Inspirert : Dere som er normalvektige

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvordan mange av dere som må tenke over hva dere spirer for å holde vekten. Hvordan mange som kan spise hva dere vil (og som spiser mye) uten å legge på dere, og hvordan mange som har en "naturlig" regulering av appetitten slik at dere spiser det dere har lyst på, men det begrense seg til normalt kaloriinnhold av seg selv?

 

Jeg er nå normalvektig og har vært det lenge. Var overvektig før og trodde da at "alle andre" kunne spise så mye de orket uten å legge på seg, mens jeg bare var uheldig med genene. Har nå skjønt at det ofte ikke er tilfellet, men lurer på hvordan fordelinga av de ulike "spiserene" er😉

 

Anonymous poster hash: 85cba...307

[tante grusom master of law]

Etter at jeg ble 30 år må jeg passe på hva jeg spiser for ikke å legge på meg.

[#Ariadne#]

Jeg har også vært overvektig . Gått ned 25 kg , og blitt der . Spiser hva jeg vil , men ikke de mengdene jeg gjorde før . Feks. Før , vis det var bursdag , kunne jeg godt forsyne meg 3 ganger med kaker . Masse ! Nå spiser jeg en eller to små stykker. Kuttet ut småspising . Halvert middagsporsjon . Men trener mye , 5-6 gr PR uke . Pluss at jeg er mye i aktivitet på jobben.

Endret 18. september 2016 av #Ariadne#

[Anonym bruker]

Jeg kan spise det jeg vil uten å legge på meg. Men jeg gjør jo ikke det. Jeg er opptatt av å spise sunt og trene .

 

Anonymous poster hash: f7361...e52

[Anonym bruker]

Jeg kan spise det jeg vil uten å legge på meg. Men jeg gjør jo ikke det. Jeg er opptatt av å spise sunt og trene .

 

Anonymous poster hash: f7361...e52

Hvordan vet du det når du spiser sunt og trener?

 

Anonymous poster hash: 85cba...307

[Anonym bruker]

Jeg er normalvektig/ slank (bmi på 20) og har alltid spist hva og hvor mye jeg vil. Aldri slanket meg. Når det er sagt, ser jeg at jeg spiser vesentlig mindre enn mange andre, så jeg er nok heldig som ikke higer etter mer enn hva som er bra for meg.

 

I tillegg trener jeg et par ganger i uken (lagidrett) + er aktiv med tur ol med barna. Dette gjør jeg fordi jeg synes det er gøy, ikke fordi jeg føler jeg må.

 

Så for meg er det vanskelig å sette seg inn i hvordan andre kan bli så overvektige. Jeg spiser mer enn gjerne kaker, sjokolade og potetgull, så det er ikke det at jeg er spesielt sunn heller. Men jeg klarer ikke spise mye av mat med mye fløte feks, det blir jeg bare kvalm av.

 

Anonymous poster hash: 65df9...cea

[Anonym bruker]

Jeg har bmi på under 20 og må passe på så jeg ikke spiser over dagsbehovet for da legger jeg lett på meg

 

Anonymous poster hash: 5460e...bde

[Anonym bruker]

Hvordan vet du det når du spiser sunt og trener?

 

Anonymous poster hash: 85cba...307

Fordi jeg ikke alltid har trent og spist sunt, pluss i desembermåneden er det mye mer usunn mat og mindre trening, uten at jeg går opp 1 gram ☺️

 

Anonymous poster hash: f7361...e52

[Anonym bruker]

Jeg er normalvektig/ slank (bmi på 20) og har alltid spist hva og hvor mye jeg vil. Aldri slanket meg. Når det er sagt, ser jeg at jeg spiser vesentlig mindre enn mange andre, så jeg er nok heldig som ikke higer etter mer enn hva som er bra for meg.

 

I tillegg trener jeg et par ganger i uken (lagidrett) + er aktiv med tur ol med barna. Dette gjør jeg fordi jeg synes det er gøy, ikke fordi jeg føler jeg må.

 

Så for meg er det vanskelig å sette seg inn i hvordan andre kan bli så overvektige. Jeg spiser mer enn gjerne kaker, sjokolade og potetgull, så det er ikke det at jeg er spesielt sunn heller. Men jeg klarer ikke spise mye av mat med mye fløte feks, det blir jeg bare kvalm av.

