Ville du anmeldt voldtekt?

[Anonym bruker]

Absolutt! Om de ikke blir dømt så har de en anmeldelse på seg hvis det skulle skje igjen. Dette øker i det minste sjansen for at det en dag får konsekvenser. Man løfter også byrden litt fra egne skuldre, staten tar over "ansvaret". For meg er det verste å ikke kunne gjøre noe, anmelder jeg har jeg i alle fall gjort det jeg kan.

 

Helt ærlig mener jeg at man har en samfunnsplikt til å anmelde alle kriminelle handlinger (hvis man ikke er i nær familie o.l. eller det er andre spesielle omstendigheter).

 

Anonymous poster hash: cdd56...f5e

Og hva ser vi gang på gang at staten gjør med "ansvaret" sitt?

 

Anonymous poster hash: 38a13...1d9

[Anonym bruker]

Ikke før det skjer en endring og kvinner ikke blir skyldbelagt under avhør og rettsak mer. Anmeldte voldtekt for ti år siden og den ble henlagt.

 

Anonymous poster hash: 7da6d...ee6

[Magia]

Prinsipielt tenker jeg at man MÅ anmelde. Hadde jeg nylig blitt voldtatt ville det sikkert sett helt annerledes ut. Jeg har ingen tro på rettssystemet når det gjelder voldtektssaker. Den saken som har vært i media de siste dagene nå er jo bare ett av mange eksempler. For et vanvittig sjukt samfunn vi lever i

[februarprins2013]

ja det ville jeg,men er så stygg så trenger ikke være redd for det skjer med meg

[Anonym bruker]

Veldig usikker faktisk... På grunn av den store belastningen, og risikoen for ikke å bli trodd..

 

Anonymous poster hash: 1d4e3...d2a

[Anonym bruker]

Og hva ser vi gang på gang at staten gjør med "ansvaret" sitt?

 

Anonymous poster hash: 38a13...1d9

Alternativet er jo at ingen ting blir gjort -helt garantert. Det finnes saker der de blir dømt, også. Jeg mener det er verdt å prøve. Men det er hvordan jeg er.

 

Faktisk har jeg stor tillit til rettssystemet vårt. Man må faktisk godta at noen går fri for å hindre at uskyldige dømmes. Voldtekt er i mange tilfeller vanskelige saker med ord mot ord. Selvsagt er det problematisk at det er slik, og man bør jobbe for finne løsninger her. Men man må samtidig huske hva slags rettssystem man ønsker.

 

Anonymous poster hash: cdd56...f5e

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg nok ikke gjort. Ble selv voldtatt av min far i mange år, fra jeg var veldig liten. Og jeg prøvde å anmelde en gang, gikk ikke. Fikk fullstendig angstanfall, og klarte ikke å forklare, eller prate sammenhengende. Fikk beskjed om å komme tilbake, og ta med noen jeg var trygg på. Klarte ikke å komme tilbake. Nå har han vært død i 8 år og. Og vet ikke hvordan familien hadde reagert.

 

Og jeg skjønner at mange ikke anmelder, for ofte skjer voldtekten i fylla, av en som er i omgangskretsen din. Og du vet det bare blir henlagt, og fort så er det du som får rykte på deg, for å anmelde falskt. Jeg ble forsøkt voldtatt av 2 i omgangskretsen, han ene var byens sjekkas, som lå med alle damer. Men han fikk ikke meg, noe som virkelig irriterte han. Så han og kompisen skjenket meg på byen, jeg hadde jo drukket før jeg gikk ut, så var jo brisen allerede, så fikk jeg gratis drinker av de, så jeg var så fornøyd. Etter 2 drinker, fikk jeg tyrker shots, bare servert i melkeglass. Når jeg er så full, at jeg ikke klarer å gå uten støtte. Så tar meg med seg, de sa vi skulle på nachspiel, og hvor. Hadde jo vært der på nachspiel før, og så full jeg var, så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men takk og pris, kom en kompis og tok meg med vekk, han sa og at jeg skal være så glad at han fikk meg vekk fra de. Jeg var ikke den første de hadde gjort dette med. Men ingen anmeldte, da de er skjenket så fulle, at dagen etter så husker de ingenting. Og er redd for at de faktisk var med frivillig, og de føler de i hvert fall ikke har en sak. Og hva lærer disse mennene av dette? Jo, de kan bare fortsette.

