Adoptere bort barn i Norge.

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Selv i en så fortvilet situasjon klarer du å tenke på barnets beste. Dette sier meg at du vil gi barnet alt det trenger. Barnet kommer til å vokse inni magen din og med all den beskyttertrangen du allerede har for dette barnet, kommer du til å få det fryktelig vanskelig med å adoptere det bort. Spesielt fordi du selv sier du ikke har noe nettverk, en familie.

i norge er det fullt mulig å ta både videregående og høyskole med barn. Barn får barnehageplass og da kan du studere. Du får støtte fra staten til det økonomiske.

 

Men, om du likevel vil adoptere det bort, start med å snakke med legen din eller en jordmor eller helsesøster. De kan hjelpe deg med å sortere tanker.

 

Lykke til!

 

 

 

Anonymous poster hash: c58d4...36a

[Anonym bruker]

Takk for svar ❤️ Hm, jeg er litt usikker på om jeg kan gi barnet det som trengs. Husker selv min dårlige oppvekst og har lite referanser til en god oppvekst og hvordan det skal gå seg til. Når jeg droppe ut av videregående pga han idioten som nå skal bli far så sa de ingenting. Brydde seg ikke, slik som de aldri har. Jeg drømte alltid om en familie som kunne møtes og være sammen, og skulle ønske jeg kunne tilby barnet det samme. Bor nå i en liten hybel med en venninne og kan ikke oppdra et barn her! Tror jeg kan høre med bufetat hva de sier. Kan jo snakke med jordmor og, men de følger jo bare opp oss for å se at jeg er snill med barnet, og det kommer jeg garantert til å være! Men føler jeg har lite å tilby det, på alle plan. Skulle ønske mine foreldre adopterte bort meg som liten, vil ikke at mitt barn skal føle det slik som voksen 😰

 

Anonymous poster hash: ac297...936

Kjære deg! Det er både fint å lese at du vil gi barnet ditt alt det gode i verden, men også veldig trist å lese at du ikke tenker du er god nok. Du sier selv at du har masse kjærlighet å gi, og det er et veldig fint sted å begynne. Så bor du i en sokkelleilighet nå, men det finnes fine familie-studentboliger i hele landet, og studentbarnehager også. Og så har du lite familie/nettverk, men det er det MANGE familier som ikke har. Store familienettverk altså. Når poden begynner i bhg møter du andre mødre og fedre og kommer inn i et annet miljø, der dere får venner og bekjente dere kan feire 17.-mai og nyttårsaften og bursdager med. Vi har fått så mange nye venner etter vi fikk barn. Og så når du får deg jobb etter det så flytter dere kanskje til et eget hus eller en egen leilighet, og med tid og stunder møter du en fin fyr og så får dere kanskje enda større familie, om du vil det. Du dette kan gå så fint. Ingen grunn til å ikke tro på deg selv, du er mer enn god nok.

 

Anonymous poster hash: 7833a...44e

[Anonym bruker]

I Norge er det ofte uhørt at foreldre adopterer bort barna sine for at barna skal få en bedre oppvekst. Dette er nok mye grunnet at det er så gode støtteordninger her til lands at de fleste unge klarer seg fint.

Jeg kjenner litt til problemstillingen din da vi selv har en norskadoptert jente. Her var også barnevernet involvert og foreldrene ville nok ikke fått beholde barnet uansett. Men de valgte selv å gi barnet et bedre liv, og ønsket at barnet skulle få alt de selv visste de ikke kunne gi og valgte å adopotere henne bort slik at hun skulle få stabilitet i livet. Jeg syntes det viser enorm kjærlighet for barnet når man tar et valg som er det verste for en selv men kanskje det beste for barnet. De har uttrykt stor glede for at barnet kom til oss, og vi sender de oppdateringer om utviklingen til barnet samt bilder et par ganger i året.

 

Etter fødselen blir barnet plassert i fosterhjem hos en godkjent familie. Et hjem som gjerne ønsker å adoptere, jeg tror ikke du får være med å bestemme, men du kan ønske familie med godt nettverk, søsken/ikke søsken osv, det er ofte flere familier som venter på mindre barn. Du har noen måneder på deg til å bestemme deg etter fødselen, tror det er 3 mnd, det er også åpnet for åpen adopsjon i Norge slik at man kan ha noe kontakt med barnet dersom man ønsker. Adopsjonen vil nok finne sted etter litt tid, mest sannsynlig ila første leveår.

 

Jeg vil råde deg til å kontakte Bufetat, snakke med de om hvilke muligheter du har, ta først kontakt med NAV og få vite hvilke stønader du har krav på. Du virker moden og reflektert og jeg er sikker på du blir en flink mamma dersom du velger å beholde barnet. Husk at det er ditt valg og det er kun du som kjenner din situasjon best, men husk man trenger ikke være perfekt eller ha masse penger og stor familie for å være en god mamma.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 069f1...03f

[Fullrulle86]

Hvordan går det med deg HI?

[Anonym bruker]

Jeg vet om et par som adopterte et norskfødt barn for noen år siden.

 

De fikk vite minimalt om biologisk mor, men fikk vite at hun var svært ung og at hun selv hadde vært med på å velge de ut. Kanskje ikke med bilder, men med beskrivelse av dem. Vet ikke om det er slik lenger, men tenker at det var en trøst for bio-mor å kunne være med på å styre noe av barnets fremtid.

 

Dengang var det også slik at ingen adopsjon skjedde før babyen var 2 eller 3 mnd. Det var for at bio-mor skulle ha en angrefrist.

 

Masse lykke til, HI!

Anonymous poster hash: 545ba...4f8

[Anonym bruker]

Du skulle selv ønske du ble adoptert bort. Gjør det beste for barnet du bærer, og adopter det bort. Flink jente!

 

Anonymous poster hash: adf89...406