Hva havner dere på i denne testen om depresjon?

[Anonym bruker]

Fikk også 35. Er ikke så veldig deprimert for øyeblikket, men søvn- og konsentrasjonsspørsmålene trakk nok opp på meg. Samt suicidal-spørsmålet. 

Jeg har vært innlagt nylig da, og tenker å legge meg inn igjen etter ferien. Men så er jeg kronisk syk, der depresjon bare er en bisykdom. 

Håper du får hjelp, HI, særlig om du faktisk kjenner deg så deprimert at 35 kan stemme. Men som jeg har skrevet, fikk jeg en høy score selv uten å være veldig deprimert. Kom deg tilbake til legen, så håper jeg du får det bedre snart =) 

Anonymous poster hash: c5ffa...79d

[Anonym bruker]

'Ingen depresjon

 

Sumskåre 0-12: Vanligvis ikke behandlingstrengende. Maksimal MADRS-sumskår er 60'

 

Passer bra 👍🏻😊

 

Anonymous poster hash: 49518...abc

[Anonym bruker]

 

Fikk også 35. Er ikke så veldig deprimert for øyeblikket, men søvn- og konsentrasjonsspørsmålene trakk nok opp på meg. Samt suicidal-spørsmålet. 

 

Jeg har vært innlagt nylig da, og tenker å legge meg inn igjen etter ferien. Men så er jeg kronisk syk, der depresjon bare er en bisykdom. 

 

Håper du får hjelp, HI, særlig om du faktisk kjenner deg så deprimert at 35 kan stemme. Men som jeg har skrevet, fikk jeg en høy score selv uten å være veldig deprimert. Kom deg tilbake til legen, så håper jeg du får det bedre snart =) 

 

Anonymous poster hash: c5ffa...79d

 

Takk

Jeg er veldig sliten, sliter med søvn, griner fort og har litt vanskeligheter for å konsentrere meg og tenker i blant at jeg like godt kan sette bilen i fjellveggen (men det er bare flyktige tanker som jeg aldri kommer til å gjøre). Men jeg føler meg alikevel ikke veldig deprimert. Jeg har en fysisk sykdom som har hevet meg ut av arbeidslivet og rett inn i et liv i mye isolasjon og ensomhet. Så det er klart at jeg blir jo litt deprimert av det, men ikke så ille som det en score på 35 skulle tilsi.

Hmm, kanskje jeg burde gi meg og prøve medisiner

Hi

 

Anonymous poster hash: e969e...554

[Anonym bruker]

20-34. Går på antidepressiva. Var ikke syk nok til å få samtale med noen.

 

Anonymous poster hash: faad5...59c

[Anonym bruker]

35... Men føler meg ikke sånn

 

Anonymous poster hash: 8f8ac...38d

[Anonym bruker]

0-12, ikke i noen som helst faresone. Det betyr antakelig at jeg har godt utbytte av medisinene mine.

 

Anonymous poster hash: 25a0a...f16

[Anonym bruker]

20-34. Stressa og søvnløs babytid, men vil ikke si jeg er deprimert. Utslitt bare.

Anonymous poster hash: 3626c...c39

[Anonym bruker]

 

Fikk 35, føler jeg står på sammenbruddets fall. Har det helt jævlig om dagen. Startet hos psykolog på mandag. Men føler jeg trenger mer hjelp, for jeg er helt alene med 2 barn. Og jeg fungerer ikke. Nå starter kroppen min å slite og, bena mine datt sammen under meg i stad. Går rundt med så stress og angst, at kroppen ikke vil mer.

 

Anonymous poster hash: 784ff...c04

 

Håper du får den hjelpen du trenger

Hi

 

Anonymous poster hash: e969e...554

[Anonym bruker]

Jeg fikk 13-19. Lett depresjon. Det stemmer nok, men årsaken er heldigvis forbigående og det ser ut til å ordne seg nå.

 

Anonymous poster hash: 3d18e...578

[Anonym bruker]

Dytter litt

Anonymous poster hash: e969e...554

[Anonym bruker]

20-34. Har det tungt for tiden.

 

Anonymous poster hash: c883a...d0e

[Anonym bruker]

13-19 mild dep. Syns det passet for meg.

 

Anonymous poster hash: 1678a...5cc

[februarprins2013]

0-12

[Anonym bruker]

Jeg ser at jeg ligger ganske høyt i forhold tilen del andre her, men ser og at det kanskje er andre ting enn depresjon som trekker det opp

Hi

Anonymous poster hash: e969e...554

[Anonym bruker]

20-34. Burde nok fått hjelp men orker ikke.

 

Anonymous poster hash: 32f52...43b

[Anonym bruker]

20-34. Går på antidepressiva. Var ikke syk nok til å få samtale med noen.

 

Anonymous poster hash: faad5...59c

Jeg fikk samme skår. Går til samtaler og gruppeterapi. Valgt bort antidepressiva.

