Moren til en jente i klassen ringte mannen idag

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke jeg inkluderer eller ekskluderer noen. Som sagt går de i 3.klasse og avtaler som de vil med venner ang. besøk. Vi har ganske åpent hus og bor rett ved skoleveien så mange kommer innom.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9a867...fa0

[Anonym bruker]

Min sønn har en gutt i klassen som han ikke får lov å være med. Når han har vært med denne gutten blir han veldig påvirket, og jeg merker det med en gang på oppførselen hans. Slik negativ påvirkning klarer vi oss uten. Hvis du er mor til et slikt barn, og føler at ingen inkluderer dere, så er det kanskje på tide å gå litt i seg selv. 

Anonymous poster hash: 566a7...90c

[Anonym bruker]

Så i sitt eget hjem er det ikke OK å tenke "meg, meg"?

Vet du hva, ingen plikter å inkludere noen som helst hjemme hos seg selv. Man kan forlange at alle er greie på skolen og på skoleveien og på turninga og i speideren. Men ingen kan verken forvente eller forlange å slippe inn i noen andres privatliv uten på uttrykkelig invitasjon.

Og hva som skal være så provoserende med det, fatter jeg ikke. Ingen har krav på at en annen skal ofre sin egen trivsel for å fikse din. Det er fint å ha en venn, men ingen har rett til å tvinge seg på en som ikke ønsker å være din venn. Sånn er livet.Anonymous poster hash: cb640...b5c

Så utrolig enig! Det er ikke en menneskerett å bli med hjem til noen, en må da ha rett til å si nei? Skal liksom mora til jenta klage fordi jenta SKAL komme til dere? En ting om hun alene var utelatt fra bursdag, men hun har IKKE krav på å være hjemme med de hun måtte lyste

 

Anonymous poster hash: e7239...a4e

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke jeg inkluderer eller ekskluderer noen. Som sagt går de i 3.klasse og avtaler som de vil med venner ang. besøk. Vi har ganske åpent hus og bor rett ved skoleveien så mange kommer innom.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9a867...fa0

Hva kaller du det da, om ikke ekskludering, når du har "ganske åpent hus", men ikke ønsker at dette ene spesifikke barnet skal komme på besøk?

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

[Anonym bruker]

Har dere snakket med foreldrene til jenta? Spurt om hvordan best irettesette henne ved dårlig oppførsel? Dialog er aldri feil. 
Sier ikke at dere skal tvinges til å omgå denne jenta, men når alle episodene du forteller om har skjedd for en god stund siden, så kan man kanskje gi en ny sjanse?
Ellers får dere bare være ærlige og si at jenta deres har blitt så skremt av de episodene, at hun ikke vil leke med henne. 

Anonymous poster hash: 7bfd7...a50

[Anonym bruker]

 

Min sønn har en gutt i klassen som han ikke får lov å være med. Når han har vært med denne gutten blir han veldig påvirket, og jeg merker det med en gang på oppførselen hans. Slik negativ påvirkning klarer vi oss uten. Hvis du er mor til et slikt barn, og føler at ingen inkluderer dere, så er det kanskje på tide å gå litt i seg selv.

 

Anonymous poster hash: 566a7...90c

Gå litt i deg selv? Hvordan skal det hjelpe på et annet menneskes atferd?! Hvordan skal barn lære, barn som kanskje bruker lenger tid på å forstå de sosiale kodene, hvis ingen vil ha dette "problembarnet" på besøk?

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

[Luksusdyret]

Enig med mange her. Tror det er misforstått snillisme at barnet ikke får lov til å føle seg trygt i eget hjem. At mobberne må inviteres i bursdag med den følge at selskapet blir ødelagt, men MÅ ha med seg barn hjem som slår, sparker, skader småsøsken og ødelegger ting. Hvorfor må man alltid tenke på absolutt alle andre enn seg selv og egne barn? Hvem skal tenke på dine barn mens du er opptatt av at absolutt alle andre skal ha det bra?

[Anonym bruker]

Det er utrolig sårt å være annerledes. Å se de andre bli med hverandre hjem. Se de andre finne på ting utenom skolen. Ingen som vil være med deg hjem. Ingen som vil ha deg med hjem.

Jeg tror at når det da først skjer, blir barnet så gira, så glad, så utenfor seg selv, at det forsterker den negative adferden.

Det trenger ikke nødvendigvis å være slag og spark, det kan være at stemmen blir høy, latteren blir rar, påfunnene merkelige. Men, er det rart? Barnet har kanskje ikke hatt mulighet til å lære seg kodene, hva som er forventet av det.

 

Samfunnet: Vær deg selv!

Samfunnet: Ikke sånn da!

