Er jeg helt rar som tar dette ille opp?

[Anonym bruker]

Jeg skrev en tråd i går om samboer som ikke vil sterilisere seg itilfelle han finner en annen senere i livet han vil ha barn med. "Man vet aldri hva som skjer". Hadde ikke dere blitt såret av dette utsagnet? Jeg føler han liksågodt kan si at han er usikker på oss som par. Vi er over 30 år. Skal han liksom begynne på ny i 40 årene da evt? Tenker han at han en dag skal finne en yngre og bedre? Hvorfor er ikke 2 barn nok for han, uasnett om det blir oss eller ikke? Han sier jo selv han ikke har behov for mer barn nå? En ting som også irriterte meg var at han sa "jeg og Pål har snakket om det"(en kompis). Klarer han ikke ta sin egen avgjørelse? Han vet jeg sliter veldig om jeg blir gravid igjen(hyperemesis). Han vet jeg vil være livredd under sex. Hvorfor ikke satse på vårt forhold og at vi skal ha det bra? Jeg har vært igjennom to grusomme svangerskap. Synes virkelig han kan gjøre dette. Jeg forstod på svarene jeg fikk i går at 99% av dere er uenige med meg. Men forstår dere hvorfor jeg ble såret? Han vil holde en dør åpen, i tilfelle? Istedenfor å tenke at han er fornøyd med det han har og gjøre ting best mulig for oss?

 

Anonymous poster hash: f1c5a...73d

[Gjest Antarctica]

Du kan dø og han blir gift på nytt.

Barna kan dø og du eller han ønske å få flere av den grunn.

Du kan forlate ham med en fyr og flytte 100 mil unna med barna.

 

Ingen vet hva som skal skje i livet, og du må slutte å ta det personlig. Det handler ikke om at han lengter etter en ny kvinne og flere barn her og nå, men at han faktisk har rett i at ingen kjenner framtida.

 

Og så må du slutte å tillegge alt så mye følelser. Måten du skrev på i den andre tråden, og her også, koker av hormoner. Om noen måneder eller et år vil du kanskje se det i et annet og mer realistisk lys.

 

Husk også at det ikke er en personlig fornærmelse eller et angrep på ekteskapet selv om noen huser en annen mening enn du (og denne noen er din mann.) Hans mening springer ut av fornuftsbaserte vurderinger, selv om din forestillingsverden preges av romantiske forestillinger om å ofre seg for deg, skåne deg, bli ett med deg osv. Man må likevel beholde huet skrudd på.

[Anonym bruker]

Jeg er uenig med deg. Du kan ikke kreve at han sterilliserer seg. Det er så endelig, og du kan ikke ta dette ille opp.

Hva hvis du dør i en ulykke i morgen da? Han vil jo trolig finne seg noen igjen, og holde døren åpen. Ingen vet hva morgendagen bringer. At han holder døren åpen betyr ikke at han har tenkt å bytte deg ut.

 

Videre blir du skuffa fordi han har snakket med en kompis. Vel, menn har lov og behov til å snakke med kompiser på samme måter som kvinner gjør med venninner. Han følte vel for å lufte dette med noen utenforstående. Det er hans kropp. Har ikke lest den andre tråden, men hvorfor sterilliserer du ikke deg selv?

 

Anonymous poster hash: a2a2b...ff6

[Anonym bruker]

Her var det min mann som ønsket å sterilisere seg. Jeg sa nei fordi han er yngre enn meg. Jeg hadde ett barn fra før og vi har ett sammen.

 

Jeg er ferdig med barn. Derfor valgte jeg å sterilisere meg. Det er jeg som ikke ønsker eller kan få flere barn. Jeg har veldig problemer med svangerskap.

 

Synes det er urettferdig at du ber din mann sterilisere seg når det er du som har problemer.