 

Anonymous poster hash: dfc8e...8ad

[Anonym bruker]

20-34 moderat depressiv lidelse som trenger behandling og samtaler. Stemmer bra på meg.

 

Anonymous poster hash: 9c2db...003

[Anonym bruker]

0-12. Men bruker lysbehandling om vinteren for å unngå vinterdepresjon.

 

Anonymous poster hash: 762a4...34c

[Anonym bruker]

Herregud, HI, du er jo kjempesyk hvis du har krysset på alternativ 3 og 4 på alle spørsmålene?!

 

Jeg var sykmeldt fram til 29.juni for "lettere" depresjon, men i dag scorer jeg 0-12 på denne og kjenner virkelig ikke noen tilbøyeligheter til de tingene som står nevnt: matvegring, søvnforstyrrelser, selvmordstanker, katastrofetanker, tristhet eller uro.

 

Anonymous poster hash: 3de8e...959

[Anonym bruker]

Hei HI ☺

 

Jeg fikk 20-34 på testen nå. Ble egentlig bittekitt overrasket over at den var såpass høy, helt til jeg kom på hvor lite jeg har sovet idet siste + dødsfall i familien, så roer meg med det. Alt i alt egentlig bra, siden jeg har diagnosen PTSD etter en barndom med missbruk og er i dag 100% ufør. Men jeg er på vei tilbake til livet.

For 8 år siden ville denne testen sett helt annerledes ut... Jeg levde i fornektelse, latet som ingenting hadde skjedd i barndommen og var tilsynelatende frisk utad. Men på noen måneder gav kroppen opp. Jeg klarte ikke mer.

Lang historie kort. En venninne kontaktet kriseteamet, hadde noen samtaler med dem, de sendte meg til psykiater og videre til 8 ukers innleggelse, etterfulgt av 7 år i kognitiv terapi hos en annen psykiater på eget initiativ.

Jeg nektet også å begynne med medisiner i førsten. Helt til en veldig god venn sa noe veldig riktig til meg:

"Kjære deg, hvor sta skal du være? Er du så sta at om du hadde brukket beinet, hadde du nektet å bruke krykker fram til beinet hadde grodd????"

Dét var faktisk ett veldig godt poeng!

Se på medisinene som ett par krykker du trenger for en liten periode!

Sørg for å få riktige medisiner, vær bevisst på at du bruker dem riktig og vit at det er for en periode! Dét kan nemlig være veldig nyttig å gå på disse medisinene en periode for å komme videre!

Jeg gikk på Remeron i 2 år. De hjalp meg masse! Det tok laaaang tid før de virket optimalt, første måneden var rar, som å komme i puberteten igjen, husker jeg. Da jeg ble lagt inn økte de dosene betraktelig, men det gikk lettere. Så kom følelser jeg ikke hadde hatt på mange år tilbake! Angsten forsvant endel, det føltes rart og uvant ut. Men jeg gråt for ingenting og all ting på en måte. Ikke at jeg gråt og gråt altså, men jeg husker vi sto og så 17.Mai-toget komme (noe jeg aldri har reagert på) og ungene, så pynta og fine, vinka med flaggene og sang. ...og jeg sto der og klarte ikke holde igjen, tårene silte! Så bar det opp i skolegården der ungene sang fra scenen og igjen rant tårene.

Mange andre ganger også, men disse husker jeg best fordi jeg hadde hatet 17.Mai, med alle folk og angst og penklær og unger som maser osv. Brått var det ikke sånn i det hele tatt! Det var stemning, flinke unger, stolte foreldre, alt var så fint!

 

Nå sier ikke jeg at dette er det som skjer når du begynner med medisiner altså. Det var mye mer også. Det viktigste var at dem gjorde meg roligere og mer mottakelig for behandling.

De fungerte rett og slett som ett par krykker, som lar den knekte foten få ro til å gro.

 

Kansje du hadde hatt godt av å prøve en periode? Det skader jo ikke å prøve om du bruker dem riktig. Det tar tid, men verdt ett forsøk, spør du meg.

 

..og du, masse lykke til uansett hva du velger. ☺☺☺

Klem ☺☺☺

 

Anonymous poster hash: 6c2b5...409

[Anonym bruker]

Jeg fikk 35 når jeg hadde fødselsdepresjon.

Har alltid selv sagt at jeg var alvorlig deprimert så syns testen stemte.

Jeg gikk ikke til psykolog følte at ikke det ville hjelpe.

Fikk over av seg selv etter 4 mnder heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 8f46a...c21

[Hjertefru]

Ikke deprimert, og takk for det. Håper alle dere med høy score får hjelp, depresjon må være helt jævlig. Dessverre er et av symptomene tiltaksløshet, så det er nok for mange en bøyg å ta tak i egen situasjon, fex ringe lege. Virker også som det er vanskelig å få annen hjelp enn tabletter.