 

Anonymous poster hash: f5268...820

[Luksusdyret]

Det er utrolig sårt å være annerledes. Å se de andre bli med hverandre hjem. Se de andre finne på ting utenom skolen. Ingen som vil være med deg hjem. Ingen som vil ha deg med hjem.

Jeg tror at når det da først skjer, blir barnet så gira, så glad, så utenfor seg selv, at det forsterker den negative adferden.

Det trenger ikke nødvendigvis å være slag og spark, det kan være at stemmen blir høy, latteren blir rar, påfunnene merkelige. Men, er det rart? Barnet har kanskje ikke hatt mulighet til å lære seg kodene, hva som er forventet av det.

 

Samfunnet: Vær deg selv!

Samfunnet: Ikke sånn da!

 

Anonymous poster hash: f5268...820

 

 

HI sier at datteren ikke vil ha jenta hjem til seg. Det står ingenting om at hun ikke får lov til å dra på besøk til denne jenta. Jeg hadde oppfordret mitt barn til å besøke dette barnet hjemmet hos dem. Da har mor ikke noe annet valg enn å passe på datteren sin, så slipper JEG å oppdra andres barn med adferdsproblemer, som skader mine små. Jeg har selv vært utenfor hele barndommen, men i HI her er det snakk om slag og kasting av stein på små barn. Det har ingenting med sosiale koder å gjøre. De fleste store barn forstår at man ikke kaster stein på de små!!

[Anonym bruker]

Hva kaller du det da, om ikke ekskludering, når du har "ganske åpent hus", men ikke ønsker at dette ene spesifikke barnet skal komme på besøk?

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

Jeg ville f eks ha kalt det "privatlivets fred", eller "mitt hjem, mine regler".

 

Du oppdrar barna til å leve i en drømmeverden hvis du tror "det er likt for alle, og hvis en skal få må alle få" gjelds utenfor skolegården, altså.

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

[Anonym bruker]

Gå litt i deg selv? Hvordan skal det hjelpe på et annet menneskes atferd?! Hvordan skal barn lære, barn som kanskje bruker lenger tid på å forstå de sosiale kodene, hvis ingen vil ha dette "problembarnet" på besøk?

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

Du får gå i deg selv som mor og oppdrager, vel!

 

I stedet for å ringe rundt og klage på de familiene som ikke vil påta seg jobben med å ha barnet på besøk, burde mora ha tatt tak noe kraftig da hun hørte om første episoden. Lært jenta å si unnskyld og gjør opp for seg, plantet nye blomster i bedene sammen med barnet og snakket om hvordan og hvorfor man ikke ødelegger for andre.

 

Jeg er fristet til å snu på spørsmålet ditt: "Hvordan skal barn lære, hvis ikke engang deres egne foreldre gidder å ta seg bryet?"

 

De såkalte sosiale kodene er ikke forbeholdt ordløs kommunikasjon i lekesituasjoner, vet du. Det går fint an å si høyt til barnet at "nå fikk X vondt eller nå ble X lei seg, så det må du ikke gjøre igjen!"

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

[Anonym bruker]

HI sier at datteren ikke vil ha jenta hjem til seg. Det står ingenting om at hun ikke får lov til å dra på besøk til denne jenta. Jeg hadde oppfordret mitt barn til å besøke dette barnet hjemmet hos dem. Da har mor ikke noe annet valg enn å passe på datteren sin, så slipper JEG å oppdra andres barn med adferdsproblemer, som skader mine små. Jeg har selv vært utenfor hele barndommen, men i HI her er det snakk om slag og kasting av stein på små barn. Det har ingenting med sosiale koder å gjøre. De fleste store barn forstår at man ikke kaster stein på de små!!

Det du, og flere andre, ikke ser ut til å forstå, er at disse barna VET at man ikke skal kaste stein, men når kroppen handler før hjernen rekker å reagere fordi de mangler/har redusert impulskontroll så hjelper det fryktelig lite at de er store nok til å forstå dette!

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

[Anonym bruker]

Det du, og flere andre, ikke ser ut til å forstå, er at disse barna VET at man ikke skal kaste stein, men når kroppen handler før hjernen rekker å reagere fordi de mangler/har redusert impulskontroll så hjelper det fryktelig lite at de er store nok til å forstå dette!

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

Og da bør de ikke sendes avgårde på besøk til andre barn uten anstand. Det dro som å ha en løs kanon på dekk.

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

[Anonym bruker]

Du får gå i deg selv som mor og oppdrager, vel!

 

I stedet for å ringe rundt og klage på de familiene som ikke vil påta seg jobben med å ha barnet på besøk, burde mora ha tatt tak noe kraftig da hun hørte om første episoden. Lært jenta å si unnskyld og gjør opp for seg, plantet nye blomster i bedene sammen med barnet og snakket om hvordan og hvorfor man ikke ødelegger for andre.

