Har barna deres ressurssterke foreldre?

[Anonym bruker]

Og hvorfor/hvorfor ikke?

 

Anonymous poster hash: 0c7fd...c69

[Merdee]

Ja. Ikke i kroner og øre, men på alle måter ellers.

[Iiiiik]

Jeg blir veldig overrasket hvis du får noen "nei" på dette spørsmålet. Det skal noe til å betegne seg selv som ressurssvak. Noen vil si "Vi har ikke så god råd, men barna våre har alt de trenger og vi har masse kjærlighet og tid". 

 

Mitt svar er ja. Mine unger har ressurssterke foreldre. Vi har relativt god råd, vi har begge lang utdannelse (og bak der gode kognitive evner). Vi er sosiale, har et godt nettverk og begge følger opp ungene på fritiden, har oversikt over bursdager, treninger og lekser. 

[Anonym bruker]

Ja. Både økonomisk og utdanningsmessig sett.

 

Anonymous poster hash: ae58a...af0

[Anonym bruker]

Kommer an på hva du legger i begrepet, for jeg er ufør.

 

Det at jeg er syk legger jo noen begrensninger på familien, både i hva vi kan gjøre sammen fysisk og også økonomisk. Det legger også noen begrensninger i hva jeg kan være med på av oppfølging som dugnader og fysiske ting.

 

Men barna kommer ikke fra et ressursvakt hjem i mine øyne, vi er begge utdannet, mannen har en respektabel jobb og jeg hadde en god jobb før jeg ble syk. Vi har stort hus, stor hage, tre biler og båt så materielt sett mangler vi ingenting.

 

Det at jeg er ufør er ikke bare negativt for ungene heller for de har jo en mamma som alltid er tilstede, som tar imot etter skolen, hjelper med lekser, lager middag hver dag, alltid har en armkrok og lyttende øre for små og store gleder og sorger i hverdagen deres osv Jeg har mye tid med barna.

 

Barna gjør det godt på skolen og sosialt, de er med på fritidsaktiviteter og vi får bare positive tilbakemeldinger fra skole og foreldre, de oppfører seg bra ute blant folk og gjør det godt på de fleste arenaer. Tror de fleste ser på oss som en normalt oppegående familie (veldig få vet at jeg er ufør da, det er ikke akkurat noe en går og skryter av så de fleste tror jeg er hjemmeværende av eget valg)

Anonymous poster hash: 08047...d9a

[Anonym bruker]

Jeg er, som de fleste, både ressurssterk og ressurssvak. Jeg har ikke like mye kapital på alle områder, men det jevner seg ut og jeg er nok ganske så gjennomsnittlig. Mener selv at jeg forvalter de ressurser jeg har på en god måte

 

Anonymous poster hash: 70e7b...a33

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg regnes som ressurssterk, nei.

Ung mor, tre barn, under utdannelse, grei økonomi.

 

Gir de mye god omsorg da, men det teller vel ikke?

 

Anonymous poster hash: a8e75...6a7

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg regnes som ressurssterk, nei.

Ung mor, tre barn, under utdannelse, grei økonomi.

 

Gir de mye god omsorg da, men det teller vel ikke?

 

Anonymous poster hash: a8e75...6a7

Klart det teller  

 

 

 

Anonymous poster hash: 4d40d...117

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg regnes som ressurssterk, nei.

Ung mor, tre barn, under utdannelse, grei økonomi.

 

Gir de mye god omsorg da, men det teller vel ikke?

 

Anonymous poster hash: a8e75...6a7

Jeg ser på deg som ressurssterk.

 

Anonymous poster hash: 0c7fd...c69

[Anonym bruker]

Håper da det. 

To oppegående foreldre som engasjerer seg i barna , skolearbeidet deres, fritidsaktivitetene og vennene.  Alltid åpent hus her, for å bli best mulig kjent med alle kameratene. 

Tar tak med en gang dersom det er noe som skurrer. 

 

Materielle goder har vi også, men det er ikke så viktig som det over. 

 

Anonymous poster hash: 25655...5f3

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg si.

 

Jeg et høyt utdannet far har to forskjellige utdanninger. Vi følger opp barna og har en grei økonomi.

 

Anonymous poster hash: ca9a0...ed1

[Anonym bruker]

Nei 😞 Ble mamma i ung alder. Har nå et barn på 9 år og en liten baby. De første årene med største mannen sleit jeg meg igjennom utdanning. Først allmennepåbygg, så bachelorgrad. Tungt og krevende. Ny mann og baby, er nå hjemme i permisjon. Føler jeg har null overskudd.

