kan han få hovedomsorgen?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få så mange negative tilbakemeldinger. Jeg syns allikevel at jeg har handlet rett. Far har fått ny samboer. Hun har to barn som bor hos dem. Der vil barnet ikke så mye oppmerksomhet som det er vant til. Her er det bare oss. Far vil heller ikke gå på søndagsskole med hn hvis han har overnatting i helg. Jeg syns det er viktig å oppdra hn i vår tro, men far gjør ingenting kristent med hn. Jeg klarer bare ikke å se hvorfor barnet MÅ være med han når hn har det så bra med oss. Det sitter veldig langt inne å tillate samvær, men hvis det er noen sjans for at han kan få hovedomsorg så må jeg kanskje bite i det sure eplet.

 

Anonymous poster hash: 5a714...baa

Barnet trenger å være med far av den enkle grunn at det er far. Det spiller ingen rolle hvor mye du og din nye mann tror han er far, i gutten sine øyne har han kun en virkelig far og han kommer til å møte et stort behov for kontakt med sin biologiske far før eller senere. Hva sier du da? Sannheten er jo at far gjerne ville ha god kontakt med sønnen sin, mens du sabotere. Er det sannheten du har tenkt å si, eller har du tenkt til å forvrenger sannheten til din fordel? Uansett om du sier sannheten eller forteller en løgn vil nok gutten oppsøke sin far og der vil han få korrekt info. Det igjen skaper en stor risiko for at forholdet mellom deg og din sønn kommer til å bli veldig dårlig, i mange tilfeller opplever forelderen som har sabotere og kommet med løgn at barnet ikke vil ha noen relasjon lenger.

 

 

Anonymous poster hash: 393df...477

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke helt.  Far er en dårlig omsorgsperson fordi han ikke bor sammen med deg, har en ny partner med barn og ikke går på søndagsskole med barnet?  

 

Hvis grunnene dine for å nekte far samvær hadde vært at far ikke sørget for at barnet fikk mat eller en seng å sove i, hvis fars nye partner var uegnet til samvær med barn, hvis far var voldelig eller ubehandlet rusmisbruker osv, da ville nok de fleste vært enige i at han var en dårlig omsorgsperson.  

 

Det ville vært interessant å få vite hvilke innspill dere fikk fra mekleren...

 

Kanskje du har grunner som ikke er nevnt i innleggene dine, men jeg har et sterkt inntrykk av at barnets far har et ønske om å stille opp for barnet mens du nekter samvær fordi du ønsker å late som at din nye partner er "ekte" pappa.  Hva skjer hvis du får barn med din nye mann, må eldstebarnet flytte ut da siden det blir mindre oppmerksomhet når det er flere barn i huset???

 

Jeg tenker du bør kalle inn til ny mekling, be far om unnskyldning for at du har nektet ham samvær og bli enig om en ny samværsplan.  Avtal regelmessige avtaler på fvk der dere fortløpende tar opp eventuelle nye problemstillinger.  

 

Jeg sier på ingen måte at far ER en god far, men ingenting av det du har skrevet tilsier at han er uegnet.  Han burde ikke sende "sutrete" meldinger, med en mor som nekter ham samvær uten grunn burde han sende brev via advokat.  

 

Det finnes forøvrig fedre som IKKE skal ha samvær, f,eks. fordi de har misbrukt barna sine.  Det finnes også fedre som skal ha samvær med tilsynsperson.  Dette skjer av alvorlige grunner.  Du vil nekte barnet ditt å bli kjent med sin far fordi far ikke prioriterer søndagsskole.  Snakk med presten og se hva vedkommende mener om at du nekter barnet ditt en far...

 

 

Anonymous poster hash: cc31e...e24

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få så mange negative tilbakemeldinger. Jeg syns allikevel at jeg har handlet rett. Far har fått ny samboer. Hun har to barn som bor hos dem. Der vil barnet ikke så mye oppmerksomhet som det er vant til. Her er det bare oss. Far vil heller ikke gå på søndagsskole med hn hvis han har overnatting i helg. Jeg syns det er viktig å oppdra hn i vår tro, men far gjør ingenting kristent med hn. Jeg klarer bare ikke å se hvorfor barnet MÅ være med han når hn har det så bra med oss. Det sitter veldig langt inne å tillate samvær, men hvis det er noen sjans for at han kan få hovedomsorg så må jeg kanskje bite i det sure eplet.

