Er jeg helt rar som tar dette ille opp?

[Gjest Antarctica]

Vi er ikke gift. Noe som også er et sårt tema- som også gjør meg usikker på hans vilje og tro på at det skal være oss for alltid. Et av Argumentene hans her er at 50% skiller seg, så hva er poenget? + han mener det kun er "se på meg og oss så lykkelige vi er". Han mener man kan leve like fint i samboerskap i dag. Det at han ikke vil binde seg på denne måten skaper også en usikkerhet hos meg. Om dette henger sammen med det han sa nå- forsterket usikkerheten? Jeg vet ikke. Hi

 

 

Anonymous poster hash: f1c5a...73d

Du koker mye suppe på en spiker her.

 

Merker du ikke at det er din egen frykt som snakker?

[*Miss Marple*]

Hvis du er så redd for å bli gravid får du da ta ansvar og sørge for at du ikke blir det selv.

 

Du kan enten bruke hormonspiral hvis du tåler det, det er like sikkert som sterilisering, eller sterilisere deg selv.

[Anonym bruker]

Du koker mye suppe på en spiker her.

 

Merker du ikke at det er din egen frykt som snakker?

Jeg har nok behov for bekreftelse på at jeg er den han vil ha. Er redd han skal gå fra meg, ikke elske meg nok. Er nok redd, ja. Samtidig er det vel noe som mangler hos oss da, siden jeg er så usikker. Er det hormoner som tar helt av nå? Jeg er sliten av å tenke 😜 Vil bare vite at vi er en trygg familie. Men ingen har jo garanti. Han er ikke så flink til å si elsker deg f.eks. Han viser kjærlighet ved å gjøre mye praktisk i huset, spørre meg om han skal hjelpe med noe, initiativ til sex. Ikke flink til å ta meg med ut f.eks, ta initiativ til tid sammen bare oss. Jeg føler det er mye A4. Redd han skal bli lei meg. Jeg sporer av nå merker jeg. Parterapi neste kanskje. Virker som han har null problemer, han er liksom ikke redd for å miste meg. Han truer tidvis også med brudd i krangler, enda en faktor som kanskje bobler frem nå. Hva skjer med meg 😳 Hi

 

Anonymous poster hash: f1c5a...73d

[Anonym bruker]

Og fordi de er levende skal de ikke få ønske seg flere barn....?

 

Jeg var sammen med en mann, vi hadde ett barn. Jeg så for meg flere, om ikke umiddelbart, så kanskje etter hvert. Han ville ikke ha flere, pga helsa der og da. (Men han var 29 år og ikke i det hele tatt for gammel til å etablere seg på nytt. Hvis altså det skulle komme til å bli aktuelt.)

 

At han ønsker noe annet enn jeg er nå så sin sak. Men hvis han i tillegg skulle ha bedt MEG om å bli sterilisert, for at han selv skulle slippe flere barn, da hadde jeg ledd meg ihjel!

 

Enden på visa er jo at han faktisk fikk barn igjen, da nr. 1 var 11 år... Og han kan fortsatt få flere! Han er mann, de produserer levende sæd hele livet.

 

Hvis jeg hadde gått inn på en slik avtale som HI ønsker, ville jeg ha dødd som ettbarnsmor. Mens han kan rekke å få 12 barn til, om så.

 

Jeg syns det er et veldig stort offer å forlange at en annen person skal oppgi fruktbarheten sin.

Men så har jo ikke jeg sagt noe om å forlange sterilisering heller. Det er en stor forskjell på:

- Jeg KREVER at du steriliserer deg!, og

- Nå har vi fått tre barn og er enige om å ikke få flere. Jeg har gått på hormonprevansjon i 20 år og ønsker av helsemessige grunner ikke å gjøre det mer. Det hadde vært fint om du nå tok ansvar og steriliserte deg.

 

Poenget mitt var aktså ikke at man skal kunne kreve at noen skal sterilisere seg. Men man kan heller ikke kreve at en partner skal vise støtte og forståelse når man vil holde muligheten for å få barn med andre åpen.

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

[Gjest Antarctica]

Jeg har nok behov for bekreftelse på at jeg er den han vil ha. Er redd han skal gå fra meg, ikke elske meg nok. Er nok redd, ja. Samtidig er det vel noe som mangler hos oss da, siden jeg er så usikker. Er det hormoner som tar helt av nå? Jeg er sliten av å tenke 😜 Vil bare vite at vi er en trygg familie. Men ingen har jo garanti. Han er ikke så flink til å si elsker deg f.eks. Han viser kjærlighet ved å gjøre mye praktisk i huset, spørre meg om han skal hjelpe med noe, initiativ til sex. Ikke flink til å ta meg med ut f.eks, ta initiativ til tid sammen bare oss. Jeg føler det er mye A4. Redd han skal bli lei meg. Jeg sporer av nå merker jeg. Parterapi neste kanskje. Virker som han har null problemer, han er liksom ikke redd for å miste meg. Han truer tidvis også med brudd i krangler, enda en faktor som kanskje bobler frem nå. Hva skjer med meg 😳 Hi

 

Anonymous poster hash: f1c5a...73d

"Hvis du virkelig elsker meg ville du sterilisere deg for å bevise det!"

