Kan du fortelle ALT til din mor?👩

[Anonym bruker]

Hvilke ting kan du isåfall aldri fortelle henne?

 

Jeg kan ikke fortelle noe egentlig. Savner innimellom å ha en mamma som jeg kan si alt til og som ikke dømmer og kritiserer meg for alt. Som ikke kritiserer meg fordi jeg ikke mener det samme som henne eller dom bærer nag til evig tid. Min mor er paranoid og manisk depressiv. Hun er egoistisk men også snill. Hun er slitsom, har alltid rett og er uvenn med alt og alle. Hun mistenkeliggjør alle og er slitsom å forholde seg til. Så vanvittig gira at hun har ADHD x 100, snakket på inn og utpust uten at andre får mulighet til å snakke. Kommer du til ordet avbryter hun å snakker om sitt. Hadde vært deilig å hatt en mor som stilte opp for meg og ikke motsatt selv om jeg distanserer meg fra henne.

 

Anonymous poster hash: 9dd6b...875

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke noe nært forhold til mamma og forteller henne lite. Snakker med henne 1-2 ganger i måneden

 

 

Men søsteren min har jeg er nært forhold til, henne snakker jeg med daglig og kan fortelle alt til

 

Anonymous poster hash: 12d76...c97

[Anonym bruker]

Ja det kan jeg :-) mamma er forfriskende normal ;-)

 

Anonymous poster hash: 9e73d...c61

[Anonym bruker]

Kan ikke dele en dritt med min mor. Hun forvrenger og videreformidler over en lav sko.

 

Anonymous poster hash: 82436...492

[Anonym bruker]

Nei. Jeg kan ikke det lengre. Er sjeldent jeg begynner å fortelle noe om hvordan ståa er, for jeg blir bare avspist med "jeg orker ikke, har mer enn nok med meg selv og søskna dine". Takk for den du... Jeg er eldst av barna hennes. Og jeg får kun pliktbesøk av henne til vårt barns bursdag.

 

Anonymous poster hash: eb4bc...2fb

[Sokkedyret]

Kan fortelle det meste til mamma. Deler ikke alle sider av livet og mine innerste tanker og følelser, de deler jeg kun med min mann. Men føler ikke at det er noe jeg ikke kan fortelle hvis jeg ønsker å snakke om det. Hun er en av de første jeg ringer hvis jeg trenger noen å snakke med.

[Anonym bruker]

Jeg vokter meg litt, de aller pinligste tingene holder jeg unna for henne, for hun er en sladrekjerring de luxe 😒

 

Anonymous poster hash: 80aa8...971

[Anonym bruker]

Ja, det kan jeg jeg, men det betyr ikke at jeg forteller alt.

 

Anonymous poster hash: 2cfec...fef

[Anonym bruker]

Nei. Har en mor, men hun har nok med seg og sitt, og ønsker at jeg skal også være mer opptatt av henne. Hun har ikke et omsorgsgen, og omsorgssvikt er best dekkende for min oppvekst. Ser henne en gang i året, snakker med henne en gang i halvåret på telefon... Så koselig atte... 

Anonymous poster hash: 8b1e9...690

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke. Forteller bare ting jeg ikke bryr meg om blir fortalt videre. Synd, men både mamma og søsteren min klarer ikke holde tett om noenting. Har mye kontakt, men det blir på det overflatiske nivået, da jeg selv er en som liker privatlivet mitt.

 

Anonymous poster hash: 7872c...7d9

[Anonym bruker]

Kan nok det, men er ikke alt jeg velger å dele med mamma. Hun er en klippe når det stormer og stiller alltid opp hvis og når jeg trenger det. Men syns ikke noe om å dele absolutt alt med mamsen. Da ringer jeg heller ei venninne eller en av brødrene mine.

Anonymous poster hash: d0810...3a3

[Anonym bruker]

Hvilke ting kan du isåfall aldri fortelle henne?

 

Jeg kan ikke fortelle noe egentlig. Savner innimellom å ha en mamma som jeg kan si alt til og som ikke dømmer og kritiserer meg for alt. Som ikke kritiserer meg fordi jeg ikke mener det samme som henne eller dom bærer nag til evig tid. Min mor er paranoid og manisk depressiv. Hun er egoistisk men også snill. Hun er slitsom, har alltid rett og er uvenn med alt og alle. Hun mistenkeliggjør alle og er slitsom å forholde seg til. Så vanvittig gira at hun har ADHD x 100, snakket på inn og utpust uten at andre får mulighet til å snakke. Kommer du til ordet avbryter hun å snakker om sitt. Hadde vært deilig å hatt en mor som stilte opp for meg og ikke motsatt selv om jeg distanserer meg fra henne.

 

Anonymous poster hash: 9dd6b...875

Bortsett fra å snakke på inn og utpust høres dette ut som min mor. Vi har ikke noe kontakt lengre. Det skjedde da jeg var rundt 20 år. Sårt.

