Mannen sutrer sånn etter jobbskifte.

[Anonym bruker]

I 7 år har jeg holdt ut i en jobb jeg har mistrivdes i fordi det har vært det beste for familien. Jeg har rett og slett ikke kunnet si opp den jobben pga lønna (ca 1 mill i året). Men alt annet enn lønna har vært grusomt der. Kommer aldri til å få en jobb med like god lønn og siden vi har høyt lån osv må jeg bli. Nå etter 7 år og diverse utskiftninger av folk ser det endelig ut til at jeg vil trives.

 

Men nå har mannen måtte skifte jobb pga familiesituasjonen og havnet i en jobb han ikke trives i pga sjefen. Hun skal pensjonere seg om 7 år, og jeg prøver å forklare han at han bare må holde ut slik jeg har gjort. Har jeg klart 7 år så får han og gjøre det mener jeg. Han vil tilbake til gamlejobben men det går ikke pga den nye familiesituasjonen vår! Han var selv enig i at hvis vi skulle få tre barn måtte han skifte jobb. Han er i så mye dårlig humør og klager hele tiden. Jeg synes det er hans tur til å holde ut slik jeg har gjort for familien sin skyld. Han snakker om å slutte, men jeg orker ikke å ha alt ansvar morgen og ettermiddag med tre små barn! synes og det er en uting med mange jobbskift på kort tid på CV-en. Det tar seg ikke så bra ut. Ellers synes han det er greit der. Bør han slutte eller hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: 96502...091

[Anonym bruker]

Jeg tror du må høre på mannen din her. Selv om du takla det greit da du var i litt samme situasjon, så kan det gå på helsa løs for mannen. Er det virkelig så svart-hvitt at han har valget mellom bare to jobber? Han trenger din støtte, og sju år er lenge å gå og mistrives.

 

Anonymous poster hash: b6206...d73

[Lektor Doppler med tillegg]

Så fordi du trives som martyr må han ogås? Seriøst? Man bør trives på jobb. Det er en så stor del av livet at mistrivsel vil farge alt.

[Anonym bruker]

Hvorfor legger du deg borti hans karriere? All ære til deg for at du holdt ut, men hvordan kan du vite at han takler det samme som deg over så lang tid. Du kan ikke sammenligne jobbsituasjoner, mulig han faktisk har det verre enn du hadde. Vil du virkelig ofre mannens mentale helse fordi du mener han skal klare det samme som deg?

La han gjøre det han syns er best. Hans trivsel vil gi mer overskudd i hverdagen. Om du må bringe og hente en stund, kan dere kanskje finne en løsning der han kan jobbe fleksitid... ihvertfall la han holde utkikk etter en bedre løsning.

 

Anonymous poster hash: 161eb...fec

[Anonym bruker]

Nå vet ikke jeg hva årsaken er, annet enn tre barn.

Men jeg hadde aldri krevd at mannen måtte 'holde ut' en jobb han mistrives i i 7 år. Da hadde han ikke vært mannen min lengre.

 

Om jeg hadde valgt å bli i en jobb jeg ikke likte, ville det vært mitt valg. Og 1 mill hadde vært grunn god nok. Jeg tjener ca halvparten i dag.

 

Men for å unngå deprimert gubbe ville jeg sett på totalsituasjonen og gjort de nødvendige endringene. (Solgt for dyrt hus feks)

 

Anonymous poster hash: 67c75...934

[Anonym bruker]

Nå vet ikke jeg hva årsaken er, annet enn tre barn.

Men jeg hadde aldri krevd at mannen måtte 'holde ut' en jobb han mistrives i i 7 år. Da hadde han ikke vært mannen min lengre.

 

Om jeg hadde valgt å bli i en jobb jeg ikke likte, ville det vært mitt valg. Og 1 mill hadde vært grunn god nok. Jeg tjener ca halvparten i dag.

 

Men for å unngå deprimert gubbe ville jeg sett på totalsituasjonen og gjort de nødvendige endringene. (Solgt for dyrt hus feks)

 

Anonymous poster hash: 67c75...934

Og vi har forøvrig fire barn og en mann som jobber MYYYE!

 

Anonymous poster hash: 67c75...934

[Anonym bruker]

Hi kan ikke kreve at mannen skal holde ut i en jobb han ikke trives i, men han kan heller ikke kreve at hun skal ta alt på hjemmebane. Da de ble enige om å gå for nr tre ble de tydeligvis også enige om å omorganisere seg.