Anonymous poster hash: a9f46...87d

[Anonym bruker]

Selvsagt. Hadde noen bestemt seg for å ødelegge livet mitt, så hadde jeg jaggu ødelagt livet deres.
Og hadde ikke domstolen dømt vedkommende- er veeeeeldig skeptisk til rettsystemet i Norge, så hadde jeg funnet andre måter på å ødelegge livet til vedkommende. Slike dyr bør ikke gå i det frie og fortsette med sitt.

Anonymous poster hash: 74840...029

[Anonym bruker]

Jeg hadde anmeldt!

Ei venninne ble voldtatt, jeg var med henne under rettssaken. Der var de harde mot gjerningsmannen, spurte og gravde om alt, om hver minste ting. Spurte også om samme tingene flere ganger. Til tross for noen få beviser var disse nok, han ble dømt og sonet straffen sin.

 

Dette viser at det er mulig, og selv om saken skulle bli henlagt så kan disse likevel bli brukt senere hvis samme mann blir anmeldt på nytt. Dermed er det utrolig viktig å anmelde.

Det er tøft ja, men er viktig for at dette ikke skal skje flere ganger.

 

 

 

Anonymous poster hash: b17a0...495

[Anonym bruker]

Jeg liker å tro at jeg ville gjort det, men samtidig ble jeg voldtatt gjentatte ganger av min ekssamboer da vi var sammen uten at jeg noensinne engang vurderte muligheten. Han dro av meg klærne og sa "joda, du vet du vil" mens jeg sparket og freste.

 

Jeg vet ikke om det verste med det er at det tok meg årevis å innse at det faktisk ikke var greit, eller om det verste er at ingen andre heller ville tatt det seriøst om jeg faktisk anmeldte det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 80a0e...261

Anonymous poster hash: 80a0e...261

[Anonym bruker]

Hadde en opplevelse som 17 åring. Da anmeldte jeg ikke fordi jeg følte at jeg var skyld i hendelsen. Dratt på fest med kun gutter, tatt imot drikke fra dem, blitt full og flørtete.

 

Lærte en viktig lekse, nemlig å ikke svømme i hai-områder mer.

 

Hadde jeg opplevd noe i dag ville jeg anmeldt. Tror jeg...

 

Anonymous poster hash: 5117b...968

[Anonym bruker]

 

Man kan jo ikke gå ut med navene for da risikerer man å bli tiltalt for ærekrenkelse så lenge de ikke er dømt for noe.....når det er sagt så hadde jeg nok selv gjort det anonymt. 

 

Anonymous poster hash: bdd98...eec

 

 

 

Paragraf om ærekrenkelse er tatt ut i den nye straffeloven.

 

Jeg hadde for øvrig ikke anmeldt. Jeg er russisk, og stempel "russerhore" får dessverre alle russiske jenter når det kommer til sex, uansett om man er jomfru eller har ligget med 100 stk det siste året. Så jeg tror at jeg hadde blitt dømt nord og ned i en voldtektssak bare på grunn av det.

