Har barna deres ressurssterke foreldre?

[Anonym bruker]

Ja fordi jeg vil si at ressurssterke foreldre er de som klarer å følge opp barna hele livet både med gode råd, støtte hvis det er tungt og kan bistå økonomisk hvis det skulle trengs. Så ja det er vi ressurssterke😊 Jeg har også fått hørt det av både fagfolk og familie at jeg er ressurssterk. Varmet godt om mammahjertet💕

 

Anonymous poster hash: e8ffb...31e

[Anonym bruker]

Nei, dessverre. Den ene er nok ressurssterk, god jobb, fin utdannelse, har selvfølelse og selvtillit. Holder styr på avtaler, møter og datoer. Liker å være ute med barna, riktignok ikke type utpåtur-far men de drar på turer i nærmiljøet. Han er varm og kreativ, men blir fort sint.

Også har vi meg, mor.. Har utdannelse og fast jobb, men jobber fordi jeg må, ikke fordi jeg vil. Har store problemer med å huske datoer, avtaler, møter etc. Engstelig for at noen skal se meg i ugunstige situasjoner med barna, typisk unnvikende forhold til grensesetting med andre til stede, er sjeldent med barna i nærmiljøet. Klarer ikke være i Hagen pga naboer kan se meg, ja.. litt angst ute og går her altså..

Så vi balanserer nok på kanten, og må utfylle hverandre så godt vi kan.

 

Anonymous poster hash: d1c48...500

[*flux*]

Vi føler oss som normale men er nok ressurssterke. Mastergrader. Gode jobber. God økonomi. Godt forhold. Fint hus med deilig hage. Stiller opp som klassekontakt og trener i idrettslaget. Lager hjemmelagd middag. Kjenner vennene til barna og har ofte unger på besøk.

 

Men vi har dårlige dager, rot og mas og kjas så det er ikke noe glansbilde heller.

[Anonym bruker]

Nja, det kommer nok an på hvordan man ser det. Sånn i utgangspunktet så kommer vi nok under kategorien ressurssvake, men de ressursene vi har bruker vi på barnet vårt. Dvs vi stiller opp på alt når det gjelder skole og fritidsaktiviteter, alt av møter, dugnader og sosiale begivenheter. Vi har ikke mange venner, men de vi har har vi fordi de har barn på alder med vårt.

 

Vi har heller ikke mye penger, men det vi har bruker vi til det beste for barnet vårt. Han har alt han trenger og får gjøre det samme som andre barn, så jeg synes vi gjør det ganske bra med de begrensede ressursene vi har. Vi har også liten familie, men de vi har har et veldig nært forhold til barnet vårt og er mye sammen med ham.

Anonymous poster hash: 8df27...04f

[Anonym bruker]

I utgangspunktet er vi nok ressurssvake.

 

Vi kommer begge fra svært ressurssvake hjem.

Vi fikk barn tidlig (under 20 år).

Vi har ikke utdannelse (enda). 

Vi har ikke god økonomi, dvs vi må snu litt på krona og eier ikke hus eller bil (det med bil er et Solgte den for å spare penger). 

Vi har liten familie. Dette er selvvalgt bl.a ettersom barna har besteforeldre som er svært voldelige og disse holder vi unna våre barn. 

 

MEN: 

Vi er begge under utdanning. Jeg holder på med min master, han holder på med bachelor. Har deltidsstilling ved siden av studiene.

Vi har begge vært i faste arbeidsforhold og vært gode arbeidstakere. Han har hatt stillinger med ledelse og personalansvar. 

Vi har god tid til å følge opp barna. Eldste er skolegutt nå og vi er engasjerte mtp oppfølging av det sosiale, foreldremøter, FAU, kontakt med ppt og lignende instanser, følger opp med lekser uten unntak, er interessert i skolearbeidet og hva som skjer på skolen, er engasjert mtp utdanning, osv. 

Den familien vi har kontakt med stiller opp svært mye. Vi har ikke sånn kjempestor omgangskrets her vi bor nåettersom det ikke er så lenge siden vi flyttet hit, men vi har noen veldig gode venner, er nøye på å bli kjent med naboene og barnas venner, og slenger oss med på sosiale eventer. 

 

Vi er også mennesker som følger med og holder seg oppdaterte når det gjelder samfunn, politikk, næringslivet, osv. Har gjerne diskusjoner omkring ting som skjer i verden og er bl.a veldig opptatt av klima og miljø. Jeg ser på oss som åpne og inkluderende mennesker som ikke innehaver mange fordommer. 

Vi har middag på bordet hver dag, ukeshandler, er ute å leker når været er fint, flinke til å finne på ting med barna når det er ledig tid, er opptatt av å lese mye da bøker er min store lidenskap, vil at barnet skal vokse opp i et hjem hvor fantasien får utspille seg, sykler på sommeren og går på ski om vinteren, er opptatt av sunn aktivitet og et godt kosthold, og tar oss råd til kino eller teater en gang i blant (når jeg ser det er noe jeg tror barnet vil kose seg med). Jeg er også veldig flink til å følge med på gratis arrangementer i området og drar på f.eks åpen dag på museumer eller politistasjonen. 