 

Anonymous poster hash: 5a714...baa

Jeg kjenner at jeg har store problemer med å tro på deg... Ingen er en dårlig omsorgsperson fordi de ikke har full oppmerksomhet på barnet hele tiden (det er heller motsatt!!) og ikke gjør "kristne ting".

Enten tuller du, eller så har du seriøse problemer!!

 

Anonymous poster hash: 99f88...c30

[Anonym bruker]

Hadde ikke regnet med å få så mange negative svar?

 

Hadde du virkelig trodd du skulle få applaus for å ødelegge et far-sønn forhold, for å ta fra et barn pappaen sin, for å nekte en far å være sammen med sin sønn

 

Barna har dessuten bare godt av å være sammen med flere barn, lære å dele på oppmerksomheten, ha søsken å leke med og bryne seg på, lære at de ikke er senter i universet.

 

Om du sier disse tingene i en rettsak, ar du ikke ønsker at barnet skal være sammen med sin far fordi du heller vil at din nye mann skal være pappaen hans, fordi far ikke er religiøs nok, ikke gjør kristne nok ting med barnet og fordi barnet der må dele oppmerksomheten med stesøsken kommer du til å fremstå som mentalt tilbakestående. Da er det faktisk ikke så usannsynlig at far faktisk får omsorgen

 

Anonymous poster hash: 77973...63d

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en kvinne som ble mishandlet av mannen sin mens de bodde sammen. Nå er de skilt, og barna er på vanlig samvær hos sin far. Hun har ikke noe valg, for barnas interesser går foran hennes. For hennes del hadde det beste vært å kutte al kontakt med ham og aldri se ham mer. Men ungene har bruk for å treffe faren sin. Dermed må det bli slik. Hun har ikke rett til å nekte dem samvær med faren sin.

At din eksmann ikke følger barnet på søndagsskole er en filleting i forhold. Det er en grunn til at dere ikke er sammen lengre. Uansett hva den grunnen er vil du oppleve at dere er uenige om en del ting, men du har ikke lengre lov å blande deg når barnet er hos sin far. Det er en av baksidene med å være skilt. Om ikke han direkte mishandler barnet har du intet å skulle ha sagt, og skulle det være mistanke om mishandling må saken gå gjennom bv. Du kan ikke utøve selvtekt og bare bestemme deg på egenhånd for å nekte far samvær.

Reglene er der for å beskytte barna. For det er de som kommer i klemme mellom mor og far ved skilsmisse.

 

Anonymous poster hash: d015f...301

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få så mange negative tilbakemeldinger. Jeg syns allikevel at jeg har handlet rett. Far har fått ny samboer. Hun har to barn som bor hos dem. Der vil barnet ikke så mye oppmerksomhet som det er vant til. Her er det bare oss. Far vil heller ikke gå på søndagsskole med hn hvis han har overnatting i helg. Jeg syns det er viktig å oppdra hn i vår tro, men far gjør ingenting kristent med hn. Jeg klarer bare ikke å se hvorfor barnet MÅ være med han når hn har det så bra med oss. Det sitter veldig langt inne å tillate samvær, men hvis det er noen sjans for at han kan få hovedomsorg så må jeg kanskje bite i det sure eplet.

 

Anonymous poster hash: 5a714...baa

"Det sitter veldig langt inne å tillate samvær". Den setningen sier egentlig alt. Du eier ikke barnet. Det er ikke opp til deg å tillate eller forby samvær.

 

Anonymous poster hash: a85f6...21b

[sug lut]

Far bør absolutt få hovedomsorgen. Stakkars far og barn som må ha med deg å gjøre til ungen er atten.