HI: Dersom løsningen dere har nå overhodet ikke fungerer for mannen, må han komme opp med alternative løsninger som ikke lesser alt over på deg. Flytte? Au pair? Tenke helt nytt på jobbfronten?

 

Anonymous poster hash: 1ce42...b89

[Anonym bruker]

Hva søren har CV med dette å gjøre. Han skal jo pensjoneres om 7 år.

 

 

Anonymous poster hash: 67c75...934

[Anonym bruker]

Hva søren har CV med dette å gjøre. Han skal jo pensjoneres om 7 år.

 

 

Anonymous poster hash: 67c75...934

Der leste du feil.

Sjefen hans skal pensjoneres om 7 år, ikke mannen til hi.

 

 

Om dere var enige i dette og det var kriteriene for det tredje barnet får han enten holde ut eller finne annen jobb som passer like bra for dere alle og ikke bare han.

Om du enda ikke er gravid får dere droppe det tredje barnet.

 

Anonymous poster hash: a72fd...56f

[Anonym bruker]

Det er jo ikke riktig at HI skal stå i 100% jobb og ha alt ansvar for tre barn. Om han misliker jobben han har nå får han jo bytte, men ikke nødvendigvis til den gamle dersom det er uholdbart mtp familiesituasjonen.

 

Anonymous poster hash: 94d1a...0ae

[Anonym bruker]

 

Der leste du feil.

Sjefen hans skal pensjoneres om 7 år, ikke mannen til hi.

 

 

Om dere var enige i dette og det var kriteriene for det tredje barnet får han enten holde ut eller finne annen jobb som passer like bra for dere alle og ikke bare han.

Om du enda ikke er gravid får dere droppe det tredje barnet.

 

Anonymous poster hash: a72fd...56f

Haha ok😂

Jeg tenkte at her var det snakk om forsvarsmann som pensjonerte seg tidlig eller en mye eldre mann😂

Uansett. Han får finne en jobb han liker da, som ikke ødelegger familien.

 

Anonymous poster hash: 67c75...934

[Nyttårs barn]

I 7 år har jeg holdt ut i en jobb jeg har mistrivdes i fordi det har vært det beste for familien. Jeg har rett og slett ikke kunnet si opp den jobben pga lønna (ca 1 mill i året). Men alt annet enn lønna har vært grusomt der. Kommer aldri til å få en jobb med like god lønn og siden vi har høyt lån osv må jeg bli. Nå etter 7 år og diverse utskiftninger av folk ser det endelig ut til at jeg vil trives.

 

Men nå har mannen måtte skifte jobb pga familiesituasjonen og havnet i en jobb han ikke trives i pga sjefen. Hun skal pensjonere seg om 7 år, og jeg prøver å forklare han at han bare må holde ut slik jeg har gjort. Har jeg klart 7 år så får han og gjøre det mener jeg. Han vil tilbake til gamlejobben men det går ikke pga den nye familiesituasjonen vår! Han var selv enig i at hvis vi skulle få tre barn måtte han skifte jobb. Han er i så mye dårlig humør og klager hele tiden. Jeg synes det er hans tur til å holde ut slik jeg har gjort for familien sin skyld. Han snakker om å slutte, men jeg orker ikke å ha alt ansvar morgen og ettermiddag med tre små barn! synes og det er en uting med mange jobbskift på kort tid på CV-en. Det tar seg ikke så bra ut. Ellers synes han det er greit der. Bør han slutte eller hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: 96502...091

Trivsel er svært viktig. Du kan nok ikke helt uten videre sammenligne deres to situasjoner, og vi vet jo heller ikke så mye om hvorfor han ikke trives. Er dette noe som kan endre seg over tid? Har han ikke blitt ordentlig kjent på arbeidsplassen, er det noe sosialt, faglig?

Om du har en årslønn på 1 mill, så bør det vel være litt spillerom for mannens jobb tenker jeg da.

[Anonym bruker]

Trivsel er svært viktig. Du kan nok ikke helt uten videre sammenligne deres to situasjoner, og vi vet jo heller ikke så mye om hvorfor han ikke trives. Er dette noe som kan endre seg over tid? Har han ikke blitt ordentlig kjent på arbeidsplassen, er det noe sosialt, faglig?