 

Har også jobbet en del i rettssystemet og hørt mye rart, for eksempel: "har du anmeldt for voldtekt fordi du er samboer og ikke ønsker å bli tatt i utroskap?", "er du sikker på at du har sagt nei tydelig nok?", "ja, jeg ser at du har blåmerker, men det er mange som liker røff behandling, så det i seg selv er ikke bevis for voldtekt", "det er jo veldig mange som anmelder falsk fordi de plutselig angrer dagen derpå". I tillegg er det i 2016 tillatt å føre bevis for offerets seksuelle vandel, legge ut om hvor mange hun har ligget med, hvordan hun går kledd. Det florerer med oppfordring til ofre om å ikke gå alene på kvelden, ikke gå rundt i mørket, ikke drikke, ikke gå med høye hæler for å ikke bli voldtatt. Jeg har enda til gode å se anbefalinger om hvordan man ikke voldtar, hvilke forholdsregler en mann må ta for å ikke bli en voldtektsmann. Jeg har opplevd å høre i en rettssak at voldtektsoffer under 16 år ble spurt om hun forledet eller flørtet med voldtektsmannen (en voksen mann). Det har før forekommet at retten dømte ut fra offerets seksuelle oppførsel - husker dere saken om jenta som ble voldtatt av 4 utenlandske menn på festival i en campingvogn? Det endte med at de ble frikjent, fordi jenta dagen før hadde frivillig sex med en mann fra annet land på samme festivalen, retten konkluderte da med at hun ikke var fremmed for å ha sex med utenlandske menn hun ikke kjenner så godt.

 

Når man ser på statistikken for hvor mange av anmeldte voldtekter som ender med dom, er det rundt 1 %. Det vil si, som en annen bruker over her sa, at det er større sjanse å vinne i lotteri. Så nei, jeg kommer aldri til å anmelde noe sånt. For å få mitt skittentøy brettet ut i offentligheter, at jeg blir fortalt hvor horete er som har hatt mer enn 1 sexpartner i løpet av livet og barn med 2 forskjellige menn, som går med høye hæler rett som det er og som bruker sminke. For så å se at saken ender med henleggelse og gjerningsmannen går fri. Vi bor i tillegg i en liten bygd, slik at det hadde blitt fort kjent. Hvem i all verden vil omgås ei som har anmeldt en som mange anser for å være kjernekar, for voldtekt, så ble han i tillegg frikjent?

 

Mange sier at man skal anmelde for å skåne andre. Vel, man har først og fremst ansvar for seg selv og sine. Jeg har blitt diagnostisert med PTSD på grunn av tidligere opplevelser, nå har jeg nesten ingen symptomer etter flere år med egeninnsats, besøk hos psykolog, trening som terapi osv. Jeg hadde ikke ønsket å ødelegge psyken min for å hjelpe potensielle flere andre, særlig siden jeg aldri har opplevd at noen ofrer noe for min skyld.

 

Anonymous poster hash: dfbd7...fb1

[Anonym bruker]

Jeg hadde anmeldt!

Ei venninne ble voldtatt, jeg var med henne under rettssaken. Der var de harde mot gjerningsmannen, spurte og gravde om alt, om hver minste ting. Spurte også om samme tingene flere ganger. Til tross for noen få beviser var disse nok, han ble dømt og sonet straffen sin.

 

Dette viser at det er mulig, og selv om saken skulle bli henlagt så kan disse likevel bli brukt senere hvis samme mann blir anmeldt på nytt. Dermed er det utrolig viktig å anmelde.

Det er tøft ja, men er viktig for at dette ikke skal skje flere ganger.

 

 

 

Anonymous poster hash: b17a0...495

 

 

Hun var rett og slett heldig. Du sier at joda, det er tøft, men viktig for at dette ikke skal skje flere ganger. Hvor er garanti for at han ikke voldtar flere, eller blir dømt neste gang? Man må rett og slett vurdere hvor tøft man får det, og handle ut fra det.

 

Anonymous poster hash: dfbd7...fb1

[Anonym bruker]

Alternativet er jo at ingen ting blir gjort -helt garantert. Det finnes saker der de blir dømt, også. Jeg mener det er verdt å prøve. Men det er hvordan jeg er.

