Er jeg kjip mot samboeren her?

[Majamortil2]

Ærlig talt! Skjerp deg! Når du går inn i et forhold med en som har barn fra før må du jo klare å hjelpe til litt... det er snakk om èn dag.

[Mostly Harmless]

Jeg synes vel generelt at samboeren er litt tafatt og tankeløs. Når det er sagt elsker jeg ham og han har MANGE gode sider.

Men tankeløs er ordet som dekker han godt. Som nå, han ringte og sa vi var invitert et sted på middag i morgen. Vesla er syk med feber og ikke i form så jeg sa at det ikke var sikkert vi kunne om hun ikke ble bedre. Da foreslo han at bare han kunne dra da. Etter å ha dyrket hobbyen sin hele dagen skal han reise på middag.

Jeg ble faktisk sur da og sa at jeg skal være hjemme med sykt barn hele søndagen alene mens han dyrker hobby og får servert på kvelden hos venner. Han skjønte jo da hvor lite han tenker og sa at da dropper vi det.

Dette er så typisk tankegang hos han, når jeg gjør han oppmerksom på dette så legger han seg alltid flat så han er jo ikke en egoistisk dritt. Jeg er bare så veldig lei av å måtte minne han på slike ting.

Er nok mye frustrasjon under overflaten da jeg føler at han drar litt lite av lasset. Samtidig kan jeg takke meg selv som ikke setter tydelige krav til han.

HI

 

Anonymous poster hash: 5155e...963

Det kommer tydelig frem at han anser toåringen som din oppgave, mens hans ansvar er egen jobb og hobby. Jeg tenker dette er problemet ditt, mer enn å ha barna og hunden alene en dag. Jeg ville anbefalt deg at dere snakker grundig sammen om hverdagssituasjonen og hvordan dere bedre kan fordele ansvaret hjemme.

 

Hvis han var gift med meg, måtte han i småbarnsperioden kuttet ned på enten hobby eller jobb. Jeg hadde ikke orket å ha eneansvaret hjemme en hel sesong fordi mannen skulle dyrke hobby.

Endret 17. september 2016 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

Problemet slik jeg ser det er at du dobbelkommuniserer. Eller kanskje ikke er ærlig med hverken mannen eller deg selv.

 

I hovedinnlegget ditt skriver du "dette synes jeg er helt greit" ang. det at mannen jobber mye nå, og at han en sesong i året er opptatt av hobbyen sin. Noen innlegg senere skriver du at du egentlig er luta lei hele hobbyen og det at han er så mye borte akkurat nå.

Så hva er det - er det helt greit for deg, eller er det det ikke?

Du kan ikke forvente at mannen forstår hva du vil og ikke når du tydeligvis ikke blir enig med deg selv.

 

Hvis dette bare er en kort periode på året mannen er så opptatt, da tenker jeg at du er kjip som nå ikke vil la ham dra neste lørdag.

 

Det er ulike måter du kan løse det på. Han kan f.eks. stå opp grytidlig og lufte hunden før han drar og han kan lufte den på kvelden igjen (eller du kan lufte den på kvelden for å komme deg litt ut alene etter at han er kommet hjem igjen). Midt på dagen blir det da bare en tur på hunden, og det må du greie.

Ellers kan du alliere deg med en venninne eller besteforeldre som kan være sammen med deg/dere noen timer den dagen. Kanskje kan en av dem lufte hunden, eller være inne med ungene mens du springer ut med hunden, eller de blir med på turen og dere gjør litt ut av turen for barnas del.

Akkurat den dagen kan du, som andre har sagt, servere det som 7-åringen spiser for tiden.

 

Så må du begynne å bli ærlig med mannen din, fortelle ham at du ønsker at han skal få drive med hobbyen sin, men at nå er du så sliten så kanskje dere må finne en løsning slik at du får litt mer egentid i hans intense hobbyperioder.

Ellers kan du jo f.eks. også samværshelgen etter den kommende lage din egen plan lørdagen og overlate begge ungene og hunden til mannen, så får han kjenne litt på hva du går gjennom når han er borte.

 

Snakk med mannen, vær ærlig med deg selv og ham, og finn løsninger. Å plutselig nekte ham å dra for å gjøre et poeng ut av det blir lite konstruktivt og vil trolig bare skape en større konflikt.

