Adoptere bort barn i Norge.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at jeg skal det, men jeg leker litt med tanken.. Er 19 år, har ikke fullført videregående engang, barnefar er i fengsel. Mine foreldre er alt annet enn ressurssterke og kan ikke bidra. Jeg ser for meg at barnet vil ende opp med meg i en sokkel og ha lite mulighet til å lykkes. Kjærlighet vil barnet få, men det vil og få en mor med dårlig råd pga manglende utdanning og dermed en dårlig jobb. Det vil og få veldig veldig lite familie. Har ikke drøftet dette med lege/jordmor enda men tror kanskje jeg skal. Tenker at barnet kan få en kjærlig familie med mor og far, kanskje besteforeldre, onkler og tanter, familieselskap på 17 mai, jul og slikt.! At barnet kan få foreldre med ressurser til å stå opp for det. Er det noen som vet hvem jeg bør snakke med? Barnevernet? Og om de godkjenner adopsjon, får de barnet med en gang, eller blir det slik som i utlandet at barnet er ganske stort før de evt får det? Og kan jeg evt være med å velge ut foreldrene ? Ikke bli sinte på meg nå, jeg gjør det jeg tror blir best for barnet! Er jo mange som sliter med å få, må jo være mange der ute som vil adoptere?

 

Anonymous poster hash: ac297...936

[Anonym bruker]

Hvor langt er du? Man kan søke om abort t.o.m uke 23. Ville heller gjort det.

 

Jeg ville adoptere vekk barnet mitt. Når det ble født hadde jeg aldri klart å gjennomføre, det var MITT barn.

 

Man klarer det man vil klare, og det er da null problem å studere med baby.

 

Anonymous poster hash: 6193d...d31

[Fullrulle86]

Ta kontakt med barnevernet eller bufetat. Det er de som tar seg av adopsjon i Norge. Dersom du ønsker å adoptere bort barnet vil nok de nye foreldrene få barnet med det samme, men du dår ukke være med på å velge foreldre slik de gjør i USA f.eks. Når det er sagt kan barnevernet hjelpe deg med både veiledning og avlastning viss du velger å beholde barnet. Snakk med jordmor evt. barnevernet å få litt veiledning allerede nå er mitt råd. Du virker både reflektert og moden så dette barnet kommer du til å klare helt fint 😊 Tenk så heldig babyen er som får all den kjærligheten i verden hun/han trenger fea nettopp DEG?

[Anonym bruker]

Hvor langt er du? Man kan søke om abort t.o.m uke 23. Ville heller gjort det.

 

Jeg ville adoptere vekk barnet mitt. Når det ble født hadde jeg aldri klart å gjennomføre, det var MITT barn.

 

Man klarer det man vil klare, og det er da null problem å studere med baby.

 

Anonymous poster hash: 6193d...d31

Du ville heller tatt avort i uke 23, en alder da alle kluter settes til for å redde ønskede barn?

 

 

Anonymous poster hash: fa4a5...e47

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barnevernet eller bufetat. Det er de som tar seg av adopsjon i Norge. Dersom du ønsker å adoptere bort barnet vil nok de nye foreldrene få barnet med det samme, men du dår ukke være med på å velge foreldre slik de gjør i USA f.eks. Når det er sagt kan barnevernet hjelpe deg med både veiledning og avlastning viss du velger å beholde barnet. Snakk med jordmor evt. barnevernet å få litt veiledning allerede nå er mitt råd. Du virker både reflektert og moden så dette barnet kommer du til å klare helt fint Tenk så heldig babyen er som får all den kjærligheten i verden hun/han trenger fea nettopp DEG?