 

Faktisk har jeg stor tillit til rettssystemet vårt. Man må faktisk godta at noen går fri for å hindre at uskyldige dømmes. Voldtekt er i mange tilfeller vanskelige saker med ord mot ord. Selvsagt er det problematisk at det er slik, og man bør jobbe for finne løsninger her. Men man må samtidig huske hva slags rettssystem man ønsker.

 

Anonymous poster hash: cdd56...f5e

 

 

I Hemsedal-saken var det ikke ord mot ord - de innrømte at de dopet henne ned, konsentrasjon av dop i blodet tilsa at hun var tilnærmet bevisstløs, samtidig som gjerningsmennene hadde mye lavere konsentrasjon av dopet i blodet. Taxisjåføren beskrev at gjerningsmennene gikk normalt, og jenta måtte bæres som potetsekk. Til tross for alt dette konkluderer flere meddommere at gjerningsmennene er uskyldige. Hvis det blir forbudt å vurdere offerets seksuelle vandel, hennes klesstil, hvor full hun var osv i voldtektssaker, og man konsentrerte seg om gjerningsmennene, vil jeg vurdere å anmelde noe sånt. Ikke ellers.

 

Anonymous poster hash: dfbd7...fb1

[Anonym bruker]

Absolutt! Om de ikke blir dømt så har de en anmeldelse på seg hvis det skulle skje igjen. Dette øker i det minste sjansen for at det en dag får konsekvenser. Man løfter også byrden litt fra egne skuldre, staten tar over "ansvaret". For meg er det verste å ikke kunne gjøre noe, anmelder jeg har jeg i alle fall gjort det jeg kan.

 

Helt ærlig mener jeg at man har en samfunnsplikt til å anmelde alle kriminelle handlinger (hvis man ikke er i nær familie o.l. eller det er andre spesielle omstendigheter).

 

Anonymous poster hash: cdd56...f5e

 

 

Heldigvis har man ikke juridisk plikt til å anmelde kriminelle handlinger som er begått mot en. Voldtekt er dessuten en forbrytelse som går under offentlig påtale, altså man trenger ikke å anmelde selv. Ikke alle tåler den psykiske belastningen ved å ikke bli trodd, bli fremstilt som en hore og løgner når media og masse folk sitter og hører på.

 

Anonymous poster hash: dfbd7...fb1

[Anonym bruker]

Jeg har anmeldt et overgrep. Jeg trodde først ikke det var et overgrep, ikke før den Øygardensaken. Da skjønte jeg at det var det. Nå har de etterforsket saken i over 3 år. Den har blitt henlagt og tatt opp igjen to ganger. Det føles som om politiet prøver å ikke etterforske den "beklager at saken ble liggende i en skuff" (faktisk sitat). Det er advokaten og statsadvokaten som driver saken fremover. Ikke politiet. Men det viser seg å være hvertfall ett offer til. Det blir rettssak, mest sansynlig går han fri og jeg må brette ut om livet mitt og alle ydmykelsene uten grunn (som kan være retraumatiserende og er utrolig vanskelig. Å forsøke å huske alle detaljer og fortelle om dem er helt jævlig). Jeg gruer meg til rettssak, og tror ikke det blir rettferd for meg. Men kanskje bidrar det til at han ikke gjør det igjen. Nå er hvertfall navnet hans i systemet.

 

Anonymous poster hash: 349d6...8f4

[Anonym bruker]

Alternativet er jo at ingen ting blir gjort -helt garantert. Det finnes saker der de blir dømt, også. Jeg mener det er verdt å prøve. Men det er hvordan jeg er.

 

Faktisk har jeg stor tillit til rettssystemet vårt. Man må faktisk godta at noen går fri for å hindre at uskyldige dømmes. Voldtekt er i mange tilfeller vanskelige saker med ord mot ord. Selvsagt er det problematisk at det er slik, og man bør jobbe for finne løsninger her. Men man må samtidig huske hva slags rettssystem man ønsker.