 

Anonymous poster hash: 65df9...cea

Du har nok god forbrenning Vi spiser sunt, ikke enorme posjoner, og lite gotteri. Og er ikke latinger selv om vi ikke driver på med idrett. Men jeg sliter med å holde meg slank, veier for mye. Det har alltid vært sånn for meg og andre i min familie. Så har sikkert dårlig forbrenning. Du er heldig

 

Anonymous poster hash: dfc0f...28f

[Anonym bruker]

Jeg er 40 og spiser "akkurat hva og hvor mye jeg vil" uten å legge på meg.

 

Som du påpeker betyr det at appetitten min regulerer seg normalt. Jeg tenker ikke over hva jeg putter i munnen, men jeg vet at jeg ikke spiser veldig store porsjoner.

 

Spiser også en del søtt, faktisk hver dag. Men klarer fint å begrense det også.

 

Trener ikke. Har BMI på litt under 20.

 

Anonymous poster hash: cafa8...afd

[Anonym bruker]

Jeg har også vært overvektig . Gått ned 25 kg , og blitt der . Spiser hva jeg vil , men ikke de mengdene jeg gjorde før . Feks. Før , vis det var bursdag , kunne jeg godt forsyne meg 3 ganger med kaker . Masse ! Nå spiser jeg en eller to små stykker. Kuttet ut småspising . Halvert middagsporsjon . Men trener mye , 5-6 gr PR uke . Pluss at jeg er mye i aktivitet på jobben.

Fikk du mye løs hud etter å ha gått ned såpass mye? Jeg er halvveis, dvs har gått ned 12 av de 25, og er redd alt slipper taket snart ha ha ha

 

 

Anonymous poster hash: 98533...967

[Chupa chups]

Det er to kritiske faktorer som spiller inn her (og dette må vel gjelde for 'alle'..?

 

-hvor aktiv man er

-hvor mye sukker man spiser

 

Om jeg er aktiv i hverdagen (dvs går mye på jobb, trener styrke og kondis 3-4 ganger i uka og leker med barna i hagen, osv) og i tillegg holder meg helt unna sukker, kan jeg spise all annen mat i så store mengder jeg vil. Spiser aldri fettfattig mat, og tenker ikke kalorier. Kun aktivitet og sukker.

 

Er 180 cm og 60 kg

[Anonym bruker]

Jeg har BMI på ca 22 og må absolutt tenke på hva jeg putter i munnen. Spiser stort sett det jeg har lyst på, men må regulere meg (samt at hadde jeg ikke brydd meg om vekten ville jeg spist kake, sjokolade og pannekaker hver dag, og da har jeg ikke lyst på 1 pannekake, eller et kakestykke, jeg vil ha ALT på tallerken! ) min svigerinne derimot er tynn som en flis, og lever på sjokolade, pannekaker o.l (sier ikke at hun er sunn) hun spiser alt hun har lyst på, hele tiden, men forskjellen på oss er at hun har kun lyst på en sjokoladebit, en pannekake eller et tynt stykke kake. Slik blir nok mengden hennes mindre, selv om hun spiser søtt oftere.

 

Anonymous poster hash: 51a8d...433

[Anonym bruker]

Jeg spiser bare når jeg er sulten og spiser alt jeg har lyst på. Men blir fort mett og spiser vel ca. hver 3 time eller lenger.

 

Tror det har noe med hvor mye mat magesekken er vandt til. Jeg tror man blir fortere sulten hvis magesekken er stor. Altså at man pleier å spise mye mat og magesekken har utvidet seg, mens hvis man tvinger seg til å spise mindre mat en periode vil magesekken krympe og man trenger mindre mat for å bli mett.

 

Da jeg gikk på p-piller gikk jeg opp i vekt fordi jeg fikk ulvehunger, ble sulten så fort, heldigvis har jeg sluttet på de.

Anonymous poster hash: 9d3c2...c75

[Anonym bruker]

Spiser masse, mer enn samboeren. Nå er jeg glad i salat og grønnsaker vedsiden av maten da så mye er veldig sunt.

Jeg kan spise sjokolade når jeg vil men jeg er en sånn som kan ha et liten Stratos i fire dager så jeg nyter mer smaken av litt fremfor å hive innpå.