Undres på hva det kommer av, at depresjon er blitt en folkesykdom? Eller var det like ille for noen tiår siden?

[Anonym bruker]

Hei HI ☺

 

Jeg fikk 20-34 på testen nå. Ble egentlig bittekitt overrasket over at den var såpass høy, helt til jeg kom på hvor lite jeg har sovet idet siste + dødsfall i familien, så roer meg med det. Alt i alt egentlig bra, siden jeg har diagnosen PTSD etter en barndom med missbruk og er i dag 100% ufør. Men jeg er på vei tilbake til livet.

For 8 år siden ville denne testen sett helt annerledes ut... Jeg levde i fornektelse, latet som ingenting hadde skjedd i barndommen og var tilsynelatende frisk utad. Men på noen måneder gav kroppen opp. Jeg klarte ikke mer.

Lang historie kort. En venninne kontaktet kriseteamet, hadde noen samtaler med dem, de sendte meg til psykiater og videre til 8 ukers innleggelse, etterfulgt av 7 år i kognitiv terapi hos en annen psykiater på eget initiativ.

Jeg nektet også å begynne med medisiner i førsten. Helt til en veldig god venn sa noe veldig riktig til meg:

"Kjære deg, hvor sta skal du være? Er du så sta at om du hadde brukket beinet, hadde du nektet å bruke krykker fram til beinet hadde grodd????"

Dét var faktisk ett veldig godt poeng!

Se på medisinene som ett par krykker du trenger for en liten periode!

Sørg for å få riktige medisiner, vær bevisst på at du bruker dem riktig og vit at det er for en periode! Dét kan nemlig være veldig nyttig å gå på disse medisinene en periode for å komme videre!

Jeg gikk på Remeron i 2 år. De hjalp meg masse! Det tok laaaang tid før de virket optimalt, første måneden var rar, som å komme i puberteten igjen, husker jeg. Da jeg ble lagt inn økte de dosene betraktelig, men det gikk lettere. Så kom følelser jeg ikke hadde hatt på mange år tilbake! Angsten forsvant endel, det føltes rart og uvant ut. Men jeg gråt for ingenting og all ting på en måte. Ikke at jeg gråt og gråt altså, men jeg husker vi sto og så 17.Mai-toget komme (noe jeg aldri har reagert på) og ungene, så pynta og fine, vinka med flaggene og sang. ...og jeg sto der og klarte ikke holde igjen, tårene silte! Så bar det opp i skolegården der ungene sang fra scenen og igjen rant tårene.

Mange andre ganger også, men disse husker jeg best fordi jeg hadde hatet 17.Mai, med alle folk og angst og penklær og unger som maser osv. Brått var det ikke sånn i det hele tatt! Det var stemning, flinke unger, stolte foreldre, alt var så fint!

 

Nå sier ikke jeg at dette er det som skjer når du begynner med medisiner altså. Det var mye mer også. Det viktigste var at dem gjorde meg roligere og mer mottakelig for behandling.

De fungerte rett og slett som ett par krykker, som lar den knekte foten få ro til å gro.

 

Kansje du hadde hatt godt av å prøve en periode? Det skader jo ikke å prøve om du bruker dem riktig. Det tar tid, men verdt ett forsøk, spør du meg.

 

..og du, masse lykke til uansett hva du velger. ☺☺☺

Klem ☺☺☺

 

Anonymous poster hash: 6c2b5...409

Tusen takk for langt of fint svar :)  Ser den sammenligningen med krykker og medisiner, tror legen min og synes jeg er litt sta. Her har jeg altfor mye følelser, tåler lite og tar fort til tårene. Og det skulle jeg gjerne fått dempet litt

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e969e...554

[Anonym bruker]

Herregud, HI, du er jo kjempesyk hvis du har krysset på alternativ 3 og 4 på alle spørsmålene?!

 

Jeg var sykmeldt fram til 29.juni for "lettere" depresjon, men i dag scorer jeg 0-12 på denne og kjenner virkelig ikke noen tilbøyeligheter til de tingene som står nevnt: matvegring, søvnforstyrrelser, selvmordstanker, katastrofetanker, tristhet eller uro.

 

Anonymous poster hash: 3de8e...959

Men jeg har ikke svart 3 og 4 på alle alternativer. Jeg scorer nesten i toppen på søvn, mat og initiativ. Så det er de spørsmålene som trekker summen godt opp. På de resterende spørsmålene ligger jeg fra 3 og nedover. Har lite uro og katastrofetanker. Jeg er kronisk syk og sliter med å komme meg tilbake til arbeidslivet. På grunn av sykdommen så sover jeg dårlig, bruker endel medisiner, er inaktiv, er ofte kvalm og har lite matlyst. Jeg føler meg nok litt deprimert, men føler at det er pga situasjonen jeg er i

Hi

Hva tror du at du haddescoret den dagen du ble sykmeldt for lett depresjon?

 

Anonymous poster hash: e969e...554