Anonymous poster hash: 4bfe6...8bf

[Nullstress;)]

Sånn er det å ha barn. Noen ganger kan man rive av seg håret i frustrasjon, men man fått bare være tålmodig. Hadde det vært snakk en om uke, så hadde jeg skjønt deg. Men det er én (!!!) dag.

Du får planlegge noe som kan aktivisere 7 åringen, noe dere kan gjøre sammen.

Eventuelt for noen til å passe hunden den dagen.

 

Det går nok helt fint 😉

[Anonym bruker]

Ja jeg syns du er kjip. Det er en dag, hvor slitsomt kan det være. Kanksje dere ikke bør ha hund? Er det andre grunner til at du blir så fort sliten? Om du ikke syns mannen din skal drive med hobbyen sin så får du si det til han, ikke la det gå utover uskyldige barn. 

Anonymous poster hash: f6b7e...d27

[Gjest Antarctica]

Du er ikke kjip. HAN har inngått samværsavtalen, ikke du. Hvorfor i alle dager skulle en hobby gå foran dét?!

[Gjest Antarctica]

Sånn er det å ha barn. Noen ganger kan man rive av seg håret i frustrasjon, men man fått bare være tålmodig. Hadde det vært snakk en om uke, så hadde jeg skjønt deg. Men det er én (!!!) dag.

Du får planlegge noe som kan aktivisere 7 åringen, noe dere kan gjøre sammen.

Eventuelt for noen til å passe hunden den dagen.

 

Det går nok helt fint 😉

Sånn er det å ha andres barn, mener du? For det er jo MANNEN som har 2 unger, ikke dama...

[Nullstress;)]

Sånn er det å ha andres barn, mener du? For det er jo MANNEN som har 2 unger, ikke dama...

Beklager. Jeg er vel at den typen at om du får deg en partner med barn, så må du nesten ta hele pakka. Det er jo ikke snakk om at hun er mye alene med deres felles barn og hans barn. Hadde det vært snakk om at hun ofte alene bed begge to, hadde jeg skjønt at det ble problematisk. Men nå er det snakk en dag.

 

Så ja, sånn er det å ha barn 😊

[Gjest Antarctica]

Beklager. Jeg er vel at den typen at om du får deg en partner med barn, så må du nesten ta hele pakka. Det er jo ikke snakk om at hun er mye alene med deres felles barn og hans barn. Hadde det vært snakk om at hun ofte alene bed begge to, hadde jeg skjønt at det ble problematisk. Men nå er det snakk en dag.

 

Så ja, sånn er det å ha barn 😊

Ikke for mannen. Han tar jo ikke en åttendel av pakka engang, selv om begge ungene er hans eget avkom... Double standards, anyone...?

[Anonym bruker]

Èn dag? Du sipper for 1 dag alene???? Her får du ikke trøst! Jeg må være alene med alt mellom 4-6 uker og synes det går helt greit.

 

Anonymous poster hash: 643ce...260

[Nullstress;)]

Ikke for mannen. Han tar jo ikke en åttendel av pakka engang, selv om begge ungene er hans eget avkom... Double standards, anyone...?

Så hun kan ikke hjelpe mannen sin denne gangen, fordi barnet ikke er hennes, og det kan bli litt slitsomt?

Nei,vi får nok bare være enige om å være uenige 😉

[Gjest Antarctica]

Så hun kan ikke hjelpe mannen sin denne gangen, fordi barnet ikke er hennes, og det kan bli litt slitsomt?

Nei,vi får nok bare være enige om å være uenige 😉

Nei, du tolker meg feil. Hun skal ikke hjelpe han denne gangen fordi det er del av et mønster, der hunden og toåringen er og blir hennes ansvar alene, og syvåringen kommer på toppen og er hennes ansvar innimellom.

 

Hva om hunden og syvåringen var kun farens ansvar, og toåringen var 50% mannens ansvar den også? Da ville vi endelig se en mann som påtok seg det han faktisk hadde plikt til (og likevel: hans ekskone har jo mer å gjøre med syvåringen enn han selv, så han slipper likevel mye billigere unna.)

[Yellow Brick Road]

 

Problemet slik jeg ser det er at du dobbelkommuniserer. Eller kanskje ikke er ærlig med hverken mannen eller deg selv.