Jeg løper fem dager i uka, slutter jeg å løpe må jeg nok passe kosten og telle kalorier.

 

Anonymous poster hash: a3ce3...d67

[Anonym bruker]

Å ha slanket seg 25 kg for så å holde vekten kan ikke sammenliknes med å alltid ha hatt lav KMI. Vektnedgang gjør forbrenningen lavere, slik at de fleste som har gått ned mye i vekt oftest må spise mindre enn en med samme vekt, høyde og aktivitetsnivå som alltid har hatt en mer eller mindre stabil vekt.

 

Jeg har for tiden en kmi på ca 28, den var 33 for ikke så lenge siden, var overvektig som barn og ungdom og la på meg igjen i graviditetene. Jeg må tenke mye mer enn min evig slanke venninne, det betyr ikke at hun kan spise "hva hun vil". Hun legger på seg om hun spiser godteri hver dag hun også, men hun spiser det hun måtte ønske til middag av "vanlig mat" mens min forbrenning gjør at mine middager bør ligge på maksimalt 600 kcal på en hverdag, men helst mellom 4 og 500 kcal. Det ekskluderer veldig mye vanlig middagsmat som ikke er spesielt usunt Det er for å holde en vekt som tilsvarer overvekt. Legen min sier at jeg bør vurdere om jeg vil lenger ned, da jeg vil måtte trene veldig mye for å holde den vekten. Det betyr å ikke ha tid til en del andre ting som er viktig for meg og helse er et helhetelig bilde. Mest sansynlig vil det komme perioder der jeg ikke vil klare å få gjennomført nok trening og jeg vil legge på meg igjen. 

Anonymous poster hash: 04b65...e1f

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært slank og kunnet spise som jeg ville. Men så ble jeg syk (revmatisk) og oppdaget relativt fort at det var aktivitetsnivået som gjorde utslaget. I gode perioder hvor jeg har mitt normale aktivitetsnivå så kan jeg spise det jeg vil når jeg vil uten at vekta blir påvirket. I dårlige perioder hvor kroppen ikke samarbeider så må jeg passe på inntaket ettersom aktivitetsnivået faller drastisk.

 

Anonymous poster hash: 06dd8...a74

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært slank(19-22 BMI) foruten graviditeter(+30 kg) og må konstant tenke over hva jeg putter i munnen.

Jeg trener aldri og vet jeg trenger mindre inntak enn de som trener. Det er på en måte straffen for å ikke trene. Sånn er det bare!

Så er jeg i selskap og spiser 4 kakestykker etter en bedre middag blir det ikke kvelds, frokost eller lunsj neste dag. Jeg må regulere det på den måten. Sult takler jeg lett, for vet magesekken krever mer når den har fått mye føde. Så jeg overkjører sulten.

Vanskelig men enkelt!

 

Anonymous poster hash: c8525...c25

[Anonym bruker]

Jeg spiser hva jeg vil uten å tenke på vekt. Apetitten min er periodevis, dvs i noen perioder lider jeg av ulvehunger, søtsug og kan få i meg ufattelig mye karbohydrater. Når de periodene er over er jeg så lei alt av mat at jeg sliter med å få i meg mat. Heldigvis er jeg oftere lei mat enn glad i mat, men jeg spiser ikke så mye som andre, uansett periode. I ulvehunger perioden min pleier jeg å spørre meg selv, hvorfor jeg har lyst til å spise det jeg skal spise. Er svaret fordi jeg er fysen pleier jeg å ta et eple istedet.

 

Anonymous poster hash: 440c7...163

[Magia]

Jeg har alltid vært normalvektig, utenom i graviditeten og en stund etterpå. Sultfølelsen min regulerer seg etter aktivitetsnivået mitt. I perioder der jeg har trent eller vært i mye aktivitet ellers, så er jeg veldig sulten og blir fysen på god og sunn mat. I perioder der jeg er mer inaktiv, har jeg nesten ikke sultfølelse i det hele tatt og blir fort mett. Deilig å ha det sånn, for da trenger jeg ikke å være så superbevisst som jeg vet mange rundt meg må.

[Anonym bruker]

Alltid vært normalvektig i nedre sjiktet, "og spiser det jeg vil".

