Mannen sutrer sånn etter jobbskifte.

[Anonym bruker]

 

Jeg lurer på hva slags jobb du vil at han skal ha hvis det er problematisk at han drar hjemmefra kl 7 og kommer hjem kl 17. Dette er da vel helt normalt?

 

Anonymous poster hash: 4658d...bb7

 

Er det normalt med 10 timers dager hver dag?

 

Anonymous poster hash: 0ed3b...747

[Anonym bruker]

 

Er det normalt med 10 timers dager hver dag?

 

Anonymous poster hash: 0ed3b...747

Ja, med pendling blir det ofte slik

 

Anonymous poster hash: 67c75...934

[Anonym bruker]

Mannen ønsker å gå tilbake til gamlejobben. Er det bare å gå tilbake? Er han på gamlejobben så ettertraktet at de vil ha ham tilbake umiddelbart selv om han sluttet hos dem? Hvis han er så ettertraktet så vil jeg tro at han også har muligheten til å forhandle frem nye betingelser hvis han skal tilbake i gamlejobben. Høyere lønn som kan gi dere mulighet til f.eks. å skaffe dere au pair? Eller rett og slett andre arbeidstider, slik at han f.eks. kan dra hjemmefra en time tidligere og dermed også slutte tidlig nok til å hente barna i barnehagen? Jeg vet om mange som har fått til ordninger hvor de begynner tidligere nettopp for å kunne slutte tidligere. De jeg vet om som har den ordningen sier de er mer effektiv på den måten også, de får gjort unna mye kontorarbeid helt uten forstyrrelser før kollegaer kommer på jobb, kunder kommer eller telefoner ringer. Så en slik ordning har hos dem vært vinn-vinn, for dem selv, for familien og for arbeidsgiverne.

Om mannen din kan få til en slik ordning, så bør det være greit å gå tilbake til gamlejobben - såsant han har forhandlet frem en slik ordning før han takker ja til ny stilling.

Vet om en som gjorde akkurat dette, sluttet i jobben pga. arbeidstiden ikke passet familiesituasjonen lenger, fikk tilbud om en bedre betalt jobb med bedre arbeidstid. Gamlejobben kontaktet ham etter kort tid, de ville ha ham tilbake. Han sa ja - hvis han fikk arbeidstider som passet ham, og han ba om høyere lønn enn han hadde fått i nyjobben. Alt ble innvilget. Dette er noen år siden, han har byttet arbeidsplass en gang etterpå, og da var det ikke noe negativt å ha denne "vinglingen" på CV'en.

Alternativt tar han gamlejobben med samme betingelser som før - men siden du får så mye større arbeidsmengde med barna, så får han ta en større del av husarbeidet ellers.

 

Et annet alternativ er at mannen blir i nåværende jobb mens han leter etter en annen han mener er bedre.

 

Men du skrev at hvis han går tilbake til gamlejobben så kan du like gjerne bli alenemor, for da har du ingen glede av ham lenger.

Det sier meg at det er mye annet i forholdet deres som ikke stemmer, og det er kanskje det dere bør ta tak i.

 

Det at du valgte å holde ut med så stor mistrivsel i så mange år, det var ditt valg og ditt alene, og det må du ta ansvar for. Dere kunne garantert ha gått ned i livsstandard og likevel hadde det veldig godt, selv om du ikke lenger tjente 1 mill i året. Men for deg var det viktigere å beholde lønnen og beholde det dere hadde enn å bytte jobb og få livsendringer. En slik lønn er selvfølgelig en stor motivasjonsfaktor, og det er ikke bare enkelt å gå ned i livsstandard. Men det hadde vært fullt mulig om du kjente at du ikke greide å være i den jobben. Så igjen, det var i hovedsak ditt valg, selv om dere sikkert var to som snakket om det.

