Det er så mange sterke sjeler der ute..

[Anonym bruker]

..kjenner flere som har mistet sitt barn og som takler sorgen på en utrolig måte. Jeg hadde gått til grunne, kjærligheten til mitt barn er så stor at jeg sannsynligvis ikke ville klart å leve uten henne.. 😢

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

Det der er så provoserende lesning at jeg eksploderer nesten...

 

 

Jeg har mistet barnet mitt, og jeg lever. Man dør ikke (desverre) av å miste barnet sitt. Dør bare innvendig. Lever i et konstant mareritt. Full av sorg..

 

Og så har vi sånne som deg som sier jeg er sterk, som klarer å leve videre.

Har hørt det av venner og kollegaer.

De sier at de ikke hadde klart det. Det gjør ikke jeg heller.. Men hjertet mitt slår fortsatt...

 

Hva faen liksom. Jeg klarer det da ikke, men jeg gjør det. Kroppen min lever fordi, hjertet slår. Men jeg er død innvendig, full av tommhet og sorg..

 

 

Jeg valgte det ikke selv, barnet mitt døde og jeg lever fortsatt..

 

 

Tenk deg om før du kommer med sånnt vås!!! 😭😭😭😭😭😭😭

 

Anonymous poster hash: 48c70...a23

[Anonym bruker]

Det der er så provoserende lesning at jeg eksploderer nesten...

 

 

Jeg har mistet barnet mitt, og jeg lever. Man dør ikke (desverre) av å miste barnet sitt. Dør bare innvendig. Lever i et konstant mareritt. Full av sorg..

 

Og så har vi sånne som deg som sier jeg er sterk, som klarer å leve videre.

Har hørt det av venner og kollegaer.

De sier at de ikke hadde klart det. Det gjør ikke jeg heller.. Men hjertet mitt slår fortsatt...

 

Hva faen liksom. Jeg klarer det da ikke, men jeg gjør det. Kroppen min lever fordi, hjertet slår. Men jeg er død innvendig, full av tommhet og sorg..

 

 

Jeg valgte det ikke selv, barnet mitt døde og jeg lever fortsatt..

 

 

Tenk deg om før du kommer med sånnt vås!!! 😭😭😭😭😭😭😭

 

Anonymous poster hash: 48c70...a23

Min kjæreste som alltid smiler og er blid sier han smiler ikke med hjertet.

Jeg sier at jeg kan ikke sette meg inn i det, jeg kan ikke si at jeg skjønner hvordan han har det. Det eneste jeg kan er å være her for han.

Jeg har 3 barn selv, jeg hadde ikke dødd selv, men som du skriver en dør innvendig.

Stor klem til deg.

 

Anonymous poster hash: ac6b7...7da

[Anonym bruker]

Kanskje vi skal konkludere med at hi formulerte seg klønete og lite empatisk, selv om det ikke var meningen.

Ingen vet hvordan man takler situasjonen før man er der, selv ikke hi.

 

Anonymous poster hash: dadd7...4bc

[Frøken_fjong]

Det der er så provoserende lesning at jeg eksploderer nesten...

 

 

Jeg har mistet barnet mitt, og jeg lever. Man dør ikke (desverre) av å miste barnet sitt. Dør bare innvendig. Lever i et konstant mareritt. Full av sorg..

 

Og så har vi sånne som deg som sier jeg er sterk, som klarer å leve videre.

Har hørt det av venner og kollegaer.

De sier at de ikke hadde klart det. Det gjør ikke jeg heller.. Men hjertet mitt slår fortsatt...

 

Hva faen liksom. Jeg klarer det da ikke, men jeg gjør det. Kroppen min lever fordi, hjertet slår. Men jeg er død innvendig, full av tommhet og sorg..

 

 

Jeg valgte det ikke selv, barnet mitt døde og jeg lever fortsatt..

 

 

Tenk deg om før du kommer med sånnt vås!!! 😭😭😭😭😭😭😭

 

Anonymous poster hash: 48c70...a23

😢 Klem til deg!

[Anonym bruker]

Kjøre HI

 

Du tar andre sin sorg og setter din frykt for å miste ditt barn i fokus. Jeg skjønner at det du egentlig vil utrykke er din egen redsel, men jeg håper du ikke gjør det på denne måten igjen. Jeg kjenner til foreldre som lever videre, men også en som ikke gjorde det som hadde flere andre barn. Jeg tror ingen av dem velger, en har flaks eller uflaks med tanke på om depresjonen gjør en suicidal. Tapet og sorgen lever en nok med for alltid. VI kan forestille oss, men vi kan aldri vite. 

Anonymous poster hash: 44194...d82