vil du skal vite at jeg ikke ønsker på noen måte at du føler jeg tråkker over streken eller virke belærende mot deg. Det er aldri min hensik! Det jeg ønsker for deg (selvom vi ikke kjenner hverandre) er kanskje, bare kanskje jeg har noe å interessant, viktig budskap som du/dere ikke har "sett" som bare kanskje, bare kanskje åpner en ny dør. Du skjønner, jeg er en sånn person som ønsker medmennesker godt! Det er kun det! så jeg prøver meg....

Let`s begin....

Du føler nå at all glød er borte!(?) Allikevel er det et håp som fremdeles er inne i deg, det håpet er sandkornet. Jeg følte det sandkornet da du tok initiativet til å sette deg ned og skrive om ditt liv her inne. Det lille sandkornet er i livet, det har tydelig et bankende hjerte og det ligger fremdeles i deg! Sandkornet har formet deg som person og blitt til den personen du er i dag- fordi det er en del av deg og ditt alt, din familie! Du beviser at du er en kjemper(om det er slik at det er en tredjepart innvolver eller om det er fysisk eller psykisk vold- tenker jeg at ditt forhold er en helt annen sak).

Om dere er to personer med to gode hjerter, dere tenker det beste for barna- følge opp barna(et)- aktiviteter- Har vært enige om oppdragelse- Du gjør dine ting- Han gjør sine ting- Dere jobber begge to og jobb er viktig for dere- Familieselskaper- Husdyr- mekke på bilene/bilen- klippe gresset- Ferier- Ordne småting som er viktig for det ene og det andre- vaske huset- vaske bilen/bilene- Bursdager- Jul/ nyttår- sliten pga jobb- stresset over ting som ikke blir gjort- vaske klær- piperens- seminarer- egentid- og jeg kan ramse opp en heelt haug som livet består av som gjør det grunnleggende livet "lett" å leve for å ha det godt!

Poenge mitt er, at alt det over som jeg har skrevet er de tingene vi mennesker (kan) leve sammen om lenge, men til syvende og sist tar det "slutt" på veien! Slutt fordi vi mennesker (hele tiden) har kjent på savnet etter den personen vi bor sammen og skaper livet sammen med. Det er her dere er akkurat nå!

Alt dette vet du muligens heeelt sikkert! Men, tenk litt på dette. Hva var deres oppskrift i livet for å komme dit dere/du er i dag. Hvilke hverktøy har dere brukt/ ikke brukt for å nå dit dere er i dag? Var dette deres ønske?, å komme i denne situasjonen???... det tror ikke jeg heller.  Hvilke unnskyldninger har dere i dag for å ikke fortsette å se hverandre??? Ikke se hverandre i øynene....men SE hverandre. Hvilke hverktøy trenger du  for å se din mann og omvendt? Det handler om at dere er ETT- bruk tiden til noe fornuftig- nemlig hverandre!

Min mann sa fra den dagen vi møttes at jeg skulle være sikker på en ting. Og det var: Uansett hva vi komme inn i og hvor tøft det kan være. Kommer det aldri til å være et alternativ å gå fra hverandre! Tro meg, tøft skal det jammen være her i livet og husk: Det er også kjærlighet!!!!

Har du/dere lest boken: kjærlighetens fem språk. Den har jeg lest! Kjøp den og les den sammen med din mann. Det er ingen fasit på hvordan man finner gløden igjen!!!!! Det ligger hos dere.... så begynn på den "første" siden og la boken fortsette til dere sitter sammen som gamle (som dere egentlig har valgt) og si VI KLARTE DET!!!!!

Men husk: ingen har noen gan før dere sagt det er enkelt!

 

Følte at jeg måtte få gi deg disse ordene xxx

 

 

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

 

Pssssst : Kan jeg spørre om 2 ting? Hvor lenge har dere vært gift? Hvor gamle er dere?

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

[Anonym bruker]

Så utrolig mange ord, og så utrolig lite mening..

 

Anonymous poster hash: 90f3f...be3

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i nært innpå 20 år, og vi begge er (selvsagt) passert 40. Det er hverken vold eller 3. person inn i bildet. Jeg føler meg bare helt flat og tom for følelser. Ingen gnist, ingen glød, ingenting.

 

Jeg har forsøkt! Vært tydelig på hva jeg ønsker og hva jeg skulle ønsket vi kunne gjort. Nå er jeg der at det er for sent. Jeg kommer bare til å vente på neste nedtur og har ikke tro på at det ikke kommer til å vare, for jeg vet at det går sånn på kompromiss med hans behov. Skal vi gjøre noe sammen er det fordi begge har lyst.