 

Anonymous poster hash: 11637...a62

[Anonym bruker]

Jepp!

Vi er det på det meste.

Blir fulgt opp på skole og i fritid i tillegg til opplevelser av forskjellig karakter. OG så lærer vi henne selvstendighet og det at man må streve for å oppnå noe.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b1f68...042

[Anonym bruker]

Vi er høyt utdannede begge to, har god inntekt, stor enebolig i Oslo, to hytter, to biler, og så er vi sosiale og omsorgsfulle mennesker. Jeg tror vi er kvalifiserte foreldre.

Anonymous poster hash: b7562...e04

[Anonym bruker]

Nå ble jeg faktisk usikker på hva man legger i ordet ressurssterk, men om det betyr det jeg tror så må jeg nesten si nei - det har hun ikke. Jeg er ung mor, under utdanning, helt OK økonomi men kommer til å sitte igjen med en del lån. Vi har lite nettverk her vi bor og ingen kontakt med far. Når det er sagt føler jeg meg som en god mor til barnet mitt. Hun har alt hun trenger av materielle ting, og får nok i massevis av kjærlighet og omsorg. Jeg føler meg som en sterk person med mange gode egenskaper og kvaliteter som er positive for morsrollen. Av og til føler jeg meg som en verdensmester når jeg tenker på hva jeg har vært igjennom i forbindelse med graviditet, fødsel og det å være alene. Men høy utdanning, penger og stort nettverk - jeg jobber med saken 

Anonymous poster hash: e5c47...c7d

[Anonym bruker]

Ikke helt ressurssterke nei. Jeg er på aap, har lite nettverk av venner og liten familie som jeg ikke er helt nær. Jeg sliter litt i sosiale settinger, så jeg snakker ikke løst og ledig med foreldrene til barnas venner.

Likevel - jeg er god på barneoppdragelse hvertfall. Der er jeg ressurssterk og vet hva som gir barn selvtillit og styrke, samt empati og godhet.

 

Anonymous poster hash: fcac0...000

[Anonym bruker]

I mye forskning f.eks skoleforskning så er foreldrenes utdannelse en variabel som er med på å måle hvorvidt man er ressurssterke/svake. Dette i kombinasjon med økonomi er gjerne den rene målbare ressursen man snakker om. Fravær av dårlig helse og rusproblematikk er vel også med på å øke scoren i ressursstyrke.

 

Å måle om man klarer å gi barna hjelp til å lære er i seg selv vanskelig. Eller om man kjefter mye og dermed har utrygge barn. 

 

I så måte har vi her begge over tre års høyere utdanning, med helt middels økonomi. Samtidig har far problemer med tarmsykdom som stjeler mye energi og jeg har tidligere (men ikke nå lenger) hatt behov for hjelp av spesialisthelsetjenesten i mange år for sykdom. Denne er nå ikke aktiv, men har ingen garanti på at det forblir slik (men det har forsåvidt ingen andre heller).

 

 

Anonymous poster hash: 4d40d...117

[Anonym bruker]

Mannen har mastergrad (siv.ing) og lederstilling. Jeg er i ferd med å ta PhD. Vi har god helse og god inntekt, men med fem barn og nybygd hus har vi allikevel ikke god økonomi. På den andre siden tror jeg ikke barn har vondt av sparsommelige ferier og arvetøy. De lærer å sette pris på det de har, er superfornøyde med fjellturer og telting på øyene, og det tror jeg er en god egenskap Alt i alt vil jeg kalle oss ressurssterke selv om kjøpekraften er midlertidig lav i noen år.

 

Anonymous poster hash: a1205...294

[Anonym bruker]

Der kommer an på hva du definerer som ressurssterk.

jeg hr ingen høy utdanning, mangler til og med fagbrev. (Skal opp til fagprøven i år) og jeg fikk mitt første barn da jeg var 20.

Når det er sagt så har jeg en enorm livserfaring fra min egen barndom, jeg jobber på en spesialskole. Jobber med barn og unge med autisme, Downs, multi og andre fysiske og psykiske utfordringer.

Har også jobbet i bhg.

 

Mannen min har igjen begynt på skolen, går mekatronikk ingeniør.

 

Så om utdannelse er det viktigste, er nok jeg heller ressurssvak.

Om kompetanse, sosial intelligens og god fornuft er viktig, vil jeg kalle meg ressurssterk 😊

 

Anonymous poster hash: 09b24...be2

[Anonym bruker]

Definer ressurssterk?

Ressurser er så mangt.

 

Vi har god økonomi, høy inntekt og en del formue.