 

I hovedinnlegget ditt skriver du "dette synes jeg er helt greit" ang. det at mannen jobber mye nå, og at han en sesong i året er opptatt av hobbyen sin. Noen innlegg senere skriver du at du egentlig er luta lei hele hobbyen og det at han er så mye borte akkurat nå.

Så hva er det - er det helt greit for deg, eller er det det ikke?

Du kan ikke forvente at mannen forstår hva du vil og ikke når du tydeligvis ikke blir enig med deg selv.

 

Hvis dette bare er en kort periode på året mannen er så opptatt, da tenker jeg at du er kjip som nå ikke vil la ham dra neste lørdag.

 

Det er ulike måter du kan løse det på. Han kan f.eks. stå opp grytidlig og lufte hunden før han drar og han kan lufte den på kvelden igjen (eller du kan lufte den på kvelden for å komme deg litt ut alene etter at han er kommet hjem igjen). Midt på dagen blir det da bare en tur på hunden, og det må du greie.

Ellers kan du alliere deg med en venninne eller besteforeldre som kan være sammen med deg/dere noen timer den dagen. Kanskje kan en av dem lufte hunden, eller være inne med ungene mens du springer ut med hunden, eller de blir med på turen og dere gjør litt ut av turen for barnas del.

Akkurat den dagen kan du, som andre har sagt, servere det som 7-åringen spiser for tiden.

 

Så må du begynne å bli ærlig med mannen din, fortelle ham at du ønsker at han skal få drive med hobbyen sin, men at nå er du så sliten så kanskje dere må finne en løsning slik at du får litt mer egentid i hans intense hobbyperioder.

Ellers kan du jo f.eks. også samværshelgen etter den kommende lage din egen plan lørdagen og overlate begge ungene og hunden til mannen, så får han kjenne litt på hva du går gjennom når han er borte.

 

Snakk med mannen, vær ærlig med deg selv og ham, og finn løsninger. Å plutselig nekte ham å dra for å gjøre et poeng ut av det blir lite konstruktivt og vil trolig bare skape en større konflikt.

 

Anonymous poster hash: 4bfe6...8bf

 

 

Nettopp!

[kråkemamma]

Kan mannen lufte hund før og etter arrangementet?

Kan hunden bli med?

 

Høres ikke ut som det er denne ene dagen som tar knekken på familieidyllen.

Mannen må på banen å bidra.

Men har du sagt at det er greit med mye jobb og hobby så tror jo han det er greit.

 

Ha noe stebarnet liker til middag.

Ta en tur med hunden når 2 åringen sover i vogna?

 

Gi stebarnet valget mellom å gå på tur eller bli hjemme.

Kan du legge lufteturen innom en lekeplass?

[Anonym bruker]

 

Problemet slik jeg ser det er at du dobbelkommuniserer. Eller kanskje ikke er ærlig med hverken mannen eller deg selv.

 

I hovedinnlegget ditt skriver du "dette synes jeg er helt greit" ang. det at mannen jobber mye nå, og at han en sesong i året er opptatt av hobbyen sin. Noen innlegg senere skriver du at du egentlig er luta lei hele hobbyen og det at han er så mye borte akkurat nå.

Så hva er det - er det helt greit for deg, eller er det det ikke?

Du kan ikke forvente at mannen forstår hva du vil og ikke når du tydeligvis ikke blir enig med deg selv.

 

Hvis dette bare er en kort periode på året mannen er så opptatt, da tenker jeg at du er kjip som nå ikke vil la ham dra neste lørdag.

 

Det er ulike måter du kan løse det på. Han kan f.eks. stå opp grytidlig og lufte hunden før han drar og han kan lufte den på kvelden igjen (eller du kan lufte den på kvelden for å komme deg litt ut alene etter at han er kommet hjem igjen). Midt på dagen blir det da bare en tur på hunden, og det må du greie.

Ellers kan du alliere deg med en venninne eller besteforeldre som kan være sammen med deg/dere noen timer den dagen. Kanskje kan en av dem lufte hunden, eller være inne med ungene mens du springer ut med hunden, eller de blir med på turen og dere gjør litt ut av turen for barnas del.

Akkurat den dagen kan du, som andre har sagt, servere det som 7-åringen spiser for tiden.