 

Jeg gidder ikke tvinge han til å ut å oppleve ting med meg, sammen har vi ikke beslutningskraft. Jeg går på ank for hva han egentlig vil og jeg er litt redd for å hive meg ut i ting også. Så når han da i tillegg ikke ønsker eller vil, vel da renner alt ut i sand.

 

Han sliter mer med å akseptere dette meg. Det er et (unnskyld uttrykket) JÆVLIG nederlag også. Fryktelig lei meg over å gli over i den statistikken. Men nå går jeg bare ved siden av meg selv. Jeg husker ikke sist jeg var gjennomført glad. Lykkelig vet jeg ikke hvordan føles en gang.

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

[Anonym bruker]

Og for all del!!! Om det på noe som helst vis virker som om jeg vil fremstille dette som hans skyld, er det overhodet ikke sånn! Vi er to om dette. jeg har også min del av ansvaret!

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

[Anonym bruker]

Og for all del!!! Om det på noe som helst vis virker som om jeg vil fremstille dette som hans skyld, er det overhodet ikke sånn! Vi er to om dette. jeg har også min del av ansvaret!

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

Hei igjen.... Det har ikke virket som om du gir han all skyld! Ønsker deg alt av lykke og styrke nå som du (antageligvis) trenger det som mest. Stå på!

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

[Anonym bruker]

 

Pssssst : Kan jeg spørre om 2 ting? Hvor lenge har dere vært gift? Hvor gamle er dere?

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

 

 

Så utrolig mange ord, og så utrolig lite mening..

 

Anonymous poster hash: 90f3f...be3

ja, mange mange mange ord! Vi snakker tydeligvis ikke samme språk, men det gjør da ingenting Dette var til HI... og HI`s mening som er relevant for HI selv. Men muligheten er jo der at kanskje HI ikke syns det var noe å hente heller . Vi er her for å gi positiv tilbakemeld da.

Ha en fin dag

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

[Anonym bruker]

 

ja, mange mange mange ord! Vi snakker tydeligvis ikke samme språk, men det gjør da ingenting Dette var til HI... og HI`s mening som er relevant for HI selv. Men muligheten er jo der at kanskje HI ikke syns det var noe å hente heller . Vi er her for å gi positiv tilbakemeld da.

Ha en fin dag

 

Anonymous poster hash: 607bc...ba8

 

 

Jeg setter pris på tilbakemeldinger takk for at du bryr deg, hilsen HI

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt å gå til parterapi, Hi?

 

Hvis ikke så ville jeg ha fått med mannen på det. Du sier at ingen av dere er motiverte til å prøve noe mer (eller det virket som om det var det du sa). Men om dere ikke vil prøve noe mer, da kan dere like gjerne sette strek her og nå - å gå og vente på neste totale nedtur er bare å kaste bort tid. Likevel, jeg ville prøvd å få mannen med i parterapi. Om ikke annet så vil det trolig gjøre at dere vil greie å samarbeide bedre om barna etter et ev. brudd - så dere har ikke noe å tape på parterapi, selv om dere ev. går fra hverandre.

Anonymous poster hash: c57a4...5fb

[Anonym bruker]

Vi har ikke prøvd parterapi. Kan jo hende det hadde hjulpet. Men ang ungene, vi krangler ikke, og er enige om fordeling.

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

[Anonym bruker]

Vi har ikke prøvd parterapi. Kan jo hende det hadde hjulpet. Men ang ungene, vi krangler ikke, og er enige om fordeling.

 

Anonymous poster hash: eb797...fcb

 

Dere har jo ikke noe å tape på å bruke litt tid på parterapi uansett. Så bare prøv det - da kan dere i hvert fall vite at dere har prøvd alt. Du sier at mannen din ikke er klar for brudd selv om dere er enige om hvordan forholdet er. Om det ikke lenger er mulig å finne tilbake til hverandre så vil jo parterapi også trolig kunne gjøre det enklere for begge å akseptere akkurat det.

Og kanskje blir dere begge også overrasket og kan finne tilbake til gløden i forholdet - dere vet ikke.

Uansett har dere ingenting å tape på å gjøre et oppriktig forsøk.

 

Anonymous poster hash: c57a4...5fb

[Anonym bruker]

Hei, syns det er vondt at noen føler det sånn....

 

Hardt og brutalt, men;

Du lever en gang!

Hva ønsker du selv å få ut ifra ditt liv?

 

Husk, det er DU som er viktigst i ditt liv!!

 

For at barna dine skal ha det bra, må du ha det bra.... Og jeg kunne fortsatt, men tror du vet hvor jeg vil

 

Anonymous poster hash: 59e35...eae