 

Vi planlegger selvfølgelig å kjøpe oss leilighet og bil, og at begge får faste jobber. Det er mål vi jobber mot. 

 

Alt i alt tenker jeg at vi er ressurssterke på enkelte områder, mens vi på andre områder stiller mye svakere. Jeg føler vi gjør det beste vi kan med de få ressursene vi har med oss fra vår egen barndom. Jeg syns vi gjør en god jobb  

Anonymous poster hash: 1c066...b75

[Anonym bruker]

Ja vi er ressurssterke, selv om vi er forskjellige som personer. Jeg er utadvendt og sosial, pappaen jobberskift mye kveld og helg og er ikke fullt så sosial.

 

Jeg har høyere utdannelse, pappaen også. Men nå er jeg ufør.

 

Det betyr jo at jeg ha muligheter til å følge opp barnet mye. Vi har besteforeldre som stiller opp. Noe familie bor dog langt unna.

 

Vi får med oss foreldremøter og stiller begge opp på foreldresamtalene.

 

Jeg er nysgjerrig av natur og øser dette over på barnet. Så i tillegg til treninger, blir det også holder stimulert med div kurs og workshopes.

 

Vi reiser på turer og ferier i Norge og utlandet.

 

Eget hus, 2 biler, sparer til barnet. Som får det som trengs, men også verdier om at alt ikke trenger å være nytt.

 

Vi har også et barn som er inkluderende selv for andre som har det vanskelig.

 

Åpent hus for barna..

 

Anonymous poster hash: cd036...9c1

[Anonym bruker]

Ja. Vi klarer det vi vil. Vi evner å se problemer og ta tak i dem. Vi gjennomfører det vi begynner på. Vi gir barna kjærlighet, gode verdier og holdninger, og vi er ikke avhengige av økonomisk hjelp fra noen. Vi tar ikke letteste utvei, og vi slår oss ikke til ro med noe før vi er fornøyde.

 

Anonymous poster hash: 1362c...b80

[Anonym bruker]

Kommer an på definisjonen, det.

Jeg har 8 års universitetsutdannelse bak meg, jobber og tar i tillegg frilansoppdrag. Utdannelsen min er i kunstfag og humaniora. Har mange jern i ilden og har eget enkeltmannsforetak. Foreldrene mine har begge høyskoleutdanning i flere runder.

 

 

Min sønns far tok først realfaglig utdannelse, jobbet som adm.dir. i en bedrift med utløpere i flere land, og eier nå en hjørnesteinsbedrift på stedet her. Hans foreldre eier en tilsvarende en der de bor.

 

Min bror og hans barn bor i nærheten. Det gjør også fire besteforeldre. I tillegg barnets tante med familie (fars søster.) nettverket er digert.

 

Barnet har gått i musikkbarnehage og kulturskole hele veien, vært på lengre utenlandsturer, har rommet fullt av bøker og oppslagsverk, og har blitt vant til å gå på museer, kunstutstillinger, konserter og teater fra førskolealder. Vi har abonnert på bokklubb og magasiner til ham, bl a National Geographics barnemagasin; vi har gitt ham julekalendre med vitenskapelige eksperimenter i stedet for sjokolade, vi har tatt ham med på kurs og festivaler og gitt ham aktive ferier med dansekurs og diverse aktiviteter; lært ham sjakk og gjort naturobservasjoner når vi går tur. Pappaen er fjellentusiast og deler det med barnet, mormor er reiseglad og tar ham med på dannelsesturer, bestefedrene er begge praktiske og inkluderer han i arbeid, snekring og reparering, og farmor er hageentusiast og har ham med på å arbeide der, lærer ham om plantenavn, jordsmonn og klima.

 

Men alt dette blekner til ingen ting - for vi er ikke del av noen svær dugnadsgjeng. Han spiller ikke fotball. Og dermed står vi uten noen arena for vaffelsteking. Og da er vi ressursfattige. Dugnad er det som duger.

 

 

 

Anonymous poster hash: c6315...ff4

[Anonym bruker]

Jeg er ressurssterk.  Jeg har master og fast jobb jeg trives med.  Økonomisk har jeg det helt OK.  Bor i rekkehus i typisk barnevennlig område der barna går inn og ut hos hverandre.  Har vært med i FAU flere år for hvert barn.  Jeg følger opp lekser og fritidsaktiviteter og er godt kjent med foreldrene til barnas venner.  Jeg har gode venner, de aller fleste av dem er absolutt ressurssterke.   

Barnas far er ressurssvak på grunn av mental sykdom.  Det gjør selvfølgelig min oppgave som mamma betydelig mer utfordrende, jeg har 100% omsorg, og det få gangene han minner barna på at de har en far blir de utrygge og lei seg.  