Liten avsporing - men er du sikker på at HI ikke kan få velge foreldre selv? Hvorfor skulle man ikke kunne adoptere bort barnet sitt til hvem man vil? (Så lenge de kontrolleres og aksepteres av barnevernet, selvsagt)

 

Anonymous poster hash: 32138...8ad

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsestasjonen om disse tankene, kanskje Amadea også siden du er ung. Du sier selv at barnet vil få kjærlighet da er jeg ganske sikker på at du er moden for oppgaven. 19 år er jo heller ikke så fryktelig ungt. Mange er i din situasjon. Som alene mor vil du få hjelp fra Nav, de kan også hjelpe med bolig og du kan få bostøtte. Du kan fullføre VGs på nettstudier mens du er hjemme med barnet og feks starte på høyskolen/universitetet når barnet begynner i barnehagen. Jeg har fått tre barn under studie og kan love deg at det er mange som vil hjelpe er helt vanlige å få barn under utdanning jeg hørte også rådgivere sa at de mest motiverte studentene som oftest var mødrene da fosterlivet tar mye fokus. Lykke til uansett hva du velger

 

Anonymous poster hash: 47551...3a8

[Fullrulle86]

 

Liten avsporing - men er du sikker på at HI ikke kan få velge foreldre selv? Hvorfor skulle man ikke kunne adoptere bort barnet sitt til hvem man vil? (Så lenge de kontrolleres og aksepteres av barnevernet, selvsagt)

 

Anonymous poster hash: 32138...8ad

Jeg er ganske sikker på at hun ikke får velge nei. Mye av grunnen er rent etisk, at vi i Norge ikke skal ha en slik "shoppekultur" på barn. Bufetat har oversikt over alle fosterforeldre og hvilke som er villige til å adoptere osv. Jeg tror ikke fosterforeldre, som ønsker en nyfødt baby og som i tillegg kan adopteres, er en mangelvare akkurat. Viss hun skulle valgt måtte hun i såfall funnet adoptivforeldrene på egenhånd og deretter fått de godkjent av bufetat, men en lager ikke en annonse om slikt liksom...

[Anonym bruker]

Hvor langt er du? Man kan søke om abort t.o.m uke 23. Ville heller gjort det.

 

Jeg ville adoptere vekk barnet mitt. Når det ble født hadde jeg aldri klart å gjennomføre, det var MITT barn.

 

Man klarer det man vil klare, og det er da null problem å studere med baby.

 

Anonymous poster hash: 6193d...d31

18 uker...Jeg er forberedt på at det kan bli hardt, men må prøve å huske at på lang sikt er nok dette best for både meg og barnet.. Kan jeg ta abort så langt på vei? Må ringe lege i morgen. Var på kontroll da jeg var 14 uker der, og da var det for sent sa han da... Fikk tilbud om sånn senter da, eller han opplyste vel mest om det. Siden jeg blir alene med barnet.. Ikke et ord om abort nei..

 

Anonymous poster hash: ac297...936

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barnevernet eller bufetat. Det er de som tar seg av adopsjon i Norge. Dersom du ønsker å adoptere bort barnet vil nok de nye foreldrene få barnet med det samme, men du dår ukke være med på å velge foreldre slik de gjør i USA f.eks. Når det er sagt kan barnevernet hjelpe deg med både veiledning og avlastning viss du velger å beholde barnet. Snakk med jordmor evt. barnevernet å få litt veiledning allerede nå er mitt råd. Du virker både reflektert og moden så dette barnet kommer du til å klare helt fint 😊 Tenk så heldig babyen er som får all den kjærligheten i verden hun/han trenger fea nettopp DEG?

Takk for svar ❤️ Hm, jeg er litt usikker på om jeg kan gi barnet det som trengs. Husker selv min dårlige oppvekst og har lite referanser til en god oppvekst og hvordan det skal gå seg til. Når jeg droppe ut av videregående pga han idioten som nå skal bli far så sa de ingenting. Brydde seg ikke, slik som de aldri har. Jeg drømte alltid om en familie som kunne møtes og være sammen, og skulle ønske jeg kunne tilby barnet det samme. Bor nå i en liten hybel med en venninne og kan ikke oppdra et barn her! Tror jeg kan høre med bufetat hva de sier. Kan jo snakke med jordmor og, men de følger jo bare opp oss for å se at jeg er snill med barnet, og det kommer jeg garantert til å være! Men føler jeg har lite å tilby det, på alle plan. Skulle ønske mine foreldre adopterte bort meg som liten, vil ikke at mitt barn skal føle det slik som voksen 😰

 

Anonymous poster hash: ac297...936

[Anonym bruker]

Hva er dette for noe tull jente, ta deg sammen! Vi bor i Norge, landet i verdens som er best for alenemødre. Klarer du å gi barnet kjærlighet, kommer det andre til å gå så fint! Du kommer ikke til en abortnemd og sier du vil fjerne barnet så sent fordi du ikke har noen utdanning!!!!

