Eksen velger kun 1 av våre 2 fellesbarn

[Anonym bruker]

Blir så ufattelig lei meg og frustret på veien av barna, spesielt det barnet som faren ikke vil ha noe med å gjøre.

 

Han stakk med en annen dame da yngste var 7 uker. Hadde samvær med begge i 10-11 måneder. og plutselig snudde han om og kunne ikke ha yngste mer. bare eldste. (sa at han ikke klarte og ta ansvar for det barnet på daværende tidspunkt) 

Han er fortsatt sammen med hu dama, som heller ikke vil ha yngste på samvær. Han har valgt en dame og hennes barn(1 barn) fremfor sitt eget. Hele veien har han sagt at han vil og at han prøver og lage en plan. Jeg har skjønt at han ikke vil og egentlig falt til ro med det. Uten at han, etter mange spørsmål fra meg og hans egen familie, har turt og sagt rett ut at han ikke vil ha noen med barnet og gjøre.

 

MEN, nå skal de få et felles barn, og jeg spurte hva med yngste her. Nei det ble som det var. kom ikke til og ta ansvar for det barnet.

 

Hva nå? Selv om jeg visste det er det vondt. 2 barn med sammen mamma og pappa. at yngste ikke kjenner faren engang. At et annet kvinnemenneske kan få bestemme så mye, at eksen er så uansvarlig og feig. At de ikke eier skam.

 

Det har vært så ufattelig mye på 3 år nå, at jeg husker nok ikke mer enn 1/3 av alt. 

 

Noen andre som har vært borti lignende og som vet hva man kan gjøre i forhold til situasjonen?

Er nok for sent for noe forhold mellom far og barn nå, kan ikek tvinge barnet på far. Og de er heller ikke til og stole på.

 

Alt som har skjedd er for drøyt til og være sant. Helt ufattelig at 2 tilsynelatende voksene mennesker kan gjøre det de har gjort. 

 

Vi er veldig heldige som har mye kontakt med hans foreldre, og barna er mye med de besteforeldrene.

 

 

Noen som vet noe?

Hva har han krav på av samær med eldste?

Hva har jeg krav på mot han?

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

[Anonym bruker]

Få ham på mekling.

Han kan ikke velge. Han HAR et ansvar uansett.

 

Anonymous poster hash: e2271...966

[Anonym bruker]

Få ham på mekling.

Han kan ikke velge. Han HAR et ansvar uansett.

 

Anonymous poster hash: e2271...966

Det nytter ikke. Ingen som får noe fornuft inn i hue hans.

Lyver så det renner av seg.  Feig som bare det.

Han kan si seg enig der og da, og så kommer han hjem til dama og da har pipa en annen låt

 

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

[Anonym bruker]

Ingen av barna kan ha kontakt med han!

 

Det er direkte skadelig for eldste, som får signaler om at lillebror/lillesøster ikke er likestilt.

 

Fy faen for en dritt, det dr ikke det, men det er ikke for å straffe, det er direkte skadelig å være favoritten. Det er faktisk like ille å være favoritten som den som blir avvist. En blir tvunget til å være sammen med en voksen som er stygg mot sitt eget søsken, og søsken elsker hverandre. De ser på seg selv som uadskillelige.

Ikke bare blir man tvunget til å godta det, man blir og forventet at man skal bli glad for det, line det.

 

Vern om begge ungene dine og avblåst samvær for begge to.

 

Anonymous poster hash: a5acf...362

[Anonym bruker]

Dette kan du ikke skylde på dama hans. Dette må du legge på han!

 

Anonymous poster hash: a5acf...362

[Anonym bruker]

Det var det du fikk ut av dette?

At hun ikke har noe ansvar i denne saken?

 

Merkelig måte og tenke på. Men ja hovedansvaret er hans, men når du med overlegg går inn i et frhld til en som nettopp fikk et barn og har et frafør, og som ikke var ledig på det tidspunktet. Da mener jeg du har et enormt ansvar selv også. og at det ligge rpå dine skuldre også at man har revet opp familien til uskyldige barn.

 

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

[Anonym bruker]

Dette kan du ikke skylde på dama hans. Dette må du legge på han!