[Anonym bruker]

Du tuller? ?????? Ikke god nok far fordi han ikke gjør kristne ting og har flere barn. Enten så er dette tull eller så er du stokk dum.

Så får du gjøre kristne ting også lærer han andre verdier hos far. Da kan barnet selv ta en avgjørelse I forhold til tro I senere tid. Han får et videre perspektiv på det.

Og barn har godt av å dele oppmerksomhet. Har selv et enebarn dom jeg har sett hvor godt hun har hatt det av å få stebrødre.

Hun har heller ingen far I livet sitt grunnet vold. Og jeg ser hvor mye det smerter henne.

La far få samvær for barnet sitt skyld.

 

Anonymous poster hash: af46c...5e6

[Anonym bruker]

Det er slike mødre som deg som legger skam på mødre som virkelig jobber hardt for at barna skal slippe samvær med psyke/ustabile fedre, som gjør vondt verre for barna. De mødrene har barnas beste i fokus.

Du burde skamme deg!

 

Anonymous poster hash: bfe9f...942

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en lignende sak. Vi hadde 50/50, men han trakk seg ut av menigheten etter å ha fått ny dame og slutta å følge opp gudstenester og søndagsskole. Jeg holdt igjen barnet og det ble til slutt retssak.

 

Nå har han hovedomsorg og jeg samvær, retten mente han var bedre skikket, fordi han ville sørge for kontakt med begge foreldre og jeg stod på mitt. Retten tok ikke hensyn til hans svik mot barna i forhold til tro. Norge er ikke hva det var 😣

 

Så nå må jeg leve med at han driter i troen vår. Eldste sier hn ikke vil konfirmere seg, og kommer stadig sjeldnere.

 

Jeg har ny mann og nye barn. Av og til frister det å avskrive de eldste, de er så godt som frafalne. Men jeg lever i håpet om at de skal innse hvor de hører hjemme når de blir voksne.

 

Anonymous poster hash: 373f9...6ba

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få så mange negative tilbakemeldinger. Jeg syns allikevel at jeg har handlet rett. Far har fått ny samboer. Hun har to barn som bor hos dem. Der vil barnet ikke så mye oppmerksomhet som det er vant til. Her er det bare oss. Far vil heller ikke gå på søndagsskole med hn hvis han har overnatting i helg. Jeg syns det er viktig å oppdra hn i vår tro, men far gjør ingenting kristent med hn. Jeg klarer bare ikke å se hvorfor barnet MÅ være med han når hn har det så bra med oss. Det sitter veldig langt inne å tillate samvær, men hvis det er noen sjans for at han kan få hovedomsorg så må jeg kanskje bite i det sure eplet.

 

Anonymous poster hash: 5a714...baa

Oi, dette var ille. Tror du er et troll, håper i hvert fall det.

Men hvis dette er sant, fremstår du som rimelig tilbakestående.

 

Anonymous poster hash: 9cc2b...1a3

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en lignende sak. Vi hadde 50/50, men han trakk seg ut av menigheten etter å ha fått ny dame og slutta å følge opp gudstenester og søndagsskole. Jeg holdt igjen barnet og det ble til slutt retssak.

 

Nå har han hovedomsorg og jeg samvær, retten mente han var bedre skikket, fordi han ville sørge for kontakt med begge foreldre og jeg stod på mitt. Retten tok ikke hensyn til hans svik mot barna i forhold til tro. Norge er ikke hva det var 😣

 

Så nå må jeg leve med at han driter i troen vår. Eldste sier hn ikke vil konfirmere seg, og kommer stadig sjeldnere.

 

Jeg har ny mann og nye barn. Av og til frister det å avskrive de eldste, de er så godt som frafalne. Men jeg lever i håpet om at de skal innse hvor de hører hjemme når de blir voksne.

 

Anonymous poster hash: 373f9...6ba

Norge er ikke hva det var? Du vet Norge i sin tid ble tvangskristnet? Du kjører samme løpet nå?

 

Om barna dine ikke er verdt noe for deg fordi de er frafalne har de det nok uansett bedre hos far. Han så vel hva slags menighet han var med i. Dette er bare trist!