 

Anonymous poster hash: 67164...f96

[Anonym bruker]

Jeg skrev en tråd i går om samboer som ikke vil sterilisere seg itilfelle han finner en annen senere i livet han vil ha barn med. "Man vet aldri hva som skjer". Hadde ikke dere blitt såret av dette utsagnet? Jeg føler han liksågodt kan si at han er usikker på oss som par. Vi er over 30 år. Skal han liksom begynne på ny i 40 årene da evt? Tenker han at han en dag skal finne en yngre og bedre? Hvorfor er ikke 2 barn nok for han, uasnett om det blir oss eller ikke? Han sier jo selv han ikke har behov for mer barn nå? En ting som også irriterte meg var at han sa "jeg og Pål har snakket om det"(en kompis). Klarer han ikke ta sin egen avgjørelse? Han vet jeg sliter veldig om jeg blir gravid igjen(hyperemesis). Han vet jeg vil være livredd under sex. Hvorfor ikke satse på vårt forhold og at vi skal ha det bra? Jeg har vært igjennom to grusomme svangerskap. Synes virkelig han kan gjøre dette. Jeg forstod på svarene jeg fikk i går at 99% av dere er uenige med meg. Men forstår dere hvorfor jeg ble såret? Han vil holde en dør åpen, i tilfelle? Istedenfor å tenke at han er fornøyd med det han har og gjøre ting best mulig for oss?

 

Anonymous poster hash: f1c5a...73d

Det er et inngrep på hans kropp. Du vil ikke ha fler barn, men det betyr ikke at det er hans ansvar. Dersom du ikke vil ha flere barn, må du ta ansvar.

 

Som Pashla også påpeker - ting kan skje. Jeg har livsforsikring, det er ikke fordi jeg planlegger å bli syk/dø, men fordi man aldri vet. Kan du falle fra? Kan du forlate ham? Det er helt urimelig at han skal gjøre et inngrep når det er DU som ikke vil ha fler barn og ikke han.

 

At han snakker med en kompis, det må han få lov til!!! Du snakker vel med venninner om ting du synes er vanskelig? Å prate med noen betyr ikke at man ikke selv tar avgjørelsen.

 

Du virker å være litt ute av balanse. Ta til deg at 99% her inne mener du tar feil.

 

Anonymous poster hash: b154d...a24

[Anonym bruker]

Enda en tråd?

 

Orker ikke skrive alt jeg skrev i går, på nytt, så jeg signerer bare alt Pashla sa, med en tilleggskommentar:

 

Hvorfor har du lyst at alle skal være enige med deg her? Hvorfor holder du så beinhardt fast på at mannen er en idiot, når du har fått så mange andre vinkler på situasjonen?

Er du glad i drama og intriger?

 

Anonymous poster hash: 6b410...6dc

[Anonym bruker]

Kan hende mannen din føler du ber ham miste manndommen sin? Det å -kunne- reprodusere seg er viktig for (de fleste) menn. Det betyr ikke at han drømmer om et annet liv med flere barn med en ny dame. Menn er enklere sammenskrudd.

 

Virker litt som du føler han skylder deg noe fordi svangerskapene har vært tøffe? Det blir jo feil.

 

Anonymous poster hash: 92711...a53

[Gjest Antarctica]

Enda en tråd?

 

Orker ikke skrive alt jeg skrev i går, på nytt, så jeg signerer bare alt Pashla sa, med en tilleggskommentar:

 

Hvorfor har du lyst at alle skal være enige med deg her? Hvorfor holder du så beinhardt fast på at mannen er en idiot, når du har fått så mange andre vinkler på situasjonen?

Er du glad i drama og intriger?

 

Anonymous poster hash: 6b410...6dc

Tror ikke hun søker enighet fra oss.

 

Men dette berører henne veldig sterkt (følelsesmessig) og det er der hun vil ha bekreftelse. Når mannen åpner for at HAN kanskje en dag vil ha barn, da antyder han at de to ikke nødvendigvis er et par de neste 50 år.

 

Dersom man blir veldig skremt av en slik tanke, har man to veier å gå. Enten finne ut hvorfor dette gir så mye frykt, og prosessere det inni seg selv. Møte egen angst, ta kål på den og komme videre.

 

Eller som HI prøver: nekte mannen å si (og å tenke) slike ting, for å holde frykten fra livet. Men det hjelper ikke. For frykten har fått mat og vil bli større, så lenge den får lov å leve.

[Anonym bruker]

Jeg kan til en viss grad forstå at du blir såret når du tar det på den måten du gjør, men jeg synes det er unødvendig å gjøre det. Husk at hvis han steriliserer seg, så er han statistisk sett helt prisgitt deg hvis han vil ha barn i hverdagen sin. Hvis du går fra ham vil du mest sannsynlig få hovedomsorgen, og han vil bli sittende uten barn mesteparten av tiden. Det ville ikke jeg tatt sjansen på selv om jeg ikke hadde noen plan eller ønske om å bryte.