 

Anonymous poster hash: cdd56...f5e

Ord mot ord? Hva med alle sakene der det er gode beviser, men allikevel blir sakene henlagt? Jeg blir kvalm av rettsystemet vårt! Det beskytter først og fremst menn!

 

Jeg personlig har null tillit til rettsystemet vårt når det gjelder kvinners rettigheter! Hvor ofte er det ikke i media at menn blir frikjent, at det finnes store mørketall når det gjelder voldtekt, at kvinner hetses og blir pålagt skyld når de opplever overgrep? Osv.

 

Anonymous poster hash: 38a13...1d9

[Superdolly]

Dette er en trist tråd, og jeg blir smått kvalm av å lese. Min første tanke, som Pashla også sa, vår å gå inn her og skrive "ja, selvfølgelig". Men jeg er slett ikke så sikker på at jeg ville gjort det. Etter å ha sittet og lest i avisa i dag hvor de intervjuet en kvinne som jobber på et akuttmottak med voldtektsofre. Tallene hun oppga var latterlige: Av godt over 2000 saker, endte så vidt over 100 med rettssak og dom mot gjerningsmannen. I tillegg må ofrene sitte i rettssalen og bli vrengt ut og inn av forsvarsadvokaten(e), som sår tvil om deres moral og prøver å få det til at de "ville det selv" eller "var med på leken".

 

Jeg kan godt forstå at kvinner ikke anmelder voldtekt, for det er jo minimal sjanse for at overgriperen blir dømt. I stedet er det hun som blir sådd tvil om og sett på som løsaktig. Kvinners rettssikkerhet i Norge minner meg om ting jeg har lest om kvinners rettssikkerhet i land vi kanskje helst ikke vil sammenlikne oss med. Der kvinnen kan dømmes til steining for sex utenfor ekteskapet hvis hun blir voldtatt for eksempel. Og det gjør meg redd, for jeg tenker på mine døtre og jeg vil at de skal vokse opp i trygghet i en rettsstat.

[Anonym bruker]

Dette er en trist tråd, og jeg blir smått kvalm av å lese. Min første tanke, som Pashla også sa, vår å gå inn her og skrive "ja, selvfølgelig". Men jeg er slett ikke så sikker på at jeg ville gjort det. Etter å ha sittet og lest i avisa i dag hvor de intervjuet en kvinne som jobber på et akuttmottak med voldtektsofre. Tallene hun oppga var latterlige: Av godt over 2000 saker, endte så vidt over 100 med rettssak og dom mot gjerningsmannen. I tillegg må ofrene sitte i rettssalen og bli vrengt ut og inn av forsvarsadvokaten(e), som sår tvil om deres moral og prøver å få det til at de "ville det selv" eller "var med på leken".

 

Jeg kan godt forstå at kvinner ikke anmelder voldtekt, for det er jo minimal sjanse for at overgriperen blir dømt. I stedet er det hun som blir sådd tvil om og sett på som løsaktig. Kvinners rettssikkerhet i Norge minner meg om ting jeg har lest om kvinners rettssikkerhet i land vi kanskje helst ikke vil sammenlikne oss med. Der kvinnen kan dømmes til steining for sex utenfor ekteskapet hvis hun blir voldtatt for eksempel. Og det gjør meg redd, for jeg tenker på mine døtre og jeg vil at de skal vokse opp i trygghet i en rettsstat.

 

 

I Norge blir man ikke dømt til steining, men man blir indirekte "dømt" til foraktelse fra sambygdinger, særlig i saker der voldtektsmannen går for å være sjarmør og kjernekar. Blir han frikjent, så kommer det med en gang spekulasjoner om kvinnen har løyet, om hun angret seg, ikke ville vedgå utroskap og så videre. Og kvinnen blir da moralsk dømt av naboer, bekjente osv.