 

Det vil si, dersom jeg spiser usunn matt som godterier, kaker, brus og lignende i hverdager kommer de ekstra kiloene raskt. Men jeg kan spise hva jeg vil av vanlig sunn mat. Regulerer porsjonene etter hvor sulten jeg er.

 

Jeg trener styrke 2 ganger i uken, har en høy muskelmasse med lav fettprosent. Tror jeg i høy grad kan takke treningen for det.

 

 

Anonymous poster hash: 6c73c...5a4

[Anonym bruker]

Jeg er i øversteskikte av å være normalvektig i følge bmi. Jeg har aldri tenkt over hva jeg spiser, passet på hva jeg spiser utover da jeg måtte prøve å feite meg opp. Etter en fødsel og samlivsbrudd raste jeg ned i vekt, uansett hva jeg gjorde så forsvant bare mer og mer av meg. Min nye kjæreste sa til meg at jeg måtte feite meg opp, for det var vondt å ha meg i armkroken. Knoklene sto ut over alt og det var som å ta på ett skjelett sa han. (Jeg ble ikke fornermet for dette var jeg helt klar over og ikke noe jeg fri illig hadde gjort)

 

Men har alltid vært småspist, så å overspise klarer jeg ikke. På julaften der alle klager over hvor mette de er så skjønner jeg helt ikke greia, for jeg stopper når jeg er mett. Spise bare for å spise orker jeg ikke, da smaker ikke ting godt. Men jeg spiser mat, bare ikke digre posjoner, spiser heller oftere.

Nå jeg er større enn jeg har vært, men jeg føler meg vel her jeg er nå. Heller litt for mye enn slik jeg var. Nå tnker jeg ikke noe over hva jeg spiser lengre, det var veldig kjedelig å prøve å feite seg opp.

 

Anonymous poster hash: 68c5a...1da

[Anonym bruker]

Jeg var 25 kg overvektig i en del år. La om kosten og etter at jeg gikk ned har vekten holdt seg stabil.

 

Jeg "spiser hva jeg vil", men spiser da en form for lavkarbokosthold. Om jeg spiser mer karbohydrater så går jeg opp i vekt.

For meg er det avgjørende å holde blodsukkeret mitt stabilt, da holder jeg også vekten.

Jo mer karbohydrater jeg spiser, jo mer sugen blir jeg på mer, og jo mer sulten blir jeg.

 

Holder jeg meg til det lavkarbokostholdet jeg har ført siste ca. 12 årene så regulerer sulten og vekten seg selv.

Det er deilig, for tidligere var jeg "slave" av søtsuget og sulten. Kunne spist bestandig, og ville alltid ha søtt eller snacks. Nå regulerer også sulten seg selv.

Jeg føler ikke at jeg forsaker noe som helst, for gevinstene fysisk og psykisk ved å ha et stabilt blodsukker og stabil vekt og en trivselsvekt er langt større enn den korte tilfredsstillelsen av å tilfredsstille de ekstreme sukker-/matsugene jeg hadde tidligere.

Jeg har aldri kost meg så mye med mat som jeg har gjort etter at jeg la om kosten. Teller aldri en kalori.

Hvis jeg skal på noe en kveld eller en helg som jeg vet innebærer mye mer karbohydrater en jeg normalt spiser så tilpasser jeg kosten så mye jeg kan en dag eller to før og et par dager etterpå, da kommer jeg ut av "suget" igjen og merker det heller ikke på vekten.

 

Jeg har et bevisst sunt kosthold, men innenfor de rammene kroppen min foretrekker spiser jeg det jeg vil og i hvilke mengder jeg vil.

Anonymous poster hash: eae23...a93

[Anonym bruker]

Kan spise store mengder av alt mulig og trene ingen ting.

Men formen er jo deretter selv om jeg er slank. Er 32 år.

 

Anonymous poster hash: bc6ee...813

[Anonym bruker]

Er 172 høg og har aldri veid over 63 kg. Jeg spiser hva jeg vil, og så mye jeg vil, men jeg LIKER sunn mat og spiser som regel sunt, stort sett alltid hjemmelaget. Spiser lite kjøtt, mye fisk og grønnsaker. Usunn mat syns jeg ikke smaker noe særlig godt, men det hender jo jeg kjøper hamburger en gang iblant.

 

Anonymous poster hash: d7871...910