Anonymous poster hash: bc444...141

[Gjest Antarctica]

Virker litt som du føler han skylder deg noe fordi svangerskapene har vært tøffe? Det blir jo feil.

 

Anonymous poster hash: 92711...a53

"Alle skal lide like mye, nå er det din tur!"

[Anonym bruker]

Enig med mannen din . Han sier ikke at han skal gå fra deg, men ingen vet hva som skjer . Ingen forhold er trygge på å vare livet ut, tror man det er man rimelig naiv . Vi eier ingen andre mennesker , vi låner de bare hvis jeg ikke ønsker flere barn , kan jeg ikke be mannen min sterilisere seg. Dette er da noe jeg må gjøre .

 

Anonymous poster hash: 3f54f...0eb

[Lektor Doppler med tillegg]

Han har tydeligvis tatt en avgjørelse, og han har tydelivgis også tenkt nøye igjennom det ettersom han faktisk har diskutert det med kompisen sin. Strerilisering av menn er enklere enn av damer ja, men ikke problemfritt. Min mann har hatt mange komplikasjoner og mye vodt etter sitt inngrep.

[Anonym bruker]

Synes det er litt rart at det forventes av kvinner at vi skal vise så mye forståelse for at mannen vil holde døren oppe for flere barn med andre damer. Ville menn gjort det samme? Neppe.

 

Jeg, og barns våre, har NULL fordeler av at mannen min får flere barn med en annen kvinne.

Da vi var ferdige med barn ba jeg ham ta sin del av ansvaret og sterilisere seg. Heldigvis gjorde han det.

 

Mener ikke at noen skal kunne tvinges til sterilisering, men å mislike tanken på at mannen holder døra åpen for barn med andre er da både menneskelig og naturlig (og nei, de færreste tenker nok på det som en forsikring i tilfelle kona dør...).

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

[Gjest Antarctica]

Synes det er litt rart at det forventes av kvinner at vi skal vise så mye forståelse for at mannen vil holde døren oppe for flere barn med andre damer. Ville menn gjort det samme? Neppe.

 

Jeg, og barns våre, har NULL fordeler av at mannen min får flere barn med en annen kvinne.

Da vi var ferdige med barn ba jeg ham ta sin del av ansvaret og sterilisere seg. Heldigvis gjorde han det.

 

Mener ikke at noen skal kunne tvinges til sterilisering, men å mislike tanken på at mannen holder døra åpen for barn med andre er da både menneskelig og naturlig (og nei, de færreste tenker nok på det som en forsikring i tilfelle kona dør...).

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

Hvem sin natur er det du refererer til?

 

Å "mislike tanken" er naturlig for deg, kanskje, men ikke for meg. Det har da null gyldighet for andre selv om du føler det slik. For meg er det som å være sjalu på mannens potensielt nye kone etter min død - dvs helt absurd.

[Anonym bruker]

Synes det er litt rart at det forventes av kvinner at vi skal vise så mye forståelse for at mannen vil holde døren oppe for flere barn med andre damer. Ville menn gjort det samme? Neppe.

 

Jeg, og barns våre, har NULL fordeler av at mannen min får flere barn med en annen kvinne.

Da vi var ferdige med barn ba jeg ham ta sin del av ansvaret og sterilisere seg. Heldigvis gjorde han det.

 

Mener ikke at noen skal kunne tvinges til sterilisering, men å mislike tanken på at mannen holder døra åpen for barn med andre er da både menneskelig og naturlig (og nei, de færreste tenker nok på det som en forsikring i tilfelle kona dør...).

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

Du og barna deres har null fordeler ?! Han må da få bestemme over seg selv ? Og sterilisering i ett forhold må begge være enig i.

 

Anonymous poster hash: 3f54f...0eb

[Marriet]

Ja jeg synes det er rart at du tar det så ille opp. At mannen ikke ønsker et inngrep i sin kropp har egentlig ingenting med deg å gjøre. Jeg ser du skriver at du har trøblete svangerskap bak deg og det er uaktuelt med flere barn, det er DEG. Jeg er helt sikker på at mannen din forstår at det har vært tøft for deg, men det er fremdeles ikke han som følte den lidelsen på kroppen. Det er du som ønsker å stenge krana. Du kan stenge din egen, men ikke hans. Og for din egen del bør du ikke tilegne mannen så mange følelser rundt det, det er urettferdig. Han vil være med deg NÅ. Fremtiden er det ingen som vet hva bringer.