 

Anonymous poster hash: dfbd7...fb1

[Anonym bruker]

Absolutt! Om de ikke blir dømt så har de en anmeldelse på seg hvis det skulle skje igjen. Dette øker i det minste sjansen for at det en dag får konsekvenser. Man løfter også byrden litt fra egne skuldre, staten tar over "ansvaret". For meg er det verste å ikke kunne gjøre noe, anmelder jeg har jeg i alle fall gjort det jeg kan.

 

Helt ærlig mener jeg at man har en samfunnsplikt til å anmelde alle kriminelle handlinger (hvis man ikke er i nær familie o.l. eller det er andre spesielle omstendigheter).

 

Anonymous poster hash: cdd56...f5e

Den siste kommentaren din om at familieforhold er en spesiell omstendighet er bak mål. Det er jo ikke noe bedre å bli voldtatt av en onkel enn en fremmed? Om noe er det verre. Jeg også synes man bør anmelde for å hindre at det skjer med andre, men det er det ikke alle som orker, og det må man ha respekt for.

 

Anonymous poster hash: 349d6...8f4

[Anonym bruker]

Ja nå er jeg over 30 så nå ville jeg anmeldt.

Men da jeg var 15 år ble jeg voldtatt av tre eldre gutter. Var i tillegg jomfru og ble skjenket full på en fest jeg aldri burde vært på. Jeg turte aldri å anmelde.

 

Noen uker senere begynte ryktene å gå. Om at jeg var en jævla hore fordi jeg hadde hatt sex med tre forskjellige på en kveld. Det ryktet hang i meg i mange år. De truet meg på livet om jeg anmeldte. Flyttet langt fra den lille drittbyen etter vgs.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7de22...b22

[Anonym bruker]

Uff, dette er ikke hyggelig å lese.

 

Jeg er jurist og jeg ville definitivt anmeldt en voldtekt. 1 av 100 voldtekter ender i domfellelse, men det eneste som er sikkert er at det vil ikke bli flere domfellelser av at ingen anmelder og at mørketallene dermed eksploderer.

 

Anonymous poster hash: 573f9...395

[Superdolly]

Uff, dette er ikke hyggelig å lese.

 

Jeg er jurist og jeg ville definitivt anmeldt en voldtekt. 1 av 100 voldtekter ender i domfellelse, men det eneste som er sikkert er at det vil ikke bli flere domfellelser av at ingen anmelder og at mørketallene dermed eksploderer.

 

Anonymous poster hash: 573f9...395

Jeg kan se den juridiske siden av saken. Men jeg ser også grunnen til at kvinner velger å ikke anmelde.

 

Etter et traume jobber hjernen på høygir for å fortrenge/ viske ut minnene. Så, etter uker eller måneder kanskje, må man sitte i avhør og prøve å dra alt sammen fram igjen og bli retraumatisert. Er man heldig, går politiet videre med saken og det ender i rettssak. Der må man sitte - mens overgriperen ser og hører på - og bli utsatt for drittkasting. Det blir sådd tvil om ens egen seksuelle moral, det kastes ut beskyldninger om forførende atferd, utfordrende påkledning, korte skjørt og høye hæler, alkoholinntak...

 

Og en av hundre saker ender med domfellelse. Det betyr at i 99 av hundre saker ender kvinnen opp med å sitte der med et for evig svertet rykte.

 

Selvsagt burde man anmelde, men som kvinne er jeg nesten mer sikker på at jeg ikke ville gjort det. Ille nok å gå gjennom en voldtekt, men enda verre å bli sittende igjen med straffen i etterkant. Som kvinne føler jeg at i Norge er jeg fritt vilt, rett og slett.

[Anonym bruker]

Hadde ikke anmeldt. Spørsmålene man får er helt forferdelig å følelsen av å ikke bli trodd likeså. Følelsen når man har vært gjennom noe sånt og saken blir henlagt er ikke noe jeg vil gjennom en gang til.

 

Anonymous poster hash: 98cc6...29c