 

Så må du begynne å bli ærlig med mannen din, fortelle ham at du ønsker at han skal få drive med hobbyen sin, men at nå er du så sliten så kanskje dere må finne en løsning slik at du får litt mer egentid i hans intense hobbyperioder.

Ellers kan du jo f.eks. også samværshelgen etter den kommende lage din egen plan lørdagen og overlate begge ungene og hunden til mannen, så får han kjenne litt på hva du går gjennom når han er borte.

 

Snakk med mannen, vær ærlig med deg selv og ham, og finn løsninger. Å plutselig nekte ham å dra for å gjøre et poeng ut av det blir lite konstruktivt og vil trolig bare skape en større konflikt.

 

Anonymous poster hash: 4bfe6...8bf

Takk for fint svar.

Jeg synes det er greit han driver med hobbyen sin og opprettholder gode vennskap.

Det er likevel like slitsomt hvert år når han er i sesongen og på slutten er jeg veldig lei.

Mye faller på meg og det er slitsomt.

Jeg stresser konstant i 1 måned, hverdag som helg. Jeg ser jo at dette er noe han elsker og er flink i. Jeg synes det er viktig å få holde på med hobbyer. Min er å løpe.

Som jeg har sagt tidligere er han flott på mange områder. Han er faktisk veldig snill og omtenksom også. Høres kanskje rart ut.

Det er vel derfor det er vanskelig for meg å kommunisere at dette er et problem. Jeg skulle ønske han klarte å nedprioritere jobb litt når det er i denne perioden.

 

Jeg skal definitivt prate skikkelig med han, takk og lov er han en mann jeg kan prate med.

 

Til deg som sier du er alene seks uker uten å klage, det er jo supert for deg at du klarer dette. Men gjør det deg til et bedre menneske/mamma enn meg at du åpenbart klarer dette flott?

Selvsagt klarer jeg det jeg også men jeg opplever det ikke som greit, derfor spurte jeg. Jeg spurte om råd og du kom ikke med noe. Du forsøker bare å trykke meg ned med at jeg åpenbart er en svak/lat/sutrete/tafatt (velg det som passer) person.

 

Takk til alle for at dere har svart.

 

Og jeg har ingen hagemulighet til hunden. Å la eldste passe på yngste/eller hunden på tur går ikke da vi må gå langs en vei med gangvei uten gjerde. Syvåringen kan derfor ikke ta ansvar for noen av de.

 

Dette er selvsagt ikke er digert problem. Ut fra svarene jeg har fått så er det blåst litt ut av proporsjoner. Jeg spurte jo bare om det er urimelig av meg i denne perioden å si at jeg trenger hjelp den dagen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5155e...963

[februarprins2013]

ta deg sammen, snakk om en dag

[Anonym bruker]

Takk for fint svar.

Jeg synes det er greit han driver med hobbyen sin og opprettholder gode vennskap.

Det er likevel like slitsomt hvert år når han er i sesongen og på slutten er jeg veldig lei.

Mye faller på meg og det er slitsomt.

Jeg stresser konstant i 1 måned, hverdag som helg. Jeg ser jo at dette er noe han elsker og er flink i. Jeg synes det er viktig å få holde på med hobbyer. Min er å løpe.

Som jeg har sagt tidligere er han flott på mange områder. Han er faktisk veldig snill og omtenksom også. Høres kanskje rart ut.

Det er vel derfor det er vanskelig for meg å kommunisere at dette er et problem. Jeg skulle ønske han klarte å nedprioritere jobb litt når det er i denne perioden.

 

Jeg skal definitivt prate skikkelig med han, takk og lov er han en mann jeg kan prate med.

 

Til deg som sier du er alene seks uker uten å klage, det er jo supert for deg at du klarer dette. Men gjør det deg til et bedre menneske/mamma enn meg at du åpenbart klarer dette flott?

Selvsagt klarer jeg det jeg også men jeg opplever det ikke som greit, derfor spurte jeg. Jeg spurte om råd og du kom ikke med noe. Du forsøker bare å trykke meg ned med at jeg åpenbart er en svak/lat/sutrete/tafatt (velg det som passer) person.

 

Takk til alle for at dere har svart.

 

Og jeg har ingen hagemulighet til hunden. Å la eldste passe på yngste/eller hunden på tur går ikke da vi må gå langs en vei med gangvei uten gjerde. Syvåringen kan derfor ikke ta ansvar for noen av de.