 

Anonymous poster hash: 9def6...9ea

[Fullrulle86]

Takk for svar ❤️ Hm, jeg er litt usikker på om jeg kan gi barnet det som trengs. Husker selv min dårlige oppvekst og har lite referanser til en god oppvekst og hvordan det skal gå seg til. Når jeg droppe ut av videregående pga han idioten som nå skal bli far så sa de ingenting. Brydde seg ikke, slik som de aldri har. Jeg drømte alltid om en familie som kunne møtes og være sammen, og skulle ønske jeg kunne tilby barnet det samme. Bor nå i en liten hybel med en venninne og kan ikke oppdra et barn her! Tror jeg kan høre med bufetat hva de sier. Kan jo snakke med jordmor og, men de følger jo bare opp oss for å se at jeg er snill med barnet, og det kommer jeg garantert til å være! Men føler jeg har lite å tilby det, på alle plan. Skulle ønske mine foreldre adopterte bort meg som liten, vil ikke at mitt barn skal føle det slik som voksen 😰

 

Anonymous poster hash: ac297...936

Når du er SÅ bevisst på alt dette allerede nå, så kommer aldri dette barnet til å ønske det var bortadoptert! Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kontakt med barnevernet i kommunen og NAV. Barnevernet kan hjelpe deg med samtaler, veiledning og en avlastningsfamilie. Snakk med de å få ting litt i perspektiv, nå virker det som at du syns alt ser håpløst ut. NAV kan hjelpe deg med det økonomiske. Finn ut hva du har krav på og hva du bør gjøre ift. bolig osv. Dette klarer du❤️

[Fullrulle86]

Hvor langt er du? Man kan søke om abort t.o.m uke 23. Ville heller gjort det.

 

Jeg ville adoptere vekk barnet mitt. Når det ble født hadde jeg aldri klart å gjennomføre, det var MITT barn.

 

Man klarer det man vil klare, og det er da null problem å studere med baby.

 

Anonymous poster hash: 6193d...d31

Beklager, men er du helt idiot???

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsestasjonen om disse tankene, kanskje Amadea også siden du er ung. Du sier selv at barnet vil få kjærlighet da er jeg ganske sikker på at du er moden for oppgaven. 19 år er jo heller ikke så fryktelig ungt. Mange er i din situasjon. Som alene mor vil du få hjelp fra Nav, de kan også hjelpe med bolig og du kan få bostøtte. Du kan fullføre VGs på nettstudier mens du er hjemme med barnet og feks starte på høyskolen/universitetet når barnet begynner i barnehagen. Jeg har fått tre barn under studie og kan love deg at det er mange som vil hjelpe er helt vanlige å få barn under utdanning jeg hørte også rådgivere sa at de mest motiverte studentene som oftest var mødrene da fosterlivet tar mye fokus. Lykke til uansett hva du velger

 

Anonymous poster hash: 47551...3a8

Kanskje jeg skal snakke med de ja 😊 men er samtidig sikker på at dette må være det beste. Men kan jeg klare meg økonomisk mens jeg tar videregående da? Må søke litt på dette og. Men hovedsaken er egentlig ikke økonomi, selv om det kommer til å bli et problem. Det verste er jo at det blir bare meg og dette barnet i hele verden. Og jeg leser på nettet at barn med høyt utdannende foreldre klarer seg best her i livet. Min vil jo aldri få det. Det er virkelig det at jeg har så lite å tilby barnet som plager meg.. Og det er så mange fine folk der som sikkert ville passet bedre på det.. Men synd om jeg ikke får vite hvilke folk som får adoptere det da...

 

Anonymous poster hash: ac297...936

[Fullrulle86]

18 uker...Jeg er forberedt på at det kan bli hardt, men må prøve å huske at på lang sikt er nok dette best for både meg og barnet.. Kan jeg ta abort så langt på vei? Må ringe lege i morgen. Var på kontroll da jeg var 14 uker der, og da var det for sent sa han da... Fikk tilbud om sånn senter da, eller han opplyste vel mest om det. Siden jeg blir alene med barnet.. Ikke et ord om abort nei..

 

Anonymous poster hash: ac297...936

Du kan ikke ta abort så langt på vei nei. Aportgrensa er 12 uker, men en kan søke frem til uke 18. Søknaden må da gjennom en nemnd. I uke 23 kan barnet overleve utenfor magen, så det er ikke lov nei.

[Anonym bruker]

Når du er SÅ bevisst på alt dette allerede nå, så kommer aldri dette barnet til å ønske det var bortadoptert! Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kontakt med barnevernet i kommunen og NAV. Barnevernet kan hjelpe deg med samtaler, veiledning og en avlastningsfamilie. Snakk med de å få ting litt i perspektiv, nå virker det som at du syns alt ser håpløst ut. NAV kan hjelpe deg med det økonomiske. Finn ut hva du har krav på og hva du bør gjøre ift. bolig osv. Dette klarer du❤️

Snill du er 😊

 

 

Anonymous poster hash: ac297...936

[Fullrulle86]

Kanskje jeg skal snakke med de ja 😊 men er samtidig sikker på at dette må være det beste. Men kan jeg klare meg økonomisk mens jeg tar videregående da? Må søke litt på dette og. Men hovedsaken er egentlig ikke økonomi, selv om det kommer til å bli et problem. Det verste er jo at det blir bare meg og dette barnet i hele verden. Og jeg leser på nettet at barn med høyt utdannende foreldre klarer seg best her i livet. Min vil jo aldri få det. Det er virkelig det at jeg har så lite å tilby barnet som plager meg.. Og det er så mange fine folk der som sikkert ville passet bedre på det.. Men synd om jeg ikke får vite hvilke folk som får adoptere det da...

 

Anonymous poster hash: ac297...936

Men du kan jo be barnevernet om å få et avlastningshjem til barnet. Dvs. at barnet er hos en familie en helg i mnd. f.eks. Da vil jo barnet få en ekstra familie med masse kjærlighet og omsorg der også!

[Anonym bruker]

Et barn trenger ikke høyt utdannede foreldre. Trenger ikke tonnevis med leker, dyre klær og utstyr. Du kan tilby det trygghet og varme, en mors kjærlighet, som er mer enn nok for å gi et barn en god oppvekst.

 

Det er så flott at du vil dette barnet så godt, at du er villig til å gi det fra deg. Men det er viktig at du vet at du trenger ikke ha all verdens ting å tilby for å være god nok.

 

En avlastningsfamilie kan kanskje være løsningen? Eller noen som kan være reservebesteforeldre? Det finnes sikkert noen der ute som gjerne vil ha deg og barnet ditt som en del av sin familie. Det finnes løsninger og muligheter.

 

Men faller valget på adopsjon, så forstår jeg det valget også. Om du bestemmer deg for at det er det rette, så er det rett for deg. Barnet vil kunne få det godt og bli elsket i et adopsjonshjem også.

 

Håper du får god hjelp til å finne den rette veien for deg <3

 

Anonymous poster hash: 2f198...e6c

[Mamma`n til Will& Ailo]

Kjære deg

Du er 19 år, gravid og full av hormoner.

Du sier du ikke har nettverk rundt deg nå, men det betyr ikke at det kommer til å være sånn for alltid... Tenk om du møter en flott fyr med en fin famile som behandler deg og barnet som familie.

Venninner er også flotte tanter 😉

 

Hva sier barnefar om dette? Og hvordan er hans foreldre? Kan de være gode besteforeldre?

 

Adoptivbarn sliter ofte med savn av biologiske foreldre, tanker om hvorfor foreldrene ikke ville ha de ol. Så det er ikke lett å være adoptert heller....

 

Det første du bør gjøre er å kontakte nav for å høre hva du har krav på av stønader. De kan også hjelpe deg med bolig.

Jeg er sikker på at du blir en flott mor og at alt kommer til å ordne seg.

Det er veldig skremmende å bli mamma og vi alle har hatt angst og bekymringer rundt det å være mor. Det er helt normalt.

 

Livet er langt og du er ung, og jo eldre man blir jo sterkere og tryggere blir man på seg selv 💪😉

 

Om du trenger noen å snakke med så send meg gjerne en PM her inne.

 

Stor klem til deg❤️

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket med noen fra Amathea, de er gode samtalepartnere i sånne situasjoner, regner med de har litt oversikt over hvilke rettigheter du har som alenemor og evt student etterhvert. Som flere andre nevner her så kan du også søke om avlastningsfamilie, som kan gi barnet ekstra oppmerksomhet og kjærlighet, og som kan gi deg ekstra tid til studier eller bare å være ung :-) jeg sier ikke at du skal droppe tanken om adopsjon, men undersøk først alle muligheter, så du ikke angrer i etterkant. Ønsker deg lykke til uansett hvilket valg du tar, du virker reflektert og omsorgsfull.

 

Anonymous poster hash: 8e2b6...d5f

[Mamma_til_2]

Du er bevisst alt dette nå, du har tid enda til og snakke med de rette folkene og få hjelp til leilighet, økonomi jobb eller skole.

Forstår din frykt men snakk med de som kan hjelpe deg du blir en flott mor som er klarsynt og som vill gjøre det beste for barnet.

Du klarer dette!

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket med noen fra Amathea, de er gode samtalepartnere i sånne situasjoner, regner med de har litt oversikt over hvilke rettigheter du har som alenemor og evt student etterhvert. Som flere andre nevner her så kan du også søke om avlastningsfamilie, som kan gi barnet ekstra oppmerksomhet og kjærlighet, og som kan gi deg ekstra tid til studier eller bare å være ung :-) jeg sier ikke at du skal droppe tanken om adopsjon, men undersøk først alle muligheter, så du ikke angrer i etterkant. Ønsker deg lykke til uansett hvilket valg du tar, du virker reflektert og omsorgsfull.

 

Anonymous poster hash: 8e2b6...d5f

Dette! Stor klem! Du virker moden og reflektert. Ikke la deg påvirke av hva andre ville gjort ("jeg ville tatt abort," "jeg kunne aldri adoptert bort barnet mitt"), det er DEG og DITT liv dette gjelder. Men ofte kan det hjelpe å diskutere vanskelige ting med andre - fagfolk, ikke forum. Kanskje finnes det løsninger du ikke ser nå, kanskje vil du bli sikrere på at adopsjon er det riktige.

 

 

Anonymous poster hash: 04a22...4c6

[Anonym bruker]

Fy søren for et bra menneske du er hi!

Jeg hadde aldri klart å tenke som deg, og eneste grunnen til det er at jeg er for egoistisk. Du er fantastisk.

Jeg skjønner at uansett hvilket valg du tar for deg og barnet, kommer dette til å være det beste valget for dere begge. Du er utrolig moden og voksen til å være 19 år.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0518c...134

[Anonym bruker]

Du sier du ønsker å bryte ut av den "onde sirkelen" familien din har havnet i, med null utdanning og lite ressurser, tror du ikke barnet kan være motivasjonen du trenger?

 

Det er veldig gode støtteordninger for enslige mødre i dette landet, du vil få overgangsstønad, dekket barnehage og utdanning. Når barnet blir et år gammelt kan du begynne på skolen og verden ligger foran deg full av muligheter.

 

Kan du klare å motivere deg til å ta den muligheten til et bedre liv, utdanning, god jobb og inntekt? For din egen skyld og for barnet sin skyld...

 

Anonymous poster hash: dde42...8ce

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at barnet ditt ikke vil savne noe med deg som mor. Men hvis du er bekymret for det med at det blir bare dere to, så søk etter reservebesteforeldre.

Anonymous poster hash: a6e6a...74b

[Anonym bruker]

Jeg synes der høres ut som en god ide å adoptere bort barnet i den situasjonen du er i. Som du sier så handler det om barnets beste og at barnet får et godt liv.

 

Du er ennå ung og bør bruke tiden til å få en utdannelse, jobb og et hjem. Du bør prøve å bygge deg et nettverk slik at når du er klar for å stifte familie har flere å støtte deg på.

 

Jeg synes det er rart at dere oppfordrer en 19 åring uten utdannelse, uten noe som helst nettverk, barnets far i fengsel til å beholde et barn.

 

Samtidig virker tråden så velformulert til å komme fra en 19 åring at jeg egentlig tror det et eldre troll som morer seg litt siden alt det riktige blir skrevet.

 

Anonymous poster hash: 262ba...fa7