 

Men om mannen din skal bli i en jobb som han føler ikke gir ham noe som helst, da risikerer du at du likevel mister ham. Det å gå i en jobb man mistrives så sterkt i er svært uheldig når det går over tid. Noen kan takle det greit, slik du gjorde (fordi motivasjonsfaktoren din var så sterk?), andre takler det ikke. Du kan godt si at det var mannen som ville ha et barn til, og at det burde være nok motivasjon - men jeg tror ikke mannen din trodde han skulle reagere så mye på mistrivsel på jobben som han faktisk gjør. Det gjør ham ikke svak eller mindre mann! Vær forsiktig med å sammenligne din og hans situasjon. Du taklet det. Han har nå fortalt deg at han ikke takler det. Det er det dere må ta tak i og finne en løsning på.

 

Faktum er - han takler det ikke. "Tvinger" du ham til å fortsette så kommer du garantert til å miste ham likevel.

Da er det vel bedre å finne en løsning på problemene?

Måten du skriver på gir meg en følelse av at du ser litt ned på mannen din, at du ikke har særlig respekt for ham. Mulig jeg tar feil, men det er det inntrykket jeg får av måten du skriver på. Og når du sier at du like gjerne kan bli alenemor, da tenker jeg at det er langt mer i forholdet som er problematisk enn akkurat hans jobbsituasjon.

Jobbsituasjonen kan dere gjøre noe med. Hva med forholdet?

 

 

Snakk med ham, vær løsningsorientert begge to.

Anonymous poster hash: 71ded...8f0

[Luksusdyret]

Så fordi du trives som martyr må han ogås? Seriøst? Man bør trives på jobb. Det er en så stor del av livet at mistrivsel vil farge alt.

 

 

Joda, men hun sier jo at det ikke går på grunn av familiesituasjonen. Skal hun igjen ofre seg, flytte på seg osv for at mannen skal trives?

[Luksusdyret]

Ikke bry deg om svarene. Som kvinne får en stadig beskjed fra andre kvinner om å bite tennene sammen og legge alt tilrette for alle andre. Hva sier mannen selv? Har han forslag til løsning? Eller ser han for seg å lempe alt over på deg mens han lever sitt eget liv? Forstår han din side av saken?

 

 

Signerer den. Det er utrolig hvordan kvinner trykker ned andre kvinner. Sier at man må ta absolutt alt av det økonomiske, organisatoriske og alt av husarbeid bare oh store mannen skal trives stakkars. Man står i den jobben man har til man finner noe nytt. det er det voksne mennesker gjør, ikke sutrer og forpester alt rundt seg. Jeg har også stått i jobb jeg ikke trivdes med, uten å klage, var da alenemor og måtte ha den jobben. Byttet jobb da muligheten var der, og trives godt nå. Hvorfor vil han ikke være hjemmeværende når du tjener 1 mill, HI? Gjetter at han vil gjøre karriere fordi han ikke tåler at kjerringa tjener mer enn han.

[Luksusdyret]

Jeg syns faktisk ikke så synd på ham.

Det er tonnevis av menn som "ikke trives på grunn av sjefen".

 

Det er som regel en fin omskrivning av at de selv er dårlige til å finne seg i at noen andre bestemmer...

 

 

I tillegg mistenker jeg at han ønsker at HI skal ta alt hjemme, og derfor vil tilbake til gamlejobben der han slipper husarbeid og grinete unger.

[Anonym bruker]

Han har krav på redusert arbeidstid når han har små barn, siden du tjener så bra kan han søke litt omsorgspermisjon i gamlejobben og jobbe sekstimersdag

 

Anonymous poster hash: 844ef...fcc

[Anonym bruker]

Holde ut i en jobb som man mistrives i 7 år? Det er jo galskap! Atdu gjorde det er ikke et argument for at andre skal gjøre det. Snakk om lært hjelpeløshet

 

Han må finne seg en annen jobb. Husarbeidet er en separat sak.

 

Anonymous poster hash: d24b7...523

[Luksusdyret]

Holde ut i en jobb som man mistrives i 7 år? Det er jo galskap! Atdu gjorde det er ikke et argument for at andre skal gjøre det. Snakk om lært hjelpeløshet

 

Han må finne seg en annen jobb. Husarbeidet er en separat sak.