 

Anonymous poster hash: a5acf...362

Det var det du fikk ut av dette?

At hun ikke har noe ansvar i denne saken?

 

Merkelig måte og tenke på. Men ja hovedansvaret er hans, men når du med overlegg går inn i et frhld til en som nettopp fikk et barn og har et frafør, og som ikke var ledig på det tidspunktet. Da mener jeg du har et enormt ansvar selv også. og at det ligge rpå dine skuldre også at man har revet opp familien til uskyldige barn.

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

[Anonym bruker]

Begge eller ingen. Det er direkte skadelig for begge barn og forskjellsbehandle på den måten.

Anonymous poster hash: 38046...15c

[Anonym bruker]

 

Det nytter ikke. Ingen som får noe fornuft inn i hue hans.

Lyver så det renner av seg. Feig som bare det.

Han kan si seg enig der og da, og så kommer han hjem til dama og da har pipa en annen låt

 

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

Men det hjelper jo ikke.

Han må jo skrive under på en avtale.

 

Og mens dere sitter i mekling, må du si som sant er, at han har sviktet mange avtaler og ikke tatt sitt ansvar, og at du syns det virker som at han ikke klarer å holde avtalene hvis hun er imot.

 

Mekleren kan komme til å be om at også samboeren hans møter. Det kan du faktisk få nytte av! Eller du kan be om det.

 

Anonymous poster hash: e2271...966

[Anonym bruker]

Du har tydeligvis forsøkt mekling tidligere, Hi, så det vil jeg tro er nytteløst.

 

Hva med å prøve å få en uttalelse fra psykolog hva en slik forskjellsbehandling vil ha å si for barna videre i livet?

 

Jeg tror også at jeg ville kontaktet barnevernet for å få råd, for det far velger å gjøre er svært skadelig, for begge barna.

Jeg ville også kontaktet advokat for å høre om du ev. kan holde igjen samvær for begge barna på grunnlag av at det er skadelig med den forskjellsbehandlingen far gjør.

 

Føler virkelig med deg i dette, for det må være hjerteskjærende å se barna sine bli så forskjellsbehandlet. Og det vil jo trolig bare bli verre om ordningen får fortsette etterhvert som barna vokser til.

 

Søk all den informasjonen du greier før du ev. konfronterer far igjen. Les deg opp på temaet, snakk med en psykolog som jobber med barn for å få en uttalelse om hvordan dette kan skade barna dine, be så om råd hos barnevernet, og skaff deg advokat.

 

Jeg mener at far må velge - enten har han god kontakt og samvær med begge søsknene, eller så velger han begge bort.

Anonymous poster hash: 9f62d...3b7

[Anonym bruker]

Det var det du fikk ut av dette?

At hun ikke har noe ansvar i denne saken?

Merkelig måte og tenke på. Men ja hovedansvaret er hans, men når du med overlegg går inn i et frhld til en som nettopp fikk et barn og har et frafør, og som ikke var ledig på det tidspunktet. Da mener jeg du har et enormt ansvar selv også. og at det ligge rpå dine skuldre også at man har revet opp familien til uskyldige barn.

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

jeg skrev også det innlegget rett ovenfor.

 

det jeg mener var og er det viktigeste her er å få kuttet samvære til eldstebRnet, for å i vareta begge barna. det vil gjøre oppveksten til de begge tryggere.

 

den nye dama ble etter min oppfatning viet for mye plass. hun er uvesentlig og uviktig i dette.

ikke bruk tid og energi på å unndkylde den dritten av en far. han er en drittsekk mot sine eg e unger. han har avvist, han har forskjellsbehandlet. det er stygg "mishandling" eller hva en skal kalle det. det er svært skadelig.

 

nyedama er uvesentlig.

