Det er så mange sterke sjeler der ute..

[Anonym bruker]

..kjenner flere som har mistet sitt barn og som takler sorgen på en utrolig måte. Jeg hadde gått til grunne, kjærligheten til mitt barn er så stor at jeg sannsynligvis ikke ville klart å leve uten henne.. 😢

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

[Frøken_fjong]

..kjenner flere som har mistet sitt barn og som takler sorgen på en utrolig måte. Jeg hadde gått til grunne, kjærligheten til mitt barn er så stor at jeg sannsynligvis ikke ville klart å leve uten henne.. 😢

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

Tror nok ikke vi kan klare å sette oss inn i hvordan de har det og hvordan de takler det når vi ikke har opplevd noe sånt selv!

[Anonym bruker]

Man får krefter fra uante steder. Alle tenker at de aldri ville ha taklet det , men som oftest har man ikke noe valg. Akkurat som noen reserver man ikke var klar over at man hadde..

 

Anonymous poster hash: 4c3ae...109

[Anonym bruker]

Dette kan tolkes som de som har mistet ikke har like stor kjærlighet til barna sine som deg.

 

Anonymous poster hash: 82d51...f7b

[Anonym bruker]

Dette kan tolkes som de som har mistet ikke har like stor kjærlighet til barna sine som deg.

 

Anonymous poster hash: 82d51...f7b

Også er det alltid noen som tolker ting på verst mulig måte.

 

Anonymous poster hash: 2eb91...c38

[Anonym bruker]

Dette er jo det verste man kan si til noen som har mistet sitt kjæreste. Hvilket valg har de egentlig? Hoppe i døden? Man må jo bare gå videre på et vis..

 

Anonymous poster hash: 2f63b...f3b

[Anonym bruker]

Enig med nr. seks - jeg håper virkelig at du aldri finner på å si noe slikt høyt til noen, Hi! Du vet aldri hvem som har mistet...

En slik kommentar viser egentlig bare at du ikke har opplevd noe som du har fått testet deg selv ordentlig på enda.

 

Ingen vet hvor sterk man er før man står midt i det. Man kan tenke og tro litt av hvert, men før man står i en situasjon har man virkelig ingen anelse om hva man tåler og hvordan man vil takle det.

 

Jeg tror ikke du mener vondt, HI, men kommentaren din er i beste fall veldig ubetenksom.

 

Jeg kjenner flere som har mistet sine barn, de lever videre for sine barn, og for seg selv. De lever videre fordi de ser hvor verdifullt livet er og hvor skjørt livet er.

Anonymous poster hash: a91f0...6ae

[Anonym bruker]

Idiotisk innlegg... Hva om du hadde hatt to barn? Et som døde, og ett som trengte deg videre i livet?  

Anonymous poster hash: 3ccb8...98b

[Hjertefru]

Dette er jo det verste man kan si til noen som har mistet sitt kjæreste. Hvilket valg har de egentlig? Hoppe i døden? Man må jo bare gå videre på et vis..

 

Anonymous poster hash: 2f63b...f3b

Enig. Hva er det egentlig du vil ned innlegget ditt hi? Tror du ytringen din gir håp og styrke til noen som sitter der ute og kanskje er i den situasjonen?!

[Anonym bruker]

Ikke bit hodet av HI nå da! Hun mente det nok ikke vondt .

 

Anonymous poster hash: 4c3ae...109

[Anonym bruker]

Hi her

Jeg er imponert over de som har opplevd dette. Også får jeg bare dritt tilbake. Koselig det.

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

[amandine]

Hi her

Jeg er imponert over de som har opplevd dette. Også får jeg bare dritt tilbake. Koselig det.

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

Nei du er ikke imponert. Du sier rett ut at du er så glad i barnet ditt at du ikke kunne levd uten, da sier du også noe fryktelig om og til de som lever videre uten dine barn. Ta det inn over deg. Det er i beste fall ufattelig klønete formulert, i verste fall direkte ondskapsfullt og i alle fall sårende.

[Anonym bruker]

Nei du er ikke imponert. Du sier rett ut at du er så glad i barnet ditt at du ikke kunne levd uten, da sier du også noe fryktelig om og til de som lever videre uten dine barn. Ta det inn over deg. Det er i beste fall ufattelig klønete formulert, i verste fall direkte ondskapsfullt og i alle fall sårende.

Jeg aner ikke hva andre føler for sine barn, men jeg vet at JEG ikke hadde ønsket å leve videre. Ferdig snakket.

 

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva andre føler for sine barn, men jeg vet at JEG ikke hadde ønsket å leve videre. Ferdig snakket.

 

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

Det VET du ikke.. .. Ei dame i nabolaget har mistet TO barn.. Ene i sykdom og andre druknet. Hun overlevde, har ett barn igjen..

 

 

Anonymous poster hash: 4c3ae...109

[Anonym bruker]

Det VET du ikke.. .. Ei dame i nabolaget har mistet TO barn.. Ene i sykdom og andre druknet. Hun overlevde, har ett barn igjen..

 

 

Anonymous poster hash: 4c3ae...109

Hun har en grunn for å leve videre, nemlig et barn. Jeg har kun et barn og derfor ingenting å leve for hvis jeg mister det eneste barnet mitt.

Kranglefanter altså 😒

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

[Anonym bruker]

Sikkert ikke vondt ment av deg HI. Men dette er noe av det verste du kan si til noen som står oppi denne typen sorg. Har jobbet innen feltet, og pårørende sier at de tolker det slik at andre tror de er mer glade i barna sine enn de var.