[Anonym bruker]

Hvem sin natur er det du refererer til?

 

Å "mislike tanken" er naturlig for deg, kanskje, men ikke for meg. Det har da null gyldighet for andre selv om du føler det slik. For meg er det som å være sjalu på mannens potensielt nye kone etter min død - dvs helt absurd.

Greeeit flisespikkeren... La meg omformulere uten å bruke ordet "naturlig": jeg vil tro mange, kvinner som menn, misliker tanken på at kone/mann skal få barn med andre i fremtiden, og mange misliker nok også at mannen "tilrettelegger" for dette ved å ikke sterilisere seg.

 

At du ikke tenker det på samme måte har da ikke noe å si, det er få ting alle mennesker i verden kan enes om...

 

For min del handler det ikke om å ligge i grava og være sjalu på mannens nye kone. De fleste ekskoner/eksmenn er høyst levende.

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

[Anonym bruker]

Synes det er litt rart at det forventes av kvinner at vi skal vise så mye forståelse for at mannen vil holde døren oppe for flere barn med andre damer. Ville menn gjort det samme? Neppe.

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

 

Jeg og mannen er ferdige med barn fordi han ikke vil ha flere. Det er da en selvfølge (for oss begge) at det er han som steriliserer seg. Det hadde det også vært hvis det hadde vært et større inngrep for ham enn for meg.

 

Jeg har slått meg til ro med at jeg også er ferdig med barn siden jeg ønsker å forbli i ekteskapet, men det sier seg selv at jeg ikke vil risikere at jeg er den av oss som ikke får flere hvis det nå likevel skulle bli brudd en gang. Det forstår også mannen.

 

Anonymous poster hash: bc444...141

[Marriet]

Greeeit flisespikkeren... La meg omformulere uten å bruke ordet "naturlig": jeg vil tro mange, kvinner som menn, misliker tanken på at kone/mann skal få barn med andre i fremtiden, og mange misliker nok også at mannen "tilrettelegger" for dette ved å ikke sterilisere seg.

 

At du ikke tenker det på samme måte har da ikke noe å si, det er få ting alle mennesker i verden kan enes om...

 

For min del handler det ikke om å ligge i grava og være sjalu på mannens nye kone. De fleste ekskoner/eksmenn er høyst levende.

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

 

 

Det virker på meg som om det ikke er nok for HI at mannen bor sammen med henne (gift?), fikk barn med henne to ganger, lever i et samliv og er en familie. Han må også sterilisere seg som en slags garanti for at det er dem. At han også satser på dem, for det sier tross alt hun at hun gjør...

[Anonym bruker]

Du og barna deres har null fordeler ?! Han må da få bestemme over seg selv ? Og sterilisering i ett forhold må begge være enig i.

 

Anonymous poster hash: 3f54f...0eb

Jeg har da ikke sagt et ord om at mannen ikke bestemmer over seg selv?

Det jeg sier er at det er rart at kvinner forventes å vise forståelse for at mannen holder døren for senere barn med andre kvinner åpen.

 

Som jeg allerede har skrevet så kan ingen tvinges til sterilisering, på samme måte som ingen kan tvinges til å bruke annen prevansjon.

 

Det er mange gråsoner mellom å tvangssterilisere noen og å være forståelsesfull og støttende ovenfor en mann som, etter at man har fått de barna man ønsker sammen, vil holde muligheten til å få barn med andre senere.