 

Anonymous poster hash: a5acf...362

[Anonym bruker]

Du har tydeligvis forsøkt mekling tidligere, Hi, så det vil jeg tro er nytteløst. Hva med å prøve å få en uttalelse fra psykolog hva en slik forskjellsbehandling vil ha å si for barna videre i livet? Jeg tror også at jeg ville kontaktet barnevernet for å få råd, for det far velger å gjøre er svært skadelig, for begge barna.Jeg ville også kontaktet advokat for å høre om du ev. kan holde igjen samvær for begge barna på grunnlag av at det er skadelig med den forskjellsbehandlingen far gjør. Føler virkelig med deg i dette, for det må være hjerteskjærende å se barna sine bli så forskjellsbehandlet. Og det vil jo trolig bare bli verre om ordningen får fortsette etterhvert som barna vokser til. Søk all den informasjonen du greier før du ev. konfronterer far igjen. Les deg opp på temaet, snakk med en psykolog som jobber med barn for å få en uttalelse om hvordan dette kan skade barna dine, be så om råd hos barnevernet, og skaff deg advokat. Jeg mener at far må velge - enten har han god kontakt og samvær med begge søsknene, eller så velger han begge bort. Anonymous poster hash: 9f62d...3b7

Har vært i kontakt med barnepsykolog og familieterapeut. Det er ikke noe fasitsvar visstnok. Man aner ikke hva eller hvordan Barbara vil oppleve dette. Og hvordan de vil takle det.

 

Men jeg skal nok en gang forhøre meg med familievernkontoret.

 

Det er veldig vanskelig. Han aner ikke hva han gjør mot barna. Og da nå hvor han skal få en til.

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

[Anonym bruker]

Har vært i kontakt med barnepsykolog og familieterapeut. Det er ikke noe fasitsvar visstnok. Man aner ikke hva eller hvordan Barbara vil oppleve dette. Og hvordan de vil takle det.

 

Men jeg skal nok en gang forhøre meg med familievernkontoret.

 

Det er veldig vanskelig. Han aner ikke hva han gjør mot barna. Og da nå hvor han skal få en til.

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

 

Argh...... kjenner jeg blir provosert. Det svaret du har fått fra psykologen og familieterapeuten er egentlig bare "vi får vente å se om barnet/barna blir skadet før vi konkluderer med noe".... håpløst!

 

Jeg har en del erfaring med å ikke bli tatt seriøst av leger siste årene. Det jeg har gjort da er å spørre dem "kan du garantere at det ikke er skadelig å vente/ikke gjøre noe...?". Jeg har også spurt "om dette gjaldt deg, hva ville du gjort, hadde du vært fornøyd med å bare vente for å se ting an?"

Oppsøk en ny barnepsykolog og en ny familieterapeut og be om en ny vurdering - og be dem ev. om å svare på slike direkte spørsmål fra deg om de ikke vil gi deg noen klare svar eller råd.

 

Jeg forstår også at det vil være ulikt hvordan barn takler dette, men at man likevel bør tenke mest på hva barna mest trolig får minst problemer med og unngå det det er størst sjanse for at de får størst problemer med.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f62d...3b7

[TinaK 1990]

Jeg ville ALDRI sendt eldste barnet på samvær der. ALDRI!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde nektet. Begge eller ingen. 

Anonymous poster hash: faef9...2b7

[Anonym bruker]

Dette kan du ikke skylde på dama hans. Dette må du legge på han!

 

Anonymous poster hash: a5acf...362

Er du i en lignende situasjon og følte deg truffet eller ? Som stemor

 

Anonymous poster hash: 3d875...12c

[Anonym bruker]

Venninna mi gikk gjennom det. Hun var egentlig det barnet faren ikke ønsket. Han ville ha kontakt med sønnen. Resultatet var at han mistet begge,barna forandret etternavnet til og med. Etter noen år faren oppsøkte datteren men hun ville ikke ha noe å gjøre med ham,ikke møte,se eller snakke med ham. Ikke sønnen heller. Da det hele skjedde,var det veldig belastende og vanskelig for familien men tro meg,etterpå har de det helt fint. Altså,uten faren. De har organisert livet sammen med moren,det ble mindre konflikter,de klarte seg helt bra i livet!

 

Anonymous poster hash: e01d1...b93

[Anonym bruker]

 

Argh...... kjenner jeg blir provosert. Det svaret du har fått fra psykologen og familieterapeuten er egentlig bare "vi får vente å se om barnet/barna blir skadet før vi konkluderer med noe".... håpløst!