 

Dette er selvsagt ikke er digert problem. Ut fra svarene jeg har fått så er det blåst litt ut av proporsjoner. Jeg spurte jo bare om det er urimelig av meg i denne perioden å si at jeg trenger hjelp den dagen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5155e...963

 

Ikke mye som blir blåst ut av proporsjoner på bim

 

Det virker på meg som om dere ellers har et godt forhold. Da tror jeg bare det er å kommunisere tydelig med hverandre for å finne en løsning.

 

Om jeg forstår deg riktig, så er det i hovedsak en måned i året som er så intens? Og at du i denne perioden står for så godt for alt? Og at han i år også har jobbet ekstra mye?

 

Jeg ville snakket med ham, fortalt ham hvor slitsomt dette er for deg. Pass på å fortelle ham at du unner ham hobbyen, men at du kjenner at dere må finne en måte å få denne årlige perioden levelig for dere begge to. Du skriver det jo egentlig selv her, når han skal være så mye borte pga. hobbyen, da kan han ikke i tillegg jobbe ekstra hele tiden. Da må han prioritere. Om han har en jobb som gjør det vanskelig å trappe ned akkurat denne perioden, da må han enten begrense tiden han bruker på hobbyen, eller dere må finne løsninger som gjør at du ikke sliter deg ut denne perioden.

Kanskje dere kan få en fast barnevakt i denne perioden slik at du kan få komme deg litt ut av huset på kveldstid. Kanskje han og/eller dere i fellesskap kan lage opp en del middager som du bare kan ta opp fra fryseren i denne perioden. Skriver du lister kan han f.eks. få ansvaret for hovedhandling hver uke disse ukene, det kan han gjøre på vei hjem fra jobb. Om dere har slektninger er det kanskje noen besteforeldre som du og barna kan avtale å finne på ting sammen med. Eller kanskje en av hans kompiser har en kone i omtrent samme situasjon som deg i hobbysesongen, og dere to kan bli kjent og være sammen på helgedager mennene er opptatt? Kanskje dere kan skaffe vaskehjelp?

Om han er oppe før resten av familien, da kan han f.eks. sette på maskiner med klær, så kan du henge dem opp eller slenge dem i tørketrommelen senere på dagen. Legg søpla klar kvelden før (et sted hunden ikke kan nå den ) så kan mannen ta den med ut når han drar om morgenen.

 

Om dere sammen setter opp en del rutiner for disse periodene, da tror jeg disse hobbyperiodene kan bli fullt levelig for deg også. At andre greier ukesvis alene med barna og du gjør det ikke, det betyr ikke at noen er bedre mødre enn andre, men det sier noe om den kapasiteten dere har. Det er så mye som spiller inn på hva man greier og ikke greier. Det viktigste er å gjøre slik du gjør nå, å finne løsninger slik at man fungerer. Det hjelper ikke å tvinge seg gjennom og være martyr fordi andre mener du skal greie noe som ikke fungerer for deg. Men det som hjelper er å finne løsninger som gjør at både dine og mannens behov blir møtt samtidig som at barna har det godt og ikke føler seg forbigått fordi far er såpass mye borte denne perioden.

Slik du omtaler mannen din så vil jeg tro han er villig til å finne løsninger også, bare du er ærlig med ham om hvordan denne perioden oppleves for deg.

 

En ting til slutt - jeg tror det er viktig etter en slik intens periode at du og han gjør noe bare som par også, for å finne tilbake til kjæresteforholdet dere også har. Kanskje dere en helg han ikke har eldste på samvære etter denne perioden få noen til å passe 2-åringen slik at dere kan få en dag og en natt alene?

 

Snakk med mannen din. Han virker som en fornuftig kar sånn egentlig, men at han bare ikke tenker langt nok i disse periodene. I så fall vil han ønske å finne en løsning sammen med deg.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 4bfe6...8bf

[Anonym bruker]

1 unge og ei bikkje og du stresser konstant? Mulig du bør gå litt i deg selv også..? SÅ slitsomt er det ikke hvis du ikke lar det bli så altoppslukende. At du har hans 7 åring en dag alene i tillegg burde være plankekjøring. Jeg er overrasket over kapasiteten til folk. Eller manglende kapasitet.. Du har tatt han med hele pakken, sett deg i respekt med barna hvis de er så umulig at du ikke kan ha de alene en dag uten sånn oppstuss.