 

Mange som fysisk sett står oppreist, men som psykisk er laaangt nede. Ring er ikke alltid som vi tror. Så om du møter noen med denne type sorg, prøv å vær litt mer sensitiv. Noen ganger trenger man heller ikke si så mye....

 

Anonymous poster hash: b00fa...94d

[Anonym bruker]

Hun har en grunn for å leve videre, nemlig et barn. Jeg har kun et barn og derfor ingenting å leve for hvis jeg mister det eneste barnet mitt.

Kranglefanter altså 😒

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

Dette kan du umulig sette deg inn i..

 

 

Anonymous poster hash: 4c3ae...109

[Anonym bruker]

Du kan umulig vite det før du har opplevd det.

 

Jeg har hatt et helt jævlig liv, opplevd mer grusomme ting enn de fleste. Men jeg står her fortsatt. Men det er bare fordi, hva er valget mitt? Jeg har ikke noe valg.

Anonymous poster hash: b9ae7...a8d

[Anonym bruker]

Dette kan du umulig sette deg inn i..

 

 

Anonymous poster hash: 4c3ae...109

Åhhh

Jeg melder meg ut

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva andre føler for sine barn, men jeg vet at JEG ikke hadde ønsket å leve videre. Ferdig snakket.

 

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

 

Da burde du skrevet to separate innlegg her med hver sine overskrifter.

 

I den ene kunne du tatt opp det faktum at du er redd for å miste barnet ditt fordi du bare har ett, og at hvis du mister barnet ditt så vil du trolig velge å aktivt følge barnet i døden. Det er ett innlegg. Da vil du trolig få svar om at du ikke må legge hele ditt livs mening og lykke på ditt barn. Det er nemlig et forferdelig tungt ansvar å legge på et barn. Og det merkes selv om man prøver å skjule det. Det har ikke med at du elsker barnet ditt mer eller mindre enn andre, det har med om du greier å fylle livet ditt med mening på andre måter også.

 

I et helt annet innlegg kunne du skrevet at du er så imponert over de som møter ekstremt sterk motstand i livet og likevel greier å stå oppreist og leve videre, og nevne de som mister et barn som eksempel på dem. Det ville vært en honør til de som sliter.

 

Slik du valgte å vinkle innlegget ditt så gir du dessverre det inntrykket som mange andre her nevner, at du elsker barnet ditt mer enn de som greier å leve videre etter å ha mistet barnet sitt. Etter å ha lest svarene dine, så tror jeg ikke det er meningen din.

Og fordi du nå føler deg så misforstått, så føler du deg angrepet.

Hva da med å prøve å ta til deg det mange prøver å si deg - at hvis du ønsker å si at du er imponert over noen, så må du velge å si det på en annen måte, en måte som ikke vil såre dem så mye.

 

Jeg vil tro at du ikke ønsker å såre noen. Nå har du mulighet til å ta til deg det som er skrevet i tråden, lære noe slik at du en annen gang ikke ordlegger deg slik at du risikerer at du sårer noen.

Ditt valg - være litt ydmyk for ny lærdom. Eller fortsett som du har gjort, og risikerer å såre noen ganske så enormt. Som sagt, ditt valg.

 

I slike sårbare saker må du ikke fokusere så mye på hva du føler, du må fokusere på hvordan det du sier/skriver vil bli oppfattet av de du ønsker å nå, og tenke gjennom om det du sier kan misforstås. Det du skrev kan absolutt misforstås.

Det har du fått bekreftet av hun som jobber med personer som har gått gjennom slike tap, det har du hørt av meg som kjenner flere som har mistet sine barn, og det har du hørt av flere andre i tråden.

 

Ta til deg det vi skriver, da slipper du å såre noen du ikke ønsker å såre i fremtiden

 

Anonymous poster hash: a91f0...6ae

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva andre føler for sine barn, men jeg vet at JEG ikke hadde ønsket å leve videre. Ferdig snakket.

 

 

Anonymous poster hash: 489fa...646

Du gjør det bare verre.

 

Anonymous poster hash: b261a...9d7

[Anonym bruker]

Uten sammenligning for øvrig, men jeg har et veldig sykt barn. Har ofte fått høre at jeg er sterk og at dette hadde "aldri jeg klart". De mener heller ingenting vondt med det, men jeg blir nesten litt sint når folk sier sånt. For man har pokker ikke noe valg! Det er ikke noe man velger, men situasjonen krever at man strekker seg. Mye lengre enn det man egentlig klarer. Man strekker seg så langt for barna sine at det går på bekostning av eget liv og helse. Men det er det det vil si å være forelder for pokker! Hva er alternativet? Du virker ekstremt dømmende i måten du ordlegger deg på.

 

Anonymous poster hash: 0d44d...6af

[Anonym bruker]

Herregud..enig med de fleste. Noe slikt kan du ikke skrive eller si.

 

Å miste et barn er det verste man kan oppleve. Men selvmord er ikke svaret på sorgen. Ikke for øvrig familie heller..

 

 

 

Anonymous poster hash: 05d9f...55f

[LillaGorilla♥♥]

Jeg kan (gudskjelov) ikke sette meg inn i hvordan det er å miste et barn, men en ting vet jeg- det er fullstendig unødvendig å legge sten til byrden for dem som har opplevd det aller verste.

Og man skal være jævlig forsiktig med å uttale seg bastant om noe man ikke har forutsetning for å sette seg inn i.

 

Du vet ingenting om andres følelser og hvordan det faktisk er å være i en slik situasjon. Pris deg lykkelig for det.

[Anonym bruker]

“You never know how strong you are until being strong is your only choice.” ― Bob Marley

Anonymous poster hash: d474b...15a