 

Jeg er fristet til å snu på spørsmålet ditt: "Hvordan skal barn lære, hvis ikke engang deres egne foreldre gidder å ta seg bryet?"

 

De såkalte sosiale kodene er ikke forbeholdt ordløs kommunikasjon i lekesituasjoner, vet du. Det går fint an å si høyt til barnet at "nå fikk X vondt eller nå ble X lei seg, så det må du ikke gjøre igjen!"

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

Men du, hva om man gjør alt dette da? Tror du da at impulskontrollen kommer hoppende fram? For du skjønner vel at disse barna har utfordringer de selv ikke rår over? Eller?

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

[Anonym bruker]

Men du, hva om man gjør alt dette da? Tror du da at impulskontrollen kommer hoppende fram? For du skjønner vel at disse barna har utfordringer de selv ikke rår over? Eller?

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

Moren i hovedinnlegget gjør det jo ikke.

 

Om du skriver fordi du føler deg truffet og syns synd på ditt eget barn som mangler impulskontroll - da får du tenke over dette: for den som får en stein i hodet er resultatet det samme, uansett hva grunnen er.

 

Er det så dårlig stelt med ungen din at du finner det umulig å lære ham/henne å styre sine handlinger bør du ta grep og søke profesjonell hjelp før du har en ungdomskriminell i hus....

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

[Anonym bruker]

Vi har et sånt barn i nabolaget her. Barna i gata vil gjerne leke med ham, men under forutsetning av at en voksen er med og passer på. Det er helt rimelig, de har rett til å være trygge. Han er hjertelig velkommen hit for å leke hvis en av foreldrene blir med. Og det gjør de med glede, de er bare glade for at han får være med i det hele tatt. Det er nemlig ingen rettighet man har. For meg er det en selvfølge å inkludere ham så lenge foreldrene gjør sin del og det ikke går ut over mitt barn. Men det er ikke noe man kan pålegge andre uansett.

 

Iblant sier jeg til foreldrene at de kan gå hjem og slappe av litt så kan jeg passe på ham. Men det er når det passer for meg, og er ikke og skal ikke være noe foreldrene tar som en selvfølge. Han er nemlig i all hovedsak deres ansvar. Kommer han alene på døra her så blir han som oftest sendt i retur, fordi jeg ikke har tid og er forberedt på å fotfølge ham. Og da kan han ikke være her, mitt barn skal nemlig ikke utsettes for vold for å være en slags forsøkskanin/støttekontakt/opplæring i sosiale koder.

Anonymous poster hash: ef947...7f4

[Anonym bruker]

 

Vi har et sånt barn i nabolaget her. Barna i gata vil gjerne leke med ham, men under forutsetning av at en voksen er med og passer på. Det er helt rimelig, de har rett til å være trygge. Han er hjertelig velkommen hit for å leke hvis en av foreldrene blir med. Og det gjør de med glede, de er bare glade for at han får være med i det hele tatt. Det er nemlig ingen rettighet man har. For meg er det en selvfølge å inkludere ham så lenge foreldrene gjør sin del og det ikke går ut over mitt barn. Men det er ikke noe man kan pålegge andre uansett.

 

Iblant sier jeg til foreldrene at de kan gå hjem og slappe av litt så kan jeg passe på ham. Men det er når det passer for meg, og er ikke og skal ikke være noe foreldrene tar som en selvfølge. Han er nemlig i all hovedsak deres ansvar. Kommer han alene på døra her så blir han som oftest sendt i retur, fordi jeg ikke har tid og er forberedt på å fotfølge ham. Og da kan han ikke være her, mitt barn skal nemlig ikke utsettes for vold for å være en slags forsøkskanin/støttekontakt/opplæring i sosiale koder.

 

Anonymous poster hash: ef947...7f4

Dette høres ut som en veldig fin løsning for alle!

 

 

Anonymous poster hash: 4cecf...143

[Anonym bruker]

Moren i hovedinnlegget gjør det jo ikke.

 

Om du skriver fordi du føler deg truffet og syns synd på ditt eget barn som mangler impulskontroll - da får du tenke over dette: for den som får en stein i hodet er resultatet det samme, uansett hva grunnen er.

 

Er det så dårlig stelt med ungen din at du finner det umulig å lære ham/henne å styre sine handlinger bør du ta grep og søke profesjonell hjelp før du har en ungdomskriminell i hus....

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

Nei. Men jeg jobber med barn med ulike utfordringer, og det er ganske så tragisk å oppleve at VOKSNE mennesker rundt omkring har så lite forståelse for hvordan det fungerer å f.eks ha liten eller ingen impulskontroll. En skulle tro folk rundt omkring tror at disse barna gjør andre vondt med vilje.