 

Kommuniser med mannen.

 

Anonymous poster hash: 16cb7...0d0

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt at det er greit men at det må ikke gjenta seg.

 

Anonymous poster hash: d1f27...760

[Anonym bruker]

1 unge og ei bikkje og du stresser konstant? Mulig du bør gå litt i deg selv også..? SÅ slitsomt er det ikke hvis du ikke lar det bli så altoppslukende. At du har hans 7 åring en dag alene i tillegg burde være plankekjøring. Jeg er overrasket over kapasiteten til folk. Eller manglende kapasitet.. Du har tatt han med hele pakken, sett deg i respekt med barna hvis de er så umulig at du ikke kan ha de alene en dag uten sånn oppstuss.

Kommuniser med mannen. Anonymous poster hash: 16cb7...0d0

Jeg også reagerer på dette. Har fire barn i tre forskjellige aldersgrupper og bikkje. Men jeg respekterer at det blir noe annet når ett av barna er stebarn, det kan jeg leve meg inn i sjøl om jeg selv ikke har opplevd det. Har venninner som har slitt seg ut på å være "barnevakt" for stebarn i tide og utide. Hun som gikk på en smell hadde ikke egne barn! Det kommer litt an på hva du er vant til, og hvor villig du er til å gi slipp på egne rutiner. Hunden lider vel kanskje ikke noen nød om den blir lufta på plena akkurat den dagen.

Synes mora til sjuåringen at det er greit at far reiser bort og overlater alt ansvar til hi? Jeg hadde nok reagert litt negativt på det, hvis det var mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 03c9b...6a2

[Helene Harepus]

Jeg tror ikke at det er snakk om "en dag" slik så mange påpeker, men "Den ene Dagen" som er rett og slett dråpen som fyller begeret.. Det høres ut som et mønster hvor du bruker hele din fritid på å ta deg av hus og hjem og barn som trasser, mens han er ute og farter og koser seg.. Jeg hadde også blitt sliten og irritert.

[BareEnTil]

Trist å sjå korleis folk skriver til andre og velger å vere anonyme. Uansett.. Tenker at mannen din forstår om du tar dette opp med han. Ting som er vanskelig for deg er vanskelig for deg sjøl om andre syns det er lett. Syns du er flink som tar ansvar så han kan gjere sitt og absolutt ikkje dumt å få litt hjelp til denne dagen. Kanskje besteforeldre kan passe et av barna nokon timer? Eller kanskje en venn kan ta med hunden på luftings? Lykke til

[Anonym bruker]

Det slo meg at det kanskje ikke er så rart at mor blir sur når far vil bytte helg. Hun har levd med det samme som deg, og ble sikkert også lei av å støtt komme i andre rekke. Kanskje en medvirkende årsak til at det ble slutt, og nå vil hun ikke se sin exmann sette deres sønn sist mer?

 

Anonymous poster hash: e64c9...acc

[Anonym bruker]

Tenker ikke at det å være alene om alt dette én dag er problemet, men hvorfor. Hadde grunnen for at han er borte vært for noe annet enn en hobby, hadde saken vært grei, noe han måtte og ikke kunne komme bort fra. Hvorfor skal hans sønn ha samvær med far når far prioriterer hobbyen sin først? Jeg er selv mor med barn som har samvær med far. Godt forhold til både far og stemor. Er det snakk om et par timer så ja, men hele dagen?

 

Anonymous poster hash: d6b8b...f1f

[Anonym bruker]

Jeg klarer heller ikke å forstå at det er så slitsomt å være sammen med barnet ditt, hunden og stebarnet en lørdag. Slitsomt med en kresen unge en dag? Lag noe han liker da. Stress å gå tur med barna samt en hund? Merkelig. Mannen din holder på med hobbyen 1 mnd i året (om jeg forsto det rett), ser fortsatt ikke problemet.

Regner med det er en grunn til at du skriver her og at du er innforstått med at du vil få svar fra de som er enig med deg og de som ikke er det. Synes du det blir for tøft med denne lørdagen så får mannen din holde seg hjemme.

 

Det kan være lurt å tenke seg om noen ganger hvis dere vurderer flere barn. På meg virker det som om du har liten kapasitet fra før av.

 

Anonymous poster hash: f1314...2a4