 

Anonymous poster hash: d24b7...523

 

 

Men voksne mennesker står i den jobben de har mens de leter etter noe nytt. Han har ifølge HI selv presset på å få nr 3, og de har lagt plan etter det. Han kan derfor ikke komme nå og si at alt husarbeid og alt med barn skal falle på HI fordi han vil gå tilbake til gamlejobben. Som de avtalte at han dropper hvis de skal få nr 3.

[Anonym bruker]

Men voksne mennesker står i den jobben de har mens de leter etter noe nytt. Han har ifølge HI selv presset på å få nr 3, og de har lagt plan etter det. Han kan derfor ikke komme nå og si at alt husarbeid og alt med barn skal falle på HI fordi han vil gå tilbake til gamlejobben. Som de avtalte at han dropper hvis de skal få nr 3.

Finnes vel flere jobber enn de to han har hatt.

 

Jeg har i grunnen ikke så stor tro på dette ekteskapet. Måten hi beskriver mannen viser vel at hun har mistet både respekt og godhet for han..

 

 

Anonymous poster hash: d24b7...523

[Magia]

Jeg ser ikke dette som en kjønnsgreie i det hele tatt. Ingen her sier stakkars mann, klart han skal slippe alt husarbeid og plikter ifht barna fordi han ikke liker seg på jobb. De som ikke udelt tar HIs parti her leser jeg mer som at man må ta hans følelser på alvor. Er det riktig ille på jobb så er det urimelig å forvente at han står i den jobben i sju år. Jeg tok det videre som en selvfølge at man ikke forpester livet til alle rundt pga mistrivsel, og at man står i den jobben til man får ordna seg annerledes. Jeg nekter å tro det bare er to jobber denne mannen kan ta, så det bør være mulig å finne andre løsninger enn den som er nå.

[Anonym bruker]

Finnes vel flere jobber enn de to han har hatt.

 

Jeg har i grunnen ikke så stor tro på dette ekteskapet. Måten hi beskriver mannen viser vel at hun har mistet både respekt og godhet for han..

 

 

Anonymous poster hash: d24b7...523

Klart man mister respekt for noen som ikke holder ord.

Får gjennom en til unge og så bryter alt han har lovet.

Trenger ikke å være noe mer i dette en det hi har skrevet her. Det er mer enn nok.

 

Han må selvfølgelig hlde ord og også gjøre sitt for familien og ikke lempe alt over på hi.

Går de fra hverandre kan han uansett ikke ha den jobben han hadde siden han da både må levere og hente når han har ungene.

 

Anonymous poster hash: a72fd...56f

[Anonym bruker]

Ser at de fleste er uenige med meg, men at noen ser min side av saken. Ja, hva skal jeg da med han hvis jeg skal ta meg av alt med barna morgen og ettermiddag og stå for hovedinntekten i familien for at han skal ha det fint noen timer på jobb? Jeg kommer ikke til å få det fint med han da, så da blir det bare til at jeg vil irritere meg over han som løper nydusja ut av døra med en kopp kaffe i hånda kl.6.50 og kommer hjem til middag 17.00, mens jeg da har slitt meg gjennom levering, henting, trass, grining, kamper osv helt alene HVER dag. Og så full dag på en krevende jobb, for ja, den er krevende når man har den lønna. Fint for deg med fire barn som takler dette så bra. Jeg gjør ikke det. Det var HAN som pushet på tre barn, mens jeg var fornøyd med to. Han lovte gull og grønne skoger med denne nye jobben og jeg ble med på det fordi han så inderlig ønsket seg dette tredje barnet. Skal jeg stå i alt alene kan jeg like godt bli alenemor, da slipper jeg i hvertfall å irritere meg over en gratispassasjer på laget. Sånn føler jeg det faktisk! Hi

 

Anonymous poster hash: 96502...091

Skjønner deg godt. Min mann var borte 12 timer daglig pga jobb, jeg hadde ALT av oppfølging av ungene, husarbeid, matlaging... Han kunne aldri hente/levere i bhg, lage frokost, være med barna til tannlegen, ingen ting. For oss var det for en tidsbegrenset periode (tre år), ellers hadde jeg satt ned foten.