 

Anonymous poster hash: 9b5be...6ed

[Anonym bruker]

Har lyst til å skrive at dette MÅ være trolleinnlegg, men så høres HI skremmende lik ut eksen til mannen min.. Så slike kvinner finnes, dumt, men sant.

 

HI, jeg håper faren får hovedomsorgen. Jeg har null empati for deg, den går til far og barn!

Anonymous poster hash: 78b50...bc7

[Anonym bruker]

Vet du, sånne som deg provoserer noe voldsomt!! 

Men.. jeg er også kristen. Du har INGEN rett til å tvinge troen din på barnet ditt. Å gå på søndagsskole er kjempefint, men ikke en betingelse for å kunne være kristen. Det du gjør nå, er en stor urett mot det barnet du satte til verden med din nåværende eks. Han var tydeligvis god nok til å få barn med, hvorfor straffer du barnet nå?? Hvorfor ødelegger du barnets forhold til sin egen far?? Din nye samboer er IKKE barnets far, uansett hvor mye du ønsker det.

Du har allerede begått en stor synd ved å bryte ut av forholdet med ditt barns far (tar for gitt at det ikke var pga vold o.l.), hvorfor fortsetter du å synde ved sabotere barnets samvær med pappaen sin? Jeg blir flau av å kalle meg kristen når jeg hører om sånne som deg! 

Fortsetter det på denne måten, kommer det til å slå tilbake på deg når barnet blir eldre. Du har hørt om karma, sant? 

For barnets skyld håper jeg far drar deg til retten og går for hovedomsorgen, selv om du plutselig "tillater" samvær. For sånn som det er nå, vil barnet ha det 100 ganger bedre med far og hans samboer m/barn. 

Anonymous poster hash: 70dd2...1a9

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en lignende sak. Vi hadde 50/50, men han trakk seg ut av menigheten etter å ha fått ny dame og slutta å følge opp gudstenester og søndagsskole. Jeg holdt igjen barnet og det ble til slutt retssak.

 

Nå har han hovedomsorg og jeg samvær, retten mente han var bedre skikket, fordi han ville sørge for kontakt med begge foreldre og jeg stod på mitt. Retten tok ikke hensyn til hans svik mot barna i forhold til tro. Norge er ikke hva det var 😣

 

Så nå må jeg leve med at han driter i troen vår. Eldste sier hn ikke vil konfirmere seg, og kommer stadig sjeldnere.

 

Jeg har ny mann og nye barn. Av og til frister det å avskrive de eldste, de er så godt som frafalne. Men jeg lever i håpet om at de skal innse hvor de hører hjemme når de blir voksne.

 

Anonymous poster hash: 373f9...6ba

Hehe. Ler så jeg griner. Dette var dagens. Jeg ber til de gamle norrøne guder. Vi ofrer en geit eller to hver søndag så de skal være fornøyde. Og når far ikke ville be til de samme gudene, ofret vi han også ( men det er hemmelig😉).

Virkelig godt at barnet kom seg bort fra deg. Ærlig talt hvor mange drittkjærringer det finnes....

 

Anonymous poster hash: df57a...06f

[Anonym bruker]

Du kan faktisk ikke bestemme hva far skal gjøre med barnet på hans samværshelger.

 

Og med en sånn holdning så skulle nesten far bare fått hovedomsorgen.

Barnet kan få det kjekt av og ha to stesøsken hos far.

 

Men du mener ikke dt? Så husk da at du bør ikke få flere barn du heller viss du mener poden din må stå i hovedfokus til enhver tid.

 

Anonymous poster hash: f2f33...acf

[Marriet]

Ikke bare kan han, men han BØR jo ha hovedomsorgen for barnet. Du er spik spenna gæern! Du er sikkert en god mor i mindre doser, men hvis du innprenter ungen din med de holdningene du viser her inne er det faktisk samværsforelder du bør være. Evner du ikke å se hva du tar i fra barnet? Hvor egoistisk du er?