 

I tillegg så har jo de fleste barn med diagnoser kontakt med et hjelpeapparat, men som jeg skrev tidligere så skjer ikke endringer over natta. Det er ikke dermed sagt at jeg mener barna skal få gjøre som de vil uten at det får konsekvenser. Jeg opplever tvert imot at de aller fleste foreldre til disse barna jobber hardere enn vanlige foreldre, det må terpes og terpes igjen og igjen til det kjedsommelige. Likefullt: Slike utfordringer lar seg ikke så enkelt snu.

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

[Anonym bruker]

Nei. Men jeg jobber med barn med ulike utfordringer, og det er ganske så tragisk å oppleve at VOKSNE mennesker rundt omkring har så lite forståelse for hvordan det fungerer å f.eks ha liten eller ingen impulskontroll. En skulle tro folk rundt omkring tror at disse barna gjør andre vondt med vilje.

 

I tillegg så har jo de fleste barn med diagnoser kontakt med et hjelpeapparat, men som jeg skrev tidligere så skjer ikke endringer over natta. Det er ikke dermed sagt at jeg mener barna skal få gjøre som de vil uten at det får konsekvenser. Jeg opplever tvert imot at de aller fleste foreldre til disse barna jobber hardere enn vanlige foreldre, det må terpes og terpes igjen og igjen til det kjedsommelige. Likefullt: Slike utfordringer lar seg ikke så enkelt snu.

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

Du skjønner ikke. Det er irrelevant hvor mye hardere enn andre de har jobbet hvis resultatene uteblir.

 

Selv øver jeg på piano hver dag. Men det jeg får til høres likevel ut som en fireåring med boksehansker på. Syns du jeg skal begynne å holde konserter, og når publikum piper skal jeg fortelle folk hvor hardt jeg øver og at det er dårlig gjort å forlate konserten?

 

Sannheten er jo at det er helt likegyldig hvilken utrettelig innsats som ligger bak. Hvis det lyder som et skred av fiskebollebokser på et blikktak, bør jeg holde meg hjemme og øve videre.

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

[Anonym bruker]

Du skjønner ikke. Det er irrelevant hvor mye hardere enn andre de har jobbet hvis resultatene uteblir.

 

Selv øver jeg på piano hver dag. Men det jeg får til høres likevel ut som en fireåring med boksehansker på. Syns du jeg skal begynne å holde konserter, og når publikum piper skal jeg fortelle folk hvor hardt jeg øver og at det er dårlig gjort å forlate konserten?

 

Sannheten er jo at det er helt likegyldig hvilken utrettelig innsats som ligger bak. Hvis det lyder som et skred av fiskebollebokser på et blikktak, bør jeg holde meg hjemme og øve videre.

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

Skjønner at jeg ikke er den eneste som ikke forstår. Foreldrene og barna (de fleste, sikkert ikke alle) gjør jo nettopp dette! Det er tross alt ikke snakk om dårlig oppdragelse, men en diagnose! Ville du bedt foreldre til barn med CP om å terpe på at ungen ikke skal sikle fordi ditt barn ikke liker å spise i nærheten av noen som sikler? Dessverre for alle disse barna og foreldrene så går det ikke an å øve bort symptomene!

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

[Anonym bruker]

Skjønner at jeg ikke er den eneste som ikke forstår. Foreldrene og barna (de fleste, sikkert ikke alle) gjør jo nettopp dette! Det er tross alt ikke snakk om dårlig oppdragelse, men en diagnose! Ville du bedt foreldre til barn med CP om å terpe på at ungen ikke skal sikle fordi ditt barn ikke liker å spise i nærheten av noen som sikler? Dessverre for alle disse barna og foreldrene så går det ikke an å øve bort symptomene!

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

Å sikle er ikke til skade for andre. Å kaste stein er det. Kall det gjerne et symptom, men det blir ikke bedre.

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

[Anonym bruker]

Å sikle er ikke til skade for andre. Å kaste stein er det. Kall det gjerne et symptom, men det blir ikke bedre.

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c

Greit nok at det ikke blir bedre av å kalle det det, men redusert impulskontroll ER faktisk et symptom og hvordan skal man øve bort det mener du?

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

[Anonym bruker]

Greit nok at det ikke blir bedre av å kalle det det, men redusert impulskontroll ER faktisk et symptom og hvordan skal man øve bort det mener du?

 

Anonymous poster hash: e3cab...d70

HVORDAN det gjøres: driter jeg i, det får de finne ut av de som har dette til fag.

 

HVOR det gjøres: ikke i mitt hjem.

 

Det er nemlig det som er saken i denne tråden. HIs barn blir skyteskive og vil ikke være det. Da må de få slippe.

 

Anonymous poster hash: cb640...b5c