Anonymous poster hash: 512e0...26f

[Mamma_til_2]

Om det bare er utdannelse og penger på bok som teller så har ikke mine barn det.

 

Men ser man bort fra det så har de foreldre med gode stabile jobber, vi elsker hverandre, krangler sjeldent, reiser på ferie i inn og utland og barna mangler ingenting, de har klare grenser og de blir fulgt opp i skole og bhg og på fritiden.

[Anonym bruker]

Ja. Vi har god utdannelse og er i full jobb. Helt ok inntekt. Vi har et stort nettverk rundt oss av venner og familie som vi tilbringer tid med. Vi er godt integrert i samfunnet, og vi er delaktige når det kommer til bhg, skole, fritidsaktiviter. Vi er oppegående, taleføre mennesker. Har opprettet god kontakt med barnas venners foreldre, og har derfor god oversikt over deres sosiale liv (enn så lenge).

 

 

 

Anonymous poster hash: fd696...b27

[Elsker livet]

Ja, vi har de verktøyene som trengs, og bruker de, for å hjelpe barna til å bli gode og lykkelige samfunnsborgere. Vi bidrar også på forskjellige måter sosialt og samfunnsmessig.

[Anonym bruker]

Tja...

Har lang utdannelse med spesialitet i barn og unge (psykolog)

Fin familie, men de bor desverre langt unna

Grei økonomi

 

Minus:

Alene med dem

Ustabil far som er til og fra

 

Anonymous poster hash: bed61...c72

[Anonym bruker]

Jeg har nesten sju års høyere utdannelse, eier stor enebolig i et av byens bedre strøk, har bil og følger opp barna godt i forhold til skole, lekser, helse, fritidsaktiviteter og venner. Jeg snakker masse med dem og er vesentlig mer til stede i barnas hverdag enn de fleste andre foreldre jeg vet om.

 

Imidlertid er jeg kronisk syk og ufør og har dermed lav inntekt. En del fysiske aktiviteter kan jeg ikke gjøre pga helsemessige begrensninger. Dersom jeg hadde vært frisk og jobbet, hadde jeg helt klart regnet meg som ressurssterk, men sykdommen og inntekten gjør meg i tvil. Vi har helt ok økonomi, men reiser ikke på ferier til 40 000.

 

Anonymous poster hash: d94e0...fca

[Anonym bruker]

Nei 😞 Ble mamma i ung alder. Har nå et barn på 9 år og en liten baby. De første årene med største mannen sleit jeg meg igjennom utdanning. Først allmennepåbygg, så bachelorgrad. Tungt og krevende. Ny mann og baby, er nå hjemme i permisjon. Føler jeg har null overskudd.

 

Anonymous poster hash: 11637...a62

Jeg synes du har vært kjempeflink!!! Respekt!

 

Anonymous poster hash: d780f...a85

[Anonym bruker]

Tror nok de fleste ikke anser meg som ressurssterk. Jeg er utenlandsk, flyttet til Norge i voksen alder og har ikke klart å opparbeide meg noe som helst omgangskrets. Har heller ingen familie her jeg bor. Er blitt mobbet i barnehagen og på skolen, og har ikke opparbeidet meg kunnskap om sosiale koder og samspill, vennskap osv. Det hjalp heller ikke at det er andre sosiale koder i mitt hjemland enn i Norge. Jeg er skilt fra far til de to eldste, som har valgt å ikke ha kontakt med barna, og gift på nytt, 2 barn i det nye forholdet. Jeg har tatt høyere utdanning i Norge (mastergrad) og har fast jobb med høy lønn. Eier eget hus og egen bil. Lager sunn mat til barna, de er med på en flust med aktiviteter som jeg følger opp, og de gjør det bra på skolen. Har imidlertid svært dårlig forhold til mannen som plutselig mistet alle følelser for meg.

Anonymous poster hash: ebf39...dc1

[Anonym bruker]

Vi har en evig balanskamp, med tid, penger, jobb, skole, lekser, fritidsaktiviteter, sosialisering, nabobarn, klassen, etc. 

 

Vi vil at totalen skal bli bra. Kunne sikkert gjort mer av noe, og mindre av annet. 

 

Vi har greit med penger, jobber redusert for at vi skal ha bedre tid, vi er fleksible, og kan tilpasse oss etter familiens behov. 

 

Det er en travel hverdag. 

Anonymous poster hash: 0fcc5...8c3

[Anonym bruker]

Ja, jeg vil kalle oss for ressurssterke foreldre. Vi har begge to utdanning, godt betalte jobber og derav økonomisk sikkerhet. Vi er flinke å følge opp på både skolen, fritidsaktiviteter og ift venner. Vi er i friske og i fysisk god form, så barna er likedan. Vi har en stor og stabil familie som vi har god og jevnlig kontakt med. Barna kommer alltid i første rekke, selv om vi også oppdrar dem til å være selvstendige. Vi følger med på, og er opptatt av det som skjer i verden rundt oss, og dermed blir barna også engasjert i dette.

Anonymous poster hash: 3c29b...9af