Om du har en årslønn på 1 mill, så bør det vel være litt spillerom for mannens jobb tenker jeg da.

De har blitt enige om dette. Det er ikke bare han som skal ha spillerom for at hun tjener mye.

 

Hva skal hun da egentlig med han?

Om han verken kan holde avtaler eller stille opp for familien.

 

Anonymous poster hash: a72fd...56f

[Anonym bruker]

Ser at de fleste er uenige med meg, men at noen ser min side av saken. Ja, hva skal jeg da med han hvis jeg skal ta meg av alt med barna morgen og ettermiddag og stå for hovedinntekten i familien for at han skal ha det fint noen timer på jobb? Jeg kommer ikke til å få det fint med han da, så da blir det bare til at jeg vil irritere meg over han som løper nydusja ut av døra med en kopp kaffe i hånda kl.6.50 og kommer hjem til middag 17.00, mens jeg da har slitt meg gjennom levering, henting, trass, grining, kamper osv helt alene HVER dag. Og så full dag på en krevende jobb, for ja, den er krevende når man har den lønna. Fint for deg med fire barn som takler dette så bra. Jeg gjør ikke det. Det var HAN som pushet på tre barn, mens jeg var fornøyd med to. Han lovte gull og grønne skoger med denne nye jobben og jeg ble med på det fordi han så inderlig ønsket seg dette tredje barnet. Skal jeg stå i alt alene kan jeg like godt bli alenemor, da slipper jeg i hvertfall å irritere meg over en gratispassasjer på laget. Sånn føler jeg det faktisk! Hi

 

Anonymous poster hash: 96502...091

[Nyttårs barn]

Det er klart at et ekteskap er et partnerskap hvor begge må yte sin del.

Hos oss f.eks. står mannen for hovedinntekten, mens jeg jobber deltid og leverer og henter(stort sett). Studerer også da.

Jeg forstår godt at du ser mørkt på å skulle gjøre alt dette HI.

Men om mannen virkelig mistrives, så må dere gjøre noe med det. Det må da finnes andre jobber, hvor han kan ta mer av ansvaret hjemme samtidig som han trives på jobben. Kanskje er det også håp der han er i dag, hva vet vel vi på forumet om det?

 

Grunnen til at du har fått mange svar du oppfatter som uenige er nok at du sier at du forventer at mannen din skal "holde ut" selv om han mistrives, fordi du selv har gjort det. Fullt så enkelt er det nok ikke, vi er alle forskjellige og takler slike ting i forskjellig grad.

Men for alt vi vet er kanskje mannen din en sutrepave som ikke vil trives noe sted?

Uansett så er det å mistrives genuint over tid svært negativt for både ham og også for familien.

[Anonym bruker]

Ser at de fleste er uenige med meg, men at noen ser min side av saken. Ja, hva skal jeg da med han hvis jeg skal ta meg av alt med barna morgen og ettermiddag og stå for hovedinntekten i familien for at han skal ha det fint noen timer på jobb? Jeg kommer ikke til å få det fint med han da, så da blir det bare til at jeg vil irritere meg over han som løper nydusja ut av døra med en kopp kaffe i hånda kl.6.50 og kommer hjem til middag 17.00, mens jeg da har slitt meg gjennom levering, henting, trass, grining, kamper osv helt alene HVER dag. Og så full dag på en krevende jobb, for ja, den er krevende når man har den lønna. Fint for deg med fire barn som takler dette så bra. Jeg gjør ikke det. Det var HAN som pushet på tre barn, mens jeg var fornøyd med to. Han lovte gull og grønne skoger med denne nye jobben og jeg ble med på det fordi han så inderlig ønsket seg dette tredje barnet. Skal jeg stå i alt alene kan jeg like godt bli alenemor, da slipper jeg i hvertfall å irritere meg over en gratispassasjer på laget. Sånn føler jeg det faktisk! Hi

 

Anonymous poster hash: 96502...091

Vel, som vanlig kommer det tilleggsopplysninger når HI får litt motgang.

 

Jeg sier ikke at han ikke skal bidra. Jeg sier du ikke kan forvente at han står k denne jobben i 7 år fordi du har gjort det. Han må rett og slett jakte på ny jobb som gir han muligheten til å være ektemann og pappa som han har lovet.

 

Jeg må si ag deg er nye enklere å gjøre alt selv, på min måte og med mine rutiner enn å ha en sur og grinete mann på toppen av trassige barn. (Om nan kan gjøre noe ned det humøret, ja så gjør nan det!)