 

Jeg har en del erfaring med å ikke bli tatt seriøst av leger siste årene. Det jeg har gjort da er å spørre dem "kan du garantere at det ikke er skadelig å vente/ikke gjøre noe...?". Jeg har også spurt "om dette gjaldt deg, hva ville du gjort, hadde du vært fornøyd med å bare vente for å se ting an?"

Oppsøk en ny barnepsykolog og en ny familieterapeut og be om en ny vurdering - og be dem ev. om å svare på slike direkte spørsmål fra deg om de ikke vil gi deg noen klare svar eller råd.

 

Jeg forstår også at det vil være ulikt hvordan barn takler dette, men at man likevel bør tenke mest på hva barna mest trolig får minst problemer med og unngå det det er størst sjanse for at de får størst problemer med.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f62d...3b7

 

Tusen takk for svar.

Du har helt rett. Det er nettopp det de sier.

Nå fikk jeg time på fam.kontoret så får jeg se hva de sier.

Hun prøvde seg med at de anbefalte å starte likt og sammen med bf. men det er nytteløst. man kan ikke stole på han. han kan si sg enig for han vet at det vil vi høre der og da, også er pipa en annen når han kommer hjem til dama

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

[Anonym bruker]

Venninna mi gikk gjennom det. Hun var egentlig det barnet faren ikke ønsket. Han ville ha kontakt med sønnen. Resultatet var at han mistet begge,barna forandret etternavnet til og med. Etter noen år faren oppsøkte datteren men hun ville ikke ha noe å gjøre med ham,ikke møte,se eller snakke med ham. Ikke sønnen heller. Da det hele skjedde,var det veldig belastende og vanskelig for familien men tro meg,etterpå har de det helt fint. Altså,uten faren. De har organisert livet sammen med moren,det ble mindre konflikter,de klarte seg helt bra i livet!

 

Anonymous poster hash: e01d1...b93

Tusen takk for svar. Godt og høre at de har det bra.

Ja det er veldig belastende for alle

 

Anonymous poster hash: b9e25...700

[Anonym bruker]

Han hadde fått valg, enten begge eller ingen. I dette tilfelle kanskje ingen da jeg tviler på at han behandler begge like bra. Noen fedre er ubrukelige og jeg syns ikke at du kan legge skylden på stemor. Han er tross alt en voksen mann som tar egne avgjørelser.

Anonymous poster hash: a662f...979

[Anonym bruker]

Hvem er det som tar seg av barnet/barna når det/de er hos far? Hvis far ikke er tilstede for det/dem når det/de er der, er det mulig at stemor har satt foten ned. Hvis far da ikke våkner opp og skjønner at han må trå til, er det forståelig at stemor ikke vil ha begge der. Jeg sier IKKE at det er greit. Hvis så er tilfelle, må jo far endre seg.

 

Anonymous poster hash: 743be...bea

[Anonym bruker]

Jeg ville nektet han samvær med eldste. Da vil han enten innkalle til mekling eller droppe eldste også.

Dette er eneste måte å få han til å ta initiativ til mekling. Om han velger å droppe begge barna så er det en løsning jeg gladelig hadde gått for.

 

Anonymous poster hash: 479eb...b80

[Anonym bruker]

Jeg er litt forbauset over rettsystemet! Er det mulig at foreldre kan velge hvilket barn de ønsker samvær med? Er det ikke NOEN sitt oppgave til å se etter barna og deres beste? En slik far er ikke skikket til å ha noen av barna. Om du trumfer gjennom og får til tvangssamvær med begge,hvilket garantier har du at han skal dekke minstens behov?

 

Anonymous poster hash: e01d1...b93

[Helene Harepus]

Det slutter aldri å sjokkere meg hvor stygt enkelte mennesker kan oppføre seg.

Spørs om eldstemann blir velkommen lenger når minstemann (med nye dama) kommer..

[Kremtopp]

Hadde bestilt time til mekling hvor jeg hadde uttrykt min bekymring i forhold til fars omsorg-og ansvarsevne med tanke på det nye barnet som ventes samt deres yngste barn. Så fikk de se der om barnevern burde kobles inn i hjemmet til far/ny dame. Er også skadelig for eldste barnet deres som ser hvordan far unngår kontakt med yngste. Dette er galt på så mange måter, faren burde virkelig fått en skikkelig oppstrammer!