 

Hvis mannen din ikke trives, må det gjøres noen grep. Jeg synes ikke det er riktig at mannen din bare skal suck it up i sju år, bare for at du har gjort det. Samtidig er det ikke riktig at han skal gå tilbake til jobben sin og la deg sitte med alt ansvaret på hjemmebane. Jeg tenker at han enten må gå mer inn for å trives der han er nå, eller se seg om etter en ny jobb. Det er jo ikke akkurat uvanlig å bytte jobb, så med mindre han har flere hyppige jobb-bytter bak seg allerede, ser jeg ikke hvorfor det skal være så ille for CVen.

 

 

 

Anonymous poster hash: ef9a5...e94

[Anonym bruker]

Ser at de fleste er uenige med meg, men at noen ser min side av saken. Ja, hva skal jeg da med han hvis jeg skal ta meg av alt med barna morgen og ettermiddag og stå for hovedinntekten i familien for at han skal ha det fint noen timer på jobb? Jeg kommer ikke til å få det fint med han da, så da blir det bare til at jeg vil irritere meg over han som løper nydusja ut av døra med en kopp kaffe i hånda kl.6.50 og kommer hjem til middag 17.00, mens jeg da har slitt meg gjennom levering, henting, trass, grining, kamper osv helt alene HVER dag. Og så full dag på en krevende jobb, for ja, den er krevende når man har den lønna. Fint for deg med fire barn som takler dette så bra. Jeg gjør ikke det. Det var HAN som pushet på tre barn, mens jeg var fornøyd med to. Han lovte gull og grønne skoger med denne nye jobben og jeg ble med på det fordi han så inderlig ønsket seg dette tredje barnet. Skal jeg stå i alt alene kan jeg like godt bli alenemor, da slipper jeg i hvertfall å irritere meg over en gratispassasjer på laget. Sånn føler jeg det faktisk! Hi

 

Anonymous poster hash: 96502...091

Pensjonist om 7 år og dere har tre små barn?!

 

Mannen min og jeg (som begge er i tidlig 30-årene) er enige i at vi begge skal ha det fint på jobben og ellers. Vi tok ansvar, solgte leilighet til 4 mill i Oslo, kjøpte hus til litt over 2 mill et godt stykke utenfor Oslo. Vi har mastergrader begge to, men jeg tjener 450 000 og han 550 000, i jobber vi stortrives i, med mye fleksibilitet. Jeg har kjernetid og fleksitid, han har så mye hjemmekontor han vil. Vi kunne tjent mye mer og bodd i en mye dyrere bolig et mer fancy sted, men vi har tatt et valg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 27537...9ae

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke dette som en kjønnsgreie i det hele tatt. Ingen her sier stakkars mann, klart han skal slippe alt husarbeid og plikter ifht barna fordi han ikke liker seg på jobb. De som ikke udelt tar HIs parti her leser jeg mer som at man må ta hans følelser på alvor. Er det riktig ille på jobb så er det urimelig å forvente at han står i den jobben i sju år. Jeg tok det videre som en selvfølge at man ikke forpester livet til alle rundt pga mistrivsel, og at man står i den jobben til man får ordna seg annerledes. Jeg nekter å tro det bare er to jobber denne mannen kan ta, så det bør være mulig å finne andre løsninger enn den som er nå.

Om han skal pensjonere seg om 7 år er det ikke sikkert så lett å finne en ny jobb

 

 

 

Anonymous poster hash: 27537...9ae

[Anonym bruker]

Om han skal pensjonere seg om 7 år er det ikke sikkert så lett å finne en ny jobb

 

 

 

Anonymous poster hash: 27537...9ae

Det er mannens arbeidsgiver som blir pensjonist om 7 år.

 

 

 

Anonymous poster hash: a72fd...56f

[Anonym bruker]

Om han skal pensjonere seg om 7 år er det ikke sikkert så lett å finne en ny jobb

 

 

 

Anonymous poster hash: 27537...9ae

 

Det er ikke mannen til Hi som skal pensjonere seg om syv år - det er sjefen hans som skal pensjoneres om syv år.