Vi bor i av de høyest utdannede områdene i Norge, i et rolig og trygt nabolag.

Vi har høy utdanning.

Vi har gode jobber.

Vi har stort nettverk, stor familie, mye venner.

Ingen i familien har under mastergrad, flere har PhD.

Vi er aktive i idrettsforeninger og FAU.

Vi bruker mye tid på barna.

Vi har god fysisk og psykisk helse.

 

Ja, vi er ressurssterke.

 

Anonymous poster hash: 6b87a...6d6

[Anonym bruker]

Ja og nei. Faren er ressurssvak, han skylder nav fler tusen kr i barnebidrag. Han følger aldri opp med lekser, foreldremøter, treninger, bursdager. Takk og lov er ikke vi sammen mer. Heldigvis så har jeg utdanning, 100% i jobb og følger opp barnet på alt og gir masse omsorg og kjærlighet. Barnet mitt gjør det veldig godt sosialt og på skolen, får pensum for høyere klasser i fler fag. Jeg har ny samboer som også er ressurssterk, han har jobb, utdanning, han bryr seg om barnet og følger godt opp på alle områder. vi har ikke gjeld (har lån på bil, men det er greit)

 

Anonymous poster hash: a8d48...a1e

[Anonym bruker]

Både og. Vi tjener godt, men er i etableringsfasen. Så mangler vi familie. Noe som kan være en uvurderlig ressurs for mange. Vi holder på å få større nettverk, men vi har vært ganske sårbare. Vi har relativt mye kunnskap om barn og reflekterer mye over oppveksten deres. Mannen har upåklagelig helse både fysisk og psykisk (en kjemperessurs) mens jeg har slitt litt med psyken og søvnen.

 

Vi er i bevegelse fra ganske ressurssvak til mer og mer ressurssterk, etterhvert som vi får mer verdier og større nettverk og jeg får bedre psykisk helse.

 

Anonymous poster hash: 8d583...f98

[Anonym bruker]

Jeg vet faktisk ikke.

Føler vi er helt gjennomsnittlig, verken mer eller mindre.

Middels hus, to middels biler, middels utdannelse og middels jobber.

Huset er innredet vanlig med typisk IKEA og bohus møbler. Pent og gjennomført, men ikke noe design greier.

 

Vi har har økonomi til å kjøpe hva vi vil av mat, og klær innen rimelighetens grenser.

Ungene får gå på de aktivitetene de vil, og vi følger de alltid. Husker hva de skal ha med i barnehagen, bursdager og foreldremøter.

Vi er samboere, ikke gift. Han har i tillegg en sønn fra før som er her annenhver helg. Vet ikke om det spiller inn?

 

Jeg har middels stor familie og en del venninner med barn. Treffes jevnlig, men ikke hver uke.

Mannen har lite familie og få venner.

Vi er nok ikke supersosiale.

 

Vi reiser på ferie til utlandet ca annethvert år. Ikke noe ekstravagant, men typisk syden, Danmark eller Sverige.

 

Vi er ikke veldig aktive på treningsfronten (vi voksne, barna går på treninger), og jeg er litt lubben.

 

Vi lager alltid middag og har felles måltid.

Noen ganger sunt, andre ganger kjappe, ikke fullt så sunne middager.

Vi er nok litt slepphendte med is og kjeks ol.

 

Så der har dere oss. Resurssterke eller ei, så er vi ganske happy ☺️

 

 

 

Anonymous poster hash: e5c50...2bb

[Anonym bruker]

Så absolutt:

Far og jeg har vært gift i 14 år og har et veldig godt forhold.

Vi kommer begge fra stabile hjem uten skilsmisser og alle foreldre har akademisk utdannelse.

Både mannen min og jeg har seksårig utdannelse.

Vi har begge fast jobb med mye ansvar.

Vi har tre barn. De går på en veldig god skole og de gjør det særdeles godt på skolen.

Barna går på fritidsaktiviter og vi følger opp alt av lekser, foreldremøter, vennegrupper etc.

Vi har stort fokus på familielivet; alltid felles måltider, høytlesing, mye ute.

Vi bor veldig fint og har det vi trenger (uten at vi er velstående).

 

Anonymous poster hash: e05dc...170

[Anonym bruker]

Ingen av oss har høyere utdanning enda, men jobber med saken. Vi engasjerer oss i barnet og strekker oss langt og tilbringer en del tid på kjøkkenet slik at maten skal være hjemmelaget, sunn og næringsrik. Vi har ikke så stor leilighet, men der det er hjerterom er det husrom 😊

 

Anonymous poster hash: c475b...66e