 

Anonymous poster hash: bb5b5...055

[Anonym bruker]

Nei, jeg kan ikke fortelle noen ting til min mor. Hun "tåler ikke" å høre ting som er vanskelig for meg, og slik har det alltid vært. Hun er på en måte snill (gavmild og slike ting), men setter likevel sine egne umiddelbare behov først.

 

Dette har vært vanskelig for meg, jeg har ofte misunt venner som har hatt mødre som er mer normale. Derfor er det veldig viktig for meg at barna mine vet at jeg alltid er der for de, og at jeg tåler å høre vanskelige ting.

Anonymous poster hash: 240f0...c5e

[mpb♥]

Ja, det kan jeg ☺

[Anonym bruker]

Ja. Hun er den beste, faktisk.

Hun har alltid vært mor, og ikke venninne. Setter stor pris på det.

Om jeg bare blir halvparten så god mor til min jente, som det hun har vært og er for oss.

 

Anonymous poster hash: 86209...9c4

[Anonym bruker]

Kan fortelle henne absolutt alt og håper jeg får samme bånd med mine barn. Foreløpig sier de alt av vanskelige tanker og gale ting de har gjort og nå er de eldste gutt 14 og jente 10.

 

Anonymous poster hash: 8941e...9ff

[Anonym bruker]

Så trist at mange av dere ikke kan prate å fortelle alt til deres mor fikk vondt i hjerte... For jeg vet hvor godt det er å fortelle ting til min mor. Vi ringer hverandre flere ganger om dagen. Vi er også naboer. Hun er en mor men jeg kan snakke sammens med henne som en god venninne.

 

Anonymous poster hash: b5190...3fd

[Anonym bruker]

Neo, og ikke er jeg interessert i å dele alt med henne heller. Men min datter derimot kan snakke med meg om alt. Hun er 23 og 2-barnsmor:)

 

Anonymous poster hash: 7b26b...c1b

[Gjest Antarctica]

Trist lesning. Her er det mange som hadde fortjent en reservemor.

[Ziva]

Ikke tale om, da vet hele nabolaget hva vi har snakket om.

[Anonym bruker]

Nei, jeg forteller på langt nær alt til min mor. Vi har nesten aldri kommet overens og jeg har alltid vært en pappajente. Jg har mer bedre kontakt med min svigermor enn min egen mor. Moren min er hele tiden "sliten" og har tatt mange dumme valg opp gjennom. Jeg kan tolerere henne maks et par dager om gangen før det blir full krangel. Dramaet som er mellom mamma, mormor og tante vil jeg helst holde meg unna. Sjeleglad for at jeg bor langt unna henne for å være helt ærlig. Små doser er definitivt best. Høres kanskje trist ut, men keg har det helt fint uten henne. Vi snakkes vel kanskje på telefon 4 ganger per år og treffes da 1-2 ganger i den forbindelse.

Jeg er glad i barna mine og de er glad i meg (så langt i alle fall), og jeg skal ikke bli som min mor.

 

Anonymous poster hash: 25539...2f1

[FlinkePike]

Jeg kan fortelle en god del. Hun er absolutt til å stole på, og hun og min stefar er gode samtalepartnere hvis jeg trenger f.eks nye synspunkter og argumenter på saker og ting.

Det er dog mye jeg kunne ønske jeg kunne sagt til henne, som jeg ikke gjør. Hun er bipolar, og på dårlige dager skal det ekstremt lite til for å vippe henne av pinnen av bekymring, noe som resulterer i sterk angst og depresjon. Derfor unngår jeg det så langt det lar seg gjøre, har følt en gang for mye at jeg er skyld i mors sykdom fordi jeg gjerne skulle hatt noen å betro meg til.

Skal sies at hun føler det minst like ille for at det er som det er, og jeg har heldigvis en fantastisk støttespiller i samboeren min, så behovet for slike samtaler er ikke så store lengre.

[TPK]

Jeg kan sikkert, men det føles unaturlig. Vi er ikke så nære sånn sett. Snakkes ofte, men bare om barna og andre overfladiske ting. Passer meg fint, jeg er veldig privat av meg!

[Proktor]

Ja, det kan jeg. Dvs, vi prater ikke om sex, ellers kan vi prate om alt.

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt. Hun er helt normal og grei men hun er såååååå negativ og kritisk at jeg orker ikke å si så mange ting til henne. Går mest i hva vi har gjort og ikke gjort den og den uken.

Vi er rett og slett veldig ulike, og mamma mener definitivt at hennes meninger er riktige og om jeg forsøker å si noe i mot blir hun skikkelig aggressiv og sint.

 

Jeg tror hun er langvarig deprimert.

Hun stjeler i alle fall min energi.

 

Min største frykt er at jeg blir som henne uten å se det selv.

 

Anonymous poster hash: c771c...3aa