 

Anonymous poster hash: 67c75...934

[the amazing spidermamma]

Men kan han ikke være i den nye jobben mens han søker på andre jobber, da?

 

Det kan vel dukke opp noe annet før det har gått 7 år?

 

At du har ofret deg for å få en mill i året, er dette ditt valg, eller har dere vært enige om at det er det beste? Det er jo veldig mange som lever fint med en årslønn på under halvparten.

 

Man tilbringer jo mer enn halvparten av livet sitt på jobben, så det er jo viktig at man trives. Og så finnes det grader av mistrivsel også, man kan ha det helt greit, men ikke mer enn det, eller man kan ha en psykopat til sjef som gjør hver arbeidsdag til et mareritt.

[the amazing spidermamma]

Hvis dere har problemer med å få hverdagen til å gå opp og du tjener bra, kan han jo jobbe deltid i en periode også?

 

Det må da være mulig å se andre løsninger enn at han på død og liv må være i enten den jobben som han ikke liker eller den forrige.

[Iselilja]

Ser at de fleste er uenige med meg, men at noen ser min side av saken. Ja, hva skal jeg da med han hvis jeg skal ta meg av alt med barna morgen og ettermiddag og stå for hovedinntekten i familien for at han skal ha det fint noen timer på jobb? Jeg kommer ikke til å få det fint med han da, så da blir det bare til at jeg vil irritere meg over han som løper nydusja ut av døra med en kopp kaffe i hånda kl.6.50 og kommer hjem til middag 17.00, mens jeg da har slitt meg gjennom levering, henting, trass, grining, kamper osv helt alene HVER dag. Og så full dag på en krevende jobb, for ja, den er krevende når man har den lønna. Fint for deg med fire barn som takler dette så bra. Jeg gjør ikke det. Det var HAN som pushet på tre barn, mens jeg var fornøyd med to. Han lovte gull og grønne skoger med denne nye jobben og jeg ble med på det fordi han så inderlig ønsket seg dette tredje barnet. Skal jeg stå i alt alene kan jeg like godt bli alenemor, da slipper jeg i hvertfall å irritere meg over en gratispassasjer på laget. Sånn føler jeg det faktisk! Hi

 

Anonymous poster hash: 96502...091

Ikke bry deg om svarene. Som kvinne får en stadig beskjed fra andre kvinner om å bite tennene sammen og legge alt tilrette for alle andre. Hva sier mannen selv? Har han forslag til løsning? Eller ser han for seg å lempe alt over på deg mens han lever sitt eget liv? Forstår han din side av saken?

[Førstemann]

Hvor lenge har han vært i den nye jobben da? Det tar tid å venne seg til ny arbeidsplass. Jeg har vært 6 mndr i min nå, og lengter fortsatt tilbake til den gamle. Men jeg vet at dette er best på sikt, og jeg vet at det går over! Kolleger kommer og går og ting kan forandre seg brått både her og der.

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva slags jobb du vil at han skal ha hvis det er problematisk at han drar hjemmefra kl 7 og kommer hjem kl 17. Dette er da vel helt normalt?

Anonymous poster hash: 4658d...bb7

[Nyttårs barn]

 

Jeg lurer på hva slags jobb du vil at han skal ha hvis det er problematisk at han drar hjemmefra kl 7 og kommer hjem kl 17. Dette er da vel helt normalt?

 

Anonymous poster hash: 4658d...bb7

 

Mulig det er det, men ansvaret for henting og levering av barn faller jo da helt på HI

[Gjest Antarctica]

Jeg syns faktisk ikke så synd på ham.

Det er tonnevis av menn som "ikke trives på grunn av sjefen".

 

Det er som regel en fin omskrivning av at de selv er dårlige til å finne seg i at noen andre bestemmer...

[Mostly Harmless]

Jeg tenker han kan holde ut i den nye jobben til han finner en annen jobb med en arbeidstid som passer familielogistikken. Ingen vits i å presse på for barn nr. 3 dersom han i praksis bare skal være helgepappa.

Endret 16. august 2016 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

Jeg har selv holdt ut i 10 år, men jeg mistrives ikke, men kjeder meg veldig. Ingen som virkelig mistrives bør stå i 7 år, så sant det er mulig å skifte jobb.

Anonymous poster hash: f28d3...7e7