[Fru vims]

Du nekter barnet samvær med far fordi det er flere barn hos han og han ikke blir fulgt på søndagskolen? Seriøst???

[Gjest Minnieropptatt]

Jeg har vært i en lignende sak. Vi hadde 50/50, men han trakk seg ut av menigheten etter å ha fått ny dame og slutta å følge opp gudstenester og søndagsskole. Jeg holdt igjen barnet og det ble til slutt retssak.

 

Nå har han hovedomsorg og jeg samvær, retten mente han var bedre skikket, fordi han ville sørge for kontakt med begge foreldre og jeg stod på mitt. Retten tok ikke hensyn til hans svik mot barna i forhold til tro. Norge er ikke hva det var 😣

 

Så nå må jeg leve med at han driter i troen vår. Eldste sier hn ikke vil konfirmere seg, og kommer stadig sjeldnere.

 

Jeg har ny mann og nye barn. Av og til frister det å avskrive de eldste, de er så godt som frafalne. Men jeg lever i håpet om at de skal innse hvor de hører hjemme når de blir voksne.

 

Anonymous poster hash: 373f9...6ba

Det her må være en historie du har funnet på for å få opp øynene til hi. Ser ingen annen løsning, det er jo bare nitrist....

[amandine]

Jeg er rett og slett sjokkert.

[Gjest Antarctica]

Jeg har vært i en lignende sak. Vi hadde 50/50, men han trakk seg ut av menigheten etter å ha fått ny dame og slutta å følge opp gudstenester og søndagsskole. Jeg holdt igjen barnet og det ble til slutt retssak.

 

Nå har han hovedomsorg og jeg samvær, retten mente han var bedre skikket, fordi han ville sørge for kontakt med begge foreldre og jeg stod på mitt. Retten tok ikke hensyn til hans svik mot barna i forhold til tro. Norge er ikke hva det var 😣

 

Så nå må jeg leve med at han driter i troen vår. Eldste sier hn ikke vil konfirmere seg, og kommer stadig sjeldnere.

 

Jeg har ny mann og nye barn. Av og til frister det å avskrive de eldste, de er så godt som frafalne. Men jeg lever i håpet om at de skal innse hvor de hører hjemme når de blir voksne.

 

Anonymous poster hash: 373f9...6ba

Fantastisk. Helt fantastisk.

 

Du vet at det er religionsfrihet i Norge, ikke sant? Helt siden salig Wergelands kampanje for jødene for nærmere 200 år siden? Men dine barn, de skal ikke ha denne rettigheten. Du vil bestemme hva de må tro på.

 

Hjernevask, kaller man det.

[MJ<3]

Håper og tror far vil få hovedomsorgen her.

 

Vært borti lignende situasjon hvor mor hadde gode grunner til å holde tilbake fra samvær, dette skjedde i en kort periode kanskje over en mnd. Hun meldte også til barnevernet. Endte til slutt med rettsak hvor far fikk hovedomsorgen, hovedgrunnen var sabotering av samvær.

 

Så heia far her i dette tilfellet, og stakkars barn som har en så trangsynt og ondskapsfull mor.

[Gjest Darwinia:-)]

Far kan, bør og vil nok få hovedomsorgen i en rettsak. Heldigvis!

[Anonym bruker]

Dette er jo bare tragisk! Du nekter far samvær av grunner saom passer DEG, og kun deg. Hvis du tror du gjør ditt barn noen tjenester her så er du helt på viddene. Du virker som en utrolig egoistisk, navlebeskuende person som lever i en fantastiverden hvor din lille "perfekte familie" og bildet av det, er viktigere enn hva barnet ditt trenger. Samværsordninger skal være til det beste for BARNET ikke for at mor skal måtte gi opp sitt ideal om den perfekte familie med mamma, pappa, barn, søndagsskole og kristendom. Dersom dette er reelt vil nok far få hovedomsorgen lett som bare det!

Anonymous poster hash: 33006...a84

[Anonym bruker]

Herregud altså..

 

Anonymous poster hash: 5746d...bee