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Har nok tilegnet dette for mye følelser, men jeg kan rett og slett ikke for det. Jeg ser på svarene deres at jeg mest sannsynlig ikke er helt som de fleste på dette området. Jeg ønsker han kunne sagt at såklart skulle han gjøre dette for oss, to barn holder(noe han også sier så jeg forstår ikke helt?), jeg stoler på at det er oss for alltid og gjør dette for at forholdet(og sexlivet) skal være best mulig. Jeg eier han ikke, det er helt sant. Men når han satt der og sa det han sa ble jeg kvalm, bare det at han kan se for seg å gjøre en annen dame gravid en gang? Jeg har termin om to uker og er veldig opp og ned følelsesmessig. Jeg gråter plutselig uten særlig grunn og føler meg veldig sårbar generelt. Jeg tar muligens dette opp i verste mening. Han mente jeg bare lagte drama i går, han sa han aldri hadde reagert hadde det vært motsatt. Jeg tar ordene hans som at han er usikker på oss? Kanskje jeg er for usikker selv? I'm a mess 😑 Fikk ikke sove av dette i natt. Blir jeg gravid igjen vil jeg jo ikke ta abort, men klarer ikke et til svangerskap med oppkast 20 ganger daglig, det hadde ødelagt meg. Beklager rotete innlegg. Tankene bare sviver 🙄 Hi

 

Anonymous poster hash: f1c5a...73d

[Anonym bruker]

Jeg forstår følelsene dine. Jeg ville også blitt skuffet hvis mannen min gikk og holdt mulighetene åpne for et nytt forhold.Jeg satser på forholdet vårt, og ønsker at han gjør det samme. Samtidig kan du selvfølgelig ikke kreve at han gjør inngrepet. Hvis det er uaktuelt for deg å gå gjennom flere svangerskap mener jeg det er du som bør sterilisere deg (når han ikke ønsker å gjøre det). Det er selvfølgelig enklere for menn, men ingen kan tvinges til slikt.

Anonymous poster hash: 54f35...fb3

[Gjest Antarctica]

Greeeit flisespikkeren... La meg omformulere uten å bruke ordet "naturlig": jeg vil tro mange, kvinner som menn, misliker tanken på at kone/mann skal få barn med andre i fremtiden, og mange misliker nok også at mannen "tilrettelegger" for dette ved å ikke sterilisere seg.

 

At du ikke tenker det på samme måte har da ikke noe å si, det er få ting alle mennesker i verden kan enes om...

 

For min del handler det ikke om å ligge i grava og være sjalu på mannens nye kone. De fleste ekskoner/eksmenn er høyst levende.

 

Anonymous poster hash: bd382...b8e

Og fordi de er levende skal de ikke få ønske seg flere barn....?

 

Jeg var sammen med en mann, vi hadde ett barn. Jeg så for meg flere, om ikke umiddelbart, så kanskje etter hvert. Han ville ikke ha flere, pga helsa der og da. (Men han var 29 år og ikke i det hele tatt for gammel til å etablere seg på nytt. Hvis altså det skulle komme til å bli aktuelt.)

 

At han ønsker noe annet enn jeg er nå så sin sak. Men hvis han i tillegg skulle ha bedt MEG om å bli sterilisert, for at han selv skulle slippe flere barn, da hadde jeg ledd meg ihjel!

 

Enden på visa er jo at han faktisk fikk barn igjen, da nr. 1 var 11 år... Og han kan fortsatt få flere! Han er mann, de produserer levende sæd hele livet.

 

Hvis jeg hadde gått inn på en slik avtale som HI ønsker, ville jeg ha dødd som ettbarnsmor. Mens han kan rekke å få 12 barn til, om så.

 

Jeg syns det er et veldig stort offer å forlange at en annen person skal oppgi fruktbarheten sin.

[Anonym bruker]

Det virker på meg som om det ikke er nok for HI at mannen bor sammen med henne (gift?), fikk barn med henne to ganger, lever i et samliv og er en familie. Han må også sterilisere seg som en slags garanti for at det er dem. At han også satser på dem, for det sier tross alt hun at hun gjør...

Vi er ikke gift. Noe som også er et sårt tema- som også gjør meg usikker på hans vilje og tro på at det skal være oss for alltid. Et av Argumentene hans her er at 50% skiller seg, så hva er poenget? + han mener det kun er "se på meg og oss så lykkelige vi er". Han mener man kan leve like fint i samboerskap i dag. Det at han ikke vil binde seg på denne måten skaper også en usikkerhet hos meg. Om dette henger sammen med det han sa nå- forsterket usikkerheten? Jeg vet ikke. Hi

 

 

Anonymous poster hash: f1c5a...73d

[Anonym bruker]

Død er jo også ei greie!

 

Anonymous poster hash: dbbe6...e49