 

Ja. Det forteller vel egentlig bare hvor mye symbolikk man kan legge i banale ting når ens EGNE tanker og følelser spinner ut av kontroll.

 

Jeg tror du må gjøre 3 ting:

1) slutte å lete etter skjulte budskap ( f eks: At han ikke vil gifte seg betyr ikke manglende kjærlighet. At en mann tar kona med ut på fine middager eller sier han elsker henne, er heller ikke noen garanti for kjærlighet.) Se på hverdagen deres, som han gjør. Finn ut om kjærlighet og omtanke er til stede i den!

 

2) slutte å dyrke negative tankespinnerier i den tilstanden du er nå. Graviditet, fødsel og barseltid er en cocktail av hormoner. Du er ikke deg selv nå, så ikke ta store avgjørelser i hormontåka. Sitt på gjerdet. La babyen og kroppen din være prioritet.

 

3) når du på sikt kommer over i litt mer stabil tilstand; prøv å ha en ikke-anklagende samtale der du forteller mannen din på en ok måte hvor redd du er, og at hans trusler om å gå blir veldig store og farlige for deg. Det er ikke realt å snakke slik hver gang man krangler, det er nedbrytende. Ha fokus på at du får det vondt og bygger opp frykt hver gang han sier det.

[Anonym bruker]

"Hvis du virkelig elsker meg ville du sterilisere deg for å bevise det!"

 

Ja. Det forteller vel egentlig bare hvor mye symbolikk man kan legge i banale ting når ens EGNE tanker og følelser spinner ut av kontroll.

 

Jeg tror du må gjøre 3 ting:

1) slutte å lete etter skjulte budskap ( f eks: At han ikke vil gifte seg betyr ikke manglende kjærlighet. At en mann tar kona med ut på fine middager eller sier han elsker henne, er heller ikke noen garanti for kjærlighet.) Se på hverdagen deres, som han gjør. Finn ut om kjærlighet og omtanke er til stede i den!

 

2) slutte å dyrke negative tankespinnerier i den tilstanden du er nå. Graviditet, fødsel og barseltid er en cocktail av hormoner. Du er ikke deg selv nå, så ikke ta store avgjørelser i hormontåka. Sitt på gjerdet. La babyen og kroppen din være prioritet.

 

3) når du på sikt kommer over i litt mer stabil tilstand; prøv å ha en ikke-anklagende samtale der du forteller mannen din på en ok måte hvor redd du er, og at hans trusler om å gå blir veldig store og farlige for deg. Det er ikke realt å snakke slik hver gang man krangler, det er nedbrytende. Ha fokus på at du får det vondt og bygger opp frykt hver gang han sier det.

Tusen takk for veldig gode råd. Akkurat det jeg trenger nå merker jeg. Setter pris på at du tar deg tid til å skrive disse svarene. Hi

 

Anonymous poster hash: f1c5a...73d

[Gjest Antarctica]

Men så har jo ikke jeg sagt noe om å forlange sterilisering heller. Det er en stor forskjell på:

- Jeg KREVER at du steriliserer deg!, og

- Nå har vi fått tre barn og er enige om å ikke få flere. Jeg har gått på hormonprevansjon i 20 år og ønsker av helsemessige grunner ikke å gjøre det mer. Det hadde vært fint om du nå tok ansvar og steriliserte deg.

 

Poenget mitt var aktså ikke at man skal kunne kreve at noen skal sterilisere seg. Men man kan heller ikke kreve at en partner skal vise støtte og forståelse når man vil holde muligheten for å få barn med andre åpen.

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

Leste du gårsdagens tråd....? Gjør det først.

 

(Til det siste her: Å vise støtte og forståelse for at en person IKKE vil legge seg under kniven før det er medisinsk uunngåelig - ehhhh. Det var da en totalt bakvendt ting å si? Selvsagt skal man støtte folk i å beskytte seg selv? Det er ingen automatikk i å la seg operere "for fellesskapet"! Å ikke være fruktbar mer er et stort valg.

Jeg vil aldri, aldri, aldri la meg operere i noen kroppsdel igjen hvis det overhodet kan unngås. Så jeg tar det for gitt at min mann ikke forventer eller håper på at jeg skal la meg sterilisere, eller noe annet som innebærer skalpell. Han kan gjøre hva han vil med sin kropp, men det er og blir jeg som skal leve i min.)

[Anonym bruker]

Du får si at han må bruke kondom hver gang dere har sex da.

 

Anonymous poster hash: 17807...f66