Hi mener han bør mistrives i syv år siden hun selv mistrivdes i syv år - og fordi han ikke vil bidra nok hjemme med hus og barn om han går tilbake i gammel jobb med samme avtale som før.

 

Anonymous poster hash: 71ded...8f0

[Anonym bruker]

 

Det er ikke mannen til Hi som skal pensjonere seg om syv år - det er sjefen hans som skal pensjoneres om syv år.

Hi mener han bør mistrives i syv år siden hun selv mistrivdes i syv år - og fordi han ikke vil bidra nok hjemme med hus og barn om han går tilbake i gammel jobb med samme avtale som før.

 

Anonymous poster hash: 71ded...8f0

Den slags bitterhet og hevntanker i et forhold er ikke sunt

 

Anonymous poster hash: 27537...9ae

[Anonym bruker]

Den slags bitterhet og hevntanker i et forhold er ikke sunt

 

Anonymous poster hash: 27537...9ae

Det er heller ikke sundt å overlate alt av annsvar til den andre i forholdet mens du selv sluntrer unna.

Så var det det med høna og egget da

 

Anonymous poster hash: a72fd...56f

[Anonym bruker]

Den slags bitterhet og hevntanker i et forhold er ikke sunt

 

Anonymous poster hash: 27537...9ae

 

Helt enig. De praktiske problemene de har rundt jobb, arbeidsfordeling i hjemmet og barna, de må de greie å løse. Men å kreve at mannen skal mistrives i syv år bare fordi hun selv gjorde og greide det, det kan hun ikke gjøre. Da vil forholdet ødelegges uansett.

Men jeg er helt enig i at Hi ikke skal sitte igjen med så mye mer enn han å gjøre, men dessverre så virker innleggene hennes bitre og som om hun ikke har respekt for mannen sin lenger. Det er langt alvorligere enn de praktiske utfordringene de enkelt kan finne løsninger på.

 

Anonymous poster hash: 71ded...8f0

[Anonym bruker]

 

Det er heller ikke sundt å overlate alt av annsvar til den andre i forholdet mens du selv sluntrer unna.

Så var det det med høna og egget da

 

Anonymous poster hash: a72fd...56f

 

 

Men det trenger da ikke være så svart-hvitt. Enten mistrives mannen i jobben de neste syv årene, men gjør sin del hjemme. Eller han går tilbake til gammel jobb og gjør ingenting.

 

Jeg har nevnt flere ulike løsninger på problemene i tidligere innlegg. Det er fullt mulig å finne en løsning som ivaretar både His behov og mannens behov. Men med en slik svart-hvitt og bitter tenkning som Hi gir inntrykk av, det vil bare føre en vei, og der er til et så misserabelt forhold at det trolig endre i skillsmisse uansett.

 

Anonymous poster hash: 71ded...8f0

[the amazing spidermamma]

 

Helt enig. De praktiske problemene de har rundt jobb, arbeidsfordeling i hjemmet og barna, de må de greie å løse. Men å kreve at mannen skal mistrives i syv år bare fordi hun selv gjorde og greide det, det kan hun ikke gjøre. Da vil forholdet ødelegges uansett.

Men jeg er helt enig i at Hi ikke skal sitte igjen med så mye mer enn han å gjøre, men dessverre så virker innleggene hennes bitre og som om hun ikke har respekt for mannen sin lenger. Det er langt alvorligere enn de praktiske utfordringene de enkelt kan finne løsninger på.

 

Anonymous poster hash: 71ded...8f0

Dette er jeg enig i. Det å kalle det 'sutring' gjør at det høres ut som om Hi trives litt for godt i martyrrollen.

 

Javel, hun har ofret seg og jobbet sju år på et sted hun ikke trivdes for å tjene mest mulig penger. Jeg antar at grunnen til at han har byttet jobb er for at det skal bli en likere fordeling dem imellom?

 

Det er jo helt absurd å kreve at mannen skal være på et kjipt sted i like lang tid for at de skal bli skuls.

 

Det beste må jo være å finne en tredje løsning som BEGGE er mer fornøyd med.

 

Synes det er merkelig at dette